En helg alene?

[Maggi]

Fordi jeg ser at vi kan trenge det. Rent logisk ser jeg at argumentene taler for, slik vi har det nå. Ikke bare det å få barnefri, men å få slappe av på hotell en helg også. Sove lenge på morgenen, ikke tenke på alt husarbeidet som venter og komme til ferdig frokostbord.

Og når jeg føler at det bare er mine følelser jeg tar hensyn til ved å bli hjemme, så er det feil også. Jeg tror Squishy hadde hatt det fint, bestefar hadde fått bli kjent med han, samboer hadde fått helga han så gjerne ville ha og jeg hadde kanskje klart å slappe av.

Jeg har ikke et eieforhold til Squishy, eller vil i alle fall helst ikke ha det. Jeg tror ikke at han bare har det bra sammen med meg. Faktisk håper jeg han vil knytte mange nære forhold tidlig, da jeg har tro på at det er sunnere for han. Samtidig er han jo mitt ansvar...

Vanskelig dette.

Jeg tror det spiller noen rolle for barnet å oppleve at du eller faren er der "hele tiden", altså at du ikke blir borte lenge av gangen. En hel helg (eller en natt og to dager) er lenge for et lite barn (ettersom dere vil reise bort, begge to). Når du i tillegg jobber, så ville jeg i hvert fall ikke gjort det.

Dersom det spiller noen rolle for ham om det er du eller besten som passer ham, hvordan skal han fortelle deg det? Tror du han sier det nå, eller senere? Jeg tror at man bygger opp tillit og trygghet ved at en av foreldre er der for dem "kontinuerlig" de føste årene.

Sånn tenker jeg, men jeg har selvsagt ingen fasit.

Jeg ville ikke latt meg overbevise eller presse til en kjærlighetshelg jeg ikke har mavefølelse for er rett på dette tidspunkt. Han vokser fortere enn du klarer å ta inn over deg!

Mvh

[Gjest Ramina]

Har ikke lest andre svar.

Jeg synes dere er skikkelig fornuftige og flinke som tillater dere å tenke på dere som par med et så lite barn.

Jeg tror nemmelig at de aller, aller fleste er for "flinke" foreldre når barna er små.

"Kan da ikke sette bort et så lite barn"

"Er jo først og fremst vårt ansvar da"

osv.

Enden på visa er at foreldrene ikke får tid til å være kjærester - paret er jo tross alt limet i en familie - og man blir mer sliten og oppgitt en man burde.

Du har et veldig lite barn, men du har også noen du stoler på som kan ta vare på det.

Du har slitt med helsen i lange tider og er sannsynligvis ganske sliten. Dere har sikkert ikke fått særlig tid til hverandre denne tiden heller?

Hadde foreldre vært litt flinkere til å passe på seg selv og forholdet så hadde det nok funnets et hakk flere lykkelige og harmoniske foreldre rundt omkring.

Og fræshe foreldre er gode foreldre - nope, sier ikke at ufræshe foreldre ikke er gode foreldre...for de som hadde lyst å kommentere det...

Jeg ville kanskje begynt med en overnatting, og hadde det gått bra for alle så ble det helg neste gang.

Håper dere drar og at dere får kost dere masse.

God tur

[Glimtipper]

Jeg tror det spiller noen rolle for barnet å oppleve at du eller faren er der "hele tiden", altså at du ikke blir borte lenge av gangen. En hel helg (eller en natt og to dager) er lenge for et lite barn (ettersom dere vil reise bort, begge to). Når du i tillegg jobber, så ville jeg i hvert fall ikke gjort det.

Dersom det spiller noen rolle for ham om det er du eller besten som passer ham, hvordan skal han fortelle deg det? Tror du han sier det nå, eller senere? Jeg tror at man bygger opp tillit og trygghet ved at en av foreldre er der for dem "kontinuerlig" de føste årene.

Sånn tenker jeg, men jeg har selvsagt ingen fasit.

Jeg ville ikke latt meg overbevise eller presse til en kjærlighetshelg jeg ikke har mavefølelse for er rett på dette tidspunkt. Han vokser fortere enn du klarer å ta inn over deg!

Mvh

Jeg skal tenke på det du har sagt. Det vanskelige er jo, som du sier, at vi ikke vet.

En annen ting jeg lurer på, er om denne magefølelsen har litt med hvem han skal være hos. Jeg tror kanskje jeg hadde vært mer avslappet om det var moren min det var snakk om. Tenk om noe skjer mens han er hos pappa, og jeg _ikke_ fulgte magefølelsen min...

[Maggi]

For din egen eller for barnets skyld?

Primært for barnets skyld. Jeg ville ikke likt det selv heller, men jeg tror virkelig det er best for barnet at vi er der for dem de tre første årene. Mange løsriver seg fra barna (det blir slik, ja) tidligere enn det som er sunt for deres utvilking mht utvikling av tillit og trygghet. Dette har også en barnepsykiater som jeg har stor tilit til, sagt at hun tror er viktig. Men de lærde strides vel om dette også, for en lykkelig mor (og far) er jo også viktig. Alt i alt en avveining, dette her.

Jeg har akkurat utdypet dette i innlegg til deg rett under.

Mvh

[Glimtipper]

Har ikke lest andre svar.

Jeg synes dere er skikkelig fornuftige og flinke som tillater dere å tenke på dere som par med et så lite barn.

Jeg tror nemmelig at de aller, aller fleste er for "flinke" foreldre når barna er små.

"Kan da ikke sette bort et så lite barn"

"Er jo først og fremst vårt ansvar da"

osv.

Enden på visa er at foreldrene ikke får tid til å være kjærester - paret er jo tross alt limet i en familie - og man blir mer sliten og oppgitt en man burde.

Du har et veldig lite barn, men du har også noen du stoler på som kan ta vare på det.

Du har slitt med helsen i lange tider og er sannsynligvis ganske sliten. Dere har sikkert ikke fått særlig tid til hverandre denne tiden heller?

Hadde foreldre vært litt flinkere til å passe på seg selv og forholdet så hadde det nok funnets et hakk flere lykkelige og harmoniske foreldre rundt omkring.

Og fræshe foreldre er gode foreldre - nope, sier ikke at ufræshe foreldre ikke er gode foreldre...for de som hadde lyst å kommentere det...

Jeg ville kanskje begynt med en overnatting, og hadde det gått bra for alle så ble det helg neste gang.

Håper dere drar og at dere får kost dere masse.

God tur

Takk for positivt svar

De helsemessige aspektene veier tungt her, fordi jeg ikke ser mye til han når jeg har migrene uansett. Men om jeg ikke klarer å slappe av, så ville jeg nok returnere enda mer stressa.

Vil et spedbarn uttrykke savn ved å gråte spesielt mye, for eksempel? Hvis han ville ha uttrykt det om han følte det, så kunne jeg i alle fall ha stolt på at han har det bra all den tid han ikke gråter spesielt mye.

[Glimtipper]

Primært for barnets skyld. Jeg ville ikke likt det selv heller, men jeg tror virkelig det er best for barnet at vi er der for dem de tre første årene. Mange løsriver seg fra barna (det blir slik, ja) tidligere enn det som er sunt for deres utvilking mht utvikling av tillit og trygghet. Dette har også en barnepsykiater som jeg har stor tilit til, sagt at hun tror er viktig. Men de lærde strides vel om dette også, for en lykkelig mor (og far) er jo også viktig. Alt i alt en avveining, dette her.

Jeg har akkurat utdypet dette i innlegg til deg rett under.

Mvh

Men det er kanskje mer fornuftig å vurdere hvert enkelt barn? Med tanke på at jeg har en sønn som er spesielt sosial (han har smilt siden han var 1,5 uke gammel) og som virker direkte lykkelig når han er sammen med fremmede, vil ikke det da bety at han ikke har behov for denne absolutte tryggheten på at det er akkurat jeg og pappaen som tar vare på han? Dette blir bare funderinger, men jeg prøver å tenke hva som er mest sannsynlig.

[mariaflyfly]

Fordi jeg ser at vi kan trenge det. Rent logisk ser jeg at argumentene taler for, slik vi har det nå. Ikke bare det å få barnefri, men å få slappe av på hotell en helg også. Sove lenge på morgenen, ikke tenke på alt husarbeidet som venter og komme til ferdig frokostbord.

Og når jeg føler at det bare er mine følelser jeg tar hensyn til ved å bli hjemme, så er det feil også. Jeg tror Squishy hadde hatt det fint, bestefar hadde fått bli kjent med han, samboer hadde fått helga han så gjerne ville ha og jeg hadde kanskje klart å slappe av.

Jeg har ikke et eieforhold til Squishy, eller vil i alle fall helst ikke ha det. Jeg tror ikke at han bare har det bra sammen med meg. Faktisk håper jeg han vil knytte mange nære forhold tidlig, da jeg har tro på at det er sunnere for han. Samtidig er han jo mitt ansvar...

Vanskelig dette.

Jeg hadde det slik som deg da jeg sendte med Snorkføken på vinterferie med Dagmamma og hennes mor og bestemor i februar. Magefølelsen min stritta imot, men jeg visste at hun ville få det kjempefint sammen med mennesker hun kjente godt. Jeg hadde ikke vært borte fra henne mer enn en arbeidsdag siden hun blei født, så jeg visste at jeg sjøl ville ha godt av det.

Men dette var da Snorkfrøken var 14 mnd. Jeg synes det er stor forskjell på det og 3 mnd, og ville ikke reist sjøl.

[Glimtipper]

Jeg hadde det slik som deg da jeg sendte med Snorkføken på vinterferie med Dagmamma og hennes mor og bestemor i februar. Magefølelsen min stritta imot, men jeg visste at hun ville få det kjempefint sammen med mennesker hun kjente godt. Jeg hadde ikke vært borte fra henne mer enn en arbeidsdag siden hun blei født, så jeg visste at jeg sjøl ville ha godt av det.

Men dette var da Snorkfrøken var 14 mnd. Jeg synes det er stor forskjell på det og 3 mnd, og ville ikke reist sjøl.

Fordi et 14 måneder gammelt barn har klarere behov? Kan uttrykke seg? Forstår at du ikke er borte for godt?

[mariaflyfly]

Jeg tror det spiller noen rolle for barnet å oppleve at du eller faren er der "hele tiden", altså at du ikke blir borte lenge av gangen. En hel helg (eller en natt og to dager) er lenge for et lite barn (ettersom dere vil reise bort, begge to). Når du i tillegg jobber, så ville jeg i hvert fall ikke gjort det.

Dersom det spiller noen rolle for ham om det er du eller besten som passer ham, hvordan skal han fortelle deg det? Tror du han sier det nå, eller senere? Jeg tror at man bygger opp tillit og trygghet ved at en av foreldre er der for dem "kontinuerlig" de føste årene.

Sånn tenker jeg, men jeg har selvsagt ingen fasit.

Jeg ville ikke latt meg overbevise eller presse til en kjærlighetshelg jeg ikke har mavefølelse for er rett på dette tidspunkt. Han vokser fortere enn du klarer å ta inn over deg!

Mvh

Jeg er SÅ enig i det du skriver.

[Åsemor]

Du har ikke muligheten til å dra vekk bare du, f.eks til dine foreldre? Eller jentetur på hotell? Siden du jobber har vel sønnen din et nært forhold til pappaen sin, og han klarer seg vel uten deg. Eventuelt kan han få hjelp av svigers.

Jeg ser helt klart fordelen med å gjøre det NÅ og ikke når han er 6-7 mnd, men vet ikke helt allikevel altså...

[jubalong70]

Så lenge du ikke ammer ser jeg ingen grunn til at dere ikke kan være borte en helg uten problemer. Sønnen din kommer til å være hos kjente som tar godt vare på ham.

Kos dere, og ikke glem å takke pappa!!!

[mariaflyfly]

Fordi et 14 måneder gammelt barn har klarere behov? Kan uttrykke seg? Forstår at du ikke er borte for godt?

1) Snorkfrøken kjente Dagmamma og moren hennes svært godt. De er de personene jeg med hånda på hjertet kan si at er de menneskene Snorkfrøken kjenner best i hele verden nest etter meg og pappaen. Du sier sjøl at babyen din skal "bli kjent med" besteforeldra sine på den aktuelle helga.

2) Snorkfrøken var vant til å være borte fra oss hele dager, siden hun var hos Dagmamma mens vi var på jobb. En bitte liten baby er vant til å ha mamma og/eller pappa rundt seg hele tida.

[Glimtipper]

Du har ikke muligheten til å dra vekk bare du, f.eks til dine foreldre? Eller jentetur på hotell? Siden du jobber har vel sønnen din et nært forhold til pappaen sin, og han klarer seg vel uten deg. Eventuelt kan han få hjelp av svigers.

Jeg ser helt klart fordelen med å gjøre det NÅ og ikke når han er 6-7 mnd, men vet ikke helt allikevel altså...

Jeg har hatt kvelder ute, for meg selv. Men det er liksom samboer jeg har behov for nå. Det har vært to vanskelige år fram til nå, og det toppet seg kanskje litt stressmessig når jeg ble gravid og fikk barn litt uventet.

Det finnes ingen jeg kan slappe av og snakke med som samboer, så jeg betviler at en helg uten både sønn og han vil hjelpe betydelig.

Takk for forslag

[Maggi]

Men det er kanskje mer fornuftig å vurdere hvert enkelt barn? Med tanke på at jeg har en sønn som er spesielt sosial (han har smilt siden han var 1,5 uke gammel) og som virker direkte lykkelig når han er sammen med fremmede, vil ikke det da bety at han ikke har behov for denne absolutte tryggheten på at det er akkurat jeg og pappaen som tar vare på han? Dette blir bare funderinger, men jeg prøver å tenke hva som er mest sannsynlig.

Jeg tror det betyr at han er tilfreds slik det er _nå_. Det er ingen selvfølge at det vedvarer uavhengig av ytre påvirkninger.

Mvh

[Glimtipper]

1) Snorkfrøken kjente Dagmamma og moren hennes svært godt. De er de personene jeg med hånda på hjertet kan si at er de menneskene Snorkfrøken kjenner best i hele verden nest etter meg og pappaen. Du sier sjøl at babyen din skal "bli kjent med" besteforeldra sine på den aktuelle helga.

2) Snorkfrøken var vant til å være borte fra oss hele dager, siden hun var hos Dagmamma mens vi var på jobb. En bitte liten baby er vant til å ha mamma og/eller pappa rundt seg hele tida.

Ja, det er et viktig aspekt at de ikke kjenner han så godt. Det tror jeg ikke vil gjøre Squishy så mye, men det er klart det blir vanskeligere å forstå behovene hans. Et tre måneder gammelt barn skriker jo for ganske mye forskjellig, uten at det er klare indikatorer på akkurat hva.

Squishy har blitt passet før og når vi besøker besteforeldre og slikt, så ser vi han knapt. Dette plager han ikke i det hele tatt, så jeg betviler at han faktisk vil lide noen nød i så måte.

[Åsemor]

Jeg har hatt kvelder ute, for meg selv. Men det er liksom samboer jeg har behov for nå. Det har vært to vanskelige år fram til nå, og det toppet seg kanskje litt stressmessig når jeg ble gravid og fikk barn litt uventet.

Det finnes ingen jeg kan slappe av og snakke med som samboer, så jeg betviler at en helg uten både sønn og han vil hjelpe betydelig.

Takk for forslag

Skjønner.

Men i motsetning til en annen her ville jeg muligens valgt 2 netter og 1 dag istedetfor motsatt. Dra til svigers, legg babyen, dra, la de ha han hele dagen og legge han på kvelden, så kan dere komme tilbake når dere har stått opp søndags formiddag.

[Glimtipper]

Skjønner.

Men i motsetning til en annen her ville jeg muligens valgt 2 netter og 1 dag istedetfor motsatt. Dra til svigers, legg babyen, dra, la de ha han hele dagen og legge han på kvelden, så kan dere komme tilbake når dere har stått opp søndags formiddag.

Jeg får tenke på det

Veldig mange som ikke synes det er en god idè, så da ble jeg veldig usikker. Jeg vil jo ikke gjøre Squishy noe vondt.

[mariaflyfly]

Ja, det er et viktig aspekt at de ikke kjenner han så godt. Det tror jeg ikke vil gjøre Squishy så mye, men det er klart det blir vanskeligere å forstå behovene hans. Et tre måneder gammelt barn skriker jo for ganske mye forskjellig, uten at det er klare indikatorer på akkurat hva.

Squishy har blitt passet før og når vi besøker besteforeldre og slikt, så ser vi han knapt. Dette plager han ikke i det hele tatt, så jeg betviler at han faktisk vil lide noen nød i så måte.

Det er uansett ingen andre enn deg som kan ta avgjørelsen. Så du får gå i tenkeboksen.

Poenget mitt er at jeg er en stor tilhenger av å følge sin egen magefølelse. Så ikke la deg presse til noe som føles feil.

Kan ikke foreldra dine bli med på "ferie", da? Så kan de passe minsten på dagtid og trille lange turer mens du sover ut? Så kan du kose deg med han når du sjøl vil?

[Glimtipper]

Det er uansett ingen andre enn deg som kan ta avgjørelsen. Så du får gå i tenkeboksen.

Poenget mitt er at jeg er en stor tilhenger av å følge sin egen magefølelse. Så ikke la deg presse til noe som føles feil.

Kan ikke foreldra dine bli med på "ferie", da? Så kan de passe minsten på dagtid og trille lange turer mens du sover ut? Så kan du kose deg med han når du sjøl vil?

Akkurat det vil vi få en uke i juleferien, når vi besøker mamma (som jeg egentlig stoler mer på enn pappa og hans kone). Så kanskje det er bedre å vente til da, for da vil vi få mulighet til å gå ut alene også, men samtidig være der når han våkner opp.

[mariaflyfly]

Akkurat det vil vi få en uke i juleferien, når vi besøker mamma (som jeg egentlig stoler mer på enn pappa og hans kone). Så kanskje det er bedre å vente til da, for da vil vi få mulighet til å gå ut alene også, men samtidig være der når han våkner opp.

Høres ut som en bra løsning. Sånn ville ihvertfall jeg løst det...