Gudbedre så sur!

[Lillemus]

Da jeg henta Poden på sfo i dag skulle de akkurat til å se Bionicle på video - katastrofe at jeg kom da, men jeg fikk ham med meg.

Han begynte å sutre med en gang (han er 7 år) og da han fikk høre at vi skulle ha pannekaker til middag (nesten det beste han vet) ble han enda surere, nei det skulle han ikke ha!

Ikke skulle han bli med innom barnehagen for å hente noe tøy og sko som sto der som søstra ikke trenger der lengre nå. Ikke skulle han bli med innom bakeriet og se om de hadde igjen smultringer (*kremt*). Samme hva jeg sa så ble det feil og han gneldret og det var ikke måte på syting, klaging og hvor dum jeg var.

Omsider kom vi hjem - jeg var helt svett! - og jeg trøkket i ham et eple og en halv banan mens han satte seg ved pc'n og etter kort tid var humøret på topp! Utrolig hvordan lavt blodsukker kan forvandle en vanligvis blid og grei gutt til et monster!

Ettermiddagen gikk helt fint og i 18-tiden kom han bort til meg, ga meg en klem og sa:"Unnskyld for at jeg var så slem med deg på butikken..." *Smelt* Han er nå så skjønn da! )

Trøster meg med at jeg må ha gjort noe riktig i alle fall, ettersom han har denne evnen til å innse at han har vært urimelig og klarer å be om unnskyldning for det uten at noen sier han skal gjøre det. Litt stolt av ham jeg. )

[Gjest prust]

Fint at han sa unnskyld!

Jeg har også merket at en liten engel på skolen eller barnehagen brått kan forvandle seg til et brølende monster når vi er kommet hjem (eller for den saks skyld er på vei hjem). Etter å ha vært i aktivitet en hel dag går lufta helt ut av dem, samtidig som en som regel må vente en stund til middagen er ferdig.

I går var det eldstemann hos meg som "klikka": Vi skluu ha kjapp middag, med pizza Grandiosa. Jeg synes den er ganske så kjedelig på smak, og fant ut at jeg ville piffe min del av den litt opp, og lesset på med masse purre, tomat, ruccolasalat, litt Port Salut og ekstra krydder. Men resten av pizzaen var helt vanlig. Gutten min protesterte vilt. Han skulle ikke ha alt det derre på! "Men det er bare til meg, "sa jeg. Men han ville ikke høre eller forstå. Han hylskreik. jeg sa han fikk gå ut fra kjøkkenet mens han hylte. Det gjorde han, la seg i senga og skreik i fem minutter, og så kom han inn, i helt anlig humør. Og spiste MASSE pizza!

[jubalong70]

Du kan være kjempestolt!!! Det er langt i fra alle 7-åringer som hadde tenke så langt som å be om unnskyldning for dårlig oppførsel.

[Gjest togli]

Femåringen her i huset var kjempesur og sint når hun skulle ta morgenstellet sitt igår morges. Hun hylte og skreik og var alldeles på styr.... -og det er slett ikke normalt for å være henne! Hadde det vært åtteåringen som gjorde dette for to-tre år siden hadde jeg ikke lea på øyelokka engang ;-)

Heldigvis er også mine unger veldig raske til å be om unnskyldning hvis de har oppført seg urimelige. Det er noe av det jeg er mest stolt av at vi har klart å oppnå i barneoppdragelsen :-) Skjønner godt at du er stolt også!!

[Gjest Shira12]

Her merker vi det på blodsukkeret også.

Nå er min gutt 4 da, men jøsses meg så sur han er før han har fått i seg noe mat og drikke.

Han ulte ved middagsbordet her om dagen. Alt var galt!

Da han hadde drukket ett glass juice, kom han seg litt. Og når han hadde spist opp middagen var humøret på topp.

Og vi pratet om det, og han skulle ikke bli sur slik flere ganger.

(men en 4-åring er jo ikke alltid helt til og stole på da ;-) )

Men øh, samme leksa i går ;-)

Så nå skal begynne og gi han en banan el lignendes med en gang han kommer hjem.

Synes guttungen er flink som kom og snakket med deg etterpå. Reflektert liten kar du har )

[Gjest GA]

Høres kjent ut det med lavt blodsukker og grinete unger ja! jeg er sånn sjøl også, så når jeg er sulten, er det best å gå forsiktig rundt meg!

Både ungene mine og søstrene mine er også utrolig grinete når de er sultne. Søstra mi hadde et lager av "ikke-bli-sinna-boller" på jobben en stund...

Så bra han skjønte at han hadde vært urimelig, da! Imponerende av en 7-åring!