En undring

[nanna]

Etter å ha lest et par tråder om barn som gjør diverse fantestreker som går ut over inventaret... Jeg må si jeg undres litt på hvorfor slike ting skjer? Er barn som gjør sånt uvanlig spretne? Vanskelig å kontrollere? Passer foreldrene for dårlig på (vanskelig om natten, da)? Har de skjønt at det ikke er lov? Har de LÆRT at det ikke er lov?

Eller er jeg bare blærete fordi mine barn vet hvor grensen går og aldri har vært i nærheten av å gjøre noe sånt?

Fyr ivei!

[Gjest Persille]

Noen barn er mer fantasifulle enn andre

Det handler egentlig ikke om grenser fra foreldre.

Mitt barn kan f.eks finne på å bake på egenhånd (2,5 år) - med det kaoset det skulle medføre. Hun heller det nok ikke med vilje utover gulvet tror jeg...

Hun kan fint finne på å bare skulle smøre seg litt med krem eller hente noe å drikke etc - uten å mene noe vondt med det.

Hun vet selvfølgelig at man ikke skal helle melk på gulvet, men det er jo ikke dermed sagt hun ikke gjør det når hun "bare skal".

Jeg fant aldri på sånne sprell, men søsteren min gjorde ting du ikke engang nå kunne klare å komme på at du skulle prøve

[nanna]

Noen barn er mer fantasifulle enn andre

Det handler egentlig ikke om grenser fra foreldre.

Mitt barn kan f.eks finne på å bake på egenhånd (2,5 år) - med det kaoset det skulle medføre. Hun heller det nok ikke med vilje utover gulvet tror jeg...

Hun kan fint finne på å bare skulle smøre seg litt med krem eller hente noe å drikke etc - uten å mene noe vondt med det.

Hun vet selvfølgelig at man ikke skal helle melk på gulvet, men det er jo ikke dermed sagt hun ikke gjør det når hun "bare skal".

Jeg fant aldri på sånne sprell, men søsteren min gjorde ting du ikke engang nå kunne klare å komme på at du skulle prøve

Greit nok - å prøve seg og feile når man skal helle melk i et glass, faller litt utenom det jeg mener. Men burde ikke foreldrene fått med seg at toåringen er på kjøkkenet alene og baker?

Fortell litt om søsteren din, da!

[fei1365380229]

Vi har to sånne gutter som har gjort diverse rampestreker fra de var små. Den eldste har vært verst. De vet de ikke har lov, men klarer ikke å det være.

Han eldste hoppet opp og tok kål på en stor keramisk bolle som vi fikk til bryllupet når han var 2 år, han tegnet med rød sprittusj på en helt nymalt vegg (sprittusjen skulle han selvfølgelig ikke fått tak i), han smalt dørene så de hoppet av hengslene, han knakk brioskinner og duplo i døren, han bet istykker hageslangen, han puttet loff i videospilleren, da var han forsåvidt ganske liten.

Nå i det siste har han ødelagt taklampa på badet med å sprette sprettball opp i den (fikk ikke lov å sprette inne), han stod på skittentøyskurven av bast for å se hva han hadde gjort noe som medførte at den gikk i tusen knas. Han ødela badevekten ved å gå på å veie seg dryppende våt.

Han andre ødela nettopp loftsstuelampa ved å fly over bordet og skalle i den, det som var flaks var at han ikke fikk den delen han ødela i hodet for den var av massivt glass og han kunne blitt skikkelig skadet. Han la nintendoen sin i vann på badet slik at den gikk i stykker, han har ødelagt sykkelen sin på 1 år ved å bare slenge den fra seg og sykle som en villmann, han har ødelagt sykkelhjelmen sin ved å dette over den, for ikke å snakke om hvor mange jakker han har ødelagt ved å ha den sånn halvveis på seg og klemme alle låser i døren.

Dette er bare en liten brøkdel av hva de har ødelagt her hjemme. Jentene har knapt nok ødelagt en ting.

Det nytter ikke å bli for sinte heller for de mener det ikke, de er bare veldig uforsiktige og aktive, men dyrt blir det og det har måttet erstatte en del for at de kanskje skal kunne lære å tenke før de gjør noe.

[AAA]

Tja.... Vi har en av hver sort vi. Eldstemann kunne vi tegne en blyantstrek foran og si ikke gå over den, og så gjorde hun ikke det. Yngstemann derimot... Hvis det blir stille rundt henne i mer enn 30 sekunder så er det bare å løpe og se hva slags fanterier hun driver med da...

Når det er sagt - Det har nå blitt bedre da, det er faktisk mulig å lære dette barnet noe også, selv om hun prøver seg på mye mer sprell enn hva storesøster gjorde. ;-)

MVH

[nanna]

Vi har to sånne gutter som har gjort diverse rampestreker fra de var små. Den eldste har vært verst. De vet de ikke har lov, men klarer ikke å det være.

Han eldste hoppet opp og tok kål på en stor keramisk bolle som vi fikk til bryllupet når han var 2 år, han tegnet med rød sprittusj på en helt nymalt vegg (sprittusjen skulle han selvfølgelig ikke fått tak i), han smalt dørene så de hoppet av hengslene, han knakk brioskinner og duplo i døren, han bet istykker hageslangen, han puttet loff i videospilleren, da var han forsåvidt ganske liten.

Nå i det siste har han ødelagt taklampa på badet med å sprette sprettball opp i den (fikk ikke lov å sprette inne), han stod på skittentøyskurven av bast for å se hva han hadde gjort noe som medførte at den gikk i tusen knas. Han ødela badevekten ved å gå på å veie seg dryppende våt.

Han andre ødela nettopp loftsstuelampa ved å fly over bordet og skalle i den, det som var flaks var at han ikke fikk den delen han ødela i hodet for den var av massivt glass og han kunne blitt skikkelig skadet. Han la nintendoen sin i vann på badet slik at den gikk i stykker, han har ødelagt sykkelen sin på 1 år ved å bare slenge den fra seg og sykle som en villmann, han har ødelagt sykkelhjelmen sin ved å dette over den, for ikke å snakke om hvor mange jakker han har ødelagt ved å ha den sånn halvveis på seg og klemme alle låser i døren.

Dette er bare en liten brøkdel av hva de har ødelagt her hjemme. Jentene har knapt nok ødelagt en ting.

Det nytter ikke å bli for sinte heller for de mener det ikke, de er bare veldig uforsiktige og aktive, men dyrt blir det og det har måttet erstatte en del for at de kanskje skal kunne lære å tenke før de gjør noe.

Mestparten av dette skyldtes jo slurv, og ble dermed ikke helt i kategori med tømme-såpe-på-gulvet-for-å-lage-skøytebane-inne. Heldigvis?

[annegunn]

Jeg tror rett og slett at unger er forskjellige....

Spurte akkurat niåringen min om hun hadde gjort noe skikkelig galt, og hun minte meg på den gangen hun hadde stukket en pastilleske i lomma før hun skulle på skolen. Jeg så det, og sa at det ikke var lov med godt på skolen.

'Men da fikk jeg meg en skikkelig lærepenge, så det har jeg aldri turt å gjøre igjen' sa hun...

[puttelull]

Skjønner jo på en måte at du undrer, da!;-)

Den hendelsen hos oss idag tidlig, var et uhell... Altså: Gutten skulle finne ringen han fikk hos tannlegen igår (jeg trodde han leita etter godterier, men han har forklart alt nå...)

* dette er fortalt slik ungene forklarte det, så les med ivrig barnestemme*

Men ringen lå ikke der han hadde lagt den i går, på kjøkkenbenken, og derfor så krøp han oppå benken, og da fikk han lyst på godterier, og de er i skapet (i helgene, ikke i uka). Da han åpna skapdøra, datt olivenoljaflaska ned, og poden trodde det var tran, derfor åpna han flaska etter at han hadde krøpet ned på golvet, og da datt flaska ned: "Og da sprang vi!" (De visste at nå ble mamma og pappa litt sinte...)Og da hadde jo ungene allerede tråkka rundt i "søla" med sokker på, og måtte jo springe en liten runde i huset!? Det var jo litt morsomt å skli!? *

Når det gjelder den tegningen hans, så er jeg litt oppgitt, altså! Vi har forklart ham 1.000.000.000.000.000.000ganger, - minst!- at han ikke får lov til å tegne på annet enn tegne- og malepapir. Vi forklarer også hvorfor han ikke får lov, osv."Ok, e ska gjerra det nå!" sier han, og er veldig "med" på tankegangen vår. Så går det en brøkdel av et sekund, og så "står skapet der og vil bli malt på"- liksom.. !?!?!

Tar gjerne imot tips!

[fei1365380229]

Mestparten av dette skyldtes jo slurv, og ble dermed ikke helt i kategori med tømme-såpe-på-gulvet-for-å-lage-skøytebane-inne. Heldigvis?

Jeg var ikke klar over at det var "faenskap" du ville ha ), men det har gått en del såpe, shampoo og Zalo her i huset også for å si det sånn. Eller teposer som tømmes for innholdet og slik kan fly når du fyrer dem opp, eller en hel boks med bakepulver for å lage bomber, eller 3 pakker med spikere for å lage "spikermatter", men dette er jo egentlig bare kreativt, og skikkelig irriterende. Men vi ler mye av alle "rampestrekene" de har gjort oppigjennom, de kvalifiserer for langlua begge to )

[fei1365380229]

Skjønner jo på en måte at du undrer, da!;-)

Den hendelsen hos oss idag tidlig, var et uhell... Altså: Gutten skulle finne ringen han fikk hos tannlegen igår (jeg trodde han leita etter godterier, men han har forklart alt nå...)

* dette er fortalt slik ungene forklarte det, så les med ivrig barnestemme*

Men ringen lå ikke der han hadde lagt den i går, på kjøkkenbenken, og derfor så krøp han oppå benken, og da fikk han lyst på godterier, og de er i skapet (i helgene, ikke i uka). Da han åpna skapdøra, datt olivenoljaflaska ned, og poden trodde det var tran, derfor åpna han flaska etter at han hadde krøpet ned på golvet, og da datt flaska ned: "Og da sprang vi!" (De visste at nå ble mamma og pappa litt sinte...)Og da hadde jo ungene allerede tråkka rundt i "søla" med sokker på, og måtte jo springe en liten runde i huset!? Det var jo litt morsomt å skli!? *

Når det gjelder den tegningen hans, så er jeg litt oppgitt, altså! Vi har forklart ham 1.000.000.000.000.000.000ganger, - minst!- at han ikke får lov til å tegne på annet enn tegne- og malepapir. Vi forklarer også hvorfor han ikke får lov, osv."Ok, e ska gjerra det nå!" sier han, og er veldig "med" på tankegangen vår. Så går det en brøkdel av et sekund, og så "står skapet der og vil bli malt på"- liksom.. !?!?!

Tar gjerne imot tips!

Vår gutt tegnet på de antikke spisestuestolene våre med rød tusj når han var 6 år. Det var garantert ikke han sa han, det var bare det at han hadde skrevet mamma og pappa og det var bare han som kunne skrive på den tiden.

[Gjest GA]

Skjønner jo på en måte at du undrer, da!;-)

Den hendelsen hos oss idag tidlig, var et uhell... Altså: Gutten skulle finne ringen han fikk hos tannlegen igår (jeg trodde han leita etter godterier, men han har forklart alt nå...)

* dette er fortalt slik ungene forklarte det, så les med ivrig barnestemme*

Men ringen lå ikke der han hadde lagt den i går, på kjøkkenbenken, og derfor så krøp han oppå benken, og da fikk han lyst på godterier, og de er i skapet (i helgene, ikke i uka). Da han åpna skapdøra, datt olivenoljaflaska ned, og poden trodde det var tran, derfor åpna han flaska etter at han hadde krøpet ned på golvet, og da datt flaska ned: "Og da sprang vi!" (De visste at nå ble mamma og pappa litt sinte...)Og da hadde jo ungene allerede tråkka rundt i "søla" med sokker på, og måtte jo springe en liten runde i huset!? Det var jo litt morsomt å skli!? *

Når det gjelder den tegningen hans, så er jeg litt oppgitt, altså! Vi har forklart ham 1.000.000.000.000.000.000ganger, - minst!- at han ikke får lov til å tegne på annet enn tegne- og malepapir. Vi forklarer også hvorfor han ikke får lov, osv."Ok, e ska gjerra det nå!" sier han, og er veldig "med" på tankegangen vår. Så går det en brøkdel av et sekund, og så "står skapet der og vil bli malt på"- liksom.. !?!?!

Tar gjerne imot tips!

*ler så jeg griner*

Men jeg er glad jeg slapp å vaske svineriet.

Søstra mi tegna på vegger og møbler til langt opp i tenåra. Hun kunne stå og snakke i telefonen, mens hun åndsfraværende tegnet grønne streker på panelen... Tror hun har gitt seg med det nå som hun er 24 og må vaske etter seg sjøl :-)

[Gjest mamma til to gullunger]

Du er blærete, ja! :-) Neida, du har bare ikke skjønt at barn er så forskjellige.

Mine barn finner på mye rart noen ganger. Og... hvordan de får anledning? Selvsagt fordi vi gir dem spillerom. De blir ikke fotfulgt, og vi bruker ofte bare hørselen for å kartlegge hva de driver med. De får bevege seg fritt i huset, ingen rom er "off limits" og i det ligger det mulighet til å gjøre underlige ting.

Hos oss vil jeg si at det er ikke "rampestreker", for de gjør det ikke for å være slemme eller galt med viten og vilje. De smører seg med solkrem... det gjør man jo! Eller de vasker... skikkelig! De gjør "gale" ting i beste mening og aldri ut av ondskap.

De vet forskjell på rett og galt, og blir ofte lei seg når de skjønner at det de har gjort var galt. Men hvordan vet man at Zink-salve ikke kan brukes som solkrem, før man har prøvd? Hvordan vet man at man ikke kan bare hente frosne boller rett ut av fryseren før man har prøvd?

Noen unger er mer utforskende enn andre, kanskje de bare "er sånn" og kanskje de har fått lov til å prøve og feile i større grad enn de som sjelden prøver eller utforsker.

[snø]

Jeg tror du er blærete ;o)

Eller rettere sagt, jeg tror barn er veldig forskjellige i lynne, temperament og oppfinnsomhet. Jeg er mamma til en liten klåfingra frøken - hun ser med fingrene. Hun har riktignok (bank i bordet!!) ikke ødelagt inventar, men hun er av den typen som må undersøke det meste, klatre høyest og som til tider har en realtivt selektiv hørsel.Full rulle dagen lang. Og det er IKKE fordi vi ikke oppdrar henne og setter grenser.

Men på den andre siden kan jeg telle på en hånd de gangene hun i sitt 5,5 år lange liv har fått skikkelig sinneanfall og hylt og skreket fordi hun ikke får viljen sin eller verden går henne litt i mot. Hun forsøker seg, men stopper veldig fort når vi gir beskjed om at vi ikke aksepterer slik oppførsel. Vi har (igjen bank i bordet!!) ikke hatt noe som likner på trassalder her i huset. Men jeg tror ikke det har noe som helst med vår oppdragelse å gjøre. Hun skrek lite og ingenting som baby også.

Selvfølgelig er noen umulige og rampete unger et resultat av dårlig oppdragelse, men jeg tror også at noen unger rett og slett er "rampunger" av natur. Og at noen er mer trassige enn andre av natur.

Gleder meg til å se hva vi får neste gang!

Beste hilsen fra

[nanna]

Jeg tror du er blærete ;o)

Eller rettere sagt, jeg tror barn er veldig forskjellige i lynne, temperament og oppfinnsomhet. Jeg er mamma til en liten klåfingra frøken - hun ser med fingrene. Hun har riktignok (bank i bordet!!) ikke ødelagt inventar, men hun er av den typen som må undersøke det meste, klatre høyest og som til tider har en realtivt selektiv hørsel.Full rulle dagen lang. Og det er IKKE fordi vi ikke oppdrar henne og setter grenser.

Men på den andre siden kan jeg telle på en hånd de gangene hun i sitt 5,5 år lange liv har fått skikkelig sinneanfall og hylt og skreket fordi hun ikke får viljen sin eller verden går henne litt i mot. Hun forsøker seg, men stopper veldig fort når vi gir beskjed om at vi ikke aksepterer slik oppførsel. Vi har (igjen bank i bordet!!) ikke hatt noe som likner på trassalder her i huset. Men jeg tror ikke det har noe som helst med vår oppdragelse å gjøre. Hun skrek lite og ingenting som baby også.

Selvfølgelig er noen umulige og rampete unger et resultat av dårlig oppdragelse, men jeg tror også at noen unger rett og slett er "rampunger" av natur. Og at noen er mer trassige enn andre av natur.

Gleder meg til å se hva vi får neste gang!

Beste hilsen fra

Jeg snakker egentlig ikke om trass, jeg har faktisk en trassunge i hus. Jeg snakker om dem som går litt lenger, og bryter grensene de *burde* kjenne til?

[nanna]

Skjønner jo på en måte at du undrer, da!;-)

Den hendelsen hos oss idag tidlig, var et uhell... Altså: Gutten skulle finne ringen han fikk hos tannlegen igår (jeg trodde han leita etter godterier, men han har forklart alt nå...)

* dette er fortalt slik ungene forklarte det, så les med ivrig barnestemme*

Men ringen lå ikke der han hadde lagt den i går, på kjøkkenbenken, og derfor så krøp han oppå benken, og da fikk han lyst på godterier, og de er i skapet (i helgene, ikke i uka). Da han åpna skapdøra, datt olivenoljaflaska ned, og poden trodde det var tran, derfor åpna han flaska etter at han hadde krøpet ned på golvet, og da datt flaska ned: "Og da sprang vi!" (De visste at nå ble mamma og pappa litt sinte...)Og da hadde jo ungene allerede tråkka rundt i "søla" med sokker på, og måtte jo springe en liten runde i huset!? Det var jo litt morsomt å skli!? *

Når det gjelder den tegningen hans, så er jeg litt oppgitt, altså! Vi har forklart ham 1.000.000.000.000.000.000ganger, - minst!- at han ikke får lov til å tegne på annet enn tegne- og malepapir. Vi forklarer også hvorfor han ikke får lov, osv."Ok, e ska gjerra det nå!" sier han, og er veldig "med" på tankegangen vår. Så går det en brøkdel av et sekund, og så "står skapet der og vil bli malt på"- liksom.. !?!?!

Tar gjerne imot tips!

Hahaha, en skikkelig Emilhistorie. Jeg har ikke noe annet tips enn å alltid vite hvor han er?

[nanna]

Du er blærete, ja! :-) Neida, du har bare ikke skjønt at barn er så forskjellige.

Mine barn finner på mye rart noen ganger. Og... hvordan de får anledning? Selvsagt fordi vi gir dem spillerom. De blir ikke fotfulgt, og vi bruker ofte bare hørselen for å kartlegge hva de driver med. De får bevege seg fritt i huset, ingen rom er "off limits" og i det ligger det mulighet til å gjøre underlige ting.

Hos oss vil jeg si at det er ikke "rampestreker", for de gjør det ikke for å være slemme eller galt med viten og vilje. De smører seg med solkrem... det gjør man jo! Eller de vasker... skikkelig! De gjør "gale" ting i beste mening og aldri ut av ondskap.

De vet forskjell på rett og galt, og blir ofte lei seg når de skjønner at det de har gjort var galt. Men hvordan vet man at Zink-salve ikke kan brukes som solkrem, før man har prøvd? Hvordan vet man at man ikke kan bare hente frosne boller rett ut av fryseren før man har prøvd?

Noen unger er mer utforskende enn andre, kanskje de bare "er sånn" og kanskje de har fått lov til å prøve og feile i større grad enn de som sjelden prøver eller utforsker.

Joda, jeg har innsett for lenge siden at barn er støpt forskjellige. Jeg har fått en av hver... Da toern var liten kunne jeg ikke snu ryggen til henne før hun var øverst i bokhyllen. Hjalp jeg storesøster på do, fant jeg henne gjerne i dusjen med alle klærne på. Fort gjort! Da begynte jeg å ta henne med meg overalt. Jeg måtte rett og slett passe på henne som en smed, til hun ble stor nok til å skjønne hva man ikke gjorde.

Enern rørte aldri noe som helst, det var nok å si nei én gang. Lillesøsteren var ikke akkurat sånn... Men ingen av dem har heldigvis funnet på ting som går utover inventaret etter at de var over stabbestadiet. Ikke med vilje, iallefall...

[mariaflyfly]

Jeg tror rett og slett at unger er forskjellige....

Spurte akkurat niåringen min om hun hadde gjort noe skikkelig galt, og hun minte meg på den gangen hun hadde stukket en pastilleske i lomma før hun skulle på skolen. Jeg så det, og sa at det ikke var lov med godt på skolen.

'Men da fikk jeg meg en skikkelig lærepenge, så det har jeg aldri turt å gjøre igjen' sa hun...

Hehe, E er nok ganske lovlydig, ja.

[mariaflyfly]

Jeg skjønner poenget ditt. Lillemann har alltid hatt et temperament av dimensjoner, og vi har krangla så busta fyker. Men at han har ikke gjort skade på inventar o.l. såvidt jeg kan huske. Eller jo, forresten, han tægga på soveromsdøra vår med en blyant han fant en gang. Men da var han bare 2 1/2 år.

[snø]

Jeg snakker egentlig ikke om trass, jeg har faktisk en trassunge i hus. Jeg snakker om dem som går litt lenger, og bryter grensene de *burde* kjenne til?

Da misforstår du meg, for jeg snakker heller ikke om trassige unger. Jeg har en sånn ei som av og til bryter regler. Hun kan finne på å hoppe i sofaen, selv om vi hver gang sier til henne at det IKKE er lov. Hun MÅ se med hendene, selv om vi har forklart henne ørten ganger at det holder å se med øynene. Osv.

Men hun er IKKE trassig, slik som en del andre unger er. Og hun gir seg veldig lett når hun ikke får viljen sin. Feks nå nettopp ville hun se film i stedet for barnetv, men jeg sa nei. Hun forsøkte seg med krokodilletåter, men da sa jeg at hvis hun ikke tidde øyeblikkelig, så skrudde jeg av tv. Og det ble øyeblikkelig stille :-)

Poenget mitt var bare at unger er forskjellige. Noen trasser, andre finner på andre rampestreker. Og noen begge deler.

Jeg kunne jo funnet på å si at jeg lurer på om hva dere med trassige unger gjør galt, siden dere har unger som hyler og bæljer for den minste ting. Hos oss har vi det jo ikke sånn, jeg aner ikke hva trass er ;o) Forstår du nå hvor jeg vil?

Jeg tar ikke noe ære for at min datter ikke har hatt noen trassalder. Og jeg tar heller ikke så tungt at min lille propell av og til vender det døve øret til. Jeg vet jo at vi gjør vårt beste for å få henne til å høre, at det ikke er oppdragelsen vår det er noe galt med. På samme måte som jeg regner med at du vet at du ikke kan klandres for at du har en unge i trassalderen...

Beste hilsen fra

[Gjest Mor til Emil og Ida;)]

Ja, litt blærete er du nok, men det kommer vel av uvitenhet..

Som alle andre skriver her; alle unger er forskjellig. Og mange er svært nysgjerrige, oppfinnsomme og kreative av natur. Det kan og være veldig positivt, spesielt når de blir eldre. Nysgjerrighet er den beste lærer vet du;) Det med såpe på gulvet; hvordan kan de vite at det er skadelig for gulvet når vi ikke har tenkt på å fortelle dem det? Og når de ser at vi faktisk vasker gulvet med det? (at det ikke skal ligge der over lengre tid kan de faltisk ikke vite -de var 3 og 4 år). Slitsomt ja, men sånn er våre unger til tider. Til gjengjeld er de høflige, intelligente, har en fin væremåte og er omsorgsfulle, og dette setter jeg høyt. De er ikke vanskjøttet eller har elendige foreldre selv om de finner på tullting i ny og ne. Og det er aldre ondt ment, bare litt ubetenksomt:)

Har en venninne med en engel av en sønn, snill og lydig. Lillesøster er den oppfinnsomme spilloppmakeren her, mens minstemann er noe midt i mellom. Har og en venninne som hadde to døtre, og synes det overhode ikke var noe strev med småbarn. De var rolige, hørte et nei, og gjorde ikke noe galt. Så fikk hun en sønn..da var freden over. Ikke var han slem, men alt skulle utforskes, pyntegjenstander måtte fjernes, osv osv. Så alle er forskjellige, ikke alt kommer an på foreldrene:)