Et ønske om å være mer hjemme

[Gjest Dette er vanskelig dette!]

Min mann og jeg har en konflikt på gang.

Jeg har i flere år hatt lyst til å være mer hjemme hos barna.

Vi har bygget hus,har stort lån og god økonomi synes jeg.

Jeg ønsker på trappe ned til 50 %, ha 50% barnehage/dagmamma til minsten, ikke ha SFO til den største og rett og slett bruke mer tid sammen med ungene.

Vi har et stort friluftsområde som er supert både vinter og sommers tid, ja, skogen rett ved siden av.Her ønsker jeg å bruke mye av tiden vår :-)

Han derimot, vil at jeg skal jobbe 100%, hovedargumentet er at han ikke vil at vi skal ha redusert inntekt, da han vil ha økonomisk romslighet.

Han vil nedbetale gjeld hurtigere, slik at alderdommen blir nogenlunde gjeldsfri.I tillegg er argumentet at det blir renteøkning nå, og han tror vi får det trangere.Det gjør vi, men for å si det slik, vi er ikke enig hvor smertegrensen går. Vi har også ulikt syn på hva vi faktisk bruker på dill og dall(og hva somer dill og dall) pr. måned.

Jeg ønsker å leve NÅ, og tenker mye på at i slekten min har det ene leddet en gjennomsnittalder på 55 år. Om jeg skal tilhøre denne 50%, vil jeg ha levd godt og mye med det som er viktigst for meg, nemlig barna.

Han skjønner dette, men står på sitt "krav" om at vi skal kunne reise, kose oss uten å snu på krona m.m..

Nå står vi på hver vår kant, vår første "verdikrangel" og jeg føler meg så motløs og lite respektert fordi jeg har et sterkt ønske om å tilbringe med tid med barna.

Hvor mye kan vi som partnere kreve/forlange av hverandre her?

Jeg må opplyse om at han ikke er interessert i å ha redusert stilling.

Det ble krangel i går, og jeg innså plutselig, faktisk etter 10 års ekteskap, at vi begge har forandret oss og at våre verdier nå er ganske så forskjellige. Jeg må derfor finne en måte vi kan nærme oss hverandre. Dette blir min oppgave synes jeg, i og med at det er jeg som har lyst til å gjøre forandringene.

Puh..det var godt å lufte litt...

[Speak]

Ja, dette er en STOR diskusjon. Og man kan klart ha forskjellige meninger om det.

Noen argumenter du kan bruke....

Gjør dere like mye hjemme? (Både matlaging, rengjøring, hente/levere barn o.l.)? Dersom du tar mer kan du si at dette er en del av "jobben din", og at du derfor trenger mer tid hjemme.

Det finnes jo også en mellomting mellom 50% og 100%. Kanskje det er mulig å jobbe 60-80%. Husk at dersom du jobber mindre blir ofte skatten redusert en del. (Dvs. at du betaler en lavere % skatt) Sett opp et regnestykke med et par alternativer. Og husk å ta med spart barnepass. Kanskje det ser litt bedre ut da??? (Det kan jo også få motsatt effekt - jeg ser jo at jeg taper en del på å jobbe 80%, MEN DET ER VÆRT DET!!!!!!)

Det er også viktig å fortelle hvor mye dette betyr for deg, og for barna som da får litt mer rolig fritid.

Her i huset har onsdagsfri vært hellig for vesla. Nå da ho har begynt på skolen gleder ho seg til fredag hvor ho ikke skal på SFO. Ho (i likhet med meg) ser veldig fra til disse dagene våre.

Og dersom du spør eldre mennesker om hva de ville gjort annerledes dersom de kunne endret på noe, så er det ingen som sier de ville jobbet mer, men mange som sier at de ville brukt mer tid med barna.

[Gjest lykke til med valget]

Har faktisk lest et sted at det ikke lønner seg å nedbetale all gjeld. Fordi når det er gått 10 år så er verdien på det som dere har i lån nå verd halvparten av det som andre har tatt lån på.

F.eks. for 13 år siden bygde vi hus og satt oss i gjeld til 800000,- Dengang var det myye penger.

I år har vi lånt mer på huset fordi det har steget i verdi og har en million i gjeld pr.i dag. Mens det normale er at folk låner to mill. til nytt hus i vår tid. Dermed har vi egentlig lite gjeld hvis du skjønner.

Så argumentet med at lån må være nedbetalt fort er ikke alltid så lurt i forhold til det økonomer mener.

Hva med å møtes litt på halvveien fra begynnelsen. Kanskje 60-70% stilling. Her må begge gi og ta. Hvis man da ser at økonomi og alt ellers går greit er det jo lettere å redusere ytterligere etterhvert.

Det gjelder å smøre mannfolka litt. Hos oss er mannen meget fornøyd fordi jeg gjør mye husarbeid og har middag på bordet hver dag. Han slipper mye av dette og er veldig blid og glad. Jeg får være hjemme mye og har ingen problemer med å rekke dette alene samtidig som jeg er mye sammen med ungene. Jeg jobber ca. halv stilling og storkoser meg. Deilig å slippe mas og stress.

Du kan fortelle din mann en fordel til og det er at du vil være mye mer opplagt til å være hans elskerinne! Kan han motstå dette tro?

[kati]

Dette var som å lese om min egen situasjon!!!

Jeg har grublet vel og lenge på om jeg skal jobbe redusert. Jeg tenker på 80%. En dag fri i uken.

Mannen min er som din egentlig, vil at jeg skal jobbe fullt, for å ha mer inntekt hver mnd.

Min løsning på problemet, ble egentlig å snu ting litt på hodet. Jeg har regnet på hva jeg sitter igjen med idag (inntekt+barnetrygd-barnehageutgifter) og hva jeg vil sitte igjen med etter nyttår dersom jeg jobber 80%. Jeg har undersøkt med kommunen om barnehagene blir rimerligere (2250,-) og det er det som ligger inne i budsjettet. Budsjettet er ikke godkjent enda, så jeg vet ikke helt 100% sikkert om det blir det, men det ser sånn ut.

I tillegg så vil sønnen vår kunne ha halv plass på SFO hvis jeg jobber 80%. Han har da ikke SFO den dagen jeg er hjemme, og jeg velger en dag i uken hvor han er lite på skolen, og mye på SFO.

Så har jeg regnet litt på dette med skatt. Jeg betaler 33% skatt av 100% inntekt, men når jeg var i permisjon og fikk 80% inntekt betalte jeg ca. 30% skatt. Ergo, litt å hente der også. Og sist men ikke minst, årets lønnsoppgjør. Det er for meg denne uken, og jeg har tatt høyde for at jeg får et generellt tillegg.

Så det jeg har lagt frem for min bedre halvdel, er hva jeg sitter igjen med nå, og hva jeg sitter igjen med etter nyttår, med 80% stilling og basert på det ovenfor. (litt innviklet...?)

Det dreier seg iallefall i mitt tilfelle om ca. 1200,- pr. mnd. mindre igjen etter barnehagen enn nå.

Hvis jeg renger på hva jeg egentlig KUNNE hatt i januar, med reduserte bhg utgifter, og lønnsøkning, blir jo selvsagt tallet på forskjellen mye større.

MEN: det legger jeg selvfølgelig ikke frem for mannen min... Han kan regne på det selv, hvis han vil

Kvinnelist, min venn, kvinnelist...

[zitamor]

Hei.

Jeg og min mann er enige om at barna har det best hjemme. Iallefall når de er små (under 3 år). Vi satt oss ned og laget et regnestykke da vi kjøpte hus. Så nå er jeg hjemme 100% Stortrives! Har to dagbarn i tillegg til minstemann. Den eldste er på skolen. Jeg kan ikke annet enn å anbefale mødre (eller fedre) til å tilbringe mer tid sammen med barna. Tiden går så alt for fort, og den kommer aldri igjen.

Ønker du å være litt hjemme, så gjør det. Ellers kommer du til å angre senere.

Lykke til!

[jubalong70]

Det er ikke enkelt det der, nei. Men om du er mer hjemme, så sparer dere jo utgifter til barnehage og SFO. Dette utgjør faktisk ganske mange penger. I tillegg kan dere kanskje spare utgifter til reise til og fra jobb. Kanskje utgifter til jobbklær (?).

Jeg er tilbøyelig til å være enig med deg. Her i huset jobber far fullt mens jeg har jobbet 60%. Jeg synes det er herlig å ha tid til barna mine. Tiden med dem går så fort, at jeg ikke føler jeg har råd til å la andre være sammen med dem mer enn meg.

Men verdidiskusjoner er vanskelig. Selvsagt er det godt å kunne nedbetale gjeld fortere, men er det det som kommer til å være viktig når dere er gamle???

[puttelull]

Dette er akkurat samme diskusjonen som vi har!

Og vi har akkurat det samme utg.pkt som dere, ser det ut til.

Jeg har ingen råd å komme med, men gubben min er i ferd med å endre standpunkt, faktisk!

Det er _mulig_ det har noe å gjøre med at minstemann hos oss er en smule krevende (lite søvn på natta, mye syk/forkjøla osv.)

Men jeg jobber allerede redusert (75%), og har i en ukestid nå vært sykmeldt i 60& (av 100%, altså! Jeg har jobbet 10 timer den siste uka, men det er fordelt på 3 dager (er lærer).

Han ser at alt glir bedre nå, jeg er blidere (!?!?!?), vask av hus blir gjort lettere (alt er ikke tiltak), osv.

Nå har jo jeg likevel 75% lønn, så med 25% mindre lønn blir det smalhans, men jeg synes det er verdt det!

Jeg kommer absolutt til å argumentere for å gå ned ytterligere noen prosent, kanskje få 2 fridager, og bare "være" sammen med ungene: finne på artige, koselige og givende ting _sammen_ med dem, ikke bare "ved siden" av!

Men vi får se! gi meg gjerne tips om hvordn du går fram for å komme ned på 50%!;-)

[lex]

... en ting man bør ta med i vurderingen:

Hva hvis du blir ufør? Å dø i ung alder er heldigvis ikke så vanlig, men å bli ufør er dessverre ikke så uvanlig. Husk at inntekten _resten av livet_ vil være avhengig av inntekten din siste år el. siste tre år.

Løsning ved deltidsarbeid kan være en uføreforsikring, men en slik koster - særlig for kvinner.

[Gjest girasol]

... en ting man bør ta med i vurderingen:

Hva hvis du blir ufør? Å dø i ung alder er heldigvis ikke så vanlig, men å bli ufør er dessverre ikke så uvanlig. Husk at inntekten _resten av livet_ vil være avhengig av inntekten din siste år el. siste tre år.

Løsning ved deltidsarbeid kan være en uføreforsikring, men en slik koster - særlig for kvinner.

Ikke for å virke helt følelsesløs... men man kan da ikke gå rundt å tenke at "kanskje jeg blir ufør, så jeg er nødt til å jobbe livet av meg"...

Jeg er av dem som i disse dager har redusert stillingen min til 80% for å ha litt mere pusterom i hverdagen, med mann som jobber fullt og barn på snart 2 år synes jeg er livet kan bli et pes til tider... og jeg er 100% sikker på at min jobbreduksjon vil forbedre hverdagen for hele familien!

M.v.h.

[lex]

Ikke for å virke helt følelsesløs... men man kan da ikke gå rundt å tenke at "kanskje jeg blir ufør, så jeg er nødt til å jobbe livet av meg"...

Jeg er av dem som i disse dager har redusert stillingen min til 80% for å ha litt mere pusterom i hverdagen, med mann som jobber fullt og barn på snart 2 år synes jeg er livet kan bli et pes til tider... og jeg er 100% sikker på at min jobbreduksjon vil forbedre hverdagen for hele familien!

M.v.h.

Å bruke hodet er ikke å være følelsesløs!

Jeg mener absolutt at man bør sikre sin inntekt slik at man ikke blir minstepensjonist resten av livet om man skulle bli ufør. Utgiftene til uføreforsikring må da være en del av regnestykket som settes opp når man vurderer å jobbe deltid.

Når jeg forsikrer boligen er det ikke fordi jeg _tror_ den kommer til å brenne ned men fordi jeg vet at det _kan_ skje.

[Gjest girasol]

Å bruke hodet er ikke å være følelsesløs!

Jeg mener absolutt at man bør sikre sin inntekt slik at man ikke blir minstepensjonist resten av livet om man skulle bli ufør. Utgiftene til uføreforsikring må da være en del av regnestykket som settes opp når man vurderer å jobbe deltid.

Når jeg forsikrer boligen er det ikke fordi jeg _tror_ den kommer til å brenne ned men fordi jeg vet at det _kan_ skje.

Det var jeg som "kanskje kunne virke helt følelsesløs"... :-) jeg vet jo ikke om den personen (du i dette tilfellet) som skriver et sånt innlegg kanskje er blitt ufør sjøl... derfor skrev jeg det på den måten ( i tilfelle det var sensitivt...)

Når det er sagt så synes jeg faktisk det fokuseres altfor mye på høye lønninger og tilsvarende for lite på kvalitetstid for familien i våre dager...

M.v.h.

[Gjest girasol]

Hei.

Jeg og min mann er enige om at barna har det best hjemme. Iallefall når de er små (under 3 år). Vi satt oss ned og laget et regnestykke da vi kjøpte hus. Så nå er jeg hjemme 100% Stortrives! Har to dagbarn i tillegg til minstemann. Den eldste er på skolen. Jeg kan ikke annet enn å anbefale mødre (eller fedre) til å tilbringe mer tid sammen med barna. Tiden går så alt for fort, og den kommer aldri igjen.

Ønker du å være litt hjemme, så gjør det. Ellers kommer du til å angre senere.

Lykke til!

Enig med deg! Hadde økonomien vår tillat det skulle den ene vært mere hjemme, og vi kunne hatt f.eks.50% barnehageplass. For tross alt tror jeg unger har godt av den sosialiseringa de får i barnehagen og!

Men økonomien vår tillater ikke det i denne omgang... kanskje med nummer 2 :-)

M.v.h.