hvem trenger å vite???

[Gjest sangbd]

Har noen gode tips jeg bør informere arbeidskolleger at vi skal adoptere, eller er det lurt å ikke si noe før vi har fått tildelig. Jeg tenker mest på om jeg vil få mange spørsmål om: vi har hørt noe nytt m.m

Sjefen min vet det. Håper noen tips - har jo lyst til å fortelle men...

[krapyl1365380738]

Hei.

Vi valgte å vente litt med å si det på jobben. Det var i hovedsak fordi det er en liten bedrift, med veldig personlig bånd. Har erfaring med at de fleste blir veldig engasjert i en slik situasjon. Jeg orket ikke alle spørsmålene...... Vi ventet til vi hadde vært godkjente i landet en stund og fortalte det da vi trodde det bare var noen måneder igjen. MEN det viste seg at det skulle gå vel 1 år på "overtid"! (nesten 3 år totalt). Så det ble mer enn lenge nok med spørsmål!!!! og deltagelse.

JEg er glad jeg iallfall ikke sa det før. Men jeg sa det til nære venner og nærmeste familie (men først da vi var godkjente på Filippinene, som vi forhåpentlig skal reise til veldig veldig snaaart!). Det er jo godt å ha noen og snakke og frustreres med. MEN alt dette er jo veldig i forhold til hvordan man er som person, og jeg er en som skiller veldig mellom jobb og privat. Viktig for å ikke ha med meg jobben 24 timer i døgnet! Magefølelsen er viktigst. Løkkje tel med valget. Hilsen fra

[zitrus]

Jeg drøyde med å fortelle mine kollegaer (sjef+noen få visste) til et par mnd. før tildeling. Det var en lettelse å få fortalt det :-) Angrer på at jeg ikke fortalte det tidligere.

Om det blir en neste gang, kommer jeg nok til å vente litt, i allefall til papirene er sendt til Kina før jeg forteller "alle" om det.

Forteller man det for tidlig, er det som du skriver, fare for at det blir en lang og belastende periode med spørsmål om det ikke skjer noe snart. Det kan nok forverre ventetida.

[almamor]

Kanskje jeg er litt på villspor her, men må man ikke ha en arbeidsgiverattest som sendes med papirene til landet? Da må jo nødvendigvis arbeidsgiver ihvertfall få vite det da? Mulig jeg har misforstått litt....

[almamor]

Kanskje jeg er litt på villspor her, men må man ikke ha en arbeidsgiverattest som sendes med papirene til landet? Da må jo nødvendigvis arbeidsgiver ihvertfall få vite det da? Mulig jeg har misforstått litt....

Sorry, nå svarte jeg litt for fort - det er jo arbeidskollegaer du skrev....ja da ville jeg også ha ventet til litt nærmere tildeling ja:)

[hjertebarnet]

Kanskje jeg er litt på villspor her, men må man ikke ha en arbeidsgiverattest som sendes med papirene til landet? Da må jo nødvendigvis arbeidsgiver ihvertfall få vite det da? Mulig jeg har misforstått litt....

I mitt tilfelle spurte jeg lønningskontoret (er ansatt i en stor bedrift) og da fikk ikke min sjef vite det. Forresten så kan man jo be om en arbeidsattest uten å si hva den er til, kan feks mumle at det gjelder banklån eller sånn.

[hmmmmmmmm]

je g fortalte det etter godkjenning.....men da gradvis,i passense sammenhenger,slik at alle ikke fikk vite det samtidig.

En litt morsom situasjon var da vi snakket om barneklær...Jeg sa at jeg nesten hadde kjøpt ett par nusselige sko..Min kollega spurte da om det var noen i min familie som ventet barn.....Jeg måtte sett ut som jeg var kommet direket fra månen (trodde hun viste at vi venta) hun surte om det var vi,og da sa jeg at ja,vi skal adoptere...og at jeg trodde hun viste det,men det hadde hun ikke hørt....

Jeg har ikke hadt noe "masing" ang vår prosess.....Man kan jo prøve å holde kollegaer litt oppdatert når man selv føler for det.....F.eks.ved forandringer i ventetiden

[Gjest sa-mamma]

je g fortalte det etter godkjenning.....men da gradvis,i passense sammenhenger,slik at alle ikke fikk vite det samtidig.

En litt morsom situasjon var da vi snakket om barneklær...Jeg sa at jeg nesten hadde kjøpt ett par nusselige sko..Min kollega spurte da om det var noen i min familie som ventet barn.....Jeg måtte sett ut som jeg var kommet direket fra månen (trodde hun viste at vi venta) hun surte om det var vi,og da sa jeg at ja,vi skal adoptere...og at jeg trodde hun viste det,men det hadde hun ikke hørt....

Jeg har ikke hadt noe "masing" ang vår prosess.....Man kan jo prøve å holde kollegaer litt oppdatert når man selv føler for det.....F.eks.ved forandringer i ventetiden

[msab]

Hei.

Vi valgte å vente litt med å si det på jobben. Det var i hovedsak fordi det er en liten bedrift, med veldig personlig bånd. Har erfaring med at de fleste blir veldig engasjert i en slik situasjon. Jeg orket ikke alle spørsmålene...... Vi ventet til vi hadde vært godkjente i landet en stund og fortalte det da vi trodde det bare var noen måneder igjen. MEN det viste seg at det skulle gå vel 1 år på "overtid"! (nesten 3 år totalt). Så det ble mer enn lenge nok med spørsmål!!!! og deltagelse.

JEg er glad jeg iallfall ikke sa det før. Men jeg sa det til nære venner og nærmeste familie (men først da vi var godkjente på Filippinene, som vi forhåpentlig skal reise til veldig veldig snaaart!). Det er jo godt å ha noen og snakke og frustreres med. MEN alt dette er jo veldig i forhold til hvordan man er som person, og jeg er en som skiller veldig mellom jobb og privat. Viktig for å ikke ha med meg jobben 24 timer i døgnet! Magefølelsen er viktigst. Løkkje tel med valget. Hilsen fra

Det er sikkert viktig at man vurderer sin egen arbeidsplass og situasjon. Jeg valgte å fortelle det til sjefen, men ingen av mine arbeidskollegar skulle vite noe før evt. litt senere i prosessen. Dette fordi, hvis det skulle oppstå noe under prosessen, kunne sjefen være litt forberedt. Nå er jeg så heldig at jeg har en utrolig sjef som forstår situasjonen min.

Jeg tror det er viktig å tenke godt igjennom hvem man skal involvere. Hvor mange man ønsker å involvere og hvor mange det er lurt å involvere, slik at man kanskje ikke har involvert flere enn man har ønska.

[Gjest sangbd]

Det er sikkert viktig at man vurderer sin egen arbeidsplass og situasjon. Jeg valgte å fortelle det til sjefen, men ingen av mine arbeidskollegar skulle vite noe før evt. litt senere i prosessen. Dette fordi, hvis det skulle oppstå noe under prosessen, kunne sjefen være litt forberedt. Nå er jeg så heldig at jeg har en utrolig sjef som forstår situasjonen min.

Jeg tror det er viktig å tenke godt igjennom hvem man skal involvere. Hvor mange man ønsker å involvere og hvor mange det er lurt å involvere, slik at man kanskje ikke har involvert flere enn man har ønska.

Takk for svar - velger å vente til vi har fått distrikt ifra colombia.

[Gjest Candice]

Stikk motsatt jeg, alle kollegene mine vet det men ikke familien. Jobber i et omsorgsyrke, hvor ting er vanskelig å holde skjult..;O) Har bare positive opplevelser med det så langt, selv om spørsmålene er mange, og ventetiden laaang...:O/

[Sol&glede]

Stikk motsatt jeg, alle kollegene mine vet det men ikke familien. Jobber i et omsorgsyrke, hvor ting er vanskelig å holde skjult..;O) Har bare positive opplevelser med det så langt, selv om spørsmålene er mange, og ventetiden laaang...:O/

Hvorfor har du valgt og fortelle alle kollegaene dine og ikke familien? Vi måtte informere familien før bv ville signere ut sosialrapporten, de mente at familien måtte være en del avprosessen....?

[Gjest girasol]

Vi valgte å fortelle det til de fleste, etter at vi var godkjent i Colombia. Vi fikk svært lite mas. De nærmeste var mer pågående i forhold til om vi hadde hørt noe, etc. Men nå, når knerten vår har vært hjemme i snart 1 år, og jeg er tilbake på jobb, så er det visst ingen ende på alle spørsmålene alle og enhver har... Men jeg vet de spør fordi de er interessert i oss :-) Så jeg synes stort sett det bare er koselig, selv om jeg kan bli litt sliten av de samme spørsmålene om hvordan det går med knerten osv. Folk spør og graver og har sin egen oppfatning om alle problemer som kunne ha oppstårr, og om hvor heldige vi er osv... Så ikke tro det blir noe mindre ETTER dere har adoptert :-)

M.v.h.

[Gjest farslykke]

Spørsmålet er vel snarere "hvem trenger ikke å vite". For jeg skjønner det ikke. Alle som omgås eller kjenner til deg/dere vil jo få vite, oppdage, ble fortalt at du/dere adopterer eller har adoptert. Er det ikke bedre å ta eventuelle tyrer ved hornene og kjempe mot mulige fordommer fra dag én? Og hvis det ikke er noen grunn til å holde denne viktige opplevelsen skjult for andre, hvorfor gjøre det?

[trk1365380645]

Det viktigste er jo at dette er opp til hver og en av oss, hva som føles riktig for en gjør det ikke for andre! For oss var det riktig å fortelle til de fleste mer eller mindre fra starten; På den måten følte vi at familie og venner fulgte med oss i prosessen, og at ting modnet underveis for de også. Dessuten var vi jo helt sprekkeferdige (Jeg skjønner ikke de gravide som klarer å holde kjeft i 3 måneder:) )!!! Når det gjelder kollegaer, fortalte min mann det fra starten da han jobber på en liten arbeidsplass med gode kollegaer, mens jeg i starten jobbet på et større sted der jeg vantrivdes og derfor var det ikke viktig for meg å formidle mitt personlige liv til andre enn et par utvalgte. Men rett før vi fikk norsk godkjenning flyttet jeg tilbake til en arbeidsplass med gode kollegaer, og da fortalte jeg det med en gang, og for meg var det en stor glede at de delte spenninger og gleder med meg.

Et viktig poeng i forhold til dette med tid er at det ofte kan ta litt tid for folk å venne seg til tanken, derfor kan det være lurt å gi de den tiden;)

Lykke til videre med både dette og det andre!

[Molova]

Hvorfor har du valgt og fortelle alle kollegaene dine og ikke familien? Vi måtte informere familien før bv ville signere ut sosialrapporten, de mente at familien måtte være en del avprosessen....?

Fordi selve ventetiden før saksbehandlingen her jeg bor er ca. 1 år, altså 1 år hvor papirene støver ned på et kontor og ikke fører noe sted. Bedre å overraske familien før jul nå (starter prosessen i januar)også ta dem med videre på den (forhpåentligvis) fruktbare delen av reisen.Kolleger graver og spør mer enn den taktfulle familien vår, og jeg svarer ;O) Første gang vi har holdt noe hemmelig for fam. Men jeg/vi liker å overraske folk ! ) Har ikke prøvd å få egenfødte barn,dette er førstevalget, så dette blir definitivt en overraskelse for dem. De venter nok barn fra magen først ;O)Men er ikke i tvil om at de vil dele ventetiden med oss med glede.