Gå til innhold

hvor mye skade tar barnet av..


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Selvfølelsen kan bli dårlig, slik at barnet vokser opp med et stort behov for å få bekreftet seg selv fra omgivelsene. Men det er jo spørsmål om art og omfang, og hvordan oppførselen overfor barnet er forøvrig. Barn er robuste, og dersom de føler seg sett og elsket tåler de mye.

Mvh

Henger meg på de andre svarene du har fått.

Det hele avhenger selvfølgelig av barnet og dets personlighet. Men jeg ville ikke ha risikert det, for å si det sånn...

Men tror du ikke at en stor del av nettopp barnets personlighet blir formet etter den behandlingen barnet får?

Annonse

Men tror du ikke at en stor del av nettopp barnets personlighet blir formet etter den behandlingen barnet får?

Jo, men utgangspunktet har mye å si. Jeg har sett barn som har vokst opp med ustabile voksenpersoner på alle bauger og kanter, som allikevel klarer seg fantastisk. Og så har jeg sett de som har hatt en fatastisk mor og en stefar som drikker, og ikke har taklet livet i ettertid.

Gjest Persille

Det kommer vel litt an på vil jeg tro?

Forutsetningene før disse hendelsene har jo mye å si...

Et barn som normalt har grei oppførsel og væremåte vil ikke ha vondt av kritikk over en periode for å bli av med en uvane f.eks.

Men et barn som gjentagende blir utsatt for tildels ubegrunnet kritikk - eller bare kritikk for kritikkens skyld vil nok ta skade av det. Det gjør jo voksne også.

Voksne har imidlertid en mulighet for å si fra, og kanskje forstå at det ikke er så ille likevel - barn har ikke det.

Så jeg tror skadene kan bli store.

Jo, men utgangspunktet har mye å si. Jeg har sett barn som har vokst opp med ustabile voksenpersoner på alle bauger og kanter, som allikevel klarer seg fantastisk. Og så har jeg sett de som har hatt en fatastisk mor og en stefar som drikker, og ikke har taklet livet i ettertid.

Ja, det er sant. Som tiliti skriver så er det ingen barn som er som blanke ark når de blir født. De har forskjellige forutsetninger alle sammen.

Jo, men utgangspunktet har mye å si. Jeg har sett barn som har vokst opp med ustabile voksenpersoner på alle bauger og kanter, som allikevel klarer seg fantastisk. Og så har jeg sett de som har hatt en fatastisk mor og en stefar som drikker, og ikke har taklet livet i ettertid.

Men jeg ville ikke ha tatt sjansen på at det gikk bra, for å si det sånn.

Annonse

Jeg har også tenkt en del på dette. Hadde en tråd om "mamma i dårlig humør" lenger ned, hvor mange av svarene er relevante for ditt spørsmål.

I perioder tror jeg barn kan takle å bli møtt med irritasjon og kritikk og surhet, hos ellers stabile og gode foreldre, men ikke konstant!

De vil ta skade av å leve i en atmosfære hvor dette er gjengs omgangsform og hvor omtanke, omsorg, kjærlighet, medmenneskelighet og positive reaksjoner er fremmed. Alt avhenger av barnet, selvsagt,og noen barn virker utrolig robuste. Skadevirkninger av et dårlig hjemmemiljø kan imidlertid først komme til syne senere i livet, når barnet er blitt voksen. Problemer som dårlig selvfølelse, depresjoner, angst, agressjon kan være resultatet av en slik oppdragelse.Man kan mao. ikke gamble med barna på dette.

Kommer an på hvordan du definerer 'å få skjenn', 'bli møtt med kritikk og irriatsjon' og 'ofte'.

Alle disse reaksjonene kan være berettigede i gitte situasjoner. For mye og for lite skjemmer alt.

Det samme gjør uforutsigbare situasjoner for barn. Altså er et veltet vannglass en bagatell den ene dagen og verdens undergang den neste, er det ikke godt å være barn.

mvh

Gjest uten nick

Jeg tror barnet vil få et negativt selvbilde og muligens slite med dårlig selvtillitt kanskje livet ut.

Og jeg tror dette barnet vil få det ekstra vanskelig i tenårene.

Så thats it? Barnet er ødelagt for resten av livet?

Vi skal alle behandle våre barn så godt som overhode mulig, men søvnmangel etc. kan gjøre den beste mor til en heks...

Likevel tror jeg at man i ettertid kan gjøre en del for å redusere skadene.

Sier ikke dette for at en skal få lettet dårlig samvittighet,men husk på at kjærlig omsorg kan få mange skakkjørte skjeler på bedringens vei.

Det er viktig å huske på,slik at en kan bruke energien positivt på barnet istedet for å fortsette i samme bane fordi en tror at det nå er forsent.

Gjest uten nick

Jeg tror barnet vil få et negativt selvbilde og muligens slite med dårlig selvtillitt kanskje livet ut.

Og jeg tror dette barnet vil få det ekstra vanskelig i tenårene.

Så thats it? Barnet er ødelagt for resten av livet?

Vi skal alle behandle våre barn så godt som overhode mulig, men søvnmangel etc. kan gjøre den beste mor til en heks...

Likevel tror jeg at man i ettertid kan gjøre en del for å redusere skadene.

Sier ikke dette for at en skal få lettet dårlig samvittighet,men husk på at kjærlig omsorg kan få mange skakkjørte skjeler på bedringens vei.

Det er viktig å huske på,slik at en kan bruke energien positivt på barnet istedet for å fortsette i samme bane fordi en tror at det nå er forsent.

Så thats it? Barnet er ødelagt for resten av livet?

Vi skal alle behandle våre barn så godt som overhode mulig, men søvnmangel etc. kan gjøre den beste mor til en heks...

Likevel tror jeg at man i ettertid kan gjøre en del for å redusere skadene.

Sier ikke dette for at en skal få lettet dårlig samvittighet,men husk på at kjærlig omsorg kan få mange skakkjørte skjeler på bedringens vei.

Det er viktig å huske på,slik at en kan bruke energien positivt på barnet istedet for å fortsette i samme bane fordi en tror at det nå er forsent.

Selvfølgelig er jeg enig i dette. Siden innleggsskriver var litt upresis i sitt innlegg (hvor ofte, over hvor lang tid osv.), var det vanskelig å gi noe svar med masse forbehold også.

Men selvfølgelig kan man få rettet opp i mye om man er obs. på farene og forsøker å forbedre seg. Jeg tenkte og svarte mer ut i fra at barnet hele livet må vokse opp med skjenn, negativ respons og kritikk.

Barnet kan ta skade på mange måter

-manglende selvtillit,bli usikker,stresset,utrygg og redd for å gjøre ting galt og mange andre ting.

I tillegg kan du få et barn som tror det er ok å kjefte/kritisere andre,som tar dette ut over andre barn(eller tilbake på foreldrene med samme tone)

Jeg ser ofte at barn som er oppdratt med rop og kjeft hjemme,rett og slett har problemer med å føre en normal diskusjon senere.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...