Manipulerende far

15. november 2005

Huff, jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

Jeg har en datter på 6 år, og har vært gift med barnefaren, men er nå - heldigvis - skilt.

Han var veldig kontrollerende og manipulerende, en mester i å vri ting, s.a. alt som skjedde var din feil uansett.

Nå ser jeg at han gjør det samme med datteren vår, og jeg er redd for at han skal "ødelegge" henne.

Hun gråter lett, og det syns jeg er greit. Man må få lov til å vise følelsene sine. Og av og til kan det være veldig godt å gråte.

Sammen med pappa får hun ikke lov til å gråte, da er hun pysete og hun får kjeft fordi hun gråter.

Hun og jeg har snakket sammen om dette, og når hun forteller at pappa kjefter på henne når hun gråter så blir hun forferdelig trist. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre annet enn at vi snakker om det hjemme. Å snakke til han nytter ikke. Det gjør bare vondt verre.

En episode som hun husker veldig godt, var da hun slo seg vrang og ikke ville være med pappa i butikken. Da sa han ok, da kjører jeg så kan du vente her (på utsiden av huset). Og så satte han seg i bilen og rygget bakover. Han stoppet riktignok ved postkassestativet, men hun trodde faktisk at han kjørte i fra henne. Og det har hun fortalt meg gjorde vondt. Jeg pøvde å forklare til han hvordan hun faktisk opplevde dette, men han klarer ikke å forstå. Han kjørte jo ikke fra henne, men stoppet ved postkassene. Det har ingenting å si !! Hun trodde at han kjørte i fra henne. Tenk dere følelsen av å bli etterlatt når du er 5 år gammel.

Jeg får vondt i hjertet av å tenke på det. Og jeg er rådvill. Noen som har noen erfaringer med noe liknende ?

15. november 2005

Det nytter ihvertfall ikke å snakke med faren.

Men hvis du klarer å lære datteren din ekstra godt at du er glad i henne sånn som hun er, og at hun må sette sine egne grenser og hevde den _hun_ er overfor andre, kan det hjelpe.

Dessverre er det ikke stort annet man kan gjøre.