Om ikke å ha ligget i mammas mage....

[nedtelling]

Gutten vår har denne uken vært veldig opptatt av å prate i bhg om at han ikke har ligget inne i magen til meg. Han hadde en liten forelesning til de minste barna, som ikke skjønnte stort av det han pratet om. På fredagen så sier hun ene som jobber i bhg.. " Michael var så søt i dag.. det var et tvillingpar som feiret bursdag og de hadde snakket om at de hadde ligget sammen i magen til mammaen sin.. Da hadde gutten vår holdt hånden opp og sagt at han ikke hadde ligget i magen min, men i en annen dames mage i Colombia. og at han hadde bilder hjemme"

Tydeligvis så begynner han å oppdage seg selv og hvor han var før han kom til oss.. han har nå vært hos oss i 2 år.

I dag så var vi på besøk hos et par som vi var samtidig med i Colombia og den andres mamma filmer og plutselig så sier han at han ikke hadde ligget i magen min.. Da var ikke jeg tilstede....

Da vi snakket om det så sa han at han ville til Colombia, men at da ville jeg bli trist.. Herregud,, jeg satt med superstor klump i halsen... han snakket ikke mer om det med gav meg en kjempestor klem og sa MAMMA høyt.. Tror ikke at det er at han så gjerne vil bort fra oss, men at det er noe som for han nå ikke kanskje er så lett å forstå...

På fredagen så spurte jeg han om han tenkte mye på det at han ikke hadde ligget i min mage og da sa han ja,, og at han ville ligge i min mage.

Jeg sa at han hadde vokst inne i mitt hjerte og da svarer han spontant " Ja, jeg vokste inne i hjertet ditt, og da hadde du sommerfugler og elefanter inne i magen!"

Vi har ikke snakket så masse om at han ikke vært i magen min.. Mange av barna i bhg har fått småsøsken og han har stadig sett gravide mager, både i bhg og i familien.. kan det være dette som han grubbler på...

hva råder dere meg til å si og snakke med han om..VI har ikke kommet dit hen at vi har fortalt at hun som fødte han ikke kunne fortsette å ha han..

Jeg har snakket med han om at han bodde sammen med flere barn som også ventet på å få en ny mamma og pappa. Dette har vi snakket om samtidig som jeg har vist bildene fra fosterfamilien....

Vi må jo på en måte være forberedt på at spm vil komme, men at de kommer nå, rett før 5 års dagen, kom brått på..

Please,, si at det vil gå bra....

[cool]

Det ser ut som at sønnen din er veldig trygg. Han snakker åpent om ting han tenker på.

Det at du spurte han om han hadde tenkt mye på det, viser at dere tar han på alvor. Det er helt normalt i fht alderen at han tenker på dette. Sønnen vår er 4 år og har også snakket endel om det. Vi har også fortalt han at han ikke kunne bo hos colombiamamma fordi................. Han takler dette på en helt normal måte - synes vi.

Jeg tror at jo tidligere de får forklaringer, jo lettere har de for å slå seg til ro med sin bakgrunn og for å være stolte av å være fra Colombia.

[nedtelling]

Det ser ut som at sønnen din er veldig trygg. Han snakker åpent om ting han tenker på.

Det at du spurte han om han hadde tenkt mye på det, viser at dere tar han på alvor. Det er helt normalt i fht alderen at han tenker på dette. Sønnen vår er 4 år og har også snakket endel om det. Vi har også fortalt han at han ikke kunne bo hos colombiamamma fordi................. Han takler dette på en helt normal måte - synes vi.

Jeg tror at jo tidligere de får forklaringer, jo lettere har de for å slå seg til ro med sin bakgrunn og for å være stolte av å være fra Colombia.

Å der reddet du nattesøvnen...

Joda, han virker veldig trygg og er harmonisk og lykkelig.. men det som gjorde meg litt urolig var akkurat dette med at han ville til Colombia og at jeg ville bli lei meg...

Jeg har sagt til han at selv om han ikke har ligget i mamma sin mage så er jeg utrolig glad i han og at det kommer jeg til å være hele livet. Han vet at vi er super, duper glad i han

[trompet]

Å der reddet du nattesøvnen...

Joda, han virker veldig trygg og er harmonisk og lykkelig.. men det som gjorde meg litt urolig var akkurat dette med at han ville til Colombia og at jeg ville bli lei meg...

Jeg har sagt til han at selv om han ikke har ligget i mamma sin mage så er jeg utrolig glad i han og at det kommer jeg til å være hele livet. Han vet at vi er super, duper glad i han

Det er bare bra at han sier at han vil til Colombia å at mamma blir lei seg.Etterhvert så klarer han å sortere slike tanker,Han ser film... husker ikke at han var der å det så så fint ut at selvfølgelig vil han dit,men antagelig ikke alene, ... for da blir mamma lei seg..

[laban]

Det høres jo ut til at både han og dere takler det helt utmerket.

Jeg er ikke adoptivmor og burde holde meg unna her, men jeg vil bare forsikre deg om at det er HELT normalt at 4-5-åringer, uansett hva slags bakgrunn de har, snakker om f.eks. å flytte fra mamma og pappa (gjerne til noen som er litt mindre restriktive mht. leggetider, godterier og denslags). Egentlig betyr det noe sånt som at "jeg er helt sikker på at de vil være glade i meg og passe på meg uansett hva jeg sier og gjør". Så ikke ta det for tungt om du får noen signaler om at han skal returnere til sitt fødeland :-|

Det er klart at sånne utsagn svir ekstra for adoptivforeldre, men det har vanligvis ikke noen dypere mening. Begge mine høyst biologiske barn har i hvert fall ytret ønske om å skifte meg ut i den alderen, og vi bor da sammen ennå.

Dere har sikkert lest bøker om adopsjon for ham, kanskje det kan være lurt å lese (omigjen) noen av de som passer for hans aldersgruppe nå som dere vet han tenker på saken.

[nedtelling]

Det høres jo ut til at både han og dere takler det helt utmerket.

Jeg er ikke adoptivmor og burde holde meg unna her, men jeg vil bare forsikre deg om at det er HELT normalt at 4-5-åringer, uansett hva slags bakgrunn de har, snakker om f.eks. å flytte fra mamma og pappa (gjerne til noen som er litt mindre restriktive mht. leggetider, godterier og denslags). Egentlig betyr det noe sånt som at "jeg er helt sikker på at de vil være glade i meg og passe på meg uansett hva jeg sier og gjør". Så ikke ta det for tungt om du får noen signaler om at han skal returnere til sitt fødeland :-|

Det er klart at sånne utsagn svir ekstra for adoptivforeldre, men det har vanligvis ikke noen dypere mening. Begge mine høyst biologiske barn har i hvert fall ytret ønske om å skifte meg ut i den alderen, og vi bor da sammen ennå.

Dere har sikkert lest bøker om adopsjon for ham, kanskje det kan være lurt å lese (omigjen) noen av de som passer for hans aldersgruppe nå som dere vet han tenker på saken.

Hei Laban

Fint å få respons også utenom adoptivforeldre! All info er god info for oss..

Jeg har slått meg mer til ro i dag, og vet at både han og oss er trygge på hvor han hører hjemme. Han hadde sagt i dag tidlig til mannen min at han var så glad i meg og ville være der jeg var. :-) Være med på jobb etc.

Godt å høre en tidlig morgen..

[fillolin]

Jeg har jo ikke noen erfaring med dette selv, men "utenfra sett" synes jeg ikke dette virker dramatisk. Selv om jeg forstår at det kan oppleves sånn. Synes også det virker som dere takler det helt fint, men generelt er det vel slik med barn at vi skal passe oss for å tolke for mye eller legge våre egne tanker og følelser inn i det de sier. Han sier vel det han tenker på, verken mer eller mindre. Og når det gjelder det med å reise til Colombia, så går det kanskje an å spørre han om det på samme måte som du spurte om det andre? Det kan jo ikke være bare lett for et barn å forstå disse tingene og hva de egentlig innebærer, det er jo tross alt et utrolig mirakel det hele enten en er adoptert eller ikke, så han "lufter" det kanskje bare for å få sjekke litt forskjellige reaksjoner og få noen avklaringer. Og kanskje han skulle ønske at han hadde ligget i magen din?

[nanchang]

Vær åpen om dette. Oppdaget med mine egne at i hvertfall storesøster (nå snart 10) var svært lei seg i perioder for at hun ikke hadde vært i min mage. Lillebror forsåvidt og, men han hermer litt etter henne, dette kom fram i leiken , for ett eller snart to år siden leika de ofte at de fødte baby-born og vesledukka til lillebror, putta dukkene under genserne og masse stønn og hyl for å føde. Snakka en del med dem da, og det med at det ikke kunne vokse babyer i min mage, og at jeg og veldig gjerne skulle ønske at de hadde bodd inni der, men at det ikke var mulig. Og da ville de ikke har vært dem de er, men noen andre barn, huff og huff.