Bursdagsgrupper

[Gjest mamma-til-en-førsteklassing]

Her vi bor har klassekontaktene fordelt alle barna i "bursdagsgrupper" - jentegrupper og guttegrupper. Meningen er at de i samme gruppe skal arrangere selskap sammen, og invitere alle jentene/guttene. De forslår også hvordan bursdagene skal feires, egnede lokaler ol.

Vi reagerer på dette og syntes at dette er en voldsom overorganisering. Barnets egne ønsker forvinner jo helt iet slikt system, det personlige preg likeså. Og tenk - det kan jo være at man ønsker å invitere fra det motsatte kjønne også? og egne venner utenfor skolen. Er dette virkelig vanlig andre steder?

[Dorthe]

Jepp, på skolen hos minstemann er det likedan. Enten alle guttene eller alle jentene eller hele klassen,

[jubalong70]

Vi har det ikke slik. Det ble oppfordret til å enten invitere alle jentene/guttene, eller bare invitere noen. Altså, ikke utelate bare noen få. Det er den eneste "føringen" vi har fått.

[grot]

Jeg reagerer alltid med vantro når jeg hører om slik organisering av bursdager. At foreldre i det hele tatt skal ha noen glede av å legge føringer for hvordan andre skal feire bursdager synes jeg er bare helt utrolig.

I jobben min som lærer har jeg mange ganger opplevd foreldre som tar ordet for å få "ordnet disse bursdagsfeiringene" som de kaller det på foreldremøter. Det er alltid noen som har lyst til å legge føringer for hvordan hele klassa skal feire bursdagene sine. Mange lærere er minst like ille, bare for å ha sagt det, og mange tar det til og med opp som et tema på foreldremøter.

Bakgrunnen for denne velmente overoganiseringen vil jeg tro er at man skal unngå vonde situasjoner der enkeltelever blir utestengt fra feiring og ikke får delta på linje med de andre. Dette er selvsagt vår plikt som voksne å unngå at skjer. MEn når ble egentlig bursdagsfeiringer synonymt med klassefester? Nå virker det som om alle foreldre føler seg presset til å arrangere klassefester når det er bursdag. At man også må invitere alle jenter/gutter om man inviterer noen av dem , synes jeg også er et stort tull. Man må stå helt fritt til å invitere de man måtte ønske å ha i bursdagen sin,men man inviterer selvsagt ikke hele klassen og utelater noen få.... Å invitere noen jenter og noen gutter mener jeg må være helt greit. Så lenge man holder det under halvparten av elevene i en klasse/gruppe. Invitasjoner bør også holdes unna skolen. Disse kan man få levert på andre måter.

JEg synes dette har tatt helt av. At kravene til feiring for 6-åringer nå er så voldsomme at kun et lite mindretall har plass til å ha feiring hjemme synes jeg er helt håpløst. Ikke tror jeg disse festene blir så morsomme heller. Heller noe kaotisk har jeg fått inntrykk av.

Og hvor blir det av det personlige preget man har lyst til å skape for bursdagsbarna sine? 30 klassefester i året i skolens gymsal er ikke særlig personlig. Har du vært i Pernille sin bursdag så har du liksom vært i Lotte sin også... Det blir jo det samme fra gang til gang..

Jeg ønsker heller ikke at gutta mine skal vokse opp med det inntrykk at det er deres soleklare rett å bli invitert i alle bursdager i klassa. Her hvor vi bor så hører man faktisk om foreldre som ringer rundt til hjem der det arrangeres bursdag og ber om en grunn for at barna deres ikke er inviterte. Så sender de jo samtidig beskjed til barna sine om at dette er mobbing...

Jeg synest det er kjempestas med barnebursdager. Jeg elsker å planlegge, bake og stelle i stand. Føler at mye av denne gleden ville forsvunnet om jeg fikk en ferdig mal for hvor jeg kunne ha festen, hvor mange gjester osv. Det er jo bursdagsbarnet som skal stå i sentrum her. Og vi har alle muligheter til å ta hensyn til bursdagsbarnets ønsker uten å såre andre barn i klasssa. Men det er klart at vi må ha full styring over hvem som inviteres og hvordan dette gjennomføres. Og det tror jeg jammen vi klarer uten spesielle vedtak på klasseforeldremøter...

Men dette har vært diskutert her før og jeg vet at det er stooor uenighet rundt dette.

[Lisabeth]

Jeg går ut i fra at barnet ditt går på en skole hvor det er så mange barn på trinnet at det er uaktuelt å be alle jentene eller guttene. Systemet er sikkert satt i verk for at ikke de samme barna skal falle utenfor hver gang det inviteres til feiring. Og den tanken er jo god.

Dere kan jo selvfølgelig invitere hvem dere vil i tillegg til denne gruppa. Om, hvor og hvordan man ønsker å feire, er også selvfølgelig opp til enhver.

[Lillemus]

Jeg reagerer alltid med vantro når jeg hører om slik organisering av bursdager. At foreldre i det hele tatt skal ha noen glede av å legge føringer for hvordan andre skal feire bursdager synes jeg er bare helt utrolig.

I jobben min som lærer har jeg mange ganger opplevd foreldre som tar ordet for å få "ordnet disse bursdagsfeiringene" som de kaller det på foreldremøter. Det er alltid noen som har lyst til å legge føringer for hvordan hele klassa skal feire bursdagene sine. Mange lærere er minst like ille, bare for å ha sagt det, og mange tar det til og med opp som et tema på foreldremøter.

Bakgrunnen for denne velmente overoganiseringen vil jeg tro er at man skal unngå vonde situasjoner der enkeltelever blir utestengt fra feiring og ikke får delta på linje med de andre. Dette er selvsagt vår plikt som voksne å unngå at skjer. MEn når ble egentlig bursdagsfeiringer synonymt med klassefester? Nå virker det som om alle foreldre føler seg presset til å arrangere klassefester når det er bursdag. At man også må invitere alle jenter/gutter om man inviterer noen av dem , synes jeg også er et stort tull. Man må stå helt fritt til å invitere de man måtte ønske å ha i bursdagen sin,men man inviterer selvsagt ikke hele klassen og utelater noen få.... Å invitere noen jenter og noen gutter mener jeg må være helt greit. Så lenge man holder det under halvparten av elevene i en klasse/gruppe. Invitasjoner bør også holdes unna skolen. Disse kan man få levert på andre måter.

JEg synes dette har tatt helt av. At kravene til feiring for 6-åringer nå er så voldsomme at kun et lite mindretall har plass til å ha feiring hjemme synes jeg er helt håpløst. Ikke tror jeg disse festene blir så morsomme heller. Heller noe kaotisk har jeg fått inntrykk av.

Og hvor blir det av det personlige preget man har lyst til å skape for bursdagsbarna sine? 30 klassefester i året i skolens gymsal er ikke særlig personlig. Har du vært i Pernille sin bursdag så har du liksom vært i Lotte sin også... Det blir jo det samme fra gang til gang..

Jeg ønsker heller ikke at gutta mine skal vokse opp med det inntrykk at det er deres soleklare rett å bli invitert i alle bursdager i klassa. Her hvor vi bor så hører man faktisk om foreldre som ringer rundt til hjem der det arrangeres bursdag og ber om en grunn for at barna deres ikke er inviterte. Så sender de jo samtidig beskjed til barna sine om at dette er mobbing...

Jeg synest det er kjempestas med barnebursdager. Jeg elsker å planlegge, bake og stelle i stand. Føler at mye av denne gleden ville forsvunnet om jeg fikk en ferdig mal for hvor jeg kunne ha festen, hvor mange gjester osv. Det er jo bursdagsbarnet som skal stå i sentrum her. Og vi har alle muligheter til å ta hensyn til bursdagsbarnets ønsker uten å såre andre barn i klasssa. Men det er klart at vi må ha full styring over hvem som inviteres og hvordan dette gjennomføres. Og det tror jeg jammen vi klarer uten spesielle vedtak på klasseforeldremøter...

Men dette har vært diskutert her før og jeg vet at det er stooor uenighet rundt dette.

Jeg er fullstendig enig med deg. )

[pip]

Dette har jeg aldri hørt om før.

[laban]

Jeg reagerer alltid med vantro når jeg hører om slik organisering av bursdager. At foreldre i det hele tatt skal ha noen glede av å legge føringer for hvordan andre skal feire bursdager synes jeg er bare helt utrolig.

I jobben min som lærer har jeg mange ganger opplevd foreldre som tar ordet for å få "ordnet disse bursdagsfeiringene" som de kaller det på foreldremøter. Det er alltid noen som har lyst til å legge føringer for hvordan hele klassa skal feire bursdagene sine. Mange lærere er minst like ille, bare for å ha sagt det, og mange tar det til og med opp som et tema på foreldremøter.

Bakgrunnen for denne velmente overoganiseringen vil jeg tro er at man skal unngå vonde situasjoner der enkeltelever blir utestengt fra feiring og ikke får delta på linje med de andre. Dette er selvsagt vår plikt som voksne å unngå at skjer. MEn når ble egentlig bursdagsfeiringer synonymt med klassefester? Nå virker det som om alle foreldre føler seg presset til å arrangere klassefester når det er bursdag. At man også må invitere alle jenter/gutter om man inviterer noen av dem , synes jeg også er et stort tull. Man må stå helt fritt til å invitere de man måtte ønske å ha i bursdagen sin,men man inviterer selvsagt ikke hele klassen og utelater noen få.... Å invitere noen jenter og noen gutter mener jeg må være helt greit. Så lenge man holder det under halvparten av elevene i en klasse/gruppe. Invitasjoner bør også holdes unna skolen. Disse kan man få levert på andre måter.

JEg synes dette har tatt helt av. At kravene til feiring for 6-åringer nå er så voldsomme at kun et lite mindretall har plass til å ha feiring hjemme synes jeg er helt håpløst. Ikke tror jeg disse festene blir så morsomme heller. Heller noe kaotisk har jeg fått inntrykk av.

Og hvor blir det av det personlige preget man har lyst til å skape for bursdagsbarna sine? 30 klassefester i året i skolens gymsal er ikke særlig personlig. Har du vært i Pernille sin bursdag så har du liksom vært i Lotte sin også... Det blir jo det samme fra gang til gang..

Jeg ønsker heller ikke at gutta mine skal vokse opp med det inntrykk at det er deres soleklare rett å bli invitert i alle bursdager i klassa. Her hvor vi bor så hører man faktisk om foreldre som ringer rundt til hjem der det arrangeres bursdag og ber om en grunn for at barna deres ikke er inviterte. Så sender de jo samtidig beskjed til barna sine om at dette er mobbing...

Jeg synest det er kjempestas med barnebursdager. Jeg elsker å planlegge, bake og stelle i stand. Føler at mye av denne gleden ville forsvunnet om jeg fikk en ferdig mal for hvor jeg kunne ha festen, hvor mange gjester osv. Det er jo bursdagsbarnet som skal stå i sentrum her. Og vi har alle muligheter til å ta hensyn til bursdagsbarnets ønsker uten å såre andre barn i klasssa. Men det er klart at vi må ha full styring over hvem som inviteres og hvordan dette gjennomføres. Og det tror jeg jammen vi klarer uten spesielle vedtak på klasseforeldremøter...

Men dette har vært diskutert her før og jeg vet at det er stooor uenighet rundt dette.

Jeg er helt enig med deg og har skrevet hva jeg mener om sånt her mange ganger før. Og det har vært mange eksempler her som jeg synes går over alle grenser, f.eks. å bestemme hva de skal gi hverandre.

For ordens skyld: Jeg er selvsagt (fremdeles) også helt enig i at det ikke er folkeskikk å utelate noen få. Men det er like ille å forby noen å feire bursdagen sin med _bare_ noen få (som kanskje ikke engang går i klassen).

I min sønns førsteklasse er det besøksgrupper, men foreløpig har ingen lagt seg opp i fødselsdagene. Men jeg er invitert til en mammakveld om en snau måned, og da kommer det nok fram hva slags organisasjonsnivå enkelte ønsker å legge seg på.