NÅ er det nok såpekokeri fra svigermor(D!!!), altså!

[puttelull]

Du må bruke det lille ordet NEI. Skjønner??? Ikke vær så ufattelig martyraktig. Nei, det passer ikke, sorry sorry.

Vet du, hvis jeg hadde blitt spurt på forhånd, hadde jeg sagt nei!!!

Men når ungen står i gangen vår, sulten og sliten, da jager jeg ham bare ikke ut igjen! Ingen av besteforeldrene var jo hjemme, og foreldra hadde dratt!

Men i dag tidlig skulle jeg sagt nei, det er jeg helt enig i!

gubben gikk inn til henne nå i ettermiddag, og sa at hun måtte si nei til å være barnevakt hvis hun ikke kunne, i stedetfor å sende ungene til oss (det er jo flere barnebarn inne i bildet her, da...). Hvis det skjedde en gang til, sa gubben, så skull hun iallefall slippe å passe våre unger!

Bra sagt, synes jeg..

[PieLill]

Det er som regel kombinasjonen av svigermor og svigerdatter som er avgjørende.

Iblant er det tilfellet.

Men når f.eks. en svigermor ikke finner ut av det med noen av sine 4 svigerdøtre, får jeg en sterk følelse av at problemet er konsentrert til ett sted. (Og dette er ikke et tenkt tilfelle.)

Det er enkelte kvinner (og menn) som har en ekstremt dårlig forståelse av grenser og å skille mellom egne og andres behov.

Når en slik dame i egenskap av mor til voksne barn og derved også kanskje svigermor og bestemor, mener hun har en legitim rett til nesten ubgrenset tilgang på en småbarnsfamile, får man en uslåelig kombinasjon.

Avstand i form av kilometer og høye bompengeavgifter er nesten eneste forsvarsmiddel.

mvh

[Gjest perona]

Hun er jo bare helt utrolig...!!! Du har min fulle sympati og all grunn til å være forbanna.

Historien kunne jo vært morsom i ettertid ?( kanskje ? - i hverfall når en ser den uten fra) For hun er jo bare ganske drøy.

Men problemet er vel at dette ikke blir en enkelt stående historie, hun virker jo "truende" til å finne på mer spør du meg etter den historien...

Har du andre opplevelser som sier noe om hun går inn for det med vilje eller er hun bare "tankeløs"?

(Min svigermor er nemlig "tankeløs" til tider. Det gir seg ikke slike utslag som du skriver om men mer små ting som irriterer litt.)

[PieLill]

Jeg hadde gitt guttungen brødskiver istedenfor deres middag. Da kunne alle spist så mye de ville og blitt mette.

Ellers så hadde jeg sagt til besteforeldrene at dere ikke kunne passe guttungen dagen etter fordi dere hadde faste planer.(eller når dem ringte til dere)

Her er det besteforeldrene som måtte ta ansvaret og kommet til en enighet om hvem av dem som måtte ha skippet sitt gjøremål denne dagen.

Synes at det ikke nytter å bli sint for dette, fordi du har i denne situasjonen vært meget dumsnill. (ikke vondt ment)

Vær hardere neste gang med å si nei umiddelbart. Så får dem ordne opp selv.

Om det dreier seg om kun voksne mennesker hadde det vært greit nok.

Men om det er en 4-åring som vil sitte igjen med alle de vonde følelsene, ville jeg måttet satt nei-prinsippet til side. Om andre er hensynsløse nok til å bruke en 4-åring til brekkstang, kan ikke jeg gjøre det sammen.

mvh

[Maggi]

Vet du, hvis jeg hadde blitt spurt på forhånd, hadde jeg sagt nei!!!

Men når ungen står i gangen vår, sulten og sliten, da jager jeg ham bare ikke ut igjen! Ingen av besteforeldrene var jo hjemme, og foreldra hadde dratt!

Men i dag tidlig skulle jeg sagt nei, det er jeg helt enig i!

gubben gikk inn til henne nå i ettermiddag, og sa at hun måtte si nei til å være barnevakt hvis hun ikke kunne, i stedetfor å sende ungene til oss (det er jo flere barnebarn inne i bildet her, da...). Hvis det skjedde en gang til, sa gubben, så skull hun iallefall slippe å passe våre unger!

Bra sagt, synes jeg..

Jetg tror ikke det hjelper med en alvorsprat med svigermor, men det hjelper sikkert hvis du sier nei neste gang eller styrer din hverdag suverent innenfor gitte rammer.

Jeg ville nok ikke nektet å ta imot nevøen på fredag, men nektet å ta ham på lørdag morgen. Det ville vært naturlig at svigerfar måtte droppe jakten, og det kan jo hende at det hadde hatt en viss effekt.

Og om nevøen kom, ville jeg nektet å levere ham tilbake på et tidspunkt som forhindret dere fra å gjøre det dere hadde avtalt. Det at denne venninnen ikke fikk hentet til avtalt tid, var da et problem mellom henne og svigermor. Da ville du nok vært mindre frustrert, og svigermor ville nok etter tid dempet seg litt. For når hun må rydde opp i alt selv, da blir det sikkert andre boller.

Mvh

[Maggi]

Jeg hadde gitt guttungen brødskiver istedenfor deres middag. Da kunne alle spist så mye de ville og blitt mette.

Ellers så hadde jeg sagt til besteforeldrene at dere ikke kunne passe guttungen dagen etter fordi dere hadde faste planer.(eller når dem ringte til dere)

Her er det besteforeldrene som måtte ta ansvaret og kommet til en enighet om hvem av dem som måtte ha skippet sitt gjøremål denne dagen.

Synes at det ikke nytter å bli sint for dette, fordi du har i denne situasjonen vært meget dumsnill. (ikke vondt ment)

Vær hardere neste gang med å si nei umiddelbart. Så får dem ordne opp selv.

Det ville _ikke_ jeg. Derimot ville jeg gitt alle barna brødskiver etterpå om de fremdeles var sultne. Stakkars fireåring, som skal være et våpen i en slik kamp. Kampen må kjempes mot svigermor, ikke gutten.

Mvh

[Gjest sol etter regn]

Iblant er det tilfellet.

Men når f.eks. en svigermor ikke finner ut av det med noen av sine 4 svigerdøtre, får jeg en sterk følelse av at problemet er konsentrert til ett sted. (Og dette er ikke et tenkt tilfelle.)

Det er enkelte kvinner (og menn) som har en ekstremt dårlig forståelse av grenser og å skille mellom egne og andres behov.

Når en slik dame i egenskap av mor til voksne barn og derved også kanskje svigermor og bestemor, mener hun har en legitim rett til nesten ubgrenset tilgang på en småbarnsfamile, får man en uslåelig kombinasjon.

Avstand i form av kilometer og høye bompengeavgifter er nesten eneste forsvarsmiddel.

mvh

*LOL*

[Gjest sol etter regn]

Iblant er det tilfellet.

Men når f.eks. en svigermor ikke finner ut av det med noen av sine 4 svigerdøtre, får jeg en sterk følelse av at problemet er konsentrert til ett sted. (Og dette er ikke et tenkt tilfelle.)

Det er enkelte kvinner (og menn) som har en ekstremt dårlig forståelse av grenser og å skille mellom egne og andres behov.

Når en slik dame i egenskap av mor til voksne barn og derved også kanskje svigermor og bestemor, mener hun har en legitim rett til nesten ubgrenset tilgang på en småbarnsfamile, får man en uslåelig kombinasjon.

Avstand i form av kilometer og høye bompengeavgifter er nesten eneste forsvarsmiddel.

mvh

*LOL*

[Gjest blomsterløk]

Den jeg sitter igjen med medlidenhet til etter å ha lest denne historien, er jammen din lille nevø på 4 år. Stakkars, stakkars gutt.

[Maggi]

Den jeg sitter igjen med medlidenhet til etter å ha lest denne historien, er jammen din lille nevø på 4 år. Stakkars, stakkars gutt.

Så enig så enig.

[frosken]

Iblant er det tilfellet.

Men når f.eks. en svigermor ikke finner ut av det med noen av sine 4 svigerdøtre, får jeg en sterk følelse av at problemet er konsentrert til ett sted. (Og dette er ikke et tenkt tilfelle.)

Det er enkelte kvinner (og menn) som har en ekstremt dårlig forståelse av grenser og å skille mellom egne og andres behov.

Når en slik dame i egenskap av mor til voksne barn og derved også kanskje svigermor og bestemor, mener hun har en legitim rett til nesten ubgrenset tilgang på en småbarnsfamile, får man en uslåelig kombinasjon.

Avstand i form av kilometer og høye bompengeavgifter er nesten eneste forsvarsmiddel.

mvh

Selvfølgelig finnes det både umulige svigermødre og umulige svigerdøtre. Alt for ofte er det imidlertid slik at begge parter hver for seg fremstår som likandes personer, men at de i møtet med hverandre ikke ser ut til å oppdage dette.

Jeg synes det i disse svigermordiskusjonene er for lite fokus på hva det er med nettopp denne relasjonen som ser ut til å få frem folks dårlige sider og ikke det motsatte.

Jeg tror også mye handler om å se andres grenser og respektere disse, men det er tankevekkende hvor lite som skal til for at mange føler seg invadert eller "truet" psykologisk sett av sin svigermor.

[smekka]

He he, alltid vittig å høre andres svigermor-historier...selvom de desverre sjelden overgår mine!

[tonie]

Har ikke lest hele tråden, men sa du ikke hva du mente om saken da hun "dumpa" ungen hos dere? Folk er ikke tankelesere, og enkelte trenger få ting i klartekst. Jeg skjønner at noen synes det er vanskelig å si nei, men det er man bare nødt til enkelte ganger. Voksne mennesker må tørre såpass. Jeg synes ikke man har rett til å sutre til alle og enhver hvis man bare har stått der og jattet med og ikke sagt hva man mener.

Kan det være sånn at hun er vant til å stille opp for dere på kort varsel, og dermed regner med at det er greit andre veien også? Hvis nei synes jeg hun virker ganske brautende, for å si det sånn. Uansett bør nok du og mannen din ta en prat med henne før helvete bryter løs i familien.

[Maggi]

Selvfølgelig finnes det både umulige svigermødre og umulige svigerdøtre. Alt for ofte er det imidlertid slik at begge parter hver for seg fremstår som likandes personer, men at de i møtet med hverandre ikke ser ut til å oppdage dette.

Jeg synes det i disse svigermordiskusjonene er for lite fokus på hva det er med nettopp denne relasjonen som ser ut til å få frem folks dårlige sider og ikke det motsatte.

Jeg tror også mye handler om å se andres grenser og respektere disse, men det er tankevekkende hvor lite som skal til for at mange føler seg invadert eller "truet" psykologisk sett av sin svigermor.

*klapper for frosken*

[PieLill]

Selvfølgelig finnes det både umulige svigermødre og umulige svigerdøtre. Alt for ofte er det imidlertid slik at begge parter hver for seg fremstår som likandes personer, men at de i møtet med hverandre ikke ser ut til å oppdage dette.

Jeg synes det i disse svigermordiskusjonene er for lite fokus på hva det er med nettopp denne relasjonen som ser ut til å få frem folks dårlige sider og ikke det motsatte.

Jeg tror også mye handler om å se andres grenser og respektere disse, men det er tankevekkende hvor lite som skal til for at mange føler seg invadert eller "truet" psykologisk sett av sin svigermor.

Det er en annen side av den generelle saken, men sannsynligvis ikke av denne konkrete saken.

Jeg har saktens sett både barn og svigerbarn som er urimelig kravstore og ikke ser ut til å eie forstand på å verdsette generasjonen over. Ei heller se at de legger urimelig stort beslag på (sviger)foreldres tid og økonomi, uten å yte mye tilbake.

En del invaderende (sviger)mødre virker som likendes personer overfor andre fordi de i denne sammenhengen ikke opptrer påtrengende og invaderende. Men overfor (siger)barn anvender de en helt annen standard for hva som er akseptabelt.

Nå finnes det også (sviger)barn som blander seg inn i sine (sviger)foreldres liv på en nærmest umyniggjørende måte. Motbydelig spør du meg. Dette er det påfallende stille om.

En annen bit er at folk selvsagt har svært ulike følelser og grenser på hva som er utidig innblanding og påtrengenhet og hva som er en så overdreven grensesetting at det blir uhøflig, ufølsomt og avvisende.

I andre relasjoner vil man som regel velge å ha mye kontakt med dem man føler seg vel med, og velge bort dem som har en grensesetting i den ene eller andre rettningen for langt borte fra en selv.

Svigerrelasjoner er vel blant de minst valgte relasjoner som finnes. Jeg kjenner få som sjekker ut potensielle svigers før de går inn i et forhold. :-) I vår kultur har potensielle svigerser heller ingen ting de skulle sagt i valg av svigerbarn. Tror mange svigerkonflikter har å gjøre med at man er gjensidig "tvunget" til en relasjon ingen av partene er komfortable med. Samtidig knytter det seg en hel rekke bevisste og ubevisste krav og forventninger til nettopp denne relasjonen.

mvh

[PieLill]

Har ikke lest hele tråden, men sa du ikke hva du mente om saken da hun "dumpa" ungen hos dere? Folk er ikke tankelesere, og enkelte trenger få ting i klartekst. Jeg skjønner at noen synes det er vanskelig å si nei, men det er man bare nødt til enkelte ganger. Voksne mennesker må tørre såpass. Jeg synes ikke man har rett til å sutre til alle og enhver hvis man bare har stått der og jattet med og ikke sagt hva man mener.

Kan det være sånn at hun er vant til å stille opp for dere på kort varsel, og dermed regner med at det er greit andre veien også? Hvis nei synes jeg hun virker ganske brautende, for å si det sånn. Uansett bør nok du og mannen din ta en prat med henne før helvete bryter løs i familien.

Det er ikke bare å si nei når det står en fireåring å hører på som garantert vil føle seg avvist og uønsket av tante og onkel. Jeg ville ikke hatt samvittighet til det.

mvh

[puttelull]

Den jeg sitter igjen med medlidenhet til etter å ha lest denne historien, er jammen din lille nevø på 4 år. Stakkars, stakkars gutt.

Det er jo akkurat pga.av ham at det er så innmari vanskelig å si nei!Han er jo tilstede, og er en ganske sår gutt fra før...

Hadde ikke han vært tilstede, hadde vi så klart sagt fra!

Men det er ikke bare denne historien som ligger til grunn for sinnet mitt!

Hun og svigerfar spør _aldri_ oss foreldre først, om de vl ha med sg ungene på butikken, besøk, overnatting på sætra osv. Ungene kommer nemlig bare løpende inn, og sier:"Vi skal på sætra og ligge til i morgen!" Da har ingen spurt oss først!

Og vi _har_ faktisk sagt fra om at vi vil bli spurt først, uten at ungene hører på, et utall ganger! Men det går bare ikke inn!!!

[Gjest togli]

Huff, når jeg leser sånt blir jeg bare enda mer glad for at jeg har ei veldig kjekk og grei svigermor :-)

Skjønner godt du blir frustrert!

[PieLill]

Det er jo akkurat pga.av ham at det er så innmari vanskelig å si nei!Han er jo tilstede, og er en ganske sår gutt fra før...

Hadde ikke han vært tilstede, hadde vi så klart sagt fra!

Men det er ikke bare denne historien som ligger til grunn for sinnet mitt!

Hun og svigerfar spør _aldri_ oss foreldre først, om de vl ha med sg ungene på butikken, besøk, overnatting på sætra osv. Ungene kommer nemlig bare løpende inn, og sier:"Vi skal på sætra og ligge til i morgen!" Da har ingen spurt oss først!

Og vi _har_ faktisk sagt fra om at vi vil bli spurt først, uten at ungene hører på, et utall ganger! Men det går bare ikke inn!!!

Er ungene dine store nok til at det går an å forklare dem at det ikke er greit at bestemor lager planer ut å spørre dere som foreldre først? Alle som vil ha dem med på noe, enten de er store eller små, må forstå og respektere at det ikke alltid passer, og at det er mamma og pappa som bestemmer hva barna blir med på.

Går det an å mentalt forberde dem på at neste gang det skjer vil dere kunne være nødt til å si at det får de ikke lov til for nå hadde familien andre planer?

Ha så diverse beredskapsplaner med noe som er virkelig kjekt og stas for ungene. Ha tilstrekkelig mange og tilstrekkelig variasjon til at dere vil ha noe å gripe til, uavhengig av ukedag, vær, tid på døgnet etc. Da reduserer dere tapsopplevelsen for ungene. De får også en erfaring av at det er noe å gå glipp av ved å ukritisk velge besteforeldrenes forslag.

En av naboungene våre får ikke lov å spise middag hos andre uten å spørre hjemme først. Dette fordi foreldrene synes at denne familiesamlingen er så viktig at den ikke må spoleres ved at barna spiser andre plasser først. Vi har selvsagt ingen problemer med dette, og støtter foreldrenes opplegg. Men om vi ikke respekterte det, er barnet likevel så oppdratt til denne grensen at h*n ikke ville spist hos oss okke som uten foreldrens tillatelse.

Vil det være mulig for dere å innarbeide slike mekanismer i deres familie? Sier ikke det er enkelt eller behagelig, men vil det være mulig og verdt det? Det vil være en forsterket utgave av de skuffelser og frustrasjoner som alle barn må igjennom.

Kan dere lære ungene at de må spørre dere _om_lov_ før de sier ja til andres planer, inkludert besteforeldrenes. Om barnas ryggmargsrefleks går fra "Jeg må si ifra først." til "Jeg må spørre om lov først." har dere vunnet mye.

Jeg er enig med deg i at når en fireåring allerede står i døren er hensynet til barnet viktigere enn grensesetting overfor uvettige voksne.

Men tror du ikke at dine egne barn vil kunne tåle å se noen av denne konflikten? Tror du ikke de kan tåle å få beskje om at dessverre du kan ikke bli med bestemor nå? Ikke gå inn i noen lang diskusjon med hverken bestemor eller barnet. Så får barnet bli så skuffet det bare vil. Slik er det og slik blir det. I etterkant kan du forklare mer for barnet, men ikke vikle deg inn i lange diskusjoner der du blir barnet svar skyldig. Stå heller fast på din autoritet som mor.

Det virker på meg som din svigermor har fratatt dere noe av deres forelderautoritet ved å mer eller mindre bevisst spille på at dere ikke har nerver til å la barna se konflikten. Håndtert fornuftig fra deres side, kan dere kanksje ta tilbake denne autoriteten. Barna må få erfare at de ikke kan løpe til andre voksne, heller ikke besteforeldre, for å vri seg unna mamma og pappas beslutninger. Man må ha i minne at barna nokså raskt vil lære å spille på dette og utnytte det til maks. De er jo intelligente.

Om det var et annet barn som kom å satte ungene dine opp mot deg: Ville du ikke gjøre kort prosess, uavhengig av hvor mye ungene dine hylte. Din svigermor oppfører seg som et slikt barn. Behandle situasjonene deretter. Det er samme sak, men krever tidobbel styrke fra deg.

Bruk gjerne nøyaktig de samme ord og vendinger du ville brukt til et barn som ikke respekterer familiens agenda. Når du forklarer for dine unger, bruk de samme ordene som du ville brukt om det var et barn som hadde kommet med forslaget - med eller uten svigermor til stedet. E.g. "Farmor må forstå at når vi skal spise middag, kan ikke du bli med i butikken. Hun vet jo at vi alltid spiser middag på denne tiden." Eller "Farmor må forstå at når jeg har laget deilig mat for at vi skal kose oss her hjemme alle sammen, kan ikke du spise hos henne."

Hent barna hjem til middag. Har de allerede spist hos farmor, får de likefullt sitte ved bordet sammen med dere andre. Gi dem beskje om at de ikke får lov å spise hos andre uten å spørre hjemme først.

Kan hende vil barna dine tåle en slik åpen konflikt mye bedre enn den stille forbitrelsen du er i ferd med å bygge opp.

mvh

[favn]

Tja, skal vi bytte? Her er besteforeldre 100% fraværende, på begge sider.