Rettigheter ved skillsmisse - små barn

[Gjest Hemmelig i dag...]

Hei

Dessverre kan det se ut som om det går mot skilsmisse for meg og min mann. Vi har to barn på 4 og 6 år. Vi vil selvfølgelig begge to ha barna, men jeg ønsker ikke at han skal ha barna annehver uke. Synes det blir for forstyrrende for barna. Noe av problmet er jo at han "aldri" har tid og jobber så mye.

Det jeg lurer på er hva har jeg av rettigheter og hvilke økonomiske rettigheter har jeg?

Ønsker også å forsøke å beholde huset. Må nok da leie ut et rom og tenkte på muligheten for et slags kollektiv kanskje med en annen alenemor. Noen som har erfaring?

Veldig takknemlig for svar!

[Lillemus]

Hos oss var det ikke snakk om annet enn 50/50 samvær, det er ikke din eller hans unger, det er deres. Og barna har like stor rett til å være like mye sammen med dere begge to.

Han får prioritere jobben de ukene barna er hos deg da og så prioritere barna den andre uken, mange gjør det sånn.

Kontakt trygdekontoret for å få vite hva du har rett på. Avhengig av hva du tjener har du muligens krav på overgangsstønad, delvis dekning av utgifter til barnetilsyn og kanskje hjelp med boutgifter? Skjønt, den siste der kan du sikkert bare glemme, de lo av meg da jeg spurte om det, jeg tjente alt for mye... (rundt 210" brutto).

[Noraførr]

"Vi vil selvfølgelig begge to ha barna, men jeg ønsker ikke at han skal ha barna annehver uke."

Uff, nå blir jeg bare såååå trist. At du kan tillate deg å ha en sånn holdning.

Barna har rett på å se mor og far like mye. Og det er foreldrenes oppgave å legge til rette for det, så godt det lar seg gjøre!

At far ønsker å ha barna halve tiden er et godt utgangspunkt, og det er klart at han må prioritere ungene i de periodene han har dem.

Det er heller ikke gitt at det er annenhver uke på hvert sted som er beste løsning for dere. Dette må dere finne ut av. Kanskje kan to uker ad gangen hos hver passe noen - eller annen frekvens, som passer i forhold til jobbturnus e.l.

Hos oss har mannens særkullsbarn bodd hhv. tre uker ad gangen hos mor og hos oss. Dette fordi det passet best for totaliteten. Ungene fikk slått seg til ro når de først kom, slik at de ikke satt igjen med følelsen av at hverdagen bare dreide seg om pakking og kjøring fra sted til sted.

Håper dere finner ut av dette - til det beste for alle parter!

Lykke til!

hilsen fra

[Velouria]

Jeg skjønner godt at du vil ha barna mest og jeg skjønner at faren også vil det. Dere må tenke på at barna har rett til å være med begge to og legge til side eventuelle feider dere har. Dere må svelge kameler begge to og samarbeide og vise at dere er voksne og ikke noen bortskjemte drittunger som skal ha viljen sin.

Som Kahlil Gibran sier;

Deres barn er ikke deres barn

De er sønner og døtre av Livets lengten etter seg selv.

De kommer gjennom dere, men ikke fra dere.

Og selvom de lever hos dere, tilhører de dere ikke.

Dette er bare et lite utdrag og fritt oversatt av meg, jeg har bare boken på engelsk. Men jeg syns dette er meget viktig og huske på.

Lykke til videre, det er tøft en stund uansett om det er du eller han som går. Men "what doesn't kill you only makes you stronger"!

[mumitrollet]

Barna har selvsagt rett til å være like mye sammen emd dere begge. På den annen side har barn rett til ro og stabilitet. For noen unger fungerer delte ordninger godt, andre er mer avhengig av å bo _ett_ sted. Har ex på begge deler i min omgangskrets. Det er bare dere som kan avgjøre det.

[Gjest sorry, men jeg er på far sin side]

Skjønner faren veldig godt.

Han har da like stor rett på å ha barna som deg!

Kjenner flere som har 50/50-løsningen, den fungerer veldig bra.

At far jobber mye nå kan jo ha noe å si med at han ikke trives hjemme for tiden. Siden han vil ha barna 50/50 så er han garantert klar over at han må trappe ned på jobbingen.

[Gjest Malinmor]

Jeg synes det er så trist at nesten hver gang denne problemstillingen er oppe (altså at barn visstnok ikke har godt av å bo en uke hos hver), så vil moren at barna skal bo fast hos henne.Jeg har aldri hørt en mor si at hun vil at barna skal bo fast på ett sted, og at hun defor er villig til å la dem bo hos faren.

[Gjest Hemmelig i dag....]

Jeg ser hvordan det ser ut når jeg leser innlegget mitt nå..

Pappa'n til barna mine er en fantastisk far! Det er han og jeg som ikke er så fantastiske lenger. Jeg ønsker IKKE at han ikke skal se barna! Men jeg ønsker en stor grad av stabilitet for barna, spesielt den eldste som har et meget stort behov for dette. Dette er også grunnen til at jeg ønsker å beholde huset, når forandringen nå blir stor så må noe få bli som det er. Det er dette jeg ønsker andres erfaringer på i tillegg til hva jeg har krav på av støtte, hva kan man forvente i hverdagen etc.

Vil bare si en ting til: Han har alltid jobbet mye og det har jeg også intill vi fikk barn. Vi gjorde avtaler da vi ønsket barn for å få ting til å fungere, men disse blir ikke overholdt. Men, dette er jo min side av saken. Han har en helt annen, hvilket naturlig er. Hvis ikke hadde vi vel aldri kommet hit... *hmm*

[Lillemus]

Jeg ser hvordan det ser ut når jeg leser innlegget mitt nå..

Pappa'n til barna mine er en fantastisk far! Det er han og jeg som ikke er så fantastiske lenger. Jeg ønsker IKKE at han ikke skal se barna! Men jeg ønsker en stor grad av stabilitet for barna, spesielt den eldste som har et meget stort behov for dette. Dette er også grunnen til at jeg ønsker å beholde huset, når forandringen nå blir stor så må noe få bli som det er. Det er dette jeg ønsker andres erfaringer på i tillegg til hva jeg har krav på av støtte, hva kan man forvente i hverdagen etc.

Vil bare si en ting til: Han har alltid jobbet mye og det har jeg også intill vi fikk barn. Vi gjorde avtaler da vi ønsket barn for å få ting til å fungere, men disse blir ikke overholdt. Men, dette er jo min side av saken. Han har en helt annen, hvilket naturlig er. Hvis ikke hadde vi vel aldri kommet hit... *hmm*

Du synes stabilitet for barna er viktig, kjempebra! Men hva er stabilitet? Annenhver helg + hver onsdag hos pappa og resten hos mamma? Annenhver uke hos pappa og annenhver hos mamma? Vi har en ganske oppstykket samværtsturnus på grunn av delvis skiftjobbing og helgejobbing, men det funker bra foreløbig. Ungene vet hvor de skal være på de ulike ukedagene og vi er flinke til å si fra i god tid om endringer oppstår.

Eldstemann her (7 år) er også en unge som trenger en forutsigbar hverdag, men dette takler han helt fint.

Selv om det ser rotete og ustabilt ut for deg så er det ikke sikkert det oppfattes sånn av barna. Ikke ment som kritikk, bare som noe å tenke litt på. Lykke til! )

[skorpionfisken]

Vi opplevde at det var mer ustabilt å ha dem hos meg hele tida, og at de var annehver helg (fredag til mandag) hos pappa. Barna slo seeg ikke til ro hos pappa og ble bare gjester der. De følte ikke at det var deres hjem. Etter å ha prøvd det noen måneder fordi pappas arbeidssituasjon var sånn at vi måtte det så gikk vi over til 50/50. En uke hos meg og en uke hos han.

For barna har det vært bare positivt. De har roet seg ned på begge plassene og kaller begge plassene for hjem. Etter å ha blitt vant til det kunne jeg ikke tenke meg en annen ordning. Den er bra for både voksne og barn.

Min ex har alltid jobbet veldig mye, men har tatt seg sammen og er litt mer hjemme i sine uker.

[Gjest sorry, skjønner fortsatt far]

Jeg ser hvordan det ser ut når jeg leser innlegget mitt nå..

Pappa'n til barna mine er en fantastisk far! Det er han og jeg som ikke er så fantastiske lenger. Jeg ønsker IKKE at han ikke skal se barna! Men jeg ønsker en stor grad av stabilitet for barna, spesielt den eldste som har et meget stort behov for dette. Dette er også grunnen til at jeg ønsker å beholde huset, når forandringen nå blir stor så må noe få bli som det er. Det er dette jeg ønsker andres erfaringer på i tillegg til hva jeg har krav på av støtte, hva kan man forvente i hverdagen etc.

Vil bare si en ting til: Han har alltid jobbet mye og det har jeg også intill vi fikk barn. Vi gjorde avtaler da vi ønsket barn for å få ting til å fungere, men disse blir ikke overholdt. Men, dette er jo min side av saken. Han har en helt annen, hvilket naturlig er. Hvis ikke hadde vi vel aldri kommet hit... *hmm*

Jeg støtter fortsatt far jeg da, selv om du korrigerer litt på innlegget ditt.

Hvordan hadde DU reagert da, hvis han ville ha hovedomsorgen for barna, at du skulle sett dem annenhver helg ?

[Gjest sandex]

Hvis det ikke er noe i veien med hverken far eller mor, så vil det vel ABSOLUTT blir mer stabilt å dele 50/50 så sant det praktisk lar seg gjøre...

Ikke så enkelt lenger for mor å kreve hovedomsorgen lenger, heldigvis

[Atene]

Jeg synes det er så trist at nesten hver gang denne problemstillingen er oppe (altså at barn visstnok ikke har godt av å bo en uke hos hver), så vil moren at barna skal bo fast hos henne.Jeg har aldri hørt en mor si at hun vil at barna skal bo fast på ett sted, og at hun defor er villig til å la dem bo hos faren.

* rekker opp hånden *

Det gjorde jeg.

[skygge]

hurra for 50 prosent deling... så lenge det passer !

Men nå er det engang slik at hun sier at far jobber mye og er lite hjemme. Hvis far ikke kan endre det når han eventuellt skal ha barna da er det vel bedre at de er hos sin mor en hos forskjellige barnevakter ?

Mulig at jeg har oversett det, men står det noen plass at de skal bo nærme hverandre ?

Er vel best det hvis en 50/50 løsning skal fungere eller hva ? Nå tenker jeg på skolebarn da.

Si hva dere vil, men jeg er ikke en fan av 50/50 løsning..

Men selvfølgelig kan det være fordi at min x vil ikke ha datteren sin så mye som annenhver helg engang