bordskikk?

[duplo1365380350]

Heisann!

Svigermor har fått for seg at ungene (4 og 6 år) ikke får lov til å si at de ikke liker ting (mat). De skal heller bare si "nei takk". Jeg synes dette er litt mye å forvente, spesielt av 4-årigen. Det er hun som er litt fæl til å si det, og gjerne om ting vi vet hun liker...men det plager meg mer at hun da får tilbud om annen mat istedet.

Hva synes dere..er det virkelig så uhøflig å si at du ikke liker noe eller har jeg bare ikke folkeskikk?

Hvor veloppdratte er deres barn?

[Lillemus]

Mine er 5 og 7 år og vi har alltid prøvd å praktisere at det ikke er lov å si at man ikke liker, ikke før man har smakt. Da er det lov å si det, men ikke i det vide og brede. Det er lov ikke å like mat, men man trenger ikke forkynne det til enhver tid.

Er enig med din svigermor jeg.

[Gjest Persille]

Det er faktisk veldig uhøflig å si at man ikke liker maten som blir servert

Jeg er ikke så streng på det, Billa kan godt ikke like, hun er snart tre. Men i bhg jobber de med å si nei takk, eller at de ikke har lyst på - fremfor å si at de ikke liker. Spesielt fordi "liker ikke" er veldig smittsomt

Men jeg er enig med svigermoren din i bunn og grunn...

[DarkPink]

Jeg synes ikke unger skal sitte med bordet og stønne "ææææsj, jeg liker ikke den maten!!!" hverken hjemme eller på besøk. Og man skal hvertfall ikke få annen mat om man ikke liker den.

Synes faktisk å bare si neitakk er fint, jeg. Men hvis man er eldre og vet at akkurat det og det liker jeg ikke, så går det jo an å si det på en høflig måte som forklaring på hvorfor man ikke spiser.

[pip]

Jeg er enig i at det er et mål, også for en fireåring, å ikke si mer enn nei takk. Men idealer og levd liv, er to vidt forskjellige ting, og jeg ville ikke anse det som forfeilet oppdaragelse om fireåringen glemte seg, eller at det ikke helt har sunket inn enda.

[Gjest Mom33]

Mine er 5 og 7 år og vi har alltid prøvd å praktisere at det ikke er lov å si at man ikke liker, ikke før man har smakt. Da er det lov å si det, men ikke i det vide og brede. Det er lov ikke å like mat, men man trenger ikke forkynne det til enhver tid.

Er enig med din svigermor jeg.

Vi gjør det akkurat som Lillemus.

Og her tilbys heller ikke annen mat, det er alltids ett eller annet de liker, f.eks. poteter og saus eller grønnsaker.

[Gjest blomsterløk]

Vi prøver å praktisere at det ikke er lov å si at man ikke liker mat. Og det er sjelden 4-åringen sier at han ikke liker nå lenger. De praktiserer det samme i barnehagen han går også, så det er jo greit at det er samme regler hjemme og bhg.

Er i grunn enig med svigermor her jeg.

[bb71]

Jeg er nok enig med svigermor her jeg.... Selv ikke 2-åringen vår får lov å si "æsj" til mat, men han får lov å la vær å spise. Jenta vår har måttet smake på all mat, før hun får lov å ikke like, fra hun var 4 år. Men det er forskjell på barn da, hun har alltid måtte sitte ved matbordet til hun fikk få fra - men gutten vår orker vi ikke den kampen med....

[Gjest Ramina]

Det spørs hvordan man sier "liker ikke " syntes jeg.

Hvis det er stil ala "æsj, det der liker jeg ikke" så er det fy, fy

Er det en matrett barnet vet det ikke liker så er det ikke uhøflig å si "jeg liker ikke xxx jeg".

Her i huset er det ingen ting som heter "æsj" men barna blir respektert om de ikke liker enkelte ting.

De MÅ prøve med en bit eller to før de får si at dette likte de ikke.

Ellers så er de ganske så flinke til å takke når de blir servert, si takk for maten, be om tillatelse til å gå fra bordet ol.

[Speak]

Jeg har i flere år sakt til dattra mi (6 år) at man ikke skal si ikke liker _høyt og tydelig_. Noe barn gjerne gjør. At dette kan gjøre dem som har laget maten lei seg.

Men ho er nok ikke utlært enda nei.

[DarkPink]

Jeg har i flere år sakt til dattra mi (6 år) at man ikke skal si ikke liker _høyt og tydelig_. Noe barn gjerne gjør. At dette kan gjøre dem som har laget maten lei seg.

Men ho er nok ikke utlært enda nei.

Sagt skrives med g, ikke k. I all vennskapelighet.. =)

[fei1365380229]

Jeg har i flere år sakt til dattra mi (6 år) at man ikke skal si ikke liker _høyt og tydelig_. Noe barn gjerne gjør. At dette kan gjøre dem som har laget maten lei seg.

Men ho er nok ikke utlært enda nei.

Svigerfar er mye verre enn unger.

Han er veldig snar til å si at han ikke liker ting og æsje seg og akke seg.

En gang vi skulle hjem å spise pastitio sa han; er det sånn ekkel italiensk mat det eller?

Nei, det er gresk sa jeg, det burde jo du vite som reiser til Hellas annenhvert år.

Han spiser kun godt stekt biff på turene sine han.

[kati]

Det spørs hvordan man sier "liker ikke " syntes jeg.

Hvis det er stil ala "æsj, det der liker jeg ikke" så er det fy, fy

Er det en matrett barnet vet det ikke liker så er det ikke uhøflig å si "jeg liker ikke xxx jeg".

Her i huset er det ingen ting som heter "æsj" men barna blir respektert om de ikke liker enkelte ting.

De MÅ prøve med en bit eller to før de får si at dette likte de ikke.

Ellers så er de ganske så flinke til å takke når de blir servert, si takk for maten, be om tillatelse til å gå fra bordet ol.

Enig med deg.

Hos oss kan barna si ifra at de ikke liker det, men selvfølgelig på en høflig og grei måte.

[Gjest mamma til to gullunger]

Jeg har aldri skjønt hvorfor så mange syns det er galt at barna uttrykker det de mener. Hvorfor skal det ikke være lov å si at man ikke liker?

Hos oss får barna si hva de liker og ikke liker. Men de får ikke lov til å sitte og stønne og "æsje" over andres mat. Vil du ikke ha så er det greit, men vi kommenterer ikke hverandres mat.

Lillesøster på 3 lurer stadig på hvorfor jeg ikke skal ha ketsjup - hvorpå jeg ærlig svarer "fordi jeg ikke liker ketsjup".

[tonie]

Enig med din svigermor. Det er ikke noe hyggelig med mennesker (små som store) som høyt og tydelig gir uttrykk for at de ikke liker maten de får.

Gutten min er bare to, men han har allerede lært seg til å ikke gjøre noe nummer av det hvis han får noe han ikke liker. Liker han ikke kjøttet spiser han saus og poteter uten å mukke. Nå er han ekstremt matglad da, så det er fint lite han misliker. Foreløpig that is;-) Nå er han alles yndlinggjest fordi han alltid skryter sånn av maten, hehe.

[GKL]

Først og fremst ville nok jeg reagert på om min svigermor forsøkte å oppdra mine barn uten at det var i samråd med meg og min mann.

Når det er sagt: vi bruker ikke "liker ikke" hos oss, men "har ikke lyst på" eventuelt "er ikke så glad i". Vi bruker forøvrig ikke "vil ha" heller, hos oss heter det "har lyst på". Betydningen er den samme, men den sosiale effekten er ganske forskjellig.

Har forsøkt å være språklig bevisste med både oss selv og barna helt fra starten av, det er lettere å lære det "riktig" enn å måtte avlære og lære noe nytt siden.

[Torv]

Hos oss skal man alltid smake før man kan uttale seg om hva man liker eller ikke.

Men vi praktiserer å si at "jeg er ikke så glad i dette jeg"

[kaffepiken]

Jeg prøver å lære ungene at de skal si "nei takk" eller "jeg er ikke så glad i dette" dvs si ifra at man ikke liker maten, på en høflig måte. Det er selvfølgelig lov å si ifra om man liker maten eller ei, men jeg vil ikke ha noe av at det ropes æsj eller utbroderes i det uendelige.

[AAA]

Vår eldste er 3,5 år og jeg syns ikke det er for tidlig å lære bordskikk. Og det å ikke si "liker ikke" ved et matbord er en del av god bordskikk.

Hos oss heter det "har ikke så lyst på" eller "er ikke så glad i".

MVH

[Maggi]

Jeg er i stor grad enig med svigermor, selv om jeg synes det er feil av henne å oppdra barna dine på tvers av foreldrenes oppfatning.

Vi forsøker også, som mange andre her inne, å dempe måten det formuleres på. Ææææsj, jeg liker ikke fisk og liknende utsagn, er veldig lite hyggelig for alle, også når det kommer fra barn. Det betyr ikke at barna faktisk liker fisk, altså.