NÅ er det nok såpekokeri fra svigermor(D!!!), altså!

[PieLill]

Jeg får også dårlige assosiasjoner når jeg leser om puttelulls svigermor :-(

Men generelt sett synes jeg svigermordiskusjoner ofte ikke dreier seg om det som er kjernen i problemene, nemlig den særegne relasjonen mellom de to viktigste kvinnene i en manns liv.

Det er påfallende hvor ofte man leser om invaderende svigermødre sammenlignet med historier om invaderende mødre.

Du har et godt poeng.

Satt på spissen tilsier våre tradisjoner at mødre skal skrytes opp i skyene, nesten dyrkes. Og ve den som sier et vondt ord om sin mor.

Svigermødre, derimot, har vært fritt vilt. Men før var det vel menn som hadde for sport å snakket ille om den kvinnen som hadde brakt til veie den kvinnen han elsket. Nå har vi damer hengt oss på med brask og bram og med liten tanke for hvor fort vi kan rammes av vår egen dom.

Dilemmaet i dette som få ser ut til å ta inn over seg, er at en hver skrekkelig svigermor nødvendigvis også må være en fantastisk, guddommelig mor.

;-)

Min erfraring tilsier at en påtrengende svigermor også er en påtrengende mor som vil komme på kant med både svigerdøtre og egne døtre, kanskje mest på kant med egne døtre.

Et vanskelig mor-datterforhold er mindre sosialt akseptabelt, og derved ikke så lett å snakke om. Det er også ofte langt mer sårt og komplisert fordi det ikke bare innebærer en voksen konflikt, men bærer med seg frustrasjonene til et barn og mønster etablert i tidlig barndom. Forventningene både de personlige og de sosiale er også langt sterkere.

Så kanskje det ligger en del fordekt morshets i svigermorhets?

Puttelulls tilfelle tror jeg ikke egentlig handler så mye om at det er en svigermor, som at det er et grenseløst vesen det er vanskelig å verne seg mot.

mvh

[Patsi]

"Åh, hun skulle vært statsminister i Kongo!;-)"

*LOL* Det skulle jammen mine svigers også vært noen ganger!

Jeg vurderer faktisk å si til min mann at nå flytter jeg lenger vekk fra svigers - med eller uten ham...

[nanna]

Her skal du få masse sympati - værsågod. Makan, for et menneske.

[nanna]

Men er du enig i at det her på foreldreforumet skrives mye mer om vanskelige svigermødre enn vanskelige mødre, eller er det bare en oppfatning jeg har?

Jeg har innimellom litt trøblete forhold til moren min, men der har jeg i det minste påvirkningskraft og innflytelse. Da virker det mindre frustrerende... Når det gjelder HANS mor går alt gjennom ham, og jeg må ta hensyn til flere ledd på veien, og helt andre måter å kommunisere på.

Kanskje det er flere som har det sånn?

[Gjest mirakel*2?]

Gud hvor glad jeg nå ble i den svigermora jeg har...hehe. Du har visst virkelig noe å stri med. Du lever jo i alle kvinners svigermormareritt.

Stakkar guttungen forresten!

[serendipity]

Uansett hvor vanskelig det måtte være så må du bare sette ned foten, og si NEI, det passer ikke!!

[nanna]

Selvfølgelig finnes det både umulige svigermødre og umulige svigerdøtre. Alt for ofte er det imidlertid slik at begge parter hver for seg fremstår som likandes personer, men at de i møtet med hverandre ikke ser ut til å oppdage dette.

Jeg synes det i disse svigermordiskusjonene er for lite fokus på hva det er med nettopp denne relasjonen som ser ut til å få frem folks dårlige sider og ikke det motsatte.

Jeg tror også mye handler om å se andres grenser og respektere disse, men det er tankevekkende hvor lite som skal til for at mange føler seg invadert eller "truet" psykologisk sett av sin svigermor.

Mulig du har rett, men det er ekstremt vanskelig for deg (som for alle andre) å uttale seg om en situasjon en ikke selv har vært i. Ting er ikke alltid slik det ser ut til, og mye foregår i det skjulte. Når man også tar med i betraktningen at mange små drypp til slutt blir en foss, så skjønner du sikkert hva jeg vil frem til.

[nanna]

Det ville _ikke_ jeg. Derimot ville jeg gitt alle barna brødskiver etterpå om de fremdeles var sultne. Stakkars fireåring, som skal være et våpen i en slik kamp. Kampen må kjempes mot svigermor, ikke gutten.

Mvh

Fullstendig enig.

[nanna]

Siden du verken ønsker sympati eller motbør, hvorfor ikke da bare skrive denne historien din inn en dagbok istedenfor poste den på nettet?

Du har i allefall fått formidlet din frustrasjon.

Jøss.

[frosken]

Jøss.

Jeg ble hyggeligere etterhvert...*s*

[mariaflyfly]

Det er som regel kombinasjonen av svigermor og svigerdatter som er avgjørende.

Jeg veit om et tilfelle der dette ikke er tilfelle.

Dessuten bør du ligge lavt i terrenget, du har en veldig søt svigermor.

[nanna]

Jeg ble hyggeligere etterhvert...*s*

Godt.

[tonie]

Det er ikke bare å si nei når det står en fireåring å hører på som garantert vil føle seg avvist og uønsket av tante og onkel. Jeg ville ikke hatt samvittighet til det.

mvh

Nå mente jeg selvsagt ikke at det skulle sies mens barnet stod der. Ingen er vel _så_ hjerteløse?

[PieLill]

Nå mente jeg selvsagt ikke at det skulle sies mens barnet stod der. Ingen er vel _så_ hjerteløse?

Når skulle de si det ellers?

Svigermoren dumpet inn med ungen uten forvarsel og hadde slik jeg forsto det allerede fortalt ungen at han skulle få være hos tante og unkel og søskenbarn.

mvh

[PieLill]

Men er du enig i at det her på foreldreforumet skrives mye mer om vanskelige svigermødre enn vanskelige mødre, eller er det bare en oppfatning jeg har?

Har ikke tenkt på det før, men jeg har også inntrykket av at det skrives mer negativt om svigermødre enn mødre.

Noen av årsakene har jeg fantasert litt om litt lengre opp.

En annen årsak er vel at døtre som har påtrengende mødre ofte skaffer seg solid fysisk, praktisk, økonomisk og emosjonell avstand lenge før de får mann og barn. Det er en situasjon man er trent i å håndtere. Det er også en situasjon man har større grad av kontroll over enn en svigermorsituasjon.

Tror også mange svigerproblemer, uavhengig av kjønn, kommer av at par ikke har en felles forståelse av hva som er problematisk og ikke, og hvordan problemer skal håndteres.

mvh

[PieLill]

"Åh, hun skulle vært statsminister i Kongo!;-)"

*LOL* Det skulle jammen mine svigers også vært noen ganger!

Jeg vurderer faktisk å si til min mann at nå flytter jeg lenger vekk fra svigers - med eller uten ham...

Hva galt har egentlig de folkene i Kongo gjort siden du vil dem så vondt?

;-)

mvh

[Patsi]

Hva galt har egentlig de folkene i Kongo gjort siden du vil dem så vondt?

;-)

mvh

Nei, det kan du si... De har vel nok elendighet fra før...

*dårlig samvittighet*

;-)

[frosken]

Har ikke tenkt på det før, men jeg har også inntrykket av at det skrives mer negativt om svigermødre enn mødre.

Noen av årsakene har jeg fantasert litt om litt lengre opp.

En annen årsak er vel at døtre som har påtrengende mødre ofte skaffer seg solid fysisk, praktisk, økonomisk og emosjonell avstand lenge før de får mann og barn. Det er en situasjon man er trent i å håndtere. Det er også en situasjon man har større grad av kontroll over enn en svigermorsituasjon.

Tror også mange svigerproblemer, uavhengig av kjønn, kommer av at par ikke har en felles forståelse av hva som er problematisk og ikke, og hvordan problemer skal håndteres.

mvh

Du har sikkert rett i dine betraktninger rundt dette. Men jeg tror allikevel det primære handler om den spesielle relasjonen som oppstår mellom de to viktigste kvinnene i en manns liv. Jeg har diskutert med venninner som sier de synes de har svigermødre som de egentlig bare kan si positive ting om - men allikevel kan de fortelle om en sær følelse av underlegenhet og usikkerhet som fort oppstår når de er på besøk i svigermorhjemmet. Tilsvarende har jeg hørt svigermødre fortelle at de lurer på hva deres svigerdøtre mener om dem - men "at de velger å heve seg over det" (ser du ikke for deg den lille kneisingen med nakken som følger av denne "opphevingen").

Alle de ulike praktiske sidene ved det å være en svigerfamilie tror jeg lar seg løse relativt greit dersom ikke den grunnleggende relasjonen har for mange elementer av skjult usikerhet, selvhevdelse, behov for bekreftelse osv. osv.

Mine betraktninger her handler om de "gode" svigermødrene og svigerdøtrene. At det finnes håpløse tilfeller på begge sider som kort og godt er uspiselige og selvopptatte er hevet over enhver tvil. Men andelen av svigermor-problemer er større enn andelen av håpløse skulle tilsi - mener jeg.

[PieLill]

Du har sikkert rett i dine betraktninger rundt dette. Men jeg tror allikevel det primære handler om den spesielle relasjonen som oppstår mellom de to viktigste kvinnene i en manns liv. Jeg har diskutert med venninner som sier de synes de har svigermødre som de egentlig bare kan si positive ting om - men allikevel kan de fortelle om en sær følelse av underlegenhet og usikkerhet som fort oppstår når de er på besøk i svigermorhjemmet. Tilsvarende har jeg hørt svigermødre fortelle at de lurer på hva deres svigerdøtre mener om dem - men "at de velger å heve seg over det" (ser du ikke for deg den lille kneisingen med nakken som følger av denne "opphevingen").

Alle de ulike praktiske sidene ved det å være en svigerfamilie tror jeg lar seg løse relativt greit dersom ikke den grunnleggende relasjonen har for mange elementer av skjult usikerhet, selvhevdelse, behov for bekreftelse osv. osv.

Mine betraktninger her handler om de "gode" svigermødrene og svigerdøtrene. At det finnes håpløse tilfeller på begge sider som kort og godt er uspiselige og selvopptatte er hevet over enhver tvil. Men andelen av svigermor-problemer er større enn andelen av håpløse skulle tilsi - mener jeg.

Du har utvilsomt et godt poeng.

Av en eller annen grunn har jeg vært mest eksponert til ytterpunktene både de positive og negative, både når det gjelder egne erfaringer og hva andre har fortalt til meg.

mvh