Kan det være ADD

[Gjest Adrienn]

Min eldste sønn på 6 er under utredning for AD/HD, men det er faktisk vår 4 årige sønn som sliter oss ut.

Jeg skal beskrive han litt.

Vi har en gutt på 4 år og.

Han har et sinne vi ikke klarer å temme.

Men dette sinne hans , og anfallene hans tærer på oss.

Et nei, er nok, eller andre bagatelle ting.

Alltid blir han fysisk og gyver løs på oss, slår sparker, klyper ,biter, og kaster ting rundt seg, velver bord over ende.

Vi er nødt til å holde han fast, så han ikke skader andre og inventar.

Lengste han har hatt sinne anfall er 2 timer.

Han gir seg ikke, men det gjør ikke vi heller, og dette vet han.

Ellers er han en gutt med utrolig fantasi, leker fint i barnehagen er omgjengelig (har sinne anfall i barnehagen men ikke av samma karakter som hjemme)

Han blir fort sint, brøler og skriker og holder seg for ørene og roper " hører ikke hva du sier , hører ikke hva du sier"

Han har vært sint siden fødselen, dette er utrolig slitsomt, han sliter oss ut mer enn 6 åringen vår som er under utredning.

Han starter ofte dagen med et anfall, alltid et anfall før barnehagen starter kl 09.30

Og har minst 2 etter barnehagen.

Han er utrolig flink til å terge og gire opp de to andre søsknene, dette gjør han ikke i barnehagen med de andre barna.

Når han har roet seg prøver vi å snakke om det, men da starter bare et nytt anfall, for det gidder han ikke å snakke om i hvertfall.

En gang sovnet han i ren utmattelse, og våknet etter 30 min med et brøl, og fortsatte der han slapp.

Og han har ikke blitt bedre med årene.

Da han var 1.5 og 2 år slang han seg i veggen, med fart, og hoppet opp og slang seg med rygg/rompe/siden først.

Minsten på 2 år har samme tegnene som eldste våres som er under utredning, men vi tenker på og at dette kan være herming etter brødrene.

Men vi holder jo et øye med han.

Ute blant folk, feks byen, så kan han sette seg på huk og nekte å gå, brøle sint, gå motsatt vei, og gjerne ut mot veien der det kjører biler, hvor han vet han ikke kan gå da han blir påkjørt.

Var i oslo i helgen og jeg måtte hive meg etter jakken hans da han styrte rett ut i den sterke traffikerte veien.

Jeg forklarte han hvorfor dette var farlig, og han svarte sint med et brøl at han VILLE gå der.

Han er en sårbar gutt, det ser vi, og han tar ting lett innpå seg, men det skal INGENTING for å få han sint.

Noen ganger skjønner vi ikke hvorfor han er sur og sint eller får anfall.

Når han er blid så er han det til gangns, men han er mer sur og sinna enn blid.

Han har ingenting spesielt som fenger ham av leker, i barnehagen leker han med allt fra familiekroken til bilbanen, tegning, ja han er innom det meste i løpet av dagen.

Men hjemme klarer han ikke leke med lekene sine, han tar kun minsten sine biler og kjører i full fart med hendene oppå bortover gulvet for å bråke og terge. (han vet dette ikke er lov)

Han bare terger opp og aser opp lillebroren, og erter på seg brødrene.

Han klarer sjelden ikke å leke på egenhand inne, noen ganger glimter han til.

Men det er sjelden.

Ute liker han kun og være sammen med mange andre barn eller voksne, og der leker han i sandkasse eller jakter på insekter.

Men stort sett krangler han med storebror hvis han er ute i hagen med han.

Han er ikke slik med andre barn, kun brødrene.

Ikke sjelden tårene renner av meg etter leggetid, av ren utmattelse etter en lang dag med krangler og slossing mellom gutta og anfall fra 4 åringen.

[Gjest hodepine og utslitt]

Jeg hadde tenkt å skrive et lignende innlegg - om min datter, den yngste i familien. Jeg mistenker nemig at hun har adhd, som sin storebror, men faren deres ble så sinna da eldstemann fikk adhd-diagnose, at han har nektet å utrede et barn til! Selv tror jeg at far ville ha fått diagnosen om han blir utredet - men...

Sønnen din høres verre ut enn min datter. Men det er rart å lese at også andre synes de har barn som har vært sinte siden fødselen. Min datter, også.

Men så leste jeg et innlegg der ordet "taktil skyhet" ble nevnt - og forklart: Noen barn med adhd/tourettes syndrom tåler ikke berøring. Sanseinntrykket blir for stort for dem - og det kan utløse raseriutbrudd. Og når de sover, er det som å sove sammen med et helikopter, så urolig sover de. Jeg tror rett og slett det er berøring av dyne eller en annen person som får dem til å - bokstavlig talt - rotere i senga? Og min mann orker ikke berøring - kos - stryker jeg ham over nakken, han blir skikkelig irritert! Og alle de omgangene med å finne sokker til eldstemann som han ikke syntes var irriterende å ha på... Kan det tenkes at deres barn også sliter med det? Og blir sint/irritert av berøring?

Jeg ville i hvert fall ha bedt om utredning av begge to dersom jeg var deg. Og jeg ville ha tenkt over om noen av dere foreldre sliter med noe lignende, siden denne lidelsen er så arvelig som den er (ca. 80 %). Eller kanskje en tante eller onkel?

Grunnen til at jeg nå sitter ved tastaturet var at min datter bruker så utrolig lang tid om morgenen. I dag ble hun stående 15 dyrebare minutter før skoletid foran kjøleskapet, mens hun så etter syltetøyet. Det faller henne liksom ikke inn å si fra, spørre om hjelp. Andre morgener blir hun sittende på sengekanten fordi hun ikke finner sokker. De er på sin faste plass - bare at hun ikke ser etter _der_ - men der hun tror de kanskje er.Og spørre om hjelp - nei...

Det jeg lurer på er bare om det er verd kampen å få henne utredet - når far ikke vil det og heller ikke vil høre om medisiner for noen av barna sine. Da vil vel neppe en diagnose "utløse" noen som helst ekstra tiltak - og er det vits i det, da?

Men du - om du får utredet ditt barn - be om å få begge vurdert. Adhd er så arvelig at noe annet bare er dumt, særlig når han ser ut til å ha såpass store problemer. Lykke til!

[Gjest Adrienn]

Jeg hadde tenkt å skrive et lignende innlegg - om min datter, den yngste i familien. Jeg mistenker nemig at hun har adhd, som sin storebror, men faren deres ble så sinna da eldstemann fikk adhd-diagnose, at han har nektet å utrede et barn til! Selv tror jeg at far ville ha fått diagnosen om han blir utredet - men...

Sønnen din høres verre ut enn min datter. Men det er rart å lese at også andre synes de har barn som har vært sinte siden fødselen. Min datter, også.

Men så leste jeg et innlegg der ordet "taktil skyhet" ble nevnt - og forklart: Noen barn med adhd/tourettes syndrom tåler ikke berøring. Sanseinntrykket blir for stort for dem - og det kan utløse raseriutbrudd. Og når de sover, er det som å sove sammen med et helikopter, så urolig sover de. Jeg tror rett og slett det er berøring av dyne eller en annen person som får dem til å - bokstavlig talt - rotere i senga? Og min mann orker ikke berøring - kos - stryker jeg ham over nakken, han blir skikkelig irritert! Og alle de omgangene med å finne sokker til eldstemann som han ikke syntes var irriterende å ha på... Kan det tenkes at deres barn også sliter med det? Og blir sint/irritert av berøring?

Jeg ville i hvert fall ha bedt om utredning av begge to dersom jeg var deg. Og jeg ville ha tenkt over om noen av dere foreldre sliter med noe lignende, siden denne lidelsen er så arvelig som den er (ca. 80 %). Eller kanskje en tante eller onkel?

Grunnen til at jeg nå sitter ved tastaturet var at min datter bruker så utrolig lang tid om morgenen. I dag ble hun stående 15 dyrebare minutter før skoletid foran kjøleskapet, mens hun så etter syltetøyet. Det faller henne liksom ikke inn å si fra, spørre om hjelp. Andre morgener blir hun sittende på sengekanten fordi hun ikke finner sokker. De er på sin faste plass - bare at hun ikke ser etter _der_ - men der hun tror de kanskje er.Og spørre om hjelp - nei...

Det jeg lurer på er bare om det er verd kampen å få henne utredet - når far ikke vil det og heller ikke vil høre om medisiner for noen av barna sine. Da vil vel neppe en diagnose "utløse" noen som helst ekstra tiltak - og er det vits i det, da?

Men du - om du får utredet ditt barn - be om å få begge vurdert. Adhd er så arvelig at noe annet bare er dumt, særlig når han ser ut til å ha såpass store problemer. Lykke til!

Alle våre 3 barn elsker å bli koset med, elsker å ligge i armkroken på natten, kilt/klødd/stryking på ryggen.

Kost med i anskiktet til de sovner inn om kvelden.

Sitte på fanget og bli kost med.

Noe av dette har aldri utløst noe form for sinne, de blir bare salige og sier ofte hvor glad de er i meg, (ikke faren sin da, sier aldri at de er glad i ham)

Det er hvis noe går han imot på en eller annen måte, at han får et nei,eller noe ikke går slik han hadde tenkt.

Han er en rolig gutt ellers, sover godt om natten, ligger i ro, kan gjerne sove lenge om morgenen noen ganger.''Flink til å kle på seg og finne frem klærne sine selv, steller seg selv til kvelden etc...

Det er bare dette sinne hans,ellers virker han som en normal gutt.

Det er AD/HD i min manns familie, men de er usikker, i og med at denne personen fikk diagnosen manisk deppressive i tenårene, så de er ikke sikre alikevel etter den diagnosen.

[Gjest gladiol]

Jeg hadde tenkt å skrive et lignende innlegg - om min datter, den yngste i familien. Jeg mistenker nemig at hun har adhd, som sin storebror, men faren deres ble så sinna da eldstemann fikk adhd-diagnose, at han har nektet å utrede et barn til! Selv tror jeg at far ville ha fått diagnosen om han blir utredet - men...

Sønnen din høres verre ut enn min datter. Men det er rart å lese at også andre synes de har barn som har vært sinte siden fødselen. Min datter, også.

Men så leste jeg et innlegg der ordet "taktil skyhet" ble nevnt - og forklart: Noen barn med adhd/tourettes syndrom tåler ikke berøring. Sanseinntrykket blir for stort for dem - og det kan utløse raseriutbrudd. Og når de sover, er det som å sove sammen med et helikopter, så urolig sover de. Jeg tror rett og slett det er berøring av dyne eller en annen person som får dem til å - bokstavlig talt - rotere i senga? Og min mann orker ikke berøring - kos - stryker jeg ham over nakken, han blir skikkelig irritert! Og alle de omgangene med å finne sokker til eldstemann som han ikke syntes var irriterende å ha på... Kan det tenkes at deres barn også sliter med det? Og blir sint/irritert av berøring?

Jeg ville i hvert fall ha bedt om utredning av begge to dersom jeg var deg. Og jeg ville ha tenkt over om noen av dere foreldre sliter med noe lignende, siden denne lidelsen er så arvelig som den er (ca. 80 %). Eller kanskje en tante eller onkel?

Grunnen til at jeg nå sitter ved tastaturet var at min datter bruker så utrolig lang tid om morgenen. I dag ble hun stående 15 dyrebare minutter før skoletid foran kjøleskapet, mens hun så etter syltetøyet. Det faller henne liksom ikke inn å si fra, spørre om hjelp. Andre morgener blir hun sittende på sengekanten fordi hun ikke finner sokker. De er på sin faste plass - bare at hun ikke ser etter _der_ - men der hun tror de kanskje er.Og spørre om hjelp - nei...

Det jeg lurer på er bare om det er verd kampen å få henne utredet - når far ikke vil det og heller ikke vil høre om medisiner for noen av barna sine. Da vil vel neppe en diagnose "utløse" noen som helst ekstra tiltak - og er det vits i det, da?

Men du - om du får utredet ditt barn - be om å få begge vurdert. Adhd er så arvelig at noe annet bare er dumt, særlig når han ser ut til å ha såpass store problemer. Lykke til!

Ja, det med berøring kan være et problem for noen ADHD barn, men har aldri hørt at det er sinne forbundet med dette.

Jeg har alltid lurt på hvorfor det ene barnet mitt har vært avvisende til nærkontakt, selv når han sover vrir han seg unna.

Kom over en brosjyre om ADHD for en stund og der var dette faktisk nevnt. Synes det er merkelig at legen aldri har nevnt noe om dette...

Så litt til din problemstilling ... Kanskje du skal kontakte de som utredet din sønn og forklare hvordan situasjonen er.

Vil tro at de kan være behjelpelig med å forklare din mann om hvor viktig det er å få utredet og evt. satt en diagnose så tidlig som mulig og at dette er til barnets beste.

Ønsker deg lykke til!

[Gjest Adrienn]

Ja, det med berøring kan være et problem for noen ADHD barn, men har aldri hørt at det er sinne forbundet med dette.

Jeg har alltid lurt på hvorfor det ene barnet mitt har vært avvisende til nærkontakt, selv når han sover vrir han seg unna.

Kom over en brosjyre om ADHD for en stund og der var dette faktisk nevnt. Synes det er merkelig at legen aldri har nevnt noe om dette...

Så litt til din problemstilling ... Kanskje du skal kontakte de som utredet din sønn og forklare hvordan situasjonen er.

Vil tro at de kan være behjelpelig med å forklare din mann om hvor viktig det er å få utredet og evt. satt en diagnose så tidlig som mulig og at dette er til barnets beste.

Ønsker deg lykke til!

Jeg og min mann er sammen i bekymringen her.

Ingen motarbeider den andre.

Men vil jo ikke starte en utredning bare for å gjøre det liksom.

Jeg vil ha en meget god grunn til å gjøre det.

Kan jo være at han er generelt bare en sint person.

Min søster, min far og min manns 2 søsken er meget aggresive av natur, og lar seg tirre opp fort.

Har veldig kort lunte og er noen kranglefanter og surpumper.

Kan jo være genetist og....

Vanskelig dette her...

Tror jeg skal rådføre meg med ei på jobben til min mor som jobber med ADD og AD/HD barn.

Men ikke nevne at det er min sønn det gjelder....

Men jeg fikk luftet tankene litt i hvertfall.

[Gjest en mamma i nord]

Jeg og min mann er sammen i bekymringen her.

Ingen motarbeider den andre.

Men vil jo ikke starte en utredning bare for å gjøre det liksom.

Jeg vil ha en meget god grunn til å gjøre det.

Kan jo være at han er generelt bare en sint person.

Min søster, min far og min manns 2 søsken er meget aggresive av natur, og lar seg tirre opp fort.

Har veldig kort lunte og er noen kranglefanter og surpumper.

Kan jo være genetist og....

Vanskelig dette her...

Tror jeg skal rådføre meg med ei på jobben til min mor som jobber med ADD og AD/HD barn.

Men ikke nevne at det er min sønn det gjelder....

Men jeg fikk luftet tankene litt i hvertfall.

"Kan jo være genetist og...."

ADHD er og genetisk..................