Er det ok at barnehageansatt bruker dette ordet som kallenavn på ungen min?

[PieLill]

Vet ikke hvilket grunnsyn du benytter deg av for å forklare det. Små barn har ikke evne til desentrering på samme måte som større barn har, fordi de ikke har knekt språkkoden de behøver for å forstå at vi benytter ironi.

Mitt utgangspunkt er kognitiv teori, og jeg har selv jobbet med små barn i et pedagogisk tilbud.

Man skal være svært varsom med å ta i bruk ironi og lite gjennomtenkte begreper og "merkelapper" på barn. Det har å gjøre med å vise respekt for barna, på barnas premisser.

Vi bruker mye humor, tull og tøys og en del ironi.

Vi merker at selv om barna er vandt til det, har de iblant problemer med å henge med i svingene. Iblant blir de sure og vi må be om unnskyldning. De ser også behov for å rykke ut å forklare hva mamma mener til sine gjester. ;-)

Vår humor går på ting som sure sokker til middag, eller i dag trenger jeg ikke ha på klær når jeg kjører deg.

Jeg prøver å følge nøye med på ungene om de er med på spøken eller om de tar det på alvor, og være rask til å forklare at jeg bare tuller. Spør om de syntes det var morsomt tøys eller dumt tøys. De må ikke kjenne seg forpliktet til like alt mitt tøys.

Å gi barn kallenavn ut over yndlingsgullevenn etc. er jeg som deg sterk motstander av. Man kan tro at ungene synes dette er morsomt og mange år siden oppdage den negative effekten det har hatt. Barn får være Per og Anne og ferdig med det.

Jeg synes også at å kalle hverandre stygge ting for morro er en uskikk, særlig i forhold til barn. Denne leken kan bestå av så mye feig å fordekt utskjelling. Si noe stygt. Den andre blir sur. Men jeg tulla bare! Joda. Og man vet faktisk ikke når morroa er slutt for den andre.

Kanskje en veldig lang måte å si jeg er enig på....

mvh

[Gjest dårligforslag?]

Det går jo an når hun sier dette til han neste gang, at du sier at "nei, du er ikke en rampegutt, du er jo Per"...e.l...

[Gjest vil egentlig ikke]

Det går jo an når hun sier dette til han neste gang, at du sier at "nei, du er ikke en rampegutt, du er jo Per"...e.l...

Veldig bra forslag. Takk skal du ha

[PieLill]

Ok...

Vi har nok litt forskjellig oppfatning av dette. Jeg mener ikke det er ille å kalle noen for en rampegutt, forutsatt at det er brukt slik hovedskriver beskriver situasjonene.

Jeg oppfatter faktisk det skorpionfisken forteller om i hovedinnlegget som en ubetenksom stigmatisering av et barn. Dette styrkes av de andre innleggene til skorpionfisken.

Når slikt rettes ensidig mot et barn og gjentas ofte nok vil det barne det gjelder oppfatte at "Jeg er en ramp." De andre ungene vil tilsvarende høre at han er en ramp. Så vil de selvoppfyllende profetiene begynne å virke.

Denne gutten oppfører seg litt rampete. Det er ikke et kallenavn tatt ut av løse lufta.

Poenget er at vi som voksen ofte i veldig liten grad ser hva slike gjentatte utsagn gjør med barna. Det er ikke alltid like lett å oppfatte. Derfor må man være ytterst varsomme, og heller la det være om man ikke vet at man vet det går greit.

For all del. Jeg kan tøyse med ungene og si at nå skal du i fengsel og holde dem litt fast. Men ikke samme dag som jeg knep dem i å naske i butikken...

mvh

[Gjest dårligforslag?]

Veldig bra forslag. Takk skal du ha

Bare hyggelig. Og så gjentar du det neste gang hun sier det også, kanskje hun tar hintet...?!

Er enig i det som sies om at rampegutt kan være et koseord. Men fordi det er et ømt punkt for dere det med at han gjør sånne "rampestreker", ønsker dere ikke at gutten deres skal stemples som rampegutt. Skjønner deg godt, hadde sikkert reagert likedan jeg!

[Gjest vil egentlig ikke]

Bare hyggelig. Og så gjentar du det neste gang hun sier det også, kanskje hun tar hintet...?!

Er enig i det som sies om at rampegutt kan være et koseord. Men fordi det er et ømt punkt for dere det med at han gjør sånne "rampestreker", ønsker dere ikke at gutten deres skal stemples som rampegutt. Skjønner deg godt, hadde sikkert reagert likedan jeg!

Jeg har brukt det selv som "koseord" om han tidligere, men pga situasjonen som er nå, synes jeg ikke det er så lurt

[Motiva]

Jeg synes det er helt greit å raskt og kontant avbryte barn som sladrer. Kort og godt si at slik sladring vil jeg ikke høre på. Tenk om det var du som noen snakket slik om. Eller å si at det der var vi da ferdige med for lenge siden, så det vil jeg ikke høre et eneste ord om. Prøver de, blir de avbrutt med streng stemme.

Jeg konfronterer også barn med "Og hva har du med det og gjøre? Det er en sak mellom xxx og yyy."

Våre barn får ikke lov å rippe opp i andres ugjerninger. Den saken er vi ferdig med! Barn som er på besøk hos oss blir møtt med samme beskyttelse og krav om diskresjon.

Synes godt du kan ta dette opp med barnehagen.

mvh

Kaster meg innpå her med noen tanker om sladring.

Er enig i at det er negativt slik denne jenta kommer og drar opp noe som skjedde for mange dager siden. Men det er jammen en vanskelig balansegang. For noen hendelser vil vi da virkelig at de skal fortelle om og ikke holde inni seg av frykt for å være 'sladrehank'. Min datter ble plaget i barnehagen og det kom fram pga en slik 'sladrehank'. Er det virkelig så negativt at de forteller at de har sett andre plage noen?

Ble litt klønete dette, men vil gjerne høre om du har flere tanker om sladring.

[Gjest dårligforslag?]

Skjønner ikke ironi? Barn skjønner den spøk som de har lært seg å forstå.

Vi har spøkt med ungene fra de var små, og når vi har sagt at vi skal spise støvlene til middag så har de første gangen lurt litt, men allerede som 1 1/2 åringer har de skjønt at det er tull, og er gjerne med på spøken.

Nå hender det vi sier f.eks. at "i dag er du mammaen og så er jeg den lille gutten / jenta", og det skjønner de også veldig godt at det ikke er riktig. Eller når vi tørker nesa og sier "oisann, hele nesa ramla visst av!", så ler de godt og inderlig.

Og vi kaller ungene våre for pøbelunger, småramp, krapyl... og de vet at vi på en måte bare "leker". Til gjengjeld må vi tåle at ungene sier at "du er ikke mammaen min for du er et troll" eller kaller meg for "dust" eller "sopp". Det er lek med ord, og unger som er vant med det forstår det.

Og så kaller vi dem gullunger, og omtaler seg selv som "gullungene dine" til meg. Joda, unger forstår både humor og ironi, og de vet når vi er alvorlige ut i fra måten man snakker på.

Jeg vil nå ikke definere eksemplene dine som ironi da. VIl heller bare kalle det at dere tuller med ord. Ironisk er vel mer i retning av uttalelser som: "Per er jo ikke rampete i det hele tatt" (til en gutt som finner på rampestreker) , eller til en rolig stille jente; "Anne er jo en skikkelig rampejente")...

[Gjest mamma til to gullunger]

Jeg vil nå ikke definere eksemplene dine som ironi da. VIl heller bare kalle det at dere tuller med ord. Ironisk er vel mer i retning av uttalelser som: "Per er jo ikke rampete i det hele tatt" (til en gutt som finner på rampestreker) , eller til en rolig stille jente; "Anne er jo en skikkelig rampejente")...

Forsåvidt enig. Det var printa som først brukte ordet ironi, om det å kalle en gutt i barnehagen for "rampegutt". Jeg kaller det ironi når jeg kaller barna mine for pøbler og krapyl, for de ER jo ikke det. De er jo gullungene mine!

[PieLill]

Kaster meg innpå her med noen tanker om sladring.

Er enig i at det er negativt slik denne jenta kommer og drar opp noe som skjedde for mange dager siden. Men det er jammen en vanskelig balansegang. For noen hendelser vil vi da virkelig at de skal fortelle om og ikke holde inni seg av frykt for å være 'sladrehank'. Min datter ble plaget i barnehagen og det kom fram pga en slik 'sladrehank'. Er det virkelig så negativt at de forteller at de har sett andre plage noen?

Ble litt klønete dette, men vil gjerne høre om du har flere tanker om sladring.

Om noe skjer må de ta det opp med personalet i barnehagen. Om de ikke tør det og heller sier i fra hjemme, så foreldrene i sin tur kan ta det opp er det også helt greit. At barn derimot uoppfrodret skal gå rundt å skvaldre til diverse foreldre ved dagens slutt vil jeg ikke ha noe av. Det er personalets oppgave å ta ting opp med foreldrene. Dette får man fortelle barna om nødvendig. Sladring er en effektiv mobbemetode.

Jeg kaller ikke mine for sladrehank om de sier i fra om noe som blir feil. Det kan jeg tvert imot rose dem for. Noen ting anser jeg som så bagatellmessige at jeg sier at dette klarer dere da å ordne opp i selv.

Men du har et poeng. Det er en til tider vanskelig balansegang mellom sladrehank og fornuftig rapportering til voksne. Ikke minst for barna. For oss voksne er det langt enklere å skille på utidig sladring og fornuftig fortelling. Vi står heller ikke i fare for å bli kallt for sladrehank. Et av mobbernes maktmidler er jo nåde deg om du sier i fra!

Dette var vel lite konkret fra min side, men du påpeker noen viktig å ta med i regnskapet.

mvh

[PieLill]

Forsåvidt enig. Det var printa som først brukte ordet ironi, om det å kalle en gutt i barnehagen for "rampegutt". Jeg kaller det ironi når jeg kaller barna mine for pøbler og krapyl, for de ER jo ikke det. De er jo gullungene mine!

Og det er her det skumle med ironi kommer inn. Det man sier har to meninger og selv om den motsatte meningen av det man sier er åpenbar for en selv, er den ikke nødvendigvis det for den som hører. Spesielt ikke om de er barn.

Og når man sier rampegutt til en gutt som kan være litt rampete, er man på ganske tynn is.

mvh

[Motiva]

Om noe skjer må de ta det opp med personalet i barnehagen. Om de ikke tør det og heller sier i fra hjemme, så foreldrene i sin tur kan ta det opp er det også helt greit. At barn derimot uoppfrodret skal gå rundt å skvaldre til diverse foreldre ved dagens slutt vil jeg ikke ha noe av. Det er personalets oppgave å ta ting opp med foreldrene. Dette får man fortelle barna om nødvendig. Sladring er en effektiv mobbemetode.

Jeg kaller ikke mine for sladrehank om de sier i fra om noe som blir feil. Det kan jeg tvert imot rose dem for. Noen ting anser jeg som så bagatellmessige at jeg sier at dette klarer dere da å ordne opp i selv.

Men du har et poeng. Det er en til tider vanskelig balansegang mellom sladrehank og fornuftig rapportering til voksne. Ikke minst for barna. For oss voksne er det langt enklere å skille på utidig sladring og fornuftig fortelling. Vi står heller ikke i fare for å bli kallt for sladrehank. Et av mobbernes maktmidler er jo nåde deg om du sier i fra!

Dette var vel lite konkret fra min side, men du påpeker noen viktig å ta med i regnskapet.

mvh

Takk for svar! Synes du har mange kloke tanker om barneoppdragelse!

[favn]

Nei, du overreagerer på ingen måte.

Barnehagens personale skal selvsagt ikke dele ut 'kosenavn' på noen av eller alle barna, men derimot tilstrebe et hyggelig, alminnelig forhold til alle barn og bruke deres virkelige navn ved tiltale.

Dette er elementært.

Når så gutten er en rabbagass (ditt begrep), må man jo spørre seg om hva dette mennesket tenker med. Forstår hun ikke at overfor både ham og de andre, retter hun unødig fokus på de sidene han kanskje bør dempe. Dessuten er det noe med selvoppfyllende profetier... har han ikke blitt rampegutt før, kan man vel regne med at rampegutt-tendensene kommer enda mer fram når han nå 'heter' rampegutt.

Jeg hadde blitt forbannet, og sagt klart og tydelig at hun får bruke hans ordentlige navn!

[Gjest hjern]

Dette hadde jeg aldri godtatt.Skikkelig upedagogisk. For det første kan han da tro dety er i orden med å være rampete og for det andre så kan dette "bli ham". Barn blir jo slik man sier de er. Be henne heller kalle ham for gogutten.

[Gjest midia]

Hærlighet da! gutten har jo et navn som dere har gitt ham for at han og andre skal omtale ham med det navnet.

Dette synes jeg er rart ikke det pedagogiske personalet har tatt tak i.

[Gjest printa]

Nei, du overreagerer på ingen måte.

Barnehagens personale skal selvsagt ikke dele ut 'kosenavn' på noen av eller alle barna, men derimot tilstrebe et hyggelig, alminnelig forhold til alle barn og bruke deres virkelige navn ved tiltale.

Dette er elementært.

Når så gutten er en rabbagass (ditt begrep), må man jo spørre seg om hva dette mennesket tenker med. Forstår hun ikke at overfor både ham og de andre, retter hun unødig fokus på de sidene han kanskje bør dempe. Dessuten er det noe med selvoppfyllende profetier... har han ikke blitt rampegutt før, kan man vel regne med at rampegutt-tendensene kommer enda mer fram når han nå 'heter' rampegutt.

Jeg hadde blitt forbannet, og sagt klart og tydelig at hun får bruke hans ordentlige navn!

Åh, der sa du det akkurat slik jeg ville sagt det. Takk*

Skjønner ikke, men jeg "knoter" slik med ord for tiden. ;-) Litt sliten...

[favn]

Åh, der sa du det akkurat slik jeg ville sagt det. Takk*

Skjønner ikke, men jeg "knoter" slik med ord for tiden. ;-) Litt sliten...

Språket er til for å deles

[Gjest Persille]

Jeg oppfatter faktisk det skorpionfisken forteller om i hovedinnlegget som en ubetenksom stigmatisering av et barn. Dette styrkes av de andre innleggene til skorpionfisken.

Når slikt rettes ensidig mot et barn og gjentas ofte nok vil det barne det gjelder oppfatte at "Jeg er en ramp." De andre ungene vil tilsvarende høre at han er en ramp. Så vil de selvoppfyllende profetiene begynne å virke.

Denne gutten oppfører seg litt rampete. Det er ikke et kallenavn tatt ut av løse lufta.

Poenget er at vi som voksen ofte i veldig liten grad ser hva slike gjentatte utsagn gjør med barna. Det er ikke alltid like lett å oppfatte. Derfor må man være ytterst varsomme, og heller la det være om man ikke vet at man vet det går greit.

For all del. Jeg kan tøyse med ungene og si at nå skal du i fengsel og holde dem litt fast. Men ikke samme dag som jeg knep dem i å naske i butikken...

mvh

Skorpionfisken? Dette er da et anonymt innlegg?

[PieLill]

Skorpionfisken? Dette er da et anonymt innlegg?

Har rotet med navn. Må ha hengt igjen i klipp- og limfunksjonen.

mvh

[Gjest Persille]

Har rotet med navn. Må ha hengt igjen i klipp- og limfunksjonen.

mvh