Hvordan få 3åring til å spise middag?

[vici]

I snart et år har vår nå 3,5åring nekta å spise middag. Han vil ikke smake og påstår at han ikke liker maten. Feks kan han nekte å spise makaroni og pølse selv om vi vet han spiser det i barnehagen.

Nå er jeg lei og alle forsøk er prøvd. Vi har ikke gjort noe nummer utav det, har prøvd at han får spise det han vil, prøvd å si at han MÅ smake men da spytter han det bare ut igjen før han i det hele tatt kjenner smaken.

Poteter med alle typer saus blir nekta å spise, alt "blandingsmat" blir nekta, vi legger ulik mat på ulike steder på tallerken men han skyver de over på bordet i raseri pga han liker ikke. (mange av disse tingene vet vi han liker)

Hva gjør vi? Lillebroren begynner å se tendensene så vi vil ikke la det fortsette. Helt klart noe mat liker han ikke, men han nekter å smake feks pasta som ikke ser ut som makaroni! Sukk.

[Åsemor]

Gi han brødskive istedet.

[Gjest Middags-nam-nam!]

Gi han brødskive istedet.

He-he, Åsemor, den var go'! :-)

Nei, jeg tror ikke alternativet er å gi han brødskiver, med mindre det er noe fysisk som gjør at han ikke klarer å spise.

Jeg ville nok ha prøvd følgende:

- Servere mat på tallerknen i små hauger, altså ikke blande noe i utgangspunktet. Og ikke ha på mye. Hvis barnet liker rå grønnsaker men ikke kokte, ville jeg servert f.eks. noen staver med gulrot i steden for kokt gulrot.

- Sier barnet at det ikke vil ha, så ville jeg sagt OK, men det blir ikke annen mat. Det er helt OK at du ikke vil ha, men du må allikevel sitte her sammen med oss til vi er ferdige.

- Ingen leker ved bordet.

- Tenn lys, dekk bordet litt pent. Snakk rolig, bestemt og vennlig.

- Ikke si at barne må smake, bare ta vekk maten om h*n ikke vil ha.

Tror IKKE dette er enkelt, men det er jo ikke bra at et mindre søsken lærer slikt heller, da blir fort middagene et stort mareritt.

Lykke til!

[bb71]

Her har vi bare oversett det mer eller mindre. Prøvde belønningsskjema en stund, da var hun 4,5 år - men det var ingen suksess. Hun fikk gave etter å ha spist middagen 5 ganger. Nå er hun drøye 5 år og først nå begynner det å løsne. Men hun har alltid måttet smake på ny mat før hun får gå fra bordet. Det har ofte hendt at hun går fra bordet uten å ha spist noe særlig, men da spiser hun desto mer brødmat. I og med at vi ikke har mast noe om det har lillebroren ikke arvet særheten.

[Åsemor]

He-he, Åsemor, den var go'! :-)

Nei, jeg tror ikke alternativet er å gi han brødskiver, med mindre det er noe fysisk som gjør at han ikke klarer å spise.

Jeg ville nok ha prøvd følgende:

- Servere mat på tallerknen i små hauger, altså ikke blande noe i utgangspunktet. Og ikke ha på mye. Hvis barnet liker rå grønnsaker men ikke kokte, ville jeg servert f.eks. noen staver med gulrot i steden for kokt gulrot.

- Sier barnet at det ikke vil ha, så ville jeg sagt OK, men det blir ikke annen mat. Det er helt OK at du ikke vil ha, men du må allikevel sitte her sammen med oss til vi er ferdige.

- Ingen leker ved bordet.

- Tenn lys, dekk bordet litt pent. Snakk rolig, bestemt og vennlig.

- Ikke si at barne må smake, bare ta vekk maten om h*n ikke vil ha.

Tror IKKE dette er enkelt, men det er jo ikke bra at et mindre søsken lærer slikt heller, da blir fort middagene et stort mareritt.

Lykke til!

Det stod i Foreldre&Barn...

[Gjest middag]

eldste datteren vår på snart 6 år var veldig glad i middag frem til hun var ca 3,5-4 år.nå er d så som så med middagen.

vi har egentlig aldri engasjert oss så mye i att hun skal spise middag.

men hun er glad i poteter og det hender hun bare spiser det.

vill hun ikke ha så får hun brødskive.hun elsker det..

har ei på 2 år og hun hopper i stolen når hun ser middagen kommer på bordet og spiser nesten for 2 barn.

er det så viktig att de får i seg middag hver dag da...bare mann ikke erstatter middag med usunn mat

[Gjest GA]

PLasser ham ved bordet sammen med restan av familien, og si til ham "I dag får du IKKE LOV til å spise middag" Du må vente til kveldsmaten.

omvendt psykologi virker iallefall på noen unger, kanskje på din også?

[jubalong70]

Siden han spiser slik mat andre steder høres dette ut som en maktkamp, som han foreløpig vinner.

Jeg hadde gitt beskjed på forhånd om at i dag har vi xxx til middag. Ikke hør på noen protester. Server maten. Vil han ikke ha den, greit. Men han må sitte fint ved bordet til de andre er ferdige med å spise.

Og så, ikke noe mer mat før til neste måltid. Og det betyr, ikke noe frukt, ikke noe kjeks, ikke noe saft. Men vann er lov.

Vis ham at du er trygg på avgjørelsen din.

I begynnelsen kan du jo gjerne lage mat du egentlig vet han spiser. Og server det uten saus, og ikke blandet.

[Gjest theoline]

Kjenner igjen problemet, og jeg løste det på følgende måte, ignorerte problemet.

Jeg lager mat setter frem, han sitter ved bordet til de andre rundt går fra.

Er han sulten, spiser han, er han ikke, lar han være.

Men jeg hiver aldri restene i søpla, lar de stå på benken som en advarsel om at det ikke blir servert annen mat i stedet.

Så begynner han å mase om brødskive o.l henviser jeg til middagen som ikke er rørt...

Og etterhvert når det gikk opp for han at ekstra-forpleining ikke var aktuelt, fant han ut at det var bedre å spise litt middag, enn å gå sulten resten av dagen!

Og jeg gir aldri etter, staere mor skal du jammen lete lenge etter....

[Gjest får lese svarene dine]

Datteren vår er også slik! Hun spiser omtrent ingenting til middag, og liker ingenting.

[Gjest dette hørtes kjent ut]

Datteren vår er også slik! Hun spiser omtrent ingenting til middag, og liker ingenting.

Dette har vi vært igjennom....

Hos oss forløp det omtrent som spisevegring i over 2 år, fra han var drøyt 1,5 år og til han var nesten 4.

Da han var liten var det verst, egentlig, fordi det ikke nyttet å snakke fornuft med han.

Da han ble sånn 3 - 3,5 år så gjorde vi følgende: Alle skal sette seg vet matbordet enten de vil ha mat eller ikke. Han får forsyne seg selv, og selv bestemme hva han vil ha og hvor mye av hvert. Vi krevde at han måtte smake i allefall EN BIT, og lovte at han fikk spytte ut igjen hvis han ikke likte. I starten ble det mye ut-spytting.

Så fikk han velge tilbehør, blant annet ketsjup til nesten alt, og tyttebær til det meste annet. En haug med ketsjup eller tyttebær, og så fikk han sitte og dyppe maten sin i det hvis han ville. Vi har aldri stilt noen krav til mengde mat han skal spise, og han trenger selvsagt ikke spise opp alt selv om han har forsynt seg selv.

Gradvis så løsnet det. Han smakte i allefall, og noen ganger syntes han det var godt. Ketsjup-forbruket var stort, men han spiste nå i allefall.

Da han rundet 4 år så begynte han i tillegg å LIKE mat han ikke hadde likt før. Ting han ikke ville smake på, men vi sa at "du skal smake", og han kunne få spytte ut. Men plutselig likte han maten, og spiste både 3 og 4 munnfuller...

Han er fortsatt småspist, og det tror jeg vi må leve med. Men han smaker i allefall, og oppdager stadig oftere at mat er ganske godt. Nå er han 4,5 år, 103 cm og 15 kg.