Mistillit til skolen

[jubalong70]

Jeg synes definitivt du skal gå på den konferansetimen. Prøv å være konstruktiv i din kritikk, men kommer du ingen vei- så blås ut!

Synes det høres fryktelig urimelig ut det som har skjedd.

[mariaflyfly]

Jeg synes definitivt du skal gå på den konferansetimen. Prøv å være konstruktiv i din kritikk, men kommer du ingen vei- så blås ut!

Synes det høres fryktelig urimelig ut det som har skjedd.

Dol-frokost igjen?

[jubalong70]

Dol-frokost igjen?

He, he! Ja, det ble det. Lillebror har vært en engel i natt, sover fra 00.30 til 07.00! Så da sto vi opp, skiftet, puppet og så ble det DOL-frokost på meg igjen!!!

[Rhea Silvia]

Dersom du er redd for å eksplodere, hva med å ta med en eprson du har full tillit til og som kan roe deg dersom h*n ser du begynner å hisse deg opp. Og kanskje det kan være greit med en utenforstående uansett.

Men rektor må du snakke med, dette er ikke holdbart. Kanskje du skal gå lenger opp i systemet om rektor ikke tar tak i dette.

[lex]

nei, nei - skremsel fører ikke fram. Da har læreren den beste grunnen til å fortsette som før - faren er jo helt sprø...ikke vits å involvere disse foreldre!

Du kan også risikere en anmeldelse for truende atferd. Nyere undersøkelser viser at svært mange lærere har vært utsatt for trusler fra foreldre eller elever. Du vil ikke bli en del av denne statistikken. Jeg opplever deg som en reflektert men sint far :-) Ikke la sinnet ta overhånd!

Som jeg skulle ha sagt (skrevet) det selv!

[PieLill]

Du skriver godt.

Hva med å formulere et brev uten for mange sinte adjektiver, men derimot med en detaljert og saklig begrunnelse for hvorfor skolens håndtering av saken var katastrofalt, hårreisende elendig.

Det jeg reagerer på i din beretning er følgende:

For det første: Man fordeler ikke skyld uten en grundig etterforskning først. Det er så elementært at man ikke skulle behøve å fortelle noen voksen det. Og slettes ikke opp til flere lærere. Man spørr _alle_ medelever store og små som kan ha sett noe.

For det andre: Uskyldig til det motsatte er bevist. Det gjelder faktisk før vi voksne kan ilegges straff. Da bør det dundre meg gjelde for barn også. Iblant er det umulig å finne ut hva som har skjedd. Da fordeler man ganske enkelt ikke skyld, men oppforder til forsoning og evt. gir noen formaninger. Om nøvenig iverksettes videre etterforskning.

For det tredie. Man kan ikke straffe gutter så hardt for å ryke i tottene på hverandre. Det ville vært noe annet om to stykker i samme klasse stadig var i slagsmål og man visste de var like gode begge to. Så fikk de _og_foreldrene_ beskje om at om de ikke klarte å skjerpe seg i noen uker orket verken læreren eller medelever at de skulle være med på noen utflukt. Denne straffen er dessuten ulogisk. Om det skulle være slik at et barn stadig kommer i konflikt i friminuttene, vil en logisk straff være at barnet ble fotfulgt / måtte gå med en voksen i friminuttene et bestemt antall dager.

For det fjerde må "tiltalte" gis anledning til å forsvare seg. Og man må vise forståelse for at vedkommende kan være både hissig og fortvilt. Dette er jo barn møtt med voksen overmakt. Å straffe ytterligere fordi man forsvarer seg er uhørt og igjen i strid med hvordan vi voksne forventer å bli møtt.

For det femte skal hjemmet alltid kontaktes umiddelbart om man griper til alvorlige disiplinære tiltak. Vidre kommentarer overflødige.

For det sjette er det å utestenge en elev fra klassens udervisning en hel dag et så alvorlig tiltak at jeg vet ikke en gang om det er lovlig med den prosedyren de fulgte. Hvor var rektor?

For det sjuende å gjøre så mye galt og urettferdig og så ikke rydde opp i det, legge seg flat og be om unnskyldning, når man skal være rollemodeller i tillegg til å utføre disiplinære tiltak... Gutten ble offentlig uthengt, anklaget og straffet. En offentlig unnskyldning burde være minstemål. Hvordan kan denne skolen forvente et milligram av respekt fra noen av elevene som var involvert i eller vitne til dette? Skolen uthuler sin egen autoritet.

Tror jeg ville koblet inn rektor, og om rektor ikke sporen streks fikk vei i vellinga på en tilfredsstillende måte, ville jeg gått til skolesjefen eller hva det nå heter i disse dager. Dette krever å røske opp i holdninger og arbeidsmetoder, ikke bare den aktuelle saken. Slik du beskriver det virker hendelsen som toppen av et isfjell.

Du beskriver i grunnen forhold som ville fått meg til å se meg om etter en annen skole til barna.

mvh

[PieLill]

Jobber som lærer jeg også og jeg skjønner godt at du kan være frustrert og sinna over det som har skjedd.

Nei, lærere kan ikke ta din sønn for å statuere ett eksempel overfor de andre, slikt gjør man bare ikke.

Vet jo ikke så mye om hvordan gutten din oppfører seg ellers, men som noen sier så kan dette ha vært en episode som fikk begeret til å flyte over... Lærere som synes de har vært tålmodige lenge nok og så bare sprekker det på en dag der tålmodigheten kanskje er i korteste laget. Slikt kan skje og det er helt menneskelig... Men det som jeg hadde reagert voldsomt på er at jeg som foreldre ikke tidligere hadde fått noen beskjed dersom barnet mitt hadde dårlig oppførsel på skolen. Lærere må jo i slike tilfeller ha en åpen dialog med foreldrene. Samarbeid er helt nødvendig for å få bukt med en evt problematferd. Jeg har selv lagt listen svært lavt når det gjelder å ta en telefon hjem til foreldre. Men prøver å sette meg inn i foreldrenes sted og vet at _jeg_ ville ønsket den type informasjon, dersom mitt barn hadde stygg munnbruk, var frekk mot voksne og andre barn osv. NOen foreldre synes kanskje at dette er helt unødvendig, det merker jeg jo når jeg ringer hjem. Mens andre blir veldig glad for å få info. Tar da heller sjansen på at noen synes jeg er overivrig når det gjelder å rapportere hjem, enn at noen foreldre skal sitte der og føle at de ikke får den informasjonen de trenger. Skal man samle opp alle "småting" til konferansetimer to ganger i året, så tror jeg ikke det blir lett å få gjort noe med evt problematferd

Godt å høre.

Jeg ville blitt rasende om mine barn over lang tid utmerket seg ved dårlig oppførsel og jeg var den siste som fikk vite det...

Heller 10 telefoner for mye. Så får kanskje noen av telefonsamtalene finne sted uten at barnet vet det og uten at jeg nevner noe etterpå.

Vi er heldigvis velsignet med lærere som er raske å ta kontakt og som vi kan utveksle erfaringer og synspunkter med på en meget konstruktiv måte både hva adferd og læring angår.

mvh

[PieLill]

Jeg tenker at det er to sider av en sak....Og at vi nå får høre den ene; din (eller rettere sagt; gutten sin).

Hvordan har de andre konferansetimene gått? Har du hatt et greit samarbeid med skolen tidligere?

Har sønnen(e) dine et atferdsproblem som går utover de andre elevene daglig? Får du til eksempel ofte melding om ting han har vært med på, såret andre osv.?

I så fall kan begeret ha rent over for disse lærerne. Og i så fall gjør du guttene en stor bjørnetjeneste dersom dere ikke rydder opp.

Selvsagt kan det stemme, som barnet og du sier at DENNE gangen var han uskyldig. Men hva om han er en plageånd for alle rundt seg hver dag utenom denne gangen og er kommet inn i "feil" rolle? Vil du ikke da, for guttens egen skyld, at han skal få velge rett spor, at skolen og dere blir enige om hvilke modifiseringer dere kan gjøre?

At en slik episode kan føre til mistillit, kan jeg forstå. Men hør nå hvordan gutten din er til vanlig først. Og for all del; vær rolig. Å hisse seg opp tjener ikke din sak.

Rett og slett si at dere gjerne vil ha tilbakemeldinger dersom slike episoder skjer igjen. Da har dere sammen muligheter til å rydde opp i evt misforståelser.

Om gutten skulle være en slik pøbel som det du her beskriver, har skolen allerede forsømt seg grovt ved å ikke ta det opp med hjemmet muntlig og skriftlig, koble inn PPT og sette inn ekstra resurser på andre måter.

I mine øyne ligner dette mye mer på en skole som for lengst har mistet tak og kontroll og i stedet griper til fullstendig ubrukelige og ugjennomtenkte virkemiddel.

mvh

[PieLill]

Grunnen til at jeg spør om råd, er at jeg har oppfattet meg og mor som saklige, gode samarbeidspartnere til skolen hittil. Vi har vært romslige og tatt ting i beste mening. Ting har skjedd - før - også - men ikke så graverende som dette.

Det er derfor jeg lurer på om vi vil få mer respekt og at vår sønns behov blir bedre ivaretatt om de blir "redde" for våre reaksjoner i framtida?

Dersom de forstår at vi ikke lar slikt passere?

Men jeg leter etter ord og måter å få sagt dette på slik at de aldri våger gjøre slikt mot barn en gang til! Ingen barn!

Sinne kommer til å jobbe mot deg, samme hvor berettiget det er. Skolen vil sannsynligvis føle seg provosert om du prøver å presse dem med sinne. Dette kan gjøre dem fast bestemt på å ikke høre på deg.

Nitidig saklighet, nøyaktighet og balanse i kombinasjon med en solid argumentasjon for hvorfor dette er fullstendig upedagoisk, nedbrytende, demoraliserende (for flere enn ditt barn) vinner frem hvis noe gjør det. Se for deg Brynjar Meling. Han er så saklig og fin i praten at man skulle tro det dreide seg om engelsk porselen. Men du verden hvilken slegge han har i munnen!

Det er mye vanskeligere å forsvare seg mot skarpsindig saklighet, enn en brautende, adjektivspyttende buldoser.

Hva du enn gjør, gjør det skriftlig. Få gjerne hjelp fra noen til å formulere deg, eller til å kritisk gå gjennom det du har skrevet. Det du ikke gjør skriftlig, gjør du sammen med et avbalansert, velformulert sannhetsvitne.

Ikke tru med skolesjefen. Men gå rett til høyere instans om skolen ikke tar dette på alvor.

mvh