Når 5 åringen blir sinna..

[Gjest prinsesse og prinse mamma]

Hvordan er deres femåringer når de bli sinna?

Vår blir rasende om ting ikke går som han har tenkt det. Det kan være ulike og mange årsaker til det.

Ett eks: han skulle legge seg halv ni i kveld, en time lengre oppe enn vanlig. Vi har forbredt han på at klokken nærmet seg og da skulle vi gå. Han prøvde å forhandle seg frem til å være lengre oppe, men fikk nei. Når vi har sagt nei pleier vi ikke å si ja etterpå. Men , det som skjer da når vi skal gå opp på badet klokken halv ni er at han blir kjempesinna og skal ha mere mat. Får også nei på dette, da jeg ti minutter i forveien hadde spurt om han skulle ha mere mat før han la seg. Han sa nei til dette.

Vi går opp og han både sparker , klyper og kløner meg på hånden. Jeg godtar selvfølgelig ikke dette, og ber han holde opp ellers blir det ikke lesing i bok på sengekanten i dag. Han stopper ikke, og dermed ingen bok heller.

Bra korslig lørdagskveld det ble gitt. Prøver å snakke med han om opptrinnet når han ligger i senga, men når ikke inn til han.

Blir dere også så sinna at de klyper osv.?

Vi har brukt en del tid på å forklare at slik oppførsel ikke er akseptabelt, og at det er greit å bli sint så klart. men , aldri slå etc..

[Lillemus]

Åjada. 5-åringen min har vel i grunnen sluttet med det nå, men fra hun ble 4 til litt før 5-årsdagen hadde hun noen sånne raserianfall ja...

Jeg løfter henne inn på et annet rom om hun begynner sånn og sier at jeg ikke vil være i samme rom som en som biter/slår meg. Da gir hun seg fort når hun får roet seg litt ned og tenkt seg litt om.

En time senere enn vanlig er det ikke aktuelt å sende mine i seng - da er helvete løs forlengst... Jeg kan muligens drøye sengetiden med en halvtime, men det er max! Merker det fort om de er trøtte, da er lunta kort og det skal ingenting til før tårene spretter. Derfor er mine i seng til samme tid både hverdag og helg.

[Gjest togli]

Femåringen min klyper ikke, men hun er en kløpper til å sparke!!

[Gjest theoline]

Har aldri hendt at han har gått fysisk til angrep på meg nei!

Her er det nok å si "Nå blir jeg skikkelig sint på deg snart", så spruter det tårer i timesvis, hadde jeg i tillegg hevet stemmen, hadde han nok vært utrøstelig i det uendelige...

Til daglig er det nok å si at jeg er irritert, da gir han seg med en gang!

Har jeg fått en skikkelig pyse-gutt mon tro?

[nanna]

Femåringen her i huset blir sjelden eller aldri sinna. *banker i bordet* Når hun _blir_ det, får jeg som regel et hatsk blikk før hun tramper opp og smeller døra på rommet sitt. Så setter hun seg i en krok og griner. Gjerne etter å ha barrikadert døren.

[PieLill]

Raserianfall er nok ikke så uvanlig for femåringer, nei. Noen kan rett og slett trenge tid for å roe seg ned, og for å finne ut at de ikke kommer noen vei med slik oppførsel. Man kan gjøre vondt verre ved å forsøke og bligjøre dem eller snakke fornuft med dem når de er i det hjørnet. Det gir dem bare vann på mølla.

Når de endelig gir seg kan de være smørblide og late som om ingen ting har hendt. Da gjør vi det samme, med mindre det har skjedd noe så alvorlig at vi er nødt til å ta det opp. Ungene vet de har oppført seg dårlig, og jeg ser ingen grunn til å gni salt i såret ved å rippe opp i det. De har tapt ansikt så det holder allerede.

Jeg tror det er viktig å stålsette egne følelser litt i forhold til: "Å nei for en trist avslutning på kvelden." Barnet kan våkne neste dag og ha fått med seg det hyggelige fra kvelden før, samt lagt bak seg det mindre hyggelige.

Noen av mine har gått løs på meg fysisk, til dels voldsomt. De har bare gjort det noen få ganger. Så tørr de det ikke mer. Om de fysisk går løs på meg får de en femstjerners eksplosjon som gjør dem ganske så redde. Slikt aksepterer jeg bare ikke. Det er en absolutt grense.

mvh

[skygge]

Oj, elste datteren min har nok en veldig rolig væremåte. Fordi hun har ikke hatt et skikkelig raseri utbrudd siden hun var 3 år.

Men selvfølgelig hender det at hun blir småsur, men da furter hun bare i en liten stund og så kommer smilet til slutt.

Har en følelse av at lille søsteren hennes er en annen type, så jeg suger til meg alle tips allrede nå. Hun er 3 år

[favn]

Sinna her vil si å gå inn på rommet sitt og lukke døren, kanskje med et smell.

[....AV]

Vår 5-åring blir også sint. Jeg har lest denne artikkelen, og synes den ser veldig fornuftig ut:

http://www.kidsskills.org/solutionstories/Linda.htm