rart jeg ble sur?!

[Gjest mannfolk!!!!!!!!!!!]

Hadde barnedåp i helgen og mannen min jobbet (med andre ting) hele uken i forkant og hele helgen. Og det er forsåvidt greit. Må man jobbe, så må man jobbe. Jeg ordnet altså alt til dåpen på egenhånd, med to små barn "i helene" i tillegg.

Jeg fikset det greit og det meste gikk på skinner men jeg hadde spurt han om han kunne være så snill å hjelpe meg med å skifte på sengene våre -det skulle han gjøre. Han kom inn en liten tur på lørdagskvelden og da setter han seg og ser på tv med beina i sofaen og tar seg en øl! Jeg løper som ei høne for å bli ferdig og spør om han ikke kan tenke seg å hjelpe til istedet for å sette seg foran tv´en (det kunne jeg også tenkt meg!!). Han blir selvfølgelig pottesur.

Sengene måtte jeg re opp selv, for det var enda ikke gjort da jeg skulle legge meg...

[kizmiaz]

Ikke rart!!!!!!!

[Petrine Eiffel]

Hvis du bare spurte om han "kunne tenke seg å hjelpe" deg, synes jeg du kan skylde deg selv. Hvorfor klarer ikke kvinner å sette ned foten, og FORTELLE mennene hva de skal gjøre (det meg sendetøyet, er jeg enig i var dårlig gjort), men hvis han ikke hadde vært involvert hele uken, så hadde det nok ikke vært så lett for ham å bare hoppe inn å begynne å gjøre noe, uten å bli fortalt hva! Er det i det hele tatt NOEN som tenker på disse tingene fram mannens side???

[Gjest mannfolk!!!!!!!!!!!]

Hvis du bare spurte om han "kunne tenke seg å hjelpe" deg, synes jeg du kan skylde deg selv. Hvorfor klarer ikke kvinner å sette ned foten, og FORTELLE mennene hva de skal gjøre (det meg sendetøyet, er jeg enig i var dårlig gjort), men hvis han ikke hadde vært involvert hele uken, så hadde det nok ikke vært så lett for ham å bare hoppe inn å begynne å gjøre noe, uten å bli fortalt hva! Er det i det hele tatt NOEN som tenker på disse tingene fram mannens side???

Jeg skal love deg at jeg har spurt! Og jeg ramset opp en hel haug med ting han kunne gjøre tidligere på dagen. Hvilket han ikke hadde tid til. Det var en veldig hektisk jobbeuke også. At jeg spurte om han "kunne tenke seg" å re opp var ment litt ironisk -for dét måtte han da klare!

[jubalong70]

Nei, det er ikke rart du ble sur. Han satte seg sikkert ned fordi han var sliten, men det er definitivt ingen unnskyldning!!! (Selv om han sikkert synes det...)

Føler med deg!

Og gratulerer med vel overstått dåp.

[bb71]

Skjønner du ble sur. Men jeg ville nok også satt med ned med en øl (har gjort det) og redd opp min del av senden (gjort det også). Hos oss har det blitt til at vi begge jobber med slike ting, for mannen min vil nemlig at alt skal være fint når vi har selskap....

[Gjest blommekvist]

Jeg hadde ikke giddi å leve med en slik mann, men så hadde jeg heller ikke latt han slippe unna med det. Når du til slutt gjør det selv vet han jo at han bare kan drite i å gjøre det, du fikser det til slutt.

Har du bedt ham gjøre noe skal han gjøre det. Ikke du. Du må oppdra ham, men er vel litt sent etter så mange år...

[Speak]

Her er det ikke spørsmål om han vil hjelpe. Det er et KRAV at han hjelper.

Så i slike spesielle tilfeller synes jeg ikke man skal spørre om han vil hjelpe deg, men at han må hjelpe deg for at alt skal bli ferdig.

[PieLill]

Hvis du bare spurte om han "kunne tenke seg å hjelpe" deg, synes jeg du kan skylde deg selv. Hvorfor klarer ikke kvinner å sette ned foten, og FORTELLE mennene hva de skal gjøre (det meg sendetøyet, er jeg enig i var dårlig gjort), men hvis han ikke hadde vært involvert hele uken, så hadde det nok ikke vært så lett for ham å bare hoppe inn å begynne å gjøre noe, uten å bli fortalt hva! Er det i det hele tatt NOEN som tenker på disse tingene fram mannens side???

Og hvis hun hadde sagt at du skal re opp sengene hadde han blitt sur fordi hun kommanderte...

mvh

[Petrine Eiffel]

Og hvis hun hadde sagt at du skal re opp sengene hadde han blitt sur fordi hun kommanderte...

mvh

Såpass får begge tåle...

[PieLill]

Såpass får begge tåle...

Men konsekvensen av at han ble sur ville fort blitt den sammen.

Han hadde latt være å re sengene i protest.

mvh

[Petrine Eiffel]

Men konsekvensen av at han ble sur ville fort blitt den sammen.

Han hadde latt være å re sengene i protest.

mvh

Ja, så hvorfor da be ham om å gjøre noe, hvis han enten ikke gidder hvis han blir spurt om det, eller lar være å gjøre det i protest hvis han blir "kommandert" til det. Da gjør jeg heller ting selv..det er bestandig den enkleste måten.

[mumitrollet]

De fleste menn SER de ikke hva som må gjøres, de kan skritte elegant over en haug skittenklær, balansere ting på toppen av en overfylt søppelbøtte eller sett koppen fra seg på benken fordi oppvaskmaskina er full av rene kopper.

Mens jeg ennå hadde samboer pleide jeg særlig ifm "begivenheter" (dåp, fødselsdager, familebesøk, jul og andre høytider osv) å lage en liste over hva som måtte gjøres, slik at han kunne krysse av det han ville ta seg av. På den måten slapp jeg å mase/be/kommandere ham opp av sofaen. Ganske god ide, i grunnen.

Han flyttet imidlertid ut for en god stund siden, så jeg vet ikke om jeg kan anbefale ordningen:)

[cecily]

Jeg blir faktisk veldig provosert av formuleringen om at menn skal 'hjelpe til' eller 'hjelpe kona si' med ditten eller datten. Min far kan finne på å spør om det er noe han skal hjelpe min mor med. Hjelpe henne med??? Er det mulig? Det er like mye hans hjem og han vil også mislike å bo i en svinesti.

Jeg bruker aldri hjelpeutrykket, men spør om den og den fordelingen høres fin ut for mannen. Da bidrar vi begge to, det er ikke den ene som hjelper den andre. For ved å kun hjelpe til, har en straks overdratt alt ansvaret på motparten.

At menn ikke alltid er de flinkeste til å se hva som skal gjøres er en ting, noe annet er at de skal bidra likevel, selv om det muligens er fruen som delegerer oppdrag.

[Mrs. Wallace]

De fleste menn SER de ikke hva som må gjøres, de kan skritte elegant over en haug skittenklær, balansere ting på toppen av en overfylt søppelbøtte eller sett koppen fra seg på benken fordi oppvaskmaskina er full av rene kopper.

Mens jeg ennå hadde samboer pleide jeg særlig ifm "begivenheter" (dåp, fødselsdager, familebesøk, jul og andre høytider osv) å lage en liste over hva som måtte gjøres, slik at han kunne krysse av det han ville ta seg av. På den måten slapp jeg å mase/be/kommandere ham opp av sofaen. Ganske god ide, i grunnen.

Han flyttet imidlertid ut for en god stund siden, så jeg vet ikke om jeg kan anbefale ordningen:)

Vi har alltid listeordning hver gang noe litt større skal skje (middagsselskaper, julefeiring, bursdager o.l), og det fungerer helt utmerket. Her i huset var det det som skulle til for å unngå krangling og mas.

Så jeg synes du trygt kan anbefale det! ;o)

[Gjest Elextra]

Jeg blir faktisk veldig provosert av formuleringen om at menn skal 'hjelpe til' eller 'hjelpe kona si' med ditten eller datten. Min far kan finne på å spør om det er noe han skal hjelpe min mor med. Hjelpe henne med??? Er det mulig? Det er like mye hans hjem og han vil også mislike å bo i en svinesti.

Jeg bruker aldri hjelpeutrykket, men spør om den og den fordelingen høres fin ut for mannen. Da bidrar vi begge to, det er ikke den ene som hjelper den andre. For ved å kun hjelpe til, har en straks overdratt alt ansvaret på motparten.

At menn ikke alltid er de flinkeste til å se hva som skal gjøres er en ting, noe annet er at de skal bidra likevel, selv om det muligens er fruen som delegerer oppdrag.

Er enig i at "hjelp"-uttrykket ikke passer i hverdagen, men synes likevel det passer av og til.

Enkelte ganger er det jeg som er "sjef" for et arrangement, andre ganger min mann. Når det er jeg som planlegger arrangementet, har jeg gjerne kontroll på hva som skal gjøres, og da kan gjerne mannen min hjelpe til. Og dette går begge veier, andre ganger tar han føringen, da er det min tur til å hjelpe til.

[Gjest mannfolk!!!!!!!!!!!]

Jeg hadde ikke giddi å leve med en slik mann, men så hadde jeg heller ikke latt han slippe unna med det. Når du til slutt gjør det selv vet han jo at han bare kan drite i å gjøre det, du fikser det til slutt.

Har du bedt ham gjøre noe skal han gjøre det. Ikke du. Du må oppdra ham, men er vel litt sent etter så mange år...

er det så mange år da?

[Gjest Hvorfor aksepterer kvinner å ha det slik?]

Jeg blir faktisk veldig provosert av formuleringen om at menn skal 'hjelpe til' eller 'hjelpe kona si' med ditten eller datten. Min far kan finne på å spør om det er noe han skal hjelpe min mor med. Hjelpe henne med??? Er det mulig? Det er like mye hans hjem og han vil også mislike å bo i en svinesti.

Jeg bruker aldri hjelpeutrykket, men spør om den og den fordelingen høres fin ut for mannen. Da bidrar vi begge to, det er ikke den ene som hjelper den andre. For ved å kun hjelpe til, har en straks overdratt alt ansvaret på motparten.

At menn ikke alltid er de flinkeste til å se hva som skal gjøres er en ting, noe annet er at de skal bidra likevel, selv om det muligens er fruen som delegerer oppdrag.

Jeg er så enig med deg, og jeg fatter ikke at så mange kvinner i 2005 aksepterer å ha det slik.

Et hjem er et hjem for begge to/hele familien, og for at det skal bli det minste trivelig å bo der må alle bidra. Vi har arbeidsfordeling på alle store oppgaver, og snakker om fordeling av de små f.eks. ved middagsbordet til daglig.

HVA man bidrar med er uvesentlig, for oss er hele poenget at vi må jobbe sammen for å få det godt! Om han hadde lagt seg på sofan mens jeg sprang tulling, så hadde nok hele arrangementet blitt avlyst. Banna bein!

[tuss&troll]

De fleste menn SER de ikke hva som må gjøres, de kan skritte elegant over en haug skittenklær, balansere ting på toppen av en overfylt søppelbøtte eller sett koppen fra seg på benken fordi oppvaskmaskina er full av rene kopper.

Mens jeg ennå hadde samboer pleide jeg særlig ifm "begivenheter" (dåp, fødselsdager, familebesøk, jul og andre høytider osv) å lage en liste over hva som måtte gjøres, slik at han kunne krysse av det han ville ta seg av. På den måten slapp jeg å mase/be/kommandere ham opp av sofaen. Ganske god ide, i grunnen.

Han flyttet imidlertid ut for en god stund siden, så jeg vet ikke om jeg kan anbefale ordningen:)

Jeg kjenner flere som har listeordningen fast i hverdagen. Begge i full jobb, m/barn.

De har en familieplanlegger, fås kjøpt hos bokhandelen bl.a., der alle har sin kolonne. Mor fyller ut denne hver uke med diverse dagsoppdrag for mannen de kveldene han er ledig. Han må være flink til å fylle ut sin kolonne med møter, treninger o.l., før mor somsagt fyller den ut med det han kan bidra med i huset, kjøring av barn til aktiviteter osv.

Synes det er en veldig smart løsninge, for som det er skrevet her tidligere, de fleste menn ser/vet bare ikke hva som må gjøres i huset.

Her pendler mannen i huset, men han bidrar med sitt når han er hjemme ).

[mumitrollet]

Vi har alltid listeordning hver gang noe litt større skal skje (middagsselskaper, julefeiring, bursdager o.l), og det fungerer helt utmerket. Her i huset var det det som skulle til for å unngå krangling og mas.

Så jeg synes du trygt kan anbefale det! ;o)

TROR ikke det var derfor han flyttet, da...