Skrik og skrål..

[Gjest trultemor25]

Vi var en tur hos svigers i dag og vesla begynte å hylskrike i sekundet vi satte foten innenfor døra der. Da mener jeg ikke sutring, men hyl, hyl, hyl. Ingenting hjalp, og vi prøvde alt. Det endte med at vi dro hjem og da var alt greit. Fikk roet seg ned og begynte å smile og hadde det fint igjen. Så vi fikk svigers til å komme hit da, og det gikk bra. Hun pleier som regel å være en del sutrete når vi er hos dem, og også når vi er andre steder, som f.eks mine foreldre. Og hun begynner å skrike hvis noen andre enn meg og faren holder henne. Dette har hun begynt med de siste ukene. Innmari slitsomt da. Er dette normal adferd i denne alderen? Hun er 3,5 måned. Er vi hjemme er alt i skjønneste orden, gråter sjelden, bare smiler og pludrer. Er vi borte hos folk eller noen andre holder henne blir det et sabla leven. Og alle sier jo da at "nei, nå har hun sikkert mageknip" men jeg vet at det har hun ikke! Hun er jo ikke sånn hjemme!

Nå skal vi ha dåp neste helg, og da skal vi IKKE være hjemme, har leid lokale, så det kan jo bli festlig da, hvis dette er noe hun har begynt med. Litt sutring kan man jo leve med, men ikke hyling fra bunnen av lungene.

Noen som har liknende erfaringer? Er dette her sånn som det skal være? Pappa sier hun er bortskjemt, men bortskjemt på hvilken måte da? Kan så små barn i det hele tatt bli bortskjemte?

[Åsemor]

Frøkna mi var sånn en periode, bare gråt eller sov dersom vi ikke var hjemme. Jeg hadde jo en BLID og GLAD baby, men det var det ingen andre som så...

Nå er det omvendt, hun sutrer fra vi står opp til vi går ut på trilletur. Eller nå har det begynt å hjelpe det og, etter hun begynte å spise litt mer.

[Gjest GA]

Min minste var også sånn som baby. Hun likte seg ikke andre steder enn hjemme, og var vi f.eks på hytta, måtte hun ha et døgn til å aklimatisere seg. Nå er hun 3,5 og har litt samme tendens når vi er f.eks hos oldemor (ca to ganger i året). - på hytta går det greit nå, for der er vi ofte.

[Gjest trultemor25]

Min minste var også sånn som baby. Hun likte seg ikke andre steder enn hjemme, og var vi f.eks på hytta, måtte hun ha et døgn til å aklimatisere seg. Nå er hun 3,5 og har litt samme tendens når vi er f.eks hos oldemor (ca to ganger i året). - på hytta går det greit nå, for der er vi ofte.

Hva kommer dette av da? Hva gjør jeg feil?

[Gjest GA]

Hva kommer dette av da? Hva gjør jeg feil?

Aner ikke hva det kommer av, jeg tror hun bare merket at vi var i ukjente omgivelser og ikke likte det. Andre lyder, lukter, annet lys? Det ble jo bedre etterhvert som hun ble eldre, men jeg fant ikke noen vidunderkur. Tror ikke det er mamma'ns "feil" heller.

Vi har forlatt endel familiesammenkomster før tida pga sutrete baby ihvertfall, det er sikkert!

[nitni]

Lillebror er nå 18 mnd.

Han var sånn fra han var 2-3 mnd og ganske lenge.

Søstrene elsket å dra på besøk/se nye steder.

Uansett hvor vi dro på besøk, til hytta, til besteforeldre m.m så var han sutrete fra vi kom til vi dro hjem. Men ikke i butikk/bytur.

"Alle" lurte på om det var tenner eller no` som plaget han...

Men fremmede har han aldri vært redd! Han strakk armer til "kassadamer", helsesøster, alle vi møtte og pratet med -sjarmerte alle i senk )

Dette gikk over litt etter litt, og da han var nesten året var det meste av sånn "borte-sutring/redsel" dabbet av.

Han er fortsatt ikke redd/skeptisk til fremmede. Og nå elsker han å dra på besøk/tur m.m )

Helsesøster sa at det var sånn for noen barn, og at det ikke var noe vi gjorde feil e.l.

[Lillemus]

Hun har bare en litt ektra sterk fremmed-redsel, det er normalt. Noen unger godtar absolutt alt (det er også normalt altså!) mens andre, som din, blir hysteriske om ting endrer seg det minste.

Min minste var hysterisk redd når andre holdt henne på fanget fra hun var 4 mnd til hun var 14 mnd, kun pappan og jeg og broren (23 mnd eldre) fikk holde henne + noen få andre. Bare mormora så på henne så hylte hun...

Men til jul da hun var 16 mnd var hun helt annerledes og ville helst sitte i fanget til alle - samtidig! )

[laban]

Min eldste mislikte alle brudd på rutinene, inkludert å sove på fremmede steder. Reisesenga vår var meget pent brukt, for å si det sånn.

Hun følte det nærmest på seg hvis vi skulle noe annet enn å være hjemme, og tullet med soving eller spising allerede før vi skulle dra, og da ble jo risikoen enda høyere for at hun skulle slå seg vrang.

Hun er nå 15 år og fremdeles ikke så veldig glad i forandringer som hun selv ikke har kontroll over, men hun har sluttet å hyle :-|

[Gjest trultemor25]

Hun har bare en litt ektra sterk fremmed-redsel, det er normalt. Noen unger godtar absolutt alt (det er også normalt altså!) mens andre, som din, blir hysteriske om ting endrer seg det minste.

Min minste var hysterisk redd når andre holdt henne på fanget fra hun var 4 mnd til hun var 14 mnd, kun pappan og jeg og broren (23 mnd eldre) fikk holde henne + noen få andre. Bare mormora så på henne så hylte hun...

Men til jul da hun var 16 mnd var hun helt annerledes og ville helst sitte i fanget til alle - samtidig! )

HEhe, her vibrerer det i underleppa når mormor ser på henne. Innmari kjedelig at hun skal være sånn da. Så det er ikke min "skyld" at hun er sånn altså. At jeg har hatt barnevakt til henne for mye, har vært borte fra henne i en lengre periode 2 ganger, eller for lite sånn at hun ikke har blitt vant til andre folk?

[Lillemus]

HEhe, her vibrerer det i underleppa når mormor ser på henne. Innmari kjedelig at hun skal være sånn da. Så det er ikke min "skyld" at hun er sånn altså. At jeg har hatt barnevakt til henne for mye, har vært borte fra henne i en lengre periode 2 ganger, eller for lite sånn at hun ikke har blitt vant til andre folk?

Nei nei nei - du har ikke gjort noe galt. Alt du skal gjøre nå er å gi henne trygghet i fullt monn. Ikke tving henne til å sitte andres fang om hun skriker og slike ting - la henne skjønne at mamma og pappa er der for henne, alltid. Gi henne masse kos, nærhet og trygghet - og du skaper et trygt og tilltsfullt barn etterhvert. )

[PieLill]

Min eldste mislikte alle brudd på rutinene, inkludert å sove på fremmede steder. Reisesenga vår var meget pent brukt, for å si det sånn.

Hun følte det nærmest på seg hvis vi skulle noe annet enn å være hjemme, og tullet med soving eller spising allerede før vi skulle dra, og da ble jo risikoen enda høyere for at hun skulle slå seg vrang.

Hun er nå 15 år og fremdeles ikke så veldig glad i forandringer som hun selv ikke har kontroll over, men hun har sluttet å hyle :-|

Det var da godt at hylingen tok slutt!

;-)

mvh

[frosken]

HEhe, her vibrerer det i underleppa når mormor ser på henne. Innmari kjedelig at hun skal være sånn da. Så det er ikke min "skyld" at hun er sånn altså. At jeg har hatt barnevakt til henne for mye, har vært borte fra henne i en lengre periode 2 ganger, eller for lite sånn at hun ikke har blitt vant til andre folk?

Kanskje du kan tipse mormoren om at hun ikke liker så godt å bli sett på for tiden, slik at mormor kanskje kan feste blikket på bamsen hennes og kose med den osv. inntil vesla kanskje blir litt tryggere og kanskje litt nysgjerrig.

Lykke til med barnedåpen:-)