Gå til innhold

NÅ er det nok såpekokeri fra svigermor(D!!!), altså!


Anbefalte innlegg

Er ungene dine store nok til at det går an å forklare dem at det ikke er greit at bestemor lager planer ut å spørre dere som foreldre først? Alle som vil ha dem med på noe, enten de er store eller små, må forstå og respektere at det ikke alltid passer, og at det er mamma og pappa som bestemmer hva barna blir med på.

Går det an å mentalt forberde dem på at neste gang det skjer vil dere kunne være nødt til å si at det får de ikke lov til for nå hadde familien andre planer?

Ha så diverse beredskapsplaner med noe som er virkelig kjekt og stas for ungene. Ha tilstrekkelig mange og tilstrekkelig variasjon til at dere vil ha noe å gripe til, uavhengig av ukedag, vær, tid på døgnet etc. Da reduserer dere tapsopplevelsen for ungene. De får også en erfaring av at det er noe å gå glipp av ved å ukritisk velge besteforeldrenes forslag.

En av naboungene våre får ikke lov å spise middag hos andre uten å spørre hjemme først. Dette fordi foreldrene synes at denne familiesamlingen er så viktig at den ikke må spoleres ved at barna spiser andre plasser først. Vi har selvsagt ingen problemer med dette, og støtter foreldrenes opplegg. Men om vi ikke respekterte det, er barnet likevel så oppdratt til denne grensen at h*n ikke ville spist hos oss okke som uten foreldrens tillatelse.

Vil det være mulig for dere å innarbeide slike mekanismer i deres familie? Sier ikke det er enkelt eller behagelig, men vil det være mulig og verdt det? Det vil være en forsterket utgave av de skuffelser og frustrasjoner som alle barn må igjennom.

Kan dere lære ungene at de må spørre dere _om_lov_ før de sier ja til andres planer, inkludert besteforeldrenes. Om barnas ryggmargsrefleks går fra "Jeg må si ifra først." til "Jeg må spørre om lov først." har dere vunnet mye.

Jeg er enig med deg i at når en fireåring allerede står i døren er hensynet til barnet viktigere enn grensesetting overfor uvettige voksne.

Men tror du ikke at dine egne barn vil kunne tåle å se noen av denne konflikten? Tror du ikke de kan tåle å få beskje om at dessverre du kan ikke bli med bestemor nå? Ikke gå inn i noen lang diskusjon med hverken bestemor eller barnet. Så får barnet bli så skuffet det bare vil. Slik er det og slik blir det. I etterkant kan du forklare mer for barnet, men ikke vikle deg inn i lange diskusjoner der du blir barnet svar skyldig. Stå heller fast på din autoritet som mor.

Det virker på meg som din svigermor har fratatt dere noe av deres forelderautoritet ved å mer eller mindre bevisst spille på at dere ikke har nerver til å la barna se konflikten. Håndtert fornuftig fra deres side, kan dere kanksje ta tilbake denne autoriteten. Barna må få erfare at de ikke kan løpe til andre voksne, heller ikke besteforeldre, for å vri seg unna mamma og pappas beslutninger. Man må ha i minne at barna nokså raskt vil lære å spille på dette og utnytte det til maks. De er jo intelligente.

Om det var et annet barn som kom å satte ungene dine opp mot deg: Ville du ikke gjøre kort prosess, uavhengig av hvor mye ungene dine hylte. Din svigermor oppfører seg som et slikt barn. Behandle situasjonene deretter. Det er samme sak, men krever tidobbel styrke fra deg.

Bruk gjerne nøyaktig de samme ord og vendinger du ville brukt til et barn som ikke respekterer familiens agenda. Når du forklarer for dine unger, bruk de samme ordene som du ville brukt om det var et barn som hadde kommet med forslaget - med eller uten svigermor til stedet. E.g. "Farmor må forstå at når vi skal spise middag, kan ikke du bli med i butikken. Hun vet jo at vi alltid spiser middag på denne tiden." Eller "Farmor må forstå at når jeg har laget deilig mat for at vi skal kose oss her hjemme alle sammen, kan ikke du spise hos henne."

Hent barna hjem til middag. Har de allerede spist hos farmor, får de likefullt sitte ved bordet sammen med dere andre. Gi dem beskje om at de ikke får lov å spise hos andre uten å spørre hjemme først.

Kan hende vil barna dine tåle en slik åpen konflikt mye bedre enn den stille forbitrelsen du er i ferd med å bygge opp.

mvh

Du gir alltid så lange, fornuftige svar, fullspekket med gode råd og idèer. Imponerende :)

Fortsetter under...

  • Svar 78
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • PieLill

    17

  • frosken

    9

  • puttelull

    9

  • nanna

    6

Mest aktive i denne tråden

Du gir alltid så lange, fornuftige svar, fullspekket med gode råd og idèer. Imponerende :)

Å klare og fatte meg i korthet var min største svakhet på vidergående...

;-)

Hadde jo vært ineressant å høre om noen av teorien mine virker. Jeg er i den lykkelige situasjon at jeg ikke har noen svigermor det er relevant å prøve dem ut på.

Det er forresten ikke bare teorier, men de er aldri fra min side utprøvd i en så omfattende og innfløkt konflikt.

Lykke til med å få en bedring på dette, hva som enn må til! Det ser dere ut til å trenge.

mvh

Vet du, hvis jeg hadde blitt spurt på forhånd, hadde jeg sagt nei!!!

Men når ungen står i gangen vår, sulten og sliten, da jager jeg ham bare ikke ut igjen! Ingen av besteforeldrene var jo hjemme, og foreldra hadde dratt!

Men i dag tidlig skulle jeg sagt nei, det er jeg helt enig i!

gubben gikk inn til henne nå i ettermiddag, og sa at hun måtte si nei til å være barnevakt hvis hun ikke kunne, i stedetfor å sende ungene til oss (det er jo flere barnebarn inne i bildet her, da...). Hvis det skjedde en gang til, sa gubben, så skull hun iallefall slippe å passe våre unger!

Bra sagt, synes jeg..

Jeg skjønner ikke helt at du mener det var en bra kommentar fra mannen din sin side. Skal det gå ut over ungene dine sin kontakt med sine besteforeldre at dere voksne ikke finner ut av ting? Skal dere bruke ungene som pressmiddel til å få dem til å oppføre seg slik dere mener er passende?

Jeg skjønner at det kan være slitsomt å bo så tett som dere gjør, men det innebærer vel også noen enorme fordeler for ungene dine?

Å klare og fatte meg i korthet var min største svakhet på vidergående...

;-)

Hadde jo vært ineressant å høre om noen av teorien mine virker. Jeg er i den lykkelige situasjon at jeg ikke har noen svigermor det er relevant å prøve dem ut på.

Det er forresten ikke bare teorier, men de er aldri fra min side utprøvd i en så omfattende og innfløkt konflikt.

Lykke til med å få en bedring på dette, hva som enn må til! Det ser dere ut til å trenge.

mvh

Jeg har jo skikk på ting, da... Vel, har ikke mangel på problemer med svigermor, men hun bor tross alt i England og ikke i huset ved siden av... ;)

Er ungene dine store nok til at det går an å forklare dem at det ikke er greit at bestemor lager planer ut å spørre dere som foreldre først? Alle som vil ha dem med på noe, enten de er store eller små, må forstå og respektere at det ikke alltid passer, og at det er mamma og pappa som bestemmer hva barna blir med på.

Går det an å mentalt forberde dem på at neste gang det skjer vil dere kunne være nødt til å si at det får de ikke lov til for nå hadde familien andre planer?

Ha så diverse beredskapsplaner med noe som er virkelig kjekt og stas for ungene. Ha tilstrekkelig mange og tilstrekkelig variasjon til at dere vil ha noe å gripe til, uavhengig av ukedag, vær, tid på døgnet etc. Da reduserer dere tapsopplevelsen for ungene. De får også en erfaring av at det er noe å gå glipp av ved å ukritisk velge besteforeldrenes forslag.

En av naboungene våre får ikke lov å spise middag hos andre uten å spørre hjemme først. Dette fordi foreldrene synes at denne familiesamlingen er så viktig at den ikke må spoleres ved at barna spiser andre plasser først. Vi har selvsagt ingen problemer med dette, og støtter foreldrenes opplegg. Men om vi ikke respekterte det, er barnet likevel så oppdratt til denne grensen at h*n ikke ville spist hos oss okke som uten foreldrens tillatelse.

Vil det være mulig for dere å innarbeide slike mekanismer i deres familie? Sier ikke det er enkelt eller behagelig, men vil det være mulig og verdt det? Det vil være en forsterket utgave av de skuffelser og frustrasjoner som alle barn må igjennom.

Kan dere lære ungene at de må spørre dere _om_lov_ før de sier ja til andres planer, inkludert besteforeldrenes. Om barnas ryggmargsrefleks går fra "Jeg må si ifra først." til "Jeg må spørre om lov først." har dere vunnet mye.

Jeg er enig med deg i at når en fireåring allerede står i døren er hensynet til barnet viktigere enn grensesetting overfor uvettige voksne.

Men tror du ikke at dine egne barn vil kunne tåle å se noen av denne konflikten? Tror du ikke de kan tåle å få beskje om at dessverre du kan ikke bli med bestemor nå? Ikke gå inn i noen lang diskusjon med hverken bestemor eller barnet. Så får barnet bli så skuffet det bare vil. Slik er det og slik blir det. I etterkant kan du forklare mer for barnet, men ikke vikle deg inn i lange diskusjoner der du blir barnet svar skyldig. Stå heller fast på din autoritet som mor.

Det virker på meg som din svigermor har fratatt dere noe av deres forelderautoritet ved å mer eller mindre bevisst spille på at dere ikke har nerver til å la barna se konflikten. Håndtert fornuftig fra deres side, kan dere kanksje ta tilbake denne autoriteten. Barna må få erfare at de ikke kan løpe til andre voksne, heller ikke besteforeldre, for å vri seg unna mamma og pappas beslutninger. Man må ha i minne at barna nokså raskt vil lære å spille på dette og utnytte det til maks. De er jo intelligente.

Om det var et annet barn som kom å satte ungene dine opp mot deg: Ville du ikke gjøre kort prosess, uavhengig av hvor mye ungene dine hylte. Din svigermor oppfører seg som et slikt barn. Behandle situasjonene deretter. Det er samme sak, men krever tidobbel styrke fra deg.

Bruk gjerne nøyaktig de samme ord og vendinger du ville brukt til et barn som ikke respekterer familiens agenda. Når du forklarer for dine unger, bruk de samme ordene som du ville brukt om det var et barn som hadde kommet med forslaget - med eller uten svigermor til stedet. E.g. "Farmor må forstå at når vi skal spise middag, kan ikke du bli med i butikken. Hun vet jo at vi alltid spiser middag på denne tiden." Eller "Farmor må forstå at når jeg har laget deilig mat for at vi skal kose oss her hjemme alle sammen, kan ikke du spise hos henne."

Hent barna hjem til middag. Har de allerede spist hos farmor, får de likefullt sitte ved bordet sammen med dere andre. Gi dem beskje om at de ikke får lov å spise hos andre uten å spørre hjemme først.

Kan hende vil barna dine tåle en slik åpen konflikt mye bedre enn den stille forbitrelsen du er i ferd med å bygge opp.

mvh

Jeg er helt enig i alt du sier!!!

Og vi ar sagt fra til ungene våre at de skl spørre oss, hvis besteforeldrene vil ha dem med på noe. Det har de også begynt å gjøre!

Men jeg takker for konstruktivt innspill! Skal lese igjennom et par ganger til, og lskrive det du sier bak øret!

*bukker og neier!*;-)

Annonse

Gjest kroppogsjel

Møkkakjerring. Skikkelig møkkakjerring. Det var vel en grunn til at foreldrene til nevøen spurte besteforeldrene og ikke dere direkte???

Jeg hadde blitt bra irritert om mamma skulle passet mine to og så bare dumpa dem i fanget på søster'n og mannen hennes.

Makan altså!!! Dustedame!

Jeg tror jeg har igjen noen blyhagl som du kan få. Om ikke du tør bruke hagla, kan du jo mekke deg et blåserør. fnis.

Jeg er helt enig i alt du sier!!!

Og vi ar sagt fra til ungene våre at de skl spørre oss, hvis besteforeldrene vil ha dem med på noe. Det har de også begynt å gjøre!

Men jeg takker for konstruktivt innspill! Skal lese igjennom et par ganger til, og lskrive det du sier bak øret!

*bukker og neier!*;-)

For all del.

Om du finner metoder å håndtere denne damen på som funker.

Så del dem med oss!

mvh

Jeg skjønner ikke helt at du mener det var en bra kommentar fra mannen din sin side. Skal det gå ut over ungene dine sin kontakt med sine besteforeldre at dere voksne ikke finner ut av ting? Skal dere bruke ungene som pressmiddel til å få dem til å oppføre seg slik dere mener er passende?

Jeg skjønner at det kan være slitsomt å bo så tett som dere gjør, men det innebærer vel også noen enorme fordeler for ungene dine?

Jeg syntes det var bra at han satte fingeren på det som var faktum! NEmlig at det ikke _alltid_ passer for henne å ha ungene våre _heller_, men da må hun også lære seg å si nei! Istedetfor å sende de ungene hun har påtatt seg ansvaret for, rundt som julepost til mange andre!

Ja, det er fordeler for ungene å bo så nært besteforeldre. Ja, det er fordeler for oss voksne, også!

Men ulempene begynner etterhvert å bli så mange, at de vokser oss snart over hodet!

OG vi har sagt fra utallige ganger, både om nye, opphengte gardiner i vår stue som vi ikke liker, blomster hun plasserer i gangen "fordi de er så pene...", tøy som blir kokvasket på 90 grader mens hun er barnepike . og så viser det seg at det er hvite ullklær hun har vasket... Greit, det kan skje alle, men hva med et lite "unnskyld!?" Det var nemlig min feil, som ikke hadde sortert klærne jeg ikke hadde bedt henne om å vaske!

Det er så mange ting som ligger bak et sånt utbrudd som jeg hadde igår!

Ikke alt har vært nevnt av meg før, (her på DOL...), så det er ikke rart noen lurer på hvorofr jeg er så nærtakende...

Men jeg har begynt å si ifra, direkte, uten krumspring, for hun sier _alt_ rett fra hjertet!

Det er nok oftest godt ment, både de thun sier og gjør, men det er _aldri_ gjennomtenkt! Og det virker mot sin hensikt å kjøpe nye blomster til meg, fordi jeg har allerede sagt at her skal vi bare ha sukkulenter og kaktuser (jeg orker ikke sant paulia osv.) Men likevel kjøper hun5 stk som hun plasserer rundt i huset...

Say no more!

MEn takk for at du gadd å respondere! Det er mye å ta tak i her, for meg, så _noe_ positivt kom det da ut av det!

Møkkakjerring. Skikkelig møkkakjerring. Det var vel en grunn til at foreldrene til nevøen spurte besteforeldrene og ikke dere direkte???

Jeg hadde blitt bra irritert om mamma skulle passet mine to og så bare dumpa dem i fanget på søster'n og mannen hennes.

Makan altså!!! Dustedame!

Jeg tror jeg har igjen noen blyhagl som du kan få. Om ikke du tør bruke hagla, kan du jo mekke deg et blåserør. fnis.

Send haglet!

Jeg er modig, tøff, og uvettig nok til å bruke sånt en vakker dag... Tror forresten gubben har vær tå prøvd hagla si idag (hehe...), ser ikke kjerringa på tunet heller... Vel vel. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!;-)

Huff, jeg er virkelig "svigermors død..."

Jeg syntes det var bra at han satte fingeren på det som var faktum! NEmlig at det ikke _alltid_ passer for henne å ha ungene våre _heller_, men da må hun også lære seg å si nei! Istedetfor å sende de ungene hun har påtatt seg ansvaret for, rundt som julepost til mange andre!

Ja, det er fordeler for ungene å bo så nært besteforeldre. Ja, det er fordeler for oss voksne, også!

Men ulempene begynner etterhvert å bli så mange, at de vokser oss snart over hodet!

OG vi har sagt fra utallige ganger, både om nye, opphengte gardiner i vår stue som vi ikke liker, blomster hun plasserer i gangen "fordi de er så pene...", tøy som blir kokvasket på 90 grader mens hun er barnepike . og så viser det seg at det er hvite ullklær hun har vasket... Greit, det kan skje alle, men hva med et lite "unnskyld!?" Det var nemlig min feil, som ikke hadde sortert klærne jeg ikke hadde bedt henne om å vaske!

Det er så mange ting som ligger bak et sånt utbrudd som jeg hadde igår!

Ikke alt har vært nevnt av meg før, (her på DOL...), så det er ikke rart noen lurer på hvorofr jeg er så nærtakende...

Men jeg har begynt å si ifra, direkte, uten krumspring, for hun sier _alt_ rett fra hjertet!

Det er nok oftest godt ment, både de thun sier og gjør, men det er _aldri_ gjennomtenkt! Og det virker mot sin hensikt å kjøpe nye blomster til meg, fordi jeg har allerede sagt at her skal vi bare ha sukkulenter og kaktuser (jeg orker ikke sant paulia osv.) Men likevel kjøper hun5 stk som hun plasserer rundt i huset...

Say no more!

MEn takk for at du gadd å respondere! Det er mye å ta tak i her, for meg, så _noe_ positivt kom det da ut av det!

Når jeg leste innlegget ditt så synes jeg at du laget "mye drama" ut av å få en ekstra 4-åring inn i huset. Jeg er stor tilhenger av "storfamilietenkning" og vil gjerne at barn skal kunne være velkomne hos familie nesten når som helst. Men så husker jeg jo at du har skrevet om hvor utrolig sliten du har vært som følge av minstemanns insistering på å holde seg våken om natten, og tenkte at svigermor godt kunne ha skjermet deg i en slik periode.

Jeg er av de som synes at alle svigermorhistoriene man hører bærer preg av liten innsikt i at det er minst to parter i den spesielle svigermor-svigerdatter-relasjonen - men må jo tilstå at svigermoren din høres ut til å overgå det meste...

Kanskje det beste ville være å spille i lotto slik at dere får råd til å sende henne på jordomseiling...*s*

Annonse

Jeg skjønner ikke helt at du mener det var en bra kommentar fra mannen din sin side. Skal det gå ut over ungene dine sin kontakt med sine besteforeldre at dere voksne ikke finner ut av ting? Skal dere bruke ungene som pressmiddel til å få dem til å oppføre seg slik dere mener er passende?

Jeg skjønner at det kan være slitsomt å bo så tett som dere gjør, men det innebærer vel også noen enorme fordeler for ungene dine?

Jeg er enige i dine generelle betraktninger.

Men jeg kjenner voksne som ved første øyesyn kan virke svært så oppegående og trivelige. Ved nærmere bekjentskap er de så fulle av finurlig manipulasjon og intriger at jeg ikke ville overlatt barna mine til dem. Jeg har sett dem spille ping-pong med barns følelser. Det er hjerteskjærende. Dessuten er slike voksne en type rollemodeller jeg vil mine barn skal se minst mulig av.

Puttelulls skildringer gir meg assosiasjoner til slike mennesker, uten at jeg vet nok til å gi dem en plassering på skalaen.

Noe av det mest imfanske er at intriger og manipulasjon pakkes sirlig inn i "hjelpsomhet" og "gode gjerninger".

Jeg er i prinsippet enig med deg i at man kan møte sin svigermor med større romslighet. Men akkurat denne svigermoren tror jeg ville overtatt hele rommet om man gjorde det.

;-)

Jeg er enige i dine generelle betraktninger.

Men jeg kjenner voksne som ved første øyesyn kan virke svært så oppegående og trivelige. Ved nærmere bekjentskap er de så fulle av finurlig manipulasjon og intriger at jeg ikke ville overlatt barna mine til dem. Jeg har sett dem spille ping-pong med barns følelser. Det er hjerteskjærende. Dessuten er slike voksne en type rollemodeller jeg vil mine barn skal se minst mulig av.

Puttelulls skildringer gir meg assosiasjoner til slike mennesker, uten at jeg vet nok til å gi dem en plassering på skalaen.

Noe av det mest imfanske er at intriger og manipulasjon pakkes sirlig inn i "hjelpsomhet" og "gode gjerninger".

Jeg er i prinsippet enig med deg i at man kan møte sin svigermor med større romslighet. Men akkurat denne svigermoren tror jeg ville overtatt hele rommet om man gjorde det.

;-)

Jeg får også dårlige assosiasjoner når jeg leser om puttelulls svigermor :-(

Men generelt sett synes jeg svigermordiskusjoner ofte ikke dreier seg om det som er kjernen i problemene, nemlig den særegne relasjonen mellom de to viktigste kvinnene i en manns liv.

Det er påfallende hvor ofte man leser om invaderende svigermødre sammenlignet med historier om invaderende mødre.

Jeg får også dårlige assosiasjoner når jeg leser om puttelulls svigermor :-(

Men generelt sett synes jeg svigermordiskusjoner ofte ikke dreier seg om det som er kjernen i problemene, nemlig den særegne relasjonen mellom de to viktigste kvinnene i en manns liv.

Det er påfallende hvor ofte man leser om invaderende svigermødre sammenlignet med historier om invaderende mødre.

Jeg har en mor som er langt verre enn min svigermor noensinne vil kunne komme til å bli...

Jeg har en mor som er langt verre enn min svigermor noensinne vil kunne komme til å bli...

Men er du enig i at det her på foreldreforumet skrives mye mer om vanskelige svigermødre enn vanskelige mødre, eller er det bare en oppfatning jeg har?

Men er du enig i at det her på foreldreforumet skrives mye mer om vanskelige svigermødre enn vanskelige mødre, eller er det bare en oppfatning jeg har?

Det har jeg igrunnen ikke tenkt så mye over. Men jeg har jo fått med meg at enkelte, bl.a. folk som bor svært tett på svigers har høyst reelle problemer. Selv har jeg som nevnt store problemer ift. min egen mor, og har etter hvert fått med meg at det er MANGE i min familie som har det, så det går litt utenfor klassisk mor-datter-problematikk.

Selv kunne jeg aldri tenkt meg å bo så tett på familien, eksempelvis i samme hus, på samme gård eller i samme gate. Men det er meg, og vår livssituasjon. Vi bor i samme kommune som svigers, men heldigvis ikke i gangavstand.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...