Ikke for å være vrang men...

[Gjest på bærtur her?]

Faren til min 5-år gamle sønn har omtrent ikke gitt lyd fra seg på et år, det er snart et år siden han så han sist (i jula).

Nå ringer han plutselig, og da jeg begynner å snakke om hva vi har planlagt i jula sier han plutselig "det er vel min tur til å ha han i år"!!

Hallo, dette kom svært overraskende....

I fjor var han hjemme hos oss, det var ikke trivelig i det hele tatt, hverken for sønnen eller meg...

Men heller det enn at han tar han med 20 mil vekk...

Liker ikke å stå i veien for samvær, men ærlig talt!

Eller hva mener dere?

[Dorthe]

Jeg tror han har all juridisk rett på sin side for å ha barnet hos seg i jula. Dessverre.

[Gjest mirakel*2?]

horribelt!!!!!

Sønnen din på 5 har ikke sett han på 1 år og så skal han ta med seg 5-åringen på julaften?

Nei, vet du hva altså!

[Atene]

Du er selvfølgelig ikke på bærtur. Jeg hadde sagt nei. Det gjør jeg forresten også, i en lignende situasjon.

[Atene]

Jeg tror han har all juridisk rett på sin side for å ha barnet hos seg i jula. Dessverre.

Nei, det har han ikke. Ikke når det ikke foreligger noen avtale.

[Gjest Ramina]

Tatt i betrakning din sønns unge alder og mangelen på samvær i en periode på et år så er min personlige mening at barnet feirer julen med deg.

Julen er en spesiell dag, og særs for så små, om far skal ha barnet på slike spesielle dager bør han vise sin farsrolle også på vanlige dager med vanlig samvær.

Pappan til barna mine har dem annenhver jul og nyttår, men han har også hatt samvær med dem siden vi brøt opp.

Så hadde jeg vært deg så hadde jeg nektet.'

Jeg kan gjøre - og har gjort - masse for å opprettholde samvær og godt forhold mellom far og barn, men jeg forlanger mye av far, selvsakt like mye som av meg selv.

Er tålmodig, snill osv. men når det gjelder barna kan jeg få horn i panna

[Gjest på bærtur her?]

Vi har ingen fast avtale, og jeg har hele foreldreansvaret alene, men det hjelper kanskje ikke?

Men han viser ingen interresse for å treffe han før jul da....

Bittert dette, for vi hadde planlagt den jula, med alle søsken, søskenbarn, besteforeldre og hele greia, og nå risikerer jeg å sitte alene med den ustabile mannen igjen.

Hater jula når det er sånn, snufs!

[matildes mor]

Jeg trodde det måtte foreligge en samværsavtale jeg,for at en skulle kunne bytte på å ha barna annenhver jul osv.

Tydeligvis har jo ikke denne faren gjenomført noen "vanlig" samværsordning når han ikke har sett sønnen sin på ett år.

Nei vet du hva,jeg hadde jammen satt meg skikkelig på bakbena! Gutten er bare fem,og ett år uten å ha sett faren sin det er lenge det.

Aldri i livet sier jeg!

[Gjest Ramina]

Vi har ingen fast avtale, og jeg har hele foreldreansvaret alene, men det hjelper kanskje ikke?

Men han viser ingen interresse for å treffe han før jul da....

Bittert dette, for vi hadde planlagt den jula, med alle søsken, søskenbarn, besteforeldre og hele greia, og nå risikerer jeg å sitte alene med den ustabile mannen igjen.

Hater jula når det er sånn, snufs!

Slutt å snufse, du har all rett på din side.

Han kan forlange samværsrett, og da blir det kanskje møter på familievernkontor, skriving av samværstider osv.

Men så lenge du sitter med foreldreretten så stiller du sterkt.

Så lenge han ikke møter til vanlig samvær så stiller han svakt.

Si til ham at han kan få samvær, men på vanlige dager og under avtale god tid i forveg.

Julen skal foregå som planlagt for deg og barnet.

Du har ingen ting å bekymre deg for, så tørk tårene

[Gjest sandex]

Du er IKKE vrang, og du må ikke slippe barnet ditt til faren i jula!

La gutten være med familien sin, og la faren få en lærepenge, så kanskje han blir mer interessert i treffe gutten din ellers i året?!

[Atene]

Slutt å snufse, du har all rett på din side.

Han kan forlange samværsrett, og da blir det kanskje møter på familievernkontor, skriving av samværstider osv.

Men så lenge du sitter med foreldreretten så stiller du sterkt.

Så lenge han ikke møter til vanlig samvær så stiller han svakt.

Si til ham at han kan få samvær, men på vanlige dager og under avtale god tid i forveg.

Julen skal foregå som planlagt for deg og barnet.

Du har ingen ting å bekymre deg for, så tørk tårene

Helt enig !

[favn]

Har ikke faren alminnelig samvær med barnet og ikke gitt lyd fra seg på et år (!), sier det seg selv at han ikke kan komme hoppende ut av løse luften og hente barnet uten videre.

Stakkars liten, sånt kan jo være traumatiserende.

Be heller faren møte opp på familievernkontoret til avtalt tid for å skrive forpliktende samværsavtale.

[Gjest lurulf]

Han tok vel kontakt fordi han ønsker å se mer til sønnen fremover. Det må da være bra? Du kan jo si at du syns de bør treffes noen flere ganger før sønnen deres skal til han en så spesiell dag som juleaften.

Så enten må de treffes mye nå frem til jul, eller utsette å dra til faren før til neste jul. Da forutsatt at det har vært jevnlig kontakt.

Siden dere ikke hadde det så hyggelig forrige jul, så er det vel ikke så rart at han ikke har lyst til at dere alle tre skal være sammen.

[matildes mor]

Vi har ingen fast avtale, og jeg har hele foreldreansvaret alene, men det hjelper kanskje ikke?

Men han viser ingen interresse for å treffe han før jul da....

Bittert dette, for vi hadde planlagt den jula, med alle søsken, søskenbarn, besteforeldre og hele greia, og nå risikerer jeg å sitte alene med den ustabile mannen igjen.

Hater jula når det er sånn, snufs!

Ikke gi deg! Du har allerded planlagt julen.Viss det var slik at han absolutt ville ha gutten i jula burde han tatt kontakt før og ikke minst hatt gutten jevnlig.

Kan ikke forstå at det skal være til guttens beste å feire jul hos en far han knapt kjenner....Huff....her burde far vært på banen for lengst og vist sin interesse.

Syns du skal prøve å forklare dette for faren jeg-og ikke minst si at siden han ikke har hatt kontakt med sønnen på ett år,så nytter det plutselig ikke å komme å si at han vil ha han i julen.han må begynne i det små-slik at gutten blir kjent med han igjen.

Men faren tenker tydeligvis ikke på gutten og handler nok mest ut ifra sine egne egoistiske ønsker om å ha gutten.Det tar seg sikkert bra ut å ha han der i julen å vise han fram for slekt og venner,for så å droppe kontakten igjen et års tid....Fy søren for en far!!!

Håper du virkelig klarer å løse dette til beste for gutten.Og jeg håper at faren tar til fornuft og at han virkelig ønsker kontakt med barnet,en kontakt som han må opprettholde.

Lykke til!

[Gjest sol etter regn]

Hei. Er i samme situasjon som deg, hører i perioder svært lite fra guttens far.. Nå har han aldri krevd samvær i julen, for han har skam nok i livet til å skjønne at han stiller for lite opp ellers, men han har prøvd seg et par ganger og da fikk han blankt nei.

Jeg har blitt flink til å si "beklager, det går ikke. Vi har allerede lagt planer." (vel og merke når vi har det)

Jeg har en sterk overbevisning om at både far og mor skal få lik "tilgang" til samvær, og liker svært dårlig å stå i veien for samvær. Men det gjør jeg heller ikke, i det daglige. Det er festsamværet jeg setter meg på bakbeina på, når det kun er det han er ute etter..

Når han kommer så sent syns jeg du har all grunn til å si nei. Du HAR jo lagt planer! Ikke vær redd for hans reaksjoner, jeg er ganske sikker på at du har all rett på din side, både juridisk og moralsk.

Jeg strekker meg stort sett langt når det gjelder helger og ferier, men for sønnen min så er det veldig viktig å feire jul der han alltid har feiret det, nemlig sammen med meg og familien min. Det blir ikke jul hvis ikke, sier han. Så da syns jeg det skal telle mest, ikke fars behov.

Julehøytiden er forbundet med mye følelser for oss foreldre. Så da er det ofte veldig sårt når barnet vårt plutselig skal være et annet sted.

Når det er sagt; hadde faren vært mer jevnlig på banen, hadde jeg nok revurdert julefeiringen, svelget noen store kameler og latt han få ha han annenhver jul. Men det er jo en gi og ta situasjon dette, han MÅ vise at han også er pappa i hverdagen.

Jeg mener du ikke legger steiner i veien for samvær med/for far ved å si nei til julen, du legger til rette for at hverdagen til barnet ditt skal bli oversiktig og trygg. En pappa som daldrer innom når han har lyst en gang i året innbyr ikke til trygghet for en 5åring. Løft hodet og ryggen, og vis styrke og stå opp for sønnen din!

Litt rotete, men du skjønner kanskje hva jeg mener. Lykke til. Klem fra en i samme båt.

[KaVa]

Dette er jo en vanskelig situasjon. For det første har pappan (slik du beskriverdet) forsømt sønnen sin i nesten et år, for så "ut av det blå" forlange at han skal være hos han i jula.

Dette kan du snu til din sønns fordel. Si til din ex at du synes det er positivt at han viser interesse for sønnen din, og at du gjerne ser at de har samvær. Inviter han til å lage en samværsavtale (med mindre du har _gode_ grunner til at du ikke ønsker at de skal ha samvær). Si til han at han gjerne skal få ha sønnen i henhold til en samværsavtale som dere utarbeider, men at for deres sønns skyld, bør samvære bli mer stabilt, før sønnen feirer jul der. Dersom samværsavtalen følges, kan han feire jul hos pappan til neste år.

Da må pappan vise initiativ og forhåpentligvis ender det opp med at sønnen får treffe pappan sin på en fast og oversiktelig måte, slik at båndene mellom dem kan styrkes.

mvh

[Gjest snakke om det?]

Jeg skjønner godt hvorfor du tenker som du gjør. Og utifra et par av svarene (har ikke lest alle) så har du jo mye sympati for ditt syn.

Jeg kjenner jo ikke til hvorfan far opererer, og det ikke å ha sett sønnen på nær et år er langt fravær.

Men hva om du inviterer ham til en samtale og forklarer hvorfor du har mest lyst til å si nei? Men likevel lar det være litt spillerom for at lagarbeid og fremarbeiding av samværsavtale _kan_ gjøre det mulig likevel? Kanskje det å få ja i år _kan_ være med på å snu far slik at han fatter mer interesse?

Kanskje sønnen din har lyst også? Til å treffe pappa og familien hans? Jeg hadde nå hvertfall bedt ham komme så vi kunne prate om det. Du får fortelle ham at det er verdt en kjøretur på x antall (20?) å komme for å prate og diskutere riktig rundt saken. Det er en avgjørelse som jeg syns hvertfall ikke bør taes/ formidles og diskuteres kun pr telefon.

Men dette er min mening. Men jeg tror å si blankt nei er ikke å ta hensyn til sønnen. Og eksmannen din får en gylden anledning til å skylde på deg når/ hvis noen skulle spørre hvor sønnen hans er.

Men når alt kommer til alt- jeg skjønner godt hvorfor det verker etter å si nei.

[linko]

Jeg skjønner godt hvorfor du tenker som du gjør. Og utifra et par av svarene (har ikke lest alle) så har du jo mye sympati for ditt syn.

Jeg kjenner jo ikke til hvorfan far opererer, og det ikke å ha sett sønnen på nær et år er langt fravær.

Men hva om du inviterer ham til en samtale og forklarer hvorfor du har mest lyst til å si nei? Men likevel lar det være litt spillerom for at lagarbeid og fremarbeiding av samværsavtale _kan_ gjøre det mulig likevel? Kanskje det å få ja i år _kan_ være med på å snu far slik at han fatter mer interesse?

Kanskje sønnen din har lyst også? Til å treffe pappa og familien hans? Jeg hadde nå hvertfall bedt ham komme så vi kunne prate om det. Du får fortelle ham at det er verdt en kjøretur på x antall (20?) å komme for å prate og diskutere riktig rundt saken. Det er en avgjørelse som jeg syns hvertfall ikke bør taes/ formidles og diskuteres kun pr telefon.

Men dette er min mening. Men jeg tror å si blankt nei er ikke å ta hensyn til sønnen. Og eksmannen din får en gylden anledning til å skylde på deg når/ hvis noen skulle spørre hvor sønnen hans er.

Men når alt kommer til alt- jeg skjønner godt hvorfor det verker etter å si nei.

Et godt svar...

[Gjest Elextra]

Synes du burde si nei, og samtidig foreslå samvær eller besøk en annen dag.

[Gjest på bærtur her?]

Han har ikke familie som han skal feire jul sammen med, mistenker at det er grunnen for at han dukker opp litt sånn før jul....

Helt sikker på at sønnen min vil være sammen med pappa om han får valget, men jeg vet ikke om jeg skal spare han for valget, han har jo allerede begynt å glede seg til planene sammen med min familie!

Og at det er starten på en samværsplan tror jeg neppe, det har alltid vært samvær når det har passet pappan, og jeg har vært meget medgjørlig.

Å grunnen til at han har sett han så lite forrige år er at han har psykiske problemer, det er også grunnen til at julaften i fjor ble en katastrofe, gutten gråt og stengte seg inne på rommet og nektet å komme ut, faren satt å så voksenfilmer på lap-toppen og giddet ikke se opp under gaveutdelingen, eller resten av kvelden for den saks skyld.

Og skal han komme på julebesøk er jeg nødt til å huse han over natta, blir for langt å kjøre hjem på julaften!

Av og til skulle jeg ønske at han hadde flyttet på en øde øy, på den andre siden kloden, og at han hadde kommet hjem om et par år, voksen og forstandig!