Ikke for å være vrang men...

[skygge]

Nei, det har han ikke. Ikke når det ikke foreligger noen avtale.

Enig med Atene, tror ikke han har krav på at ha han i julen, når det ikke foreligger noen samværsavtale. Og far har ikke engang foreldreansvar.

[cecily]

Han har ikke familie som han skal feire jul sammen med, mistenker at det er grunnen for at han dukker opp litt sånn før jul....

Helt sikker på at sønnen min vil være sammen med pappa om han får valget, men jeg vet ikke om jeg skal spare han for valget, han har jo allerede begynt å glede seg til planene sammen med min familie!

Og at det er starten på en samværsplan tror jeg neppe, det har alltid vært samvær når det har passet pappan, og jeg har vært meget medgjørlig.

Å grunnen til at han har sett han så lite forrige år er at han har psykiske problemer, det er også grunnen til at julaften i fjor ble en katastrofe, gutten gråt og stengte seg inne på rommet og nektet å komme ut, faren satt å så voksenfilmer på lap-toppen og giddet ikke se opp under gaveutdelingen, eller resten av kvelden for den saks skyld.

Og skal han komme på julebesøk er jeg nødt til å huse han over natta, blir for langt å kjøre hjem på julaften!

Av og til skulle jeg ønske at han hadde flyttet på en øde øy, på den andre siden kloden, og at han hadde kommet hjem om et par år, voksen og forstandig!

Da burde det vel ikke være aktuelt i det hele tatt å vurdere ny jul sammen? Verken med far og barn alene eller dere tre sammen. Ikke før han viser at han er i bedre form. Dette gjør du til beste for sønnen din, ikke deg eller far. Gutten er liten enda og juleminner skal være gode, ikke slik som du skriver at det var i fjor. La heller far være med sønnen deres en helt vanlig dag eller en helg, ikke på noe så viktig som en julaften.

[den opprinnelige m&m]

Jeg synes du bør avslå julesamvær fordi han ikke har sett faren på nesten et år, og fordi han gleder seg til det dere har planlagt for jula i år. Men du kan foreslå at dere treffes i romjula f.eks., eller aller helst gjør en fast avtale for samvær heretter. Men så lenge han ikke har fast samvær som han følger opp kan han ikke kreve å få ha ham i jula. Julesamvær skal ikke være for pappaens skyld, men for barnet.

[RZO]

"Det er vel min tur til å ha han i år"...

Høres ut som mannen tror det er et leketøy han snakker om. Min tur til å ha Playstation'en i år...:-))

Snakker om totalt ansvarsfraskrivelse, hvis jeg forstår denne situasjonen rett.

På den andre siden burde alle barn få sjansen til å treffe begge sine foreldre, samme hvor latterlig den ene er i den andres øyne. Men da hadde det vært mer naturlig at far tok initiativet til et fast mønster i besøkene, spesielt når han bor relativt nært.

Mvh

[Nikki]

Du skal til enhver tid ha barnets beste i bakhodet når du vurdere. Og det kan jo umulig være til barnets beste å plutselig skulle feire jul med en far han knapt har sett på ett år.

Jeg vil anbefale deg å sende et brev til far der du forklarer at han ikke får samvær i jula og ikke minst: hvorfor! I samme brev tar du med et ønske om å få til jevnlig samvær og en invitasjon til dialog rundt dette. Da kan du senere dokumentere at du gjorde det i beste hensikt, og ikke for å spolere samvær mellom far og sønn. Du viser tvert i mot at du er ansvarsfull!

(Dokumentasjon er alfa og omega dersom det senere skulle bli tvist.)

[Speak]

Man høster som man sår - heter det.

Hadde aldri sendt et barn med et menneske barnet ikke hadde sett på ett år. Uansett om det er faren eller ei.

Men det er jo tid for å ha en del samvær før jul. Så dersom han er innstilt på det synes jeg det er greit. Da får barnet mulighet til å bli trygg på han før han skal være med han i flere dager.

[Gjest sol etter regn]

Du skal til enhver tid ha barnets beste i bakhodet når du vurdere. Og det kan jo umulig være til barnets beste å plutselig skulle feire jul med en far han knapt har sett på ett år.

Jeg vil anbefale deg å sende et brev til far der du forklarer at han ikke får samvær i jula og ikke minst: hvorfor! I samme brev tar du med et ønske om å få til jevnlig samvær og en invitasjon til dialog rundt dette. Da kan du senere dokumentere at du gjorde det i beste hensikt, og ikke for å spolere samvær mellom far og sønn. Du viser tvert i mot at du er ansvarsfull!

(Dokumentasjon er alfa og omega dersom det senere skulle bli tvist.)

Et godt forslag. Da blir det ikke ditt ord mot hans. Bare husk å ta kopi av alle brev!

[Gjest anitali]

Det er spørsmålet du skal handle ut fra. Stabilitet, trygghet og forutsigelighet er godt for barn. Hvis kontakt med en far av denne typen ikke oppfyller noen av disse punktene, så vet du god hva ditt ansvar som mor er.

[PieLill]

Et godt forslag. Da blir det ikke ditt ord mot hans. Bare husk å ta kopi av alle brev!

Eventuelt send det rekommandert i tillegg til å ta kopi.

mvh

[PieLill]

Dette er jo en vanskelig situasjon. For det første har pappan (slik du beskriverdet) forsømt sønnen sin i nesten et år, for så "ut av det blå" forlange at han skal være hos han i jula.

Dette kan du snu til din sønns fordel. Si til din ex at du synes det er positivt at han viser interesse for sønnen din, og at du gjerne ser at de har samvær. Inviter han til å lage en samværsavtale (med mindre du har _gode_ grunner til at du ikke ønsker at de skal ha samvær). Si til han at han gjerne skal få ha sønnen i henhold til en samværsavtale som dere utarbeider, men at for deres sønns skyld, bør samvære bli mer stabilt, før sønnen feirer jul der. Dersom samværsavtalen følges, kan han feire jul hos pappan til neste år.

Da må pappan vise initiativ og forhåpentligvis ender det opp med at sønnen får treffe pappan sin på en fast og oversiktelig måte, slik at båndene mellom dem kan styrkes.

mvh

Støtter dette forslaget, men gjør det skriftlig.

Får en følelse av at denne mannen kjører barnets mor i senk.

mvh

[PieLill]

Jeg skjønner godt hvorfor du tenker som du gjør. Og utifra et par av svarene (har ikke lest alle) så har du jo mye sympati for ditt syn.

Jeg kjenner jo ikke til hvorfan far opererer, og det ikke å ha sett sønnen på nær et år er langt fravær.

Men hva om du inviterer ham til en samtale og forklarer hvorfor du har mest lyst til å si nei? Men likevel lar det være litt spillerom for at lagarbeid og fremarbeiding av samværsavtale _kan_ gjøre det mulig likevel? Kanskje det å få ja i år _kan_ være med på å snu far slik at han fatter mer interesse?

Kanskje sønnen din har lyst også? Til å treffe pappa og familien hans? Jeg hadde nå hvertfall bedt ham komme så vi kunne prate om det. Du får fortelle ham at det er verdt en kjøretur på x antall (20?) å komme for å prate og diskutere riktig rundt saken. Det er en avgjørelse som jeg syns hvertfall ikke bør taes/ formidles og diskuteres kun pr telefon.

Men dette er min mening. Men jeg tror å si blankt nei er ikke å ta hensyn til sønnen. Og eksmannen din får en gylden anledning til å skylde på deg når/ hvis noen skulle spørre hvor sønnen hans er.

Men når alt kommer til alt- jeg skjønner godt hvorfor det verker etter å si nei.

Jeg mener at en far som har vært fraværende i nesten et helt år, må vise stabilitet i mer enn 4-6 uker for å få med seg barnet hjem på juleaften.

Jeg vil anslå at om far får ha barnet i julen så lettvindt som å treffe gutten et 2-4 ganger før jul, vil han glimre med sitt fravær helt fram til neste november / desember. hvorpå han atter spretter opp som en paddehatt og hevder sine rettigheter.

Dessuten har barnet allerede begynt å glede seg til den planlagte julefeiringen. En femåring skjønner ikke hvorfor han må avgårde med en fremmed mann som kalles pappa i julen, i stedet for å være sammen med de han kjenner og er trygg på.

Først og fremst for barnets del må den planlagte julefeiringen gå sin gang.

Som voksenpedagogisk virkemiddel må faren skjønne at det kreves et helt års stabilt samvære for at barnet skal ha noen glede av å være hos ham i jula.

Det er ikke godt for et barn å bli sendt som pakkepost på viktige høytidsdager til en voksen som ikke klarer å vise jevn interesse for barnet i så mye som en hel mnd.

mvh