Noen tanker om det å være hjemmearbeidende mor

[anom-67]

Vi har ofte lett for å klage, jeg tar meg ofte i det selv. Man er innimellom lei ungemas, klesvask, matlaging og husarbeid generelt - og kanskje også en gubbe som stiller opp for lite.

Når jeg sliter med disse tingene pleier jeg å sette meg ned å tenke på min egen mor, som fikk barn (tvillinger) første gang da hun var 20 år. Med årene kom vi som perler på en snor, og innen hun var 34 var hun mor til ti... Faren min var sjømann, begynte ikke å jobbe på land før nr 8 var født, så mamma sto faktisk for mesteparten hjemme hos oss. Og når pappa først var hjemme skulle han jo slappe av, ikke sant! På den tiden (60-tallet) var det jo heller ikke så vanlig at menn tok i et tak med barn og husarbeid.

Foreldrene mine bygde hus selv, vi hadde de første årene bare to soverom (med ti barn, ja), vi hadde utedo og badestamp på kjøkkengulvet. Mamma bakte alt av brød selv, alle middager ble laget fra bunnen av, hun syltet og saftet. Oppvaskmaskin og tørketrommel var det ingen som visste hva var. Hun fikk en halvautomatisk vaskemaskin tidlig på 70-tallet, før det vasket hun alt for hånd. Det ble endel tøybleier, gitt...

Vi hadde lang og utrygg skolevei, men mamma fulgte oss, og hun kom og møtte oss når skoledagen var over. Hun tok aldri førerkort.

Da jeg var 3 år ble huset bygget på, og vi fikk bad og wc. Det føltes helt uvirkelig!

Mamma gikk ikke ut i jobb før jeg var 10 år. Da ble hun dobbeltarbeidende..

Javisst hendte det at hun fikk nok hun også, og jeg vil jo si hun hadde rett til å klage, men det skjedde ikke ofte!

Da jeg var 14 år døde faren min, og mamma satt igjen med ansvaret for 3 tenåringer og et hus med gjeld. Men hun kunne trylle det utroligste ut av ingenting, og vi greide oss igjennom det også.

Nå er moren min over 70 år, still going strong, men selvfølgelig fysisk preget av mange år med slit. Men hun stiller opp og passer barnebarn, hun baker fremdeles brød, og er den beste bestemor ungene kan forestille seg.

Dette tenker jeg på når mannen min har sittet hjemme foran TV'n en hel kveld mens jeg har vært på jobb og oppvaskmaskinen står der full av rene kopper og kar, når klesvaska hoper seg opp eller lodottene danser i krokene. Da tenker jeg på hvor godt vi egentlig har det, og hvor takknemlig jeg er for den fantastiske moren min :-)

[Gjest Persille]

Veldig bra innlegg - nesten til å få tårer i øynene av...

Håper dere søsknene vet å verdsette det hun har gjort for dere - og viser henne den takknemmeligheten hun fortjener

[kizmiaz]

Tankevekkende innlegg.

[jubalong70]

Et kjempefint innlegg! Noe til ettertanke.

[anom-67]

Veldig bra innlegg - nesten til å få tårer i øynene av...

Håper dere søsknene vet å verdsette det hun har gjort for dere - og viser henne den takknemmeligheten hun fortjener

Ja, vi forsøker å ta så godt vare på henne som vi kan - vi er mange til å dele på det, da:-D

For to år siden sponset vi en tur med Hurtigruta. Det hadde hun drømt om i mange år, men aldri hatt råd til. En av søsknene mine ble med, og det ble en uforglemmelig tur. Tror hun må ha bortimot 200 bilder fra begivenheten i albumene sine...

[Gjest Persille]

Ja, vi forsøker å ta så godt vare på henne som vi kan - vi er mange til å dele på det, da:-D

For to år siden sponset vi en tur med Hurtigruta. Det hadde hun drømt om i mange år, men aldri hatt råd til. En av søsknene mine ble med, og det ble en uforglemmelig tur. Tror hun må ha bortimot 200 bilder fra begivenheten i albumene sine...

Det er koselig

MYE mer verdt enn en eller annen pynteting til å ha på en hylle!