Mistillit til skolen

[Gjest far til to]

Jeg har to sønner. Den eldste går nå i ungdomsskolen, den yngste har "arvet" lærerne hans og går i 5.

Den eldste har i alle år påstått at lærerne var urettferdige og at han ofte fikk skylda for ting han ikke hadde gjort. Det har imidlertid ikke falt meg inn at det virkelig kunne være slik, og jeg er da vel ikke en slik "hanefar" (hønemor) at jeg tror alt poden sier. Jeg synes selv han kan være veldig vanskelig, rett som det er.

Men så opplever jeg at nestemann ikke får bli med på en spennende dagstur med klassen. Dette får jeg først vite på ettermiddagen etter dagsturen, når jeg spent spør ham hvordan dagen hadde vært. Jeg visste nemlig at de skulle til et sted som ville interessere sønnen min helt spesielt.

Men dagen før turen hadde noe skjedd på skolen og dette hadde fått læreren hans til å straffe ham med å ikke bli med på turen. Og så den velkjente kommentaren: "Men jeg hadde ikke gjort det de sa jeg hadde gjort. Jeg prøvde bare å hjelpe en liten gutt!"

Heldigvis, tenker jeg, var han ikke klar over hvor de skulle og dermed heller ikke klar over hva han gikk glipp av. Han hadde fått muntlig beskjed om straffen, men glemt å nevne den til oss hjemme, så vi visste ingen ting før det var for seint.

Grunnen til at jeg nøstet opp denne saken, var at vi foreldre _ikke_ hadde blitt underrettet om at han ville bli etterlatt i skolegården da klassen gikk, med beskjed om å gå til inspektøren når det ringte inn 10 minutter seinere, så ville han finne en klasse han kunne være i den dagen!

Jeg kan ikke skjønne det er lov å behandle et så lite barn på den måten. Så jeg ville finne ut hva for noe graverende han hadde gjort. Det var nok å spørre to andre gutter, det - så kom det fram at min sønn hadde gått imellom og forsvart en 2.klassing mot en som var dobbelt så stor som dem begge to! Faktisk en gutt lærerne er litt redd for selv. To lærere kom til litt ut i forløpet og gjorde seg opp sin mening om hva som hadde skjedd, fordelte skyld og ville ikke høre på noens protester. Tvert imot, protestene førte til straffen: Ingen tur i morgen!

Greit nok. Alle gjør feil, også lærere.

Men den feilen jeg _ikke_ tåler, er at de ikke varslet oss som foreldre om det som hadde hendt og straffen det medførte. Jeg tåler heller _ikke_ at de ikke ba gutten (og oss) om unnskyldning da de oppdaget at han faktisk var helt uskyldig. Vi har faktisk ikke hørt et ord om saken siden - og det er nå flere måneder siden.

Om 1 uke er det konferansetime med en av disse lærerne - og jeg har ikke lyst til å gå! Jeg er så sint på dem at jeg ikke vet om jeg kan ta dette opp på noen konstruktiv måte.

På den annen side - tenker jeg - bør jeg kanskje nettopp _ikke_ være konstruktiv, for en gangs skyld? Kanskje jeg faktisk bør slå så hardt i bordet at jeg skremmer lærerne til å tenke seg godt om før de prøver seg på noe slikt igjen!

Noen gode råd å få fra dere andre? Hva bør en far gjøre når slikt skjer? Denne gangen var det mitt barn - men neste gang kan det være ditt - hvordan takler vi det, når slikt skjer?

[Gimmick]

Det hørtes da ut som en merkelig praksis.

Å i tillegg ikke informere dere synes jeg er uhørt! Og du har all grunn til å være sint. Du bør gå på den konferansetimen og får du ikke særlig respons fra lærerne ville jeg gått høyere opp med det og i tillegg da dratt inn hvordan du føler ting har vært siden den eldste hadde de som lærere og at du nå begynner å få bekreftet det du ikke trodde var tilfelle..

Lykke til! Regner med du får endel gode råd her:)

[Gjest far til to]

Det hørtes da ut som en merkelig praksis.

Å i tillegg ikke informere dere synes jeg er uhørt! Og du har all grunn til å være sint. Du bør gå på den konferansetimen og får du ikke særlig respons fra lærerne ville jeg gått høyere opp med det og i tillegg da dratt inn hvordan du føler ting har vært siden den eldste hadde de som lærere og at du nå begynner å få bekreftet det du ikke trodde var tilfelle..

Lykke til! Regner med du får endel gode råd her:)

Takk! Ja, håper virkelig jeg får noen flere gode råd her - så jeg føler jeg har noen i ryggen.

[lex]

Du bør absolutt gå på konferansetimen.

Si klart fra hva du mener, men hold deg for all del rolig! Om du farer opp i sinne - om enn med god grunn - er sjansen for å bli tatt alvorlig minimal.

Rolig, bestemt og saklig er nøkkelordene!

[Gjest midia]

Jeg hadde blitt lynende forbannet.

Det får da være måte på for en ufin behandling.

Hadde det vært sånn at barnet ditt hadde vært den som hadde skylden så skulle han likevel ikke hatt en sånn straff.

Det finnes da andre måter å "straffe" på.

Jeg jobber i skole og har aldri opplevd at sånn straffe måte er blitt brukt, ser jeg det kommer jeg til å reagere.

Gå på konferanse du å si hva du mener, men ikke bli sinna og truende.

Jeg ville også snakket med skolekontoret for at noen utenfor denne skolen kunne fått hørt din sak.

Lykke til!

[Gjest fazan]

Jeg ville ha bedt om å snakke med rektor på skolen. Legg frem saken og fortell at du kanskje ikke vil klare å beholde masken når du skal møte læreren.

Rektor kan be om en samtale med dere alle tre eller komme til bake til saken etterat han har tatt en prat med aktuell lærer.

Dette bør kunne løses uten at noen skal bli sinna og sur. Og at det blir lagt vekt på rettferdighet i fremtiden for deres gutt og resten av klassen.

[Gjest 8u90u]

Jeg tenker at det er to sider av en sak....Og at vi nå får høre den ene; din (eller rettere sagt; gutten sin).

Hvordan har de andre konferansetimene gått? Har du hatt et greit samarbeid med skolen tidligere?

Har sønnen(e) dine et atferdsproblem som går utover de andre elevene daglig? Får du til eksempel ofte melding om ting han har vært med på, såret andre osv.?

I så fall kan begeret ha rent over for disse lærerne. Og i så fall gjør du guttene en stor bjørnetjeneste dersom dere ikke rydder opp.

Selvsagt kan det stemme, som barnet og du sier at DENNE gangen var han uskyldig. Men hva om han er en plageånd for alle rundt seg hver dag utenom denne gangen og er kommet inn i "feil" rolle? Vil du ikke da, for guttens egen skyld, at han skal få velge rett spor, at skolen og dere blir enige om hvilke modifiseringer dere kan gjøre?

At en slik episode kan føre til mistillit, kan jeg forstå. Men hør nå hvordan gutten din er til vanlig først. Og for all del; vær rolig. Å hisse seg opp tjener ikke din sak.

Rett og slett si at dere gjerne vil ha tilbakemeldinger dersom slike episoder skjer igjen. Da har dere sammen muligheter til å rydde opp i evt misforståelser.

[Gjest far til to]

Jeg tenker at det er to sider av en sak....Og at vi nå får høre den ene; din (eller rettere sagt; gutten sin).

Hvordan har de andre konferansetimene gått? Har du hatt et greit samarbeid med skolen tidligere?

Har sønnen(e) dine et atferdsproblem som går utover de andre elevene daglig? Får du til eksempel ofte melding om ting han har vært med på, såret andre osv.?

I så fall kan begeret ha rent over for disse lærerne. Og i så fall gjør du guttene en stor bjørnetjeneste dersom dere ikke rydder opp.

Selvsagt kan det stemme, som barnet og du sier at DENNE gangen var han uskyldig. Men hva om han er en plageånd for alle rundt seg hver dag utenom denne gangen og er kommet inn i "feil" rolle? Vil du ikke da, for guttens egen skyld, at han skal få velge rett spor, at skolen og dere blir enige om hvilke modifiseringer dere kan gjøre?

At en slik episode kan føre til mistillit, kan jeg forstå. Men hør nå hvordan gutten din er til vanlig først. Og for all del; vær rolig. Å hisse seg opp tjener ikke din sak.

Rett og slett si at dere gjerne vil ha tilbakemeldinger dersom slike episoder skjer igjen. Da har dere sammen muligheter til å rydde opp i evt misforståelser.

Det som gjør meg eitrande sinna, er at jeg har hatt inntrykk av at samarbeidet mellom lærer og oss foreldre var aldeles utmerket. Jeg har forsøkt å støtte, rose og være lojal overfor alt lærerne og skolen har sagt og gjort. Og trodde det var gjensidig. Inntil dette skjedde.

Dersom min sønn er skolens skrekk, har vi aldri fått høre det fra skolen. Med andre ord - _selv om_ han skulle være skolens skrekk, som du antyder - så har skolen gitt inntrykk av noe helt annet - og ja, jeg er sint nå.

Kan jeg i det hele tatt stole på noe som helst som skolen sier og gjør - når de ikke ga beskjed om det som skjedde? Hva mer er det de unnlater å fortelle om?

Har det skjedd andre ting - som vi ikke har fått beskjed om - eller kommer det til å skje ting i framtida? Og hva med hans skoleprestasjoner i det daglige - er det noe de ikke forteller om det også?

Vi foreldre er faktisk begynt å se oss omkring etter muligheter for skolegang andre steder...

[calendula]

Jeg er både lærer og foreldre og vet at det kan oppstå både misforståelser og urettferdigheter!

Som lærer vil jeg råde deg til på ingen måte bli sint og oppfarende.

Hvis du mister besinnelsen blir du ikke tatt på alvor i det hele tatt og blir stemplet som useriøs foreldre - et stempel som du kan slite med i mange år og som ikke gagner gutten din, tvert imot.

Jeg foreslår at du setter deg ned og skriver saklig om eopisoden fra deres side. Du bør også komme med forslag til endringer og skissere hvordan du hadde ønsket at skolen hadde håndtert situasjonen. Dette med unnskyldninger kan også komme fram i brevet ditt.

Når du er på konferansetimen sier du at du har en spesiell sak du vil drøfte og at du har skrevet ned det som er viktig for deg. Så leser du brevet høyt for læreren. Hvis du merker at du begynner å hisse deg opp sier du at dette er et veldig følelsesladet tema og ber læreren å lese resten av brevet selv - da får du tid til å roe deg litt ned igjen.

Vi får håpe at læreren er istand til å se ditt synspunkt, om ikke nødvendig være enig - det kan være andre ting i bildet som du ikke vet om og som gjør at denne episoden var "dråpen".

Hvis du ikke møter noe som helst form for samarbeidsvilje hos læreen for at gutten din skal få det bedre på skolen og føler seg verdsatt på lik linje med andre elever slutter du diskusjonen på en høflig måte. Du sier at dere tydeligvis er veldig uenig og at det nok er lurt å få med seg noen andre til å drøfte denne viktige saken - for eksempel rektor.

Lykke til på konferansetimen - det er viktig at du stiller opp for gutten din. Husk å være åpen for at han kan oppføre seg på en anne måte på skolen enn hjemme og at det kan være reelle ting at både han og skolen må ta tak i (har opplevd dette selv som foreldre og fått god hjelp fra PPT - hjelp som både hjalp oss foreldre og læreren til å håndtere barnet på en mer konstruktiv måte.

[Gjest far til to]

Du bør absolutt gå på konferansetimen.

Si klart fra hva du mener, men hold deg for all del rolig! Om du farer opp i sinne - om enn med god grunn - er sjansen for å bli tatt alvorlig minimal.

Rolig, bestemt og saklig er nøkkelordene!

Grunnen til at jeg spør om råd, er at jeg har oppfattet meg og mor som saklige, gode samarbeidspartnere til skolen hittil. Vi har vært romslige og tatt ting i beste mening. Ting har skjedd - før - også - men ikke så graverende som dette.

Det er derfor jeg lurer på om vi vil få mer respekt og at vår sønns behov blir bedre ivaretatt om de blir "redde" for våre reaksjoner i framtida?

Dersom de forstår at vi ikke lar slikt passere?

Men jeg leter etter ord og måter å få sagt dette på slik at de aldri våger gjøre slikt mot barn en gang til! Ingen barn!

[Gjest far til to]

Jeg er både lærer og foreldre og vet at det kan oppstå både misforståelser og urettferdigheter!

Som lærer vil jeg råde deg til på ingen måte bli sint og oppfarende.

Hvis du mister besinnelsen blir du ikke tatt på alvor i det hele tatt og blir stemplet som useriøs foreldre - et stempel som du kan slite med i mange år og som ikke gagner gutten din, tvert imot.

Jeg foreslår at du setter deg ned og skriver saklig om eopisoden fra deres side. Du bør også komme med forslag til endringer og skissere hvordan du hadde ønsket at skolen hadde håndtert situasjonen. Dette med unnskyldninger kan også komme fram i brevet ditt.

Når du er på konferansetimen sier du at du har en spesiell sak du vil drøfte og at du har skrevet ned det som er viktig for deg. Så leser du brevet høyt for læreren. Hvis du merker at du begynner å hisse deg opp sier du at dette er et veldig følelsesladet tema og ber læreren å lese resten av brevet selv - da får du tid til å roe deg litt ned igjen.

Vi får håpe at læreren er istand til å se ditt synspunkt, om ikke nødvendig være enig - det kan være andre ting i bildet som du ikke vet om og som gjør at denne episoden var "dråpen".

Hvis du ikke møter noe som helst form for samarbeidsvilje hos læreen for at gutten din skal få det bedre på skolen og føler seg verdsatt på lik linje med andre elever slutter du diskusjonen på en høflig måte. Du sier at dere tydeligvis er veldig uenig og at det nok er lurt å få med seg noen andre til å drøfte denne viktige saken - for eksempel rektor.

Lykke til på konferansetimen - det er viktig at du stiller opp for gutten din. Husk å være åpen for at han kan oppføre seg på en anne måte på skolen enn hjemme og at det kan være reelle ting at både han og skolen må ta tak i (har opplevd dette selv som foreldre og fått god hjelp fra PPT - hjelp som både hjalp oss foreldre og læreren til å håndtere barnet på en mer konstruktiv måte.

Takk for godt råd - men...

Uansett om min sønn skulle være en drittsekk på skolen - hvilket signal er det til oss foreldre at de _ikke_ ga oss noen beskjed om avgjørelsen å ikke la ham bli med på turen - og at de hadde tenkt å reise fra en så liten gutt for å la ham ordne opp og finne et sted å være en hel skoledag - alene?

Det jeg føler, er at vi som foreldre, for to barn, må ha vært altfor tillitsfulle overfor skolen i disse årene, siden vi har vært åpne for at våre barn har vært mer eller mindre skyldige når skolen påstår det?

Ditt råd om å skrive ned det vi vil ha sagt, er godt. Jeg tror vi vil forsøke det.

Men bare tanken på det som flere her nevner, at våre barn er noen drittsekker uten at vi har fått skikkelig beskjed om det - unntatt indirekte ved den straffen de ga ham i denne saken - "dråpen som får begeret til å renne over", som det blir sagt - øker jo ikke akkurat tilliten til læreren og skolen,da.

Fordi om en skole sliter med noen elever, kan de ikke ta en annen tilfeldig elev som står lagelig til for hogg bare for å statuere et eksempel? Jeg mistenker det er det som har skjedd her. Jeg vet lærere er slitne. Men nei - jeg har ikke tenkt å la dem få ta min sønn, når han er uskyldig, for å statuere eksempel. Nei.

[grot]

Takk for godt råd - men...

Uansett om min sønn skulle være en drittsekk på skolen - hvilket signal er det til oss foreldre at de _ikke_ ga oss noen beskjed om avgjørelsen å ikke la ham bli med på turen - og at de hadde tenkt å reise fra en så liten gutt for å la ham ordne opp og finne et sted å være en hel skoledag - alene?

Det jeg føler, er at vi som foreldre, for to barn, må ha vært altfor tillitsfulle overfor skolen i disse årene, siden vi har vært åpne for at våre barn har vært mer eller mindre skyldige når skolen påstår det?

Ditt råd om å skrive ned det vi vil ha sagt, er godt. Jeg tror vi vil forsøke det.

Men bare tanken på det som flere her nevner, at våre barn er noen drittsekker uten at vi har fått skikkelig beskjed om det - unntatt indirekte ved den straffen de ga ham i denne saken - "dråpen som får begeret til å renne over", som det blir sagt - øker jo ikke akkurat tilliten til læreren og skolen,da.

Fordi om en skole sliter med noen elever, kan de ikke ta en annen tilfeldig elev som står lagelig til for hogg bare for å statuere et eksempel? Jeg mistenker det er det som har skjedd her. Jeg vet lærere er slitne. Men nei - jeg har ikke tenkt å la dem få ta min sønn, når han er uskyldig, for å statuere eksempel. Nei.

Jobber som lærer jeg også og jeg skjønner godt at du kan være frustrert og sinna over det som har skjedd.

Nei, lærere kan ikke ta din sønn for å statuere ett eksempel overfor de andre, slikt gjør man bare ikke.

Vet jo ikke så mye om hvordan gutten din oppfører seg ellers, men som noen sier så kan dette ha vært en episode som fikk begeret til å flyte over... Lærere som synes de har vært tålmodige lenge nok og så bare sprekker det på en dag der tålmodigheten kanskje er i korteste laget. Slikt kan skje og det er helt menneskelig... Men det som jeg hadde reagert voldsomt på er at jeg som foreldre ikke tidligere hadde fått noen beskjed dersom barnet mitt hadde dårlig oppførsel på skolen. Lærere må jo i slike tilfeller ha en åpen dialog med foreldrene. Samarbeid er helt nødvendig for å få bukt med en evt problematferd. Jeg har selv lagt listen svært lavt når det gjelder å ta en telefon hjem til foreldre. Men prøver å sette meg inn i foreldrenes sted og vet at _jeg_ ville ønsket den type informasjon, dersom mitt barn hadde stygg munnbruk, var frekk mot voksne og andre barn osv. NOen foreldre synes kanskje at dette er helt unødvendig, det merker jeg jo når jeg ringer hjem. Mens andre blir veldig glad for å få info. Tar da heller sjansen på at noen synes jeg er overivrig når det gjelder å rapportere hjem, enn at noen foreldre skal sitte der og føle at de ikke får den informasjonen de trenger. Skal man samle opp alle "småting" til konferansetimer to ganger i året, så tror jeg ikke det blir lett å få gjort noe med evt problematferd

[calendula]

Takk for godt råd - men...

Uansett om min sønn skulle være en drittsekk på skolen - hvilket signal er det til oss foreldre at de _ikke_ ga oss noen beskjed om avgjørelsen å ikke la ham bli med på turen - og at de hadde tenkt å reise fra en så liten gutt for å la ham ordne opp og finne et sted å være en hel skoledag - alene?

Det jeg føler, er at vi som foreldre, for to barn, må ha vært altfor tillitsfulle overfor skolen i disse årene, siden vi har vært åpne for at våre barn har vært mer eller mindre skyldige når skolen påstår det?

Ditt råd om å skrive ned det vi vil ha sagt, er godt. Jeg tror vi vil forsøke det.

Men bare tanken på det som flere her nevner, at våre barn er noen drittsekker uten at vi har fått skikkelig beskjed om det - unntatt indirekte ved den straffen de ga ham i denne saken - "dråpen som får begeret til å renne over", som det blir sagt - øker jo ikke akkurat tilliten til læreren og skolen,da.

Fordi om en skole sliter med noen elever, kan de ikke ta en annen tilfeldig elev som står lagelig til for hogg bare for å statuere et eksempel? Jeg mistenker det er det som har skjedd her. Jeg vet lærere er slitne. Men nei - jeg har ikke tenkt å la dem få ta min sønn, når han er uskyldig, for å statuere eksempel. Nei.

Enig med deg at det er veldig dårlig oppfølging hvis skolen har et dobbeltspill på gang.

Vi byttet skole etter en lang runde hvor vårt barn ble utpekt som syndebukk men i realiteten var mobbeoffer. Han fikk det bedre på den nye skolen etter hvert men det er ikke lett å bygge opp et helt nytt skolenettverk, så ikke undervurder det heller. Tror det tok 2 år før h*n virkelig kom på lik linje med de andre i den nye klassen.

Håper dere klarer å løse konflikten og gjenvinne tillit & kan unngå å skifte skole.

MEN - jeg har vokst opp i en by og jobber på bygda nå. Før jeg kom hit hadde jeg virkelig ikke opplevd hvor viktig det er at du har de rette foreldre/onkler/naboer osv. En tabbe i familien kan følge folk i generasjoner og det er ikke tull!

Hvis læreren er så uprofesjonell at hun ikke klarer å skille mellom dine to sønner og drar med seg et dårlig forhold fra den ene til den andre kan du like godt begynne å se deg rundt etter en annan skole. Noen folk skulle bare ikke hatt jobb i skoleverket, og det er gjerne i slike enkeltelev saker at holdningene deres kommer fram l lyset. Min erfaring både som lærer, kollega og foreldre er at det sjelden svarer seg å ta kampen med slike folk - det sliter mer enn det gagner.

Igjen, jeg håper dere får en konstruktiv dialog og det løser seg. Hvis det skulle vanke en unnskyldning på et tidspunkt bør du være voksen nok til å ta imot den og begynne med blanke ark.

[calendula]

Grunnen til at jeg spør om råd, er at jeg har oppfattet meg og mor som saklige, gode samarbeidspartnere til skolen hittil. Vi har vært romslige og tatt ting i beste mening. Ting har skjedd - før - også - men ikke så graverende som dette.

Det er derfor jeg lurer på om vi vil få mer respekt og at vår sønns behov blir bedre ivaretatt om de blir "redde" for våre reaksjoner i framtida?

Dersom de forstår at vi ikke lar slikt passere?

Men jeg leter etter ord og måter å få sagt dette på slik at de aldri våger gjøre slikt mot barn en gang til! Ingen barn!

nei, nei - skremsel fører ikke fram. Da har læreren den beste grunnen til å fortsette som før - faren er jo helt sprø...ikke vits å involvere disse foreldre!

Du kan også risikere en anmeldelse for truende atferd. Nyere undersøkelser viser at svært mange lærere har vært utsatt for trusler fra foreldre eller elever. Du vil ikke bli en del av denne statistikken. Jeg opplever deg som en reflektert men sint far :-) Ikke la sinnet ta overhånd!

[Gjest pekka]

Så lenge som at din sønn har fått straff som skiller han fra klassen sin, burde skolen tatt kontakt med hjemmet. Nå har de ikke gjort det og da må du varsle rektor. Denne læreren kan for alt vi vet være sånn mot flere elever.. Når du snakker med rektor eller lærer er det viktig å ikke fyre seg opp...

Du kan jo be rektor også til denne foreldre konferansen?? Men uten ditt barn tilstede.

Det er fare for flere straffer hvis ikke du snakker ut med de. Ved "min" skole er det først møte med rektor, så møte med rektor og læreren og deg.

lykke til

[Gjest her kan jeg bli gjenkjent]

Jeg synes absolutt at du ikke må eksplodere på møtet. Da mister du all respekt fra lærerne. Det vil ha motsatt virkning.

Jeg har et eksempel fra en annen situasjon om det å eksplodere.

En mann ble nesten voldelig mot en homofil i et selskap jeg var i. Han eksploderte totalt. Alle ville kaste han ut, og den homofile fikk all sympati fra hele selskapet. Noen av oss fikk roet ned mannen. Jeg og et par andre stod ved utgangen. Da spurte jeg rolig om han ville forklare hvorfor han ble så sint. Da kom det faktisk veldig mange gode og saklige grunner. Hadde den hissige mannen taklet dette anderledes, hadde_han_fått sympati.

[Gjest far til to]

Jeg synes absolutt at du ikke må eksplodere på møtet. Da mister du all respekt fra lærerne. Det vil ha motsatt virkning.

Jeg har et eksempel fra en annen situasjon om det å eksplodere.

En mann ble nesten voldelig mot en homofil i et selskap jeg var i. Han eksploderte totalt. Alle ville kaste han ut, og den homofile fikk all sympati fra hele selskapet. Noen av oss fikk roet ned mannen. Jeg og et par andre stod ved utgangen. Da spurte jeg rolig om han ville forklare hvorfor han ble så sint. Da kom det faktisk veldig mange gode og saklige grunner. Hadde den hissige mannen taklet dette anderledes, hadde_han_fått sympati.

Problemet er at jeg mener jeg har vært saklig og grei i alle disse årene - og se hva som skjer. Hadde jeg vært en far som de visste ikke ville finne seg i slikt, ville de i hvert fall tatt en telefon om saken?

Jeg tenker bare - hadde jeg vært lege eller advokat, ville de aldri ha turd å ikke varsle meg. Hva er det ved meg som gjør at de i dette tilfellet "tok seg den frihet" å straffe et barn så kraftig. Det er jo tydelig at de ikke hadde sjekket situasjonen skikkelig, for bare ved at jeg spurte, kom en helt annen versjon for dagen.

[Gjest far til to]

Så lenge som at din sønn har fått straff som skiller han fra klassen sin, burde skolen tatt kontakt med hjemmet. Nå har de ikke gjort det og da må du varsle rektor. Denne læreren kan for alt vi vet være sånn mot flere elever.. Når du snakker med rektor eller lærer er det viktig å ikke fyre seg opp...

Du kan jo be rektor også til denne foreldre konferansen?? Men uten ditt barn tilstede.

Det er fare for flere straffer hvis ikke du snakker ut med de. Ved "min" skole er det først møte med rektor, så møte med rektor og læreren og deg.

lykke til

Jeg tror at å ta med rektor vil bli oppfattet - av særlig rektor - å skyte spurv med kanoner...

Hun har ved flere andre tilfeller (der mine barn ikke var involvert) demonstrert at hun takler enhver kritikk dårlig...

Jeg forstår det jo. Vi er jo jevnaldrende, både læreren, rektor og jeg, jeg vet at de er stressa og at miljøet i skolen er tøffere enn før og jeg er heller ikke perfekt i alt jeg gjør og er også sårbar for kritikk osv. osv. osv. - men...

Hvis man ønsker å lære barna noe om oppførsel og konsekvens, gjennom å straffe dem - bør man ikke da tilsvarende be barn om unnskyldning når man har tatt så feil?

[Gjest her kan jeg bli gjenkjent]

Problemet er at jeg mener jeg har vært saklig og grei i alle disse årene - og se hva som skjer. Hadde jeg vært en far som de visste ikke ville finne seg i slikt, ville de i hvert fall tatt en telefon om saken?

Jeg tenker bare - hadde jeg vært lege eller advokat, ville de aldri ha turd å ikke varsle meg. Hva er det ved meg som gjør at de i dette tilfellet "tok seg den frihet" å straffe et barn så kraftig. Det er jo tydelig at de ikke hadde sjekket situasjonen skikkelig, for bare ved at jeg spurte, kom en helt annen versjon for dagen.

Du kan vise at du er sint, men du må vise det på en saklig måte. Du har lov å snakke i en streng tone mens du legger fram det du bør ha nedskrevet på forhånd, men ikke smell i bordet og hev stemmen til et høyere nivå. Du kan unngå dette og likevel utrykke at dette godtar du ikke.

Det kan være lurt å skrive ned en liste. Det er bare bra at læreren ser at du virkelig har satt deg inn i saken. Noen har foreslått at rektor skal være med på møtet. Det er og med på å forsterke inntrykket av at du virkelig mener alvor i denne saken.

[RZO]

Har tidligere jobbet som lærer, men er fortsatt innom en gang i blant for å ta noen timer.

Det er vel flere ting jeg reagerer på. En ting er at en straff som dette burde "reklameres". For eksempel "det blir ingen tur hvis dere gjør slik og slik". Da vet ungene premissene. En annen ting er at man snakker med alle elevene etter en rimelig "tøff" hendelse (noe jeg regner dette er siden straffen ble såpass).

Dessuten. Når straffen blir som dette, SKAL det planlegges et alternativ for eleven. Det trenger ikke være verre enn å avtale med en annen lærer/klasse at han er der den dagen. Et alternativ ble her (angivelig) overlatt til gutten. Det er ansvarsfraskrivelse.

Ok, jeg tenker også at ting har flere sider. Kanskje èr det en grunn for at lærerne forhåndsdømte gutten? Dette kan du seriøst ta opp som et eget pkt. på konferansetimen.

Og ikke minst. Jeg synes det er rart at gutten er overlatt slik til seg selv når de andre drar på tur - og at foreldrene ikke får beskjed om dette. Man tar normalt en liten telefon eller sender et notat hjem til foreldrene og forklarer situasjonen. Greit at man ikke lager sak av alt, men dette er nok litt i overkant ja.

Jeg har for øvrig vært borti mye mer graverende saker enn dette, der foreldre spekulerer om de skal få satt læreren ut av stillingen sin (med rette), men hvor rektor legger et tystet lokk på det hele, og alt smuldrer ut i sanda (tiden).

Klart du er sint. Men jeg kan anbefale deg det beste botemiddelet mot en konflikt mellom læreren og sønnen din. Det er å ha en hyggelig fremtoning. Et godt forhold mellom deg og lærer gir best forhold på skolen for gutten din. Vanskelig? Jepp. Men det er sønnen din som er på skolen, ikke du. Legg forholdene til rette for ham på best mulig måte. Å være sint og angripende kan gjøre det vanskeligere for gutten.

Forslag. Hvordan kan denne situasjonen være med på å forbedre rutinene i ulike og vanskelige situasjoner på skolen? Her kan du konstruktivt ta opp en del punkter som du mener kan gjøres annerledes. En spørrende/undrende fremtoning kan gjerne få LÆREREN til å foreslå det du mener er rett. "Spesialisten" (læreren)blir i godt humør når han/hun får følelsen av å være den konstruktive. Hvis du klarer dette er du god, men målet må jo uansett være å få noe positivt ut av det hele. Kan lærernes feilaktige behandlig av DENNE saken føre til at gutten din, og dere som foreldre, får riktig behandlig evt. neste gang noe skulle skje?

Vel, uansett hvordan du velger å ta saken, håper jeg gutten din får gode arbeidsforhold på skolen. Det er jo til syvende og sist det aller aller viktigste, ikke sant? :-)) Lykke til!