Når ungen skjeller deg ut

[Gjest mamma'n hans]

hva gjør dere andre, da? I noen situasjoner, foran andre mennesker, blir jeg ekstra ille berørt.

Som i dag, på venteværelset til legen, foran mange andre - barn og voksne og helsepersonell - plutselig var det noe som ble helt galt for ham, og han satte igang.

Nytter ikke å hysje på ham, da. Ikke argumentere. Ingen ting.

Hva gjør dere andre? Man kan jo ikke bare slå ut med hendene og si "Adhd, dere - han roer seg snart! Hvis jeg bare overhører ham i noen minutter, går dette over!"

Så hva gjør dere andre, med deres store tenåringsbarn som rager dere over hodet, men som kan skjelle dere ut så andre får bakoversveis?

Eller har dere vært tidligere ute enn meg - og satt en stopper for slikt i tidlig alder? For med faren sin - tror jeg ikke han hadde tatt den tonen han tok med meg i dag.

Jeg endte med at jeg sa tydelig fra - da vi kom på tomannshånd - og gikk fra ham. Han hadde nok regnet med at vi skulle ha vært litt sammen og kanskje kost oss litt - men jeg var faktisk på gråten og orket ikke se ett menneske. Ja, jeg orket ikke engang bussturen hjem, men gikk hele veien. Noe som forsåvidt hjalp litt - men altså -

hva gjør man med svære - og mindre svære - unger når de skjeller deg eller andre ut med et språk som kan få hvem som helst til å rødme?

[sheba]

Min 4 åring gjorde dette på et supermarked som vi pleier å handle på....

jeg gav blaffen i andre mennesker rundt meg, han ville ha en bil og jeg sa NEI!! han fortsatte + ufine ord og handlinger,

fikk advarselen om at hvis han fortsatte så bar jeg ham ut i bilen, mens jeg handlet ferdig...

han maste fortsatt og ble sint, jeg gjorde alvor av hva jeg sa, plasserte ham i bilen.. dette hendte to ganger etter hverandre, og det virket:-) hehehe men selvfølgelig er det forskjell på barn, noen gir seg lett, andre ikke:-)

[Gjest mirakel*2?]

Jeg har ingen råd eller erfaringer. Jeg ville bare si at jeg synes oppriktig synd på deg. Det kan være tøft å være mor og hele tiden skulle vise omverden at du gjør de "riktige" tingene. Du får trøste deg med at adhd-diagnose blir mer og mer kjent, og folk får mer forståelse for sykdommen.

[Gjest en mamma i nord]

Min 4 åring gjorde dette på et supermarked som vi pleier å handle på....

jeg gav blaffen i andre mennesker rundt meg, han ville ha en bil og jeg sa NEI!! han fortsatte + ufine ord og handlinger,

fikk advarselen om at hvis han fortsatte så bar jeg ham ut i bilen, mens jeg handlet ferdig...

han maste fortsatt og ble sint, jeg gjorde alvor av hva jeg sa, plasserte ham i bilen.. dette hendte to ganger etter hverandre, og det virket:-) hehehe men selvfølgelig er det forskjell på barn, noen gir seg lett, andre ikke:-)

Det er jo litt vanskelig å bære en stor tenåring ut i bilen da ;o))

[Gjest mamma'n hans]

Min 4 åring gjorde dette på et supermarked som vi pleier å handle på....

jeg gav blaffen i andre mennesker rundt meg, han ville ha en bil og jeg sa NEI!! han fortsatte + ufine ord og handlinger,

fikk advarselen om at hvis han fortsatte så bar jeg ham ut i bilen, mens jeg handlet ferdig...

han maste fortsatt og ble sint, jeg gjorde alvor av hva jeg sa, plasserte ham i bilen.. dette hendte to ganger etter hverandre, og det virket:-) hehehe men selvfølgelig er det forskjell på barn, noen gir seg lett, andre ikke:-)

Skulle gjerne ha båret ungen min ut i bilen, jeg - men han er over 180 - over 60 kilo tung - og når en slik unge protesterer, er det litt verre å ta ham under armen. Problemet er, naturligvis, at jeg _ikke_ tok ham under armen da han var på "bærbar" størrelse -. Men egentlig kan jeg ikke huske at han noen gang egentlig var det... (smil)

[sheba]

Skulle gjerne ha båret ungen min ut i bilen, jeg - men han er over 180 - over 60 kilo tung - og når en slik unge protesterer, er det litt verre å ta ham under armen. Problemet er, naturligvis, at jeg _ikke_ tok ham under armen da han var på "bærbar" størrelse -. Men egentlig kan jeg ikke huske at han noen gang egentlig var det... (smil)

hehehe, jøss! for et syn! hehe

Beklager, jeg oppfattet ikke alderen her;-)

[Gjest Sidharta]

En ting du kan gjøre er å forsøke med positiv forsterkning. Du kan sette opp et enkelt system hvor han kan få noe ut av å oppføre seg ordentlig. Du kan prøve å være oppmerksom på situasjoner hvor du ser at han må beherske seg og oppføre seg og så gøre ham oppmerksom på at du ser at han prøver og setter pris på det. Belønninger finner du på selv, men han må få klar beskjed om hva som skal til for å få belønning.

Du er ørlitegrann sent ute med å stoppe ham, men jeg tror også det kan funke om du informerer ham om at du kommer til å gi ham èn advarsel heretter. Når du har gitt ham den, og han ikke tar seg inn, tar du fra ham noe som betyr noe for ham. Her må du være sterk og mener du han har gått svært langt over streken, tar du det du tror han vil reagere sterkest på. Ta hodeputa hans om du tror det betyr noe. Ikke gi tingene tilbake innenfor de nærmeste to ukene, ikke gi ham noen beskjed om når han skal få dem tilbake. Statuêr et eksempel: slik går det når du ikke tar deg inn selvom du får beskjed om å gjøre det.

Dumt at du ikke har fått til å begrense ham før, men du må aldri tro at det er for sent. Bare husk å forklare ham hvilke nye regler som gjelder. Det er ikke godt for ham selv heller det å gå fullstendig ut over normale grenser i full offentlighet. Han fortjener faktisk klare grenser og å bli stoppet.

Jeg håper du får det til.

[Gjest lite pedagogisk]

En ting du kan gjøre er å forsøke med positiv forsterkning. Du kan sette opp et enkelt system hvor han kan få noe ut av å oppføre seg ordentlig. Du kan prøve å være oppmerksom på situasjoner hvor du ser at han må beherske seg og oppføre seg og så gøre ham oppmerksom på at du ser at han prøver og setter pris på det. Belønninger finner du på selv, men han må få klar beskjed om hva som skal til for å få belønning.

Du er ørlitegrann sent ute med å stoppe ham, men jeg tror også det kan funke om du informerer ham om at du kommer til å gi ham èn advarsel heretter. Når du har gitt ham den, og han ikke tar seg inn, tar du fra ham noe som betyr noe for ham. Her må du være sterk og mener du han har gått svært langt over streken, tar du det du tror han vil reagere sterkest på. Ta hodeputa hans om du tror det betyr noe. Ikke gi tingene tilbake innenfor de nærmeste to ukene, ikke gi ham noen beskjed om når han skal få dem tilbake. Statuêr et eksempel: slik går det når du ikke tar deg inn selvom du får beskjed om å gjøre det.

Dumt at du ikke har fått til å begrense ham før, men du må aldri tro at det er for sent. Bare husk å forklare ham hvilke nye regler som gjelder. Det er ikke godt for ham selv heller det å gå fullstendig ut over normale grenser i full offentlighet. Han fortjener faktisk klare grenser og å bli stoppet.

Jeg håper du får det til.

"Ta hodeputa i minst 14 dager og ikke gi beskjed om når han får den igjen". Hvor i all verden har du lært dette?

At det blir gitt en reaksjon er helt klart riktig, men "straffen" skal være av langt kortere varighet, feks. en natt og gutten må selvfølgelig få beskjed om når han får igjen puta.

Det skal være en klar og forutsigbar situasjon.

[frosken]

"Ta hodeputa i minst 14 dager og ikke gi beskjed om når han får den igjen". Hvor i all verden har du lært dette?

At det blir gitt en reaksjon er helt klart riktig, men "straffen" skal være av langt kortere varighet, feks. en natt og gutten må selvfølgelig få beskjed om når han får igjen puta.

Det skal være en klar og forutsigbar situasjon.

For en ten-åring blir en slik reaksjon du foreslår en vits. Skal man inndra et gode så må det vare mer enn noen få timer etter en såpass grov hendelse.

Forutsetter at han muligheter til å ta seg inn bedre enn han gjorde i den aktuelle situasjonen.

[Gjest Sidharta]

"Ta hodeputa i minst 14 dager og ikke gi beskjed om når han får den igjen". Hvor i all verden har du lært dette?

At det blir gitt en reaksjon er helt klart riktig, men "straffen" skal være av langt kortere varighet, feks. en natt og gutten må selvfølgelig få beskjed om når han får igjen puta.

Det skal være en klar og forutsigbar situasjon.

En reaksjon som varer natten over kan du jo selvsagt prøve, men du kan like gjerne gi ham en belønning for dårlig oppførsel. Begge deler funker like lite.

Grove handlinger møtes med grove reaksjoner. Den eneste måten å lære ham å respektere andre mennesker på er å vise ham at ting får konsekvenser. Hvis du syns dèt er dårlig pedagogikk, må du jo gjerne kaste bor noen år på din egen pedagogiske form. Jeg holder nå på at det er liten vits i å vise lemplighet hvis man mener barnets/ den unges handlinger var spesielt ille. Når advarsel ikke virker, handler man.