Julegave fra far

[Gjest skilsmissebarn]

I fjor fikk barnas far samboer og julegavenes verdi sank betraktelig fra rundt 500 kroner til 79-80 kroner pr. gave. Jeg kom plutselig på at de i tillegg ga et barne-geni-spill samlet, dette spillet fikk barna beskjed om å ta med til far i romjula. Og siden har ingen sett det!!

Ja, ja tenkte jeg, de skal vel spille hos far da - - men det har de så langt ikke gjort.

De små gavene kommer heller ikke av dårlig økonomi for de har både utvidet hus og bygd garasje og ellers levd høyt på strå!

Hvorfor gidder jeg å irritere meg? Det verste er jo likevel ikke gavene, det verste er at han ikke bryr seg om sine egne barn, og det viser han på mange og sikkert mer sårende måter!

[Speak]

Gavenes størrelse er nok (som du sier) ikke det værste. At han ikke bryr seg er mye verre.

Her er det jeg som er den stygge stemoren. Barnet her får nok mindre gaver av far enn av mor. I tillegg mindre penger "daglig". MEN vi sparer den halve barnetrygden vi får, så på lang sikt får han nok mye mer av oss enn av mor.

Vi har også god økonomi, men jeg føler at vi ikke nødvendigvis må overøse barna med dyre gaver og penger av den grunn. Men det er klart en balanse mellom det hans barn og vårt barn får.

[Gjest sol etter regn]

Gavenes størrelse er nok (som du sier) ikke det værste. At han ikke bryr seg er mye verre.

Her er det jeg som er den stygge stemoren. Barnet her får nok mindre gaver av far enn av mor. I tillegg mindre penger "daglig". MEN vi sparer den halve barnetrygden vi får, så på lang sikt får han nok mye mer av oss enn av mor.

Vi har også god økonomi, men jeg føler at vi ikke nødvendigvis må overøse barna med dyre gaver og penger av den grunn. Men det er klart en balanse mellom det hans barn og vårt barn får.

...så lenge man ikke gjør forskjell på felles barn og barn fra tidligere forhold så er jeg enig, så jeg håper det er det du mente. Gavens størrelse er ikke det viktigste. Men jeg steiler når jeg hører om foreldre som gjør forskjell på barn. Dette er noe barn er forferdelig opptatt av/legger fort merke til. Spesielt når de begynner å bli over 10 år kan slike ting bli veldig sårt...

[Gjest skilsmissebarn]

...så lenge man ikke gjør forskjell på felles barn og barn fra tidligere forhold så er jeg enig, så jeg håper det er det du mente. Gavens størrelse er ikke det viktigste. Men jeg steiler når jeg hører om foreldre som gjør forskjell på barn. Dette er noe barn er forferdelig opptatt av/legger fort merke til. Spesielt når de begynner å bli over 10 år kan slike ting bli veldig sårt...

Faren til mine barn gjør forskjell i aller høyeste grad, han har ett barn som jeg ikke er mor til og dette barnt får kjempedyre gaver som f.eks. cross-sykkel, mens mine blir avspist med pysjamas kjøpt på spar-kjøp til 79 kroner. Det er klart barn merker sånt.

Ofte lurer jeg på om barna ville hatt det bedre uten en far enn med en far som så tydelig viser at han ikke bryr seg. Innimellom leker jeg med tanken på å ta barna med og flytte langt bort.

Men - alle sier jo at barn må kjenne sin far også.

Håper at han en dag innser hva han egentlig har mistet ved å såre barna sine på den måten. Når de blir større tviler jeg på at de blir så voldsomt lojale og stiller opp for han hvis han skulle ha behov for det.

[Gjest sol etter regn]

Faren til mine barn gjør forskjell i aller høyeste grad, han har ett barn som jeg ikke er mor til og dette barnt får kjempedyre gaver som f.eks. cross-sykkel, mens mine blir avspist med pysjamas kjøpt på spar-kjøp til 79 kroner. Det er klart barn merker sånt.

Ofte lurer jeg på om barna ville hatt det bedre uten en far enn med en far som så tydelig viser at han ikke bryr seg. Innimellom leker jeg med tanken på å ta barna med og flytte langt bort.

Men - alle sier jo at barn må kjenne sin far også.

Håper at han en dag innser hva han egentlig har mistet ved å såre barna sine på den måten. Når de blir større tviler jeg på at de blir så voldsomt lojale og stiller opp for han hvis han skulle ha behov for det.

..ja, det samme har jeg tenkt om min ex mange ganger. Men her går det på helt andre ting, som feks. at han holder seg borte i lange perioder. Nå har vi feks. ikke hørt eller sett noe til han siden juni..

Regner med at han kommer daldrende med en gave til jul, og lover gull og grønne skoger ang. samvær til våren (igjen).

Jeg er så lei denne vinglingen og det usikkerhetsmomentet det skaper i sønnen. Har tenkt mang en gang at han hadde hatt det bedre med en far som IKKE eksisterte. Så slapp han å bli så såret...

Barn skjønner jo ikke hvorfor voksne gjør slike ting.. "Hva er det med MEG som gjør at jeg ikke er bra nok.." Nei, fy søren noe så umodent!

[Speak]

...så lenge man ikke gjør forskjell på felles barn og barn fra tidligere forhold så er jeg enig, så jeg håper det er det du mente. Gavens størrelse er ikke det viktigste. Men jeg steiler når jeg hører om foreldre som gjør forskjell på barn. Dette er noe barn er forferdelig opptatt av/legger fort merke til. Spesielt når de begynner å bli over 10 år kan slike ting bli veldig sårt...

Vi har snakket mye om dette, og er usikker på hvordan vi ikke skal gjøre forskjell. Hadde vært greit å høre andre mening her.

Eksempel julegaver: Jeg gir gave til 500,- til min datter. Faren (vi bor sammen) gjør også det. Dvs. at ho får 1000,-.

Min stesønn får også 500,- av sin far. Ettersom jeg også er involvert i han gir jeg 250,- til han. Dvs. at han får 750,- fra oss. I tillegg får han 500,- av sin mor og 250,- av sin stefar.

Her får altså min stesønn 750,- fra oss til sammen + 750,- fra mora/stefar = 1500,-. Han får mindre hos oss enn søstra, men mere totalt av foreldre/steforeldre.

Er dette rettferdig? Evt. skulle han fått like mye som sin halvsøster (1000,-) eller bare 500,-????

Synes liksom dette blir litt feil uansett hvordan vi snur og vender på det, og jeg vet ikke hva som er riktig å gjøre.

Og nå står konfirmasjonen for døren, og der er det jo ofte snakk om en del mer penger....og vi har ikke snakket om hvordan vi skal gjøre dette enda.

Nå er vi jo ikke så nøye på summene som dette eksempelet viser, men det er jo greit å ha et utgangspunkt som er rettferdig.

Vi sparer også all barnetrygd vi får. Dvs. at fellesbarn får dobbelt så mye ettersom vi mottar full barnetrygd for henne, og bar halv for han. Der har vi blitt enige om at det er OK, og at den andre delen er moras ansvar.

Dette ble langt.... noen synspunkter????

[Gjest sol etter regn]

Vi har snakket mye om dette, og er usikker på hvordan vi ikke skal gjøre forskjell. Hadde vært greit å høre andre mening her.

Eksempel julegaver: Jeg gir gave til 500,- til min datter. Faren (vi bor sammen) gjør også det. Dvs. at ho får 1000,-.

Min stesønn får også 500,- av sin far. Ettersom jeg også er involvert i han gir jeg 250,- til han. Dvs. at han får 750,- fra oss. I tillegg får han 500,- av sin mor og 250,- av sin stefar.

Her får altså min stesønn 750,- fra oss til sammen + 750,- fra mora/stefar = 1500,-. Han får mindre hos oss enn søstra, men mere totalt av foreldre/steforeldre.

Er dette rettferdig? Evt. skulle han fått like mye som sin halvsøster (1000,-) eller bare 500,-????

Synes liksom dette blir litt feil uansett hvordan vi snur og vender på det, og jeg vet ikke hva som er riktig å gjøre.

Og nå står konfirmasjonen for døren, og der er det jo ofte snakk om en del mer penger....og vi har ikke snakket om hvordan vi skal gjøre dette enda.

Nå er vi jo ikke så nøye på summene som dette eksempelet viser, men det er jo greit å ha et utgangspunkt som er rettferdig.

Vi sparer også all barnetrygd vi får. Dvs. at fellesbarn får dobbelt så mye ettersom vi mottar full barnetrygd for henne, og bar halv for han. Der har vi blitt enige om at det er OK, og at den andre delen er moras ansvar.

Dette ble langt.... noen synspunkter????

hmm.. umiddelbart syns jeg kanskje dere burde gi likt til felles -og stebarn. Men jeg skjønner jo at totalen blir mye mer enn lillesøster, og da blir det jo urettferdig overfor _henne_.. Så dette er ikke lett. Har ikke noen konkrete forslag som høres bedre ut enn det dere praktiserer i dag.

For øvrig veldig bra at begge "familier" gir like mye.

[Speak]

hmm.. umiddelbart syns jeg kanskje dere burde gi likt til felles -og stebarn. Men jeg skjønner jo at totalen blir mye mer enn lillesøster, og da blir det jo urettferdig overfor _henne_.. Så dette er ikke lett. Har ikke noen konkrete forslag som høres bedre ut enn det dere praktiserer i dag.

For øvrig veldig bra at begge "familier" gir like mye.

Dette var jo et rent talleksempel. Så jeg kan ikke gå god for hva han får hos mora/stefaren. Har vel inntrykk av at han får noe mer der etter at mora fikk samboer.

Og du er ikke den eneste som mener vi skal gi like store gaver til begge, men de færreste ser at barnet med "to familier" får mye mer.

Enn så lenge har nok ikke barna sett at det er en litt forskjellig fordeling ettersom jeg oftest kjøper noe sølvtøy til vesla. (Og det er jo dyrt i forhold til hvor "liten" presang det er)