Gå til innhold

Irritert på barnehagen i dag..


Anbefalte innlegg

En annen viktig ting: MERK TØYET.

Ja, for all del! :-)

Dette terpet de på nesten til det kjedsommelige på foreldremøtene, og jeg tenkte at dette vet vi da fra før!! Men så presterte en mor til en da 4-åring å si at både barna selv og de ansatte kjente jo igjen barnas klær, så det var da helt unødvendig å navnemerke! *sjokkert pliktoppfyllende morsan*

Vi navnet ALT unntatt billige mørke bomullssokker (de lyse fikk navnet skrevet på med tusj under fotsåla! *S*)

Og så disse selbuvottene, da, som forsvant første dagen! *grrr*

Jeg har forresten en liten skrytehistorie om navnemerking! ;-) I bhg hadde man en unavnet bukse som var veldig lik en av min sønns bukser. De la buksa på hylla vår, og jeg la den tilbake i navnløs-kurven. Da sendte de den med mannen min en dag, og jeg returnerte den neste dag.

Da spurte de sønnen min (da 3 år) om det ikke var slik at dette var hans bukse. "Ja.... eh... nei.,...eh...kanskje" sa han. En større gutt (6 år) som overhørte dette spurte da den ansatte:

"Står det X på den?" (X=min sønns navn)

Ansatt: "nei"

Gutt: "Da er det ikke hans bukse, for i hans klær står det ALLTID navnet hans!"

*S*

Fortsetter under...

  • Svar 78
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • nanna

    8

  • fei1365380229

    8

  • morsan

    7

  • Maggi

    5

Mest aktive i denne tråden

Jøss! Vi har hatt våre to i samme barnehage i tilsammen 8 1/2 år nå og jeg tror ikke vi har mistet noe? Sikkert noen par votter og sokker, men ikke noe annet!

Jeg er pinlig nøye med å merke _alt_ (selv truser og sokker!) med navn det er stort sett alltid ryddig i barnehagen vår. Antagelig en kombinasjon av at de ansatte er flinke til å rydde og at de er flinke til å få ungene til å henge tøyet der det skal når de kommer inn.

Det har hendt at Snuppa har kommet hjem i en lånegenser f.eks., da leveres den tilbake så fort jeg har fått vasket den. Det har vel også hendt noen få ganger at hun har fått på seg en annens tøy ved en feiltagelse, da vasker jeg det samme dag og tar det med dagen etter.

Votter, sokker og luer har jeg innsett at må være forbruksvare og ingen sure miner hvis de skulle forsvinne.

Men en dyr vinterdress er det jo ikke så gøy hvis forsvinner.

I går så hang vinterdressen vår i gangen hjemme, kikket ut av vinduet og så dattera vår med helt lik vinterdress (barnehagen er naboen) som den som hang i gangen :o)

De i barnehagen prøvde å finne ut av hvem som eide den i dag, men de fant den ikke igjen, får håpe rette vedkommende hadde fått den med seg hjem, den er nemlig ikke av de billigste.

Det med vinterdresser er ikke alltid så lett heller. :o) Poden hadde en HH dress en gang og en dag fikk han med seg en annen vinterdress i bhg så HH-dressen ble liggende i en krok noen dager (*kremt*). Plutselig får jeg se at den var da _veldig_ utslitt nedover beina, hans var jo nesten ny! Jeg begynte å se på dressen og oppdaget at den ikke var hans... Den var så skitten at den må ha vært møkkete før han fikk den på seg i bhg (vinter) så den vasket jeg ikke før jeg tok den med tilbake...

Gjest M.Angelica

Men har bhg der du jober nye og umerkede klær spm byttetøy, da? I vår bhg var byttetøyet tydelig brukt, og det var merket med navnet til bhg.

Jeg aner ikke hvor flinke/dårlige folk var til å returnere lånetøyet, men jeg vet at det ikke var mye som ble borte av vårt tøy ihvertfall! ;-)

Det dreier seg om et par selbuvotter som var ment til "finbruk" og som ved en feil ble m i bhg kun én dag! De var ikke navnemerket, og ble borte vekk.

Jeg har mistanke om at jeg fant dem igjen i en kurv med diverse tøy etter en stund - meget godt brukt! Men vottene var så nye at jeg ikke var sikker på detaljene i mønstret, så jeg lot dem ligge der.....

Ellers forsvant det ikke tøy, og tøy var heller ikke "borte" over lang tid.

Men jeg undres over hvorfor vi var så heldige sammenlignet med en del som skriver inn her på DOL? Jeg heller mot at det er en kombinasjon av to ting, med hovedvekt på det første: 1. de ansatte i bhg var flinke til å holde orden (pluss lære opp barna kanskje??), og 2. det var ingen "klesstyver" blant foreldrene i denne bhg.

=)

Men jeg må innrømme at jeg av og til blir drittlei av å gå å plukke alle klærene som ligger _overalt_. Vi bruker ubegripelig med tid på dette. Når jeg blir rik skal jeg ha egen barnehage med egen ryddehjelp ;)

Jeg sitter her lettere sjokkert.

Jeg har (muligens) mistet en ullsokk eller to i alle de årene mine tre barn har vært i barnehagen.

*De ansatte er veldig flinke til å holde orden/rede på hvem som eier hvilke klær

*Det er åpenbart ikke klestyver i barnehagen

*Jeg rydder i kurven flere ganger i uken, og legger frem enslige sokker/votter for at de skal lete etter de andre

*jeg bruker de samme ullklær osv "hele tiden" så barnehagen kjenner det og merker mye (men slett ikke alt ull)

Nå ble jeg imponert over barnehagen min etter å ha lest dette!

Mvh

Hei hei!

Forstår din frustrasjon og at du er sint. Jeg selv kvier meg for å kjøpe votter til 3-400 kroner fordi jeg er redd de blir borte.. Og det er jo synd.

Jeg vil likevel prøve å ta barnehagens perspektiv her, fordi det kanskje er mer konstruktivt for deg, enn om jeg bare "trøster" (som du sikkert fortjener)

Her kommer noen tips og tanker om hvordan du kan løse dette...

Når du leverer barnet om morgenen så sjekk alle knagger og skohyller og forsikre deg om at klærne er på plass.

Dersom regnjakke eller støvler er borte, så gi beskjed til personalet om morgenen, slik at de kan lete etter det. (ikke så lett å få til mens man kler på 15 barn)

Når du henter barnet om ettermiddagen kan du ta ham med i garderoben og be han hjelpe deg å pakke sammen. Hvis noe er borte, så spør barnet (vet ikke alder her da...) barn husker ofte hvor de kledde av seg, men dersom han ikke husker det kan det hjelpe ham å bli bevisst på det.

Jeg synes det er viktig at vi foreldre gir barna et visst ansvar for sine eiendeler. Når de tar av seg vottene ute, så legg dem på plassen. Når de kler av seg for å gå inn så ikke sleng ting rundt. Dette kan foreldre hjelpe til med å prente inn i barna, selv om barnehageansatte ikke vektlegger det. På skole og SFO har de ansvaret selv, og det er lurt å starte tidlig.)

Ang. regntøy så henger det ofte så tett i barnehagen at det ikke tørker over natta. Det trenger derfor å tørke hjemme. Noen ganger trenger det også en omgang i dusjen hvis det er sølete. (ikke gøy for barna å kle på seg sølete klær)

I vår barnehage får vi også klær i poser, og det ser jeg på som en ekstraservice så slipper jeg å skitne til mine klær når jeg bærer vått regntøy hjem.

Tror du kommer langt med å ha en åpen og god kommunikasjon med de ansatte. Si fra på en hyggelig måte hva du ønsker.

Lykke til!

Annonse

Hei hei!

Forstår din frustrasjon og at du er sint. Jeg selv kvier meg for å kjøpe votter til 3-400 kroner fordi jeg er redd de blir borte.. Og det er jo synd.

Jeg vil likevel prøve å ta barnehagens perspektiv her, fordi det kanskje er mer konstruktivt for deg, enn om jeg bare "trøster" (som du sikkert fortjener)

Her kommer noen tips og tanker om hvordan du kan løse dette...

Når du leverer barnet om morgenen så sjekk alle knagger og skohyller og forsikre deg om at klærne er på plass.

Dersom regnjakke eller støvler er borte, så gi beskjed til personalet om morgenen, slik at de kan lete etter det. (ikke så lett å få til mens man kler på 15 barn)

Når du henter barnet om ettermiddagen kan du ta ham med i garderoben og be han hjelpe deg å pakke sammen. Hvis noe er borte, så spør barnet (vet ikke alder her da...) barn husker ofte hvor de kledde av seg, men dersom han ikke husker det kan det hjelpe ham å bli bevisst på det.

Jeg synes det er viktig at vi foreldre gir barna et visst ansvar for sine eiendeler. Når de tar av seg vottene ute, så legg dem på plassen. Når de kler av seg for å gå inn så ikke sleng ting rundt. Dette kan foreldre hjelpe til med å prente inn i barna, selv om barnehageansatte ikke vektlegger det. På skole og SFO har de ansvaret selv, og det er lurt å starte tidlig.)

Ang. regntøy så henger det ofte så tett i barnehagen at det ikke tørker over natta. Det trenger derfor å tørke hjemme. Noen ganger trenger det også en omgang i dusjen hvis det er sølete. (ikke gøy for barna å kle på seg sølete klær)

I vår barnehage får vi også klær i poser, og det ser jeg på som en ekstraservice så slipper jeg å skitne til mine klær når jeg bærer vått regntøy hjem.

Tror du kommer langt med å ha en åpen og god kommunikasjon med de ansatte. Si fra på en hyggelig måte hva du ønsker.

Lykke til!

"Barn husker hvor de har kledd av seg"

Oij den gjelder ikke der jeg jobber ihvertfall.

Ja, for all del! :-)

Dette terpet de på nesten til det kjedsommelige på foreldremøtene, og jeg tenkte at dette vet vi da fra før!! Men så presterte en mor til en da 4-åring å si at både barna selv og de ansatte kjente jo igjen barnas klær, så det var da helt unødvendig å navnemerke! *sjokkert pliktoppfyllende morsan*

Vi navnet ALT unntatt billige mørke bomullssokker (de lyse fikk navnet skrevet på med tusj under fotsåla! *S*)

Og så disse selbuvottene, da, som forsvant første dagen! *grrr*

Jeg har forresten en liten skrytehistorie om navnemerking! ;-) I bhg hadde man en unavnet bukse som var veldig lik en av min sønns bukser. De la buksa på hylla vår, og jeg la den tilbake i navnløs-kurven. Da sendte de den med mannen min en dag, og jeg returnerte den neste dag.

Da spurte de sønnen min (da 3 år) om det ikke var slik at dette var hans bukse. "Ja.... eh... nei.,...eh...kanskje" sa han. En større gutt (6 år) som overhørte dette spurte da den ansatte:

"Står det X på den?" (X=min sønns navn)

Ansatt: "nei"

Gutt: "Da er det ikke hans bukse, for i hans klær står det ALLTID navnet hans!"

*S*

Ja du skal ikke gå så langt oppover i denne tråden heller for å finne ut at det trengs terping.

"tigger" sier at barna vet hvor de har kledd av seg!

Jeg måtte til slutt skrive en liste over hvilke klær hun skulle ha på, og hva som skulle/ ikke skulle i tørkeskap. Jeg fant både Reimavottene og -dressen i tørkeskapet til stadighet...

Ved henting sjekker jeg klærne og ser hva som må byttes ut eller vaskes. Da finner jeg i det minste tidlig ut om det mangler noe...

Det med vinterdresser er ikke alltid så lett heller. :o) Poden hadde en HH dress en gang og en dag fikk han med seg en annen vinterdress i bhg så HH-dressen ble liggende i en krok noen dager (*kremt*). Plutselig får jeg se at den var da _veldig_ utslitt nedover beina, hans var jo nesten ny! Jeg begynte å se på dressen og oppdaget at den ikke var hans... Den var så skitten at den må ha vært møkkete før han fikk den på seg i bhg (vinter) så den vasket jeg ikke før jeg tok den med tilbake...

Been there done that. Snuppa tok på seg skoene selv en gang, og de var akkurat likedan som hennes. Stussa ikke over at hun subba med beina før jeg kom hjem og så at de var mer slitte enn hennes som var nye. DA så jeg at det stod navnet til en av gutta i barnehagen inni dem... *s* Da vi leverte henne dagen etter så stod hennes sko pent parkert i barnehagen, heldigvis hadde ikke guttens sko vært savnet etter at vi stakk av med dem.

Jeg er enig i at det er irriterende hvis folk rett og slett tar med seg ting hjem og beholder det.

Vi har funnet votter under snøen i barnehagen, kastet over gjerdet til oss og under lekeapparat osv., så det er derfor jeg mener det er litt forbruksvare.

Heldigvis har jeg en mormor som strikker ullsokker av restegarn og barn som ikke trenger så "kraftige" votter selv.

Votter forsvinner heldigvis ikke her, og jeg anser ikke det som forbruksvarer. Det tar tid og engasjement å strikke og tove ullvotter, og Reima og Ullvatten er ikke akkurat billige...

Annonse

Ja, for all del! :-)

Dette terpet de på nesten til det kjedsommelige på foreldremøtene, og jeg tenkte at dette vet vi da fra før!! Men så presterte en mor til en da 4-åring å si at både barna selv og de ansatte kjente jo igjen barnas klær, så det var da helt unødvendig å navnemerke! *sjokkert pliktoppfyllende morsan*

Vi navnet ALT unntatt billige mørke bomullssokker (de lyse fikk navnet skrevet på med tusj under fotsåla! *S*)

Og så disse selbuvottene, da, som forsvant første dagen! *grrr*

Jeg har forresten en liten skrytehistorie om navnemerking! ;-) I bhg hadde man en unavnet bukse som var veldig lik en av min sønns bukser. De la buksa på hylla vår, og jeg la den tilbake i navnløs-kurven. Da sendte de den med mannen min en dag, og jeg returnerte den neste dag.

Da spurte de sønnen min (da 3 år) om det ikke var slik at dette var hans bukse. "Ja.... eh... nei.,...eh...kanskje" sa han. En større gutt (6 år) som overhørte dette spurte da den ansatte:

"Står det X på den?" (X=min sønns navn)

Ansatt: "nei"

Gutt: "Da er det ikke hans bukse, for i hans klær står det ALLTID navnet hans!"

*S*

Hehehe. Jeg er også en rev til å merke klærne, og SPESIELT viktig er det på SFO. En ting er at frøkna er en smule svimete, en annen ting er at det for enkelte har gått sport i å kaste klærne rundt i garderoben. Vesla glemte håndkledet på svømmingen, men da jeg ringte svømmehallen var det ikke der. Det dukket opp i sekken hennes samme ettermiddag, for det var selvsagt navnet. ;)

Anbefaler deg å ikke benytte kostbare klær du er redd for i en barnehage.

Skriv navn på alt av klær.

Jeg vet at ting plutselig forsvinner fra hyller o.l, noe av det kommer tilbake og har blitt med feil andre ting blir borte for evig og alltid.

En episode jeg var ute for var at jeg la en umerket pose med noe eiendeler i nedi feil sekk.

Dagen etter kom det en etterlysning av disse eiendelene og jeg visste hvilken sekk jeg hadde puttet det i, men da jeg tittet i den sekken var tingene tatt ut.

Ikke søren om tingene er kommet tilbake selv om vi etterlyste de på ukeplanen!

Enda en episode var da regnvottene til guttungen min kom bort i barnehagen,året etterpå begynte han på skolen et godt stykke fra barnehagen.

Plutselig en dag så ligger regnvottene hans i hylla på skolen!? de hadde navn til og med på utsiden!

Nei noen folk har ikke peiling på hva mitt og ditt betyr.

Det er litt trist å ikke kunne bruke det antatt beste utstyret i barnehagen fordi man er redd for å miste det. Det er jo i barnehagen de er lengst ute og trenger det mest...

"Men en dyr vinterdress er det jo ikke så gøy hvis forsvinner."

Ja, akkurat det der har jeg litt vanskelig for å forstå! Hvordan kan det skje? Hvis ungen min kom hjem med feil dress, så ville jeg jo sagt i fra. Hvem har samvittighet til noe annet? Jeg hadde iallfall ikke tenkt tanken på å beholde den..

Enkelte er bare litt sløvere enn andre. Kanskje de rett og slett ikke har oversikten over barnas klær?

Gjest M.Angelica

"Barn husker hvor de har kledd av seg"

Oij den gjelder ikke der jeg jobber ihvertfall.

He he..jeg spurte ene gutten hvor han hadde lua si sist.

Han tenkte seg godt om før han svarte; "På hodet"

Han hadde jo forsåvidt rett i det ;)

"Barn husker hvor de har kledd av seg"

Oij den gjelder ikke der jeg jobber ihvertfall.

Hvis de ofte blir fulgt opp og stilt til ansvar, så kan selv de små lære seg å ta vare på tingene sine.

Har aldri mistet noe i barnehagen på 4 år. og jeg er nøye med å lære barnet mitt å ta ansvar for sine ting.

Dette kan du som ansatt også velge å vektlegge. Det blir i lengden lettere for deg å jobbe når du har lagt inn litt ekstra på forhånd for å lære barn å rydde etter seg.

Anbefaler deg å ikke benytte kostbare klær du er redd for i en barnehage.

Skriv navn på alt av klær.

Jeg vet at ting plutselig forsvinner fra hyller o.l, noe av det kommer tilbake og har blitt med feil andre ting blir borte for evig og alltid.

En episode jeg var ute for var at jeg la en umerket pose med noe eiendeler i nedi feil sekk.

Dagen etter kom det en etterlysning av disse eiendelene og jeg visste hvilken sekk jeg hadde puttet det i, men da jeg tittet i den sekken var tingene tatt ut.

Ikke søren om tingene er kommet tilbake selv om vi etterlyste de på ukeplanen!

Enda en episode var da regnvottene til guttungen min kom bort i barnehagen,året etterpå begynte han på skolen et godt stykke fra barnehagen.

Plutselig en dag så ligger regnvottene hans i hylla på skolen!? de hadde navn til og med på utsiden!

Nei noen folk har ikke peiling på hva mitt og ditt betyr.

"folk har ikke peiling på hva som er mitt og ditt..."

Heldigvis kan vi voksne bidra til at neste generasjon er mer opptatt av dette... eller?

Det er mulig å stille krav til barna her, ikke bare til de voksne som arbeider i barnehagen eller sfo.

Dersom vi legger alt ansvar på institusjonen, vil barna lære seg å fraskrive seg det, og kanskje bli likegyldige til hvorvidt de har tingene sine på plass eller ikke.

Det er krevende, men det virker, og vi har mye igjen for slitet i årene fremover.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...