Barnehageassistenten kliner med ungen min..

[cecily]

Ville ikke definert barnehageassistenten som "fremmed" - tvert om.

Jeg har hatt tantebarn som i en viss fase har vært glad i å kysse på munnen. Da har foreldrene gradvis lært dem at det kan man kun gjøre med nettopp foreldre og ikke andre. Foreldrene gjorde det ikke fordi de syntes det var ekkelt med kyssingen, men fordi f.eks. bestefar ble flau da lillemor kysset han midt på munnen...

Jeg misliker også sterkt å få et vått smellkyss fra barn som ikke er mine. (Har ingen unger, så det betyr i praksis alle unger som finnes i verden.)

En barnehageassistent anser jeg som fremmed i den forstand at denne personen ikke tilhører familien eller nærmeste omgangskrets.

[Gjest huff, er det så galt da?]

Jeg jobber selv i barnehage og jeg både susser barna "mine" på kinnet og klemmer på dem, er jo veldig glad i dem alle 20. Syns du det er galt? Forøvrig susser jeg aldri på munnen.

Har aldri tenkt på det som galt. Håper ikke andre synes dt heller

[frosken]

Jeg misliker også sterkt å få et vått smellkyss fra barn som ikke er mine. (Har ingen unger, så det betyr i praksis alle unger som finnes i verden.)

En barnehageassistent anser jeg som fremmed i den forstand at denne personen ikke tilhører familien eller nærmeste omgangskrets.

Mitt poeng er kun at for et lite barn i barnehage er kanskje assistenten en av de aller nærmeste i tillegg til foreldrene.

[Gjest surreal]

Grunnen til at jeg ville tat det opp "høyere opp" er ikke for at jeg ikke ville turt å ta det opp direkte. Men er det mange fra forskjellige kulturer i en barnehage, så synes jeg det ville vært greit om avdelingssjefen tok ansvar for å lage en liten "kulturguide", til hva norske foreldre kan finne støtende.

Det er ikke lett å være var på hva ander liker eller misliker,det må en lære seg på en eller annen måte. Og jeg ville nok foretrukket å gjøre det slik. Men det kommer litt ann på situasjonen, og hva slags forhold jeg hadde til barnehagen.

Jeg syns ikke det er så viktig hvilken kulturell bakgrunn barnehagepersonalet har - men jeg syns det er viktig å diskutere og bli enige / lage "retningslinjer" for hvordan man vil ha det i DENNE barnehagen.

[laban]

Usj det hadde ikke jeg heller likt.

Jeg jobber med barn men ingen av dem har fått nuss av meg

Det synes jeg er forbeholdt foreldre og besteforeldre.

Hadde noen på SFO nusset sønnen min så noen av de andre så det, hadde han antakelig gitt deg en på kjeven og besvimt ved tanken på hva de andre (store, kule) gutta nå ville tro om ham...

[Gjest vaniljestang]

Kyssing på munnen er over streken.

Men kan du fortelle om noe du liker ved din sønns barnehage? )

[favn]

Jeg får nesten litt frysninger på ryggen av det med å ikke ha intime relasjoner, og bare vare profesjonell med barna. Det er nettopp hovedgrunnen til at jeg ikke ville ha barna mine i barnehage den tiden de skulle knytte relasjoner.

Men nå er jeg ute på viddene i denne tråden.... Sorry.

Profesjonell på den måten at den voksne ikke åpent liker og favoriserer ett eller noen barn, men ikke et annet - profesjonell på den måten at den voksne viser omsorg, ikke klenger seg inn og over

barns innerste grenser - profesjonell på den måten at den voksne forholder seg til barna på en pedagogisk forsvarlig måte, og ikke går inn i relasjoner som ikke hører hjemme i en barnehage, men i et privatliv - profesjonell på den måten at alle barn er like gode og viktige, uavhengig av hvorvidt dette er et 'snilt' barn eller et utagerende og krevende barn - profesjonell på den måten at konflikter eller uenigheter med foreldrene, ikke viser seg i forholdet til barna

Jeg ser du støttes av flere. Det skulle vært litt interessant å vite om og evt hvor grensen for hvor tett og uprofesjonelt du/dere mener at barnehagepersonalet bør være mot enkelte barn - men ikke mot de andre?

Sånt skremmer :meg:, så jeg er veldig glad våre barn gikk i privatbarnehager med raus omsorg, pedagogisk veiledning, sosial trening og læring - av mennesker i et arbeide, ikke av mennesker som ikke kan skille mellom privatliv og jobb.

[favn]

Du har rett, det er en kulturell ting, og slike grenser kan man ikke vite om før man blir fortalt at de finnes. Men jeg ville kanskje gått om avdelingslederen, og snakket med henne, og bedt henne si ifra at det ikke er noe man skal gjøre med andres barn i Norge.

Kulturell ting? Som jeg skrev nedenfor, ble mitt barn nedklint til jeg varslet fra. Denne voksne var ikke fremmedkulturell, men en norsk-norsking.

[MsSophie]

Profesjonell på den måten at den voksne ikke åpent liker og favoriserer ett eller noen barn, men ikke et annet - profesjonell på den måten at den voksne viser omsorg, ikke klenger seg inn og over

barns innerste grenser - profesjonell på den måten at den voksne forholder seg til barna på en pedagogisk forsvarlig måte, og ikke går inn i relasjoner som ikke hører hjemme i en barnehage, men i et privatliv - profesjonell på den måten at alle barn er like gode og viktige, uavhengig av hvorvidt dette er et 'snilt' barn eller et utagerende og krevende barn - profesjonell på den måten at konflikter eller uenigheter med foreldrene, ikke viser seg i forholdet til barna

Jeg ser du støttes av flere. Det skulle vært litt interessant å vite om og evt hvor grensen for hvor tett og uprofesjonelt du/dere mener at barnehagepersonalet bør være mot enkelte barn - men ikke mot de andre?

Sånt skremmer :meg:, så jeg er veldig glad våre barn gikk i privatbarnehager med raus omsorg, pedagogisk veiledning, sosial trening og læring - av mennesker i et arbeide, ikke av mennesker som ikke kan skille mellom privatliv og jobb.

Har du fått med deg at det ligger en melding til deg på meldinger?

[favn]

Har du fått med deg at det ligger en melding til deg på meldinger?

Besvart just nuh.

[Gjest midia]

Hadde noen på SFO nusset sønnen min så noen av de andre så det, hadde han antakelig gitt deg en på kjeven og besvimt ved tanken på hva de andre (store, kule) gutta nå ville tro om ham...

Ja det også.

[frosken]

Profesjonell på den måten at den voksne ikke åpent liker og favoriserer ett eller noen barn, men ikke et annet - profesjonell på den måten at den voksne viser omsorg, ikke klenger seg inn og over

barns innerste grenser - profesjonell på den måten at den voksne forholder seg til barna på en pedagogisk forsvarlig måte, og ikke går inn i relasjoner som ikke hører hjemme i en barnehage, men i et privatliv - profesjonell på den måten at alle barn er like gode og viktige, uavhengig av hvorvidt dette er et 'snilt' barn eller et utagerende og krevende barn - profesjonell på den måten at konflikter eller uenigheter med foreldrene, ikke viser seg i forholdet til barna

Jeg ser du støttes av flere. Det skulle vært litt interessant å vite om og evt hvor grensen for hvor tett og uprofesjonelt du/dere mener at barnehagepersonalet bør være mot enkelte barn - men ikke mot de andre?

Sånt skremmer :meg:, så jeg er veldig glad våre barn gikk i privatbarnehager med raus omsorg, pedagogisk veiledning, sosial trening og læring - av mennesker i et arbeide, ikke av mennesker som ikke kan skille mellom privatliv og jobb.

"Profesjonalitet" kan utlegges på mange vis. Noen assosierer ordet med "avstand" mellom mennesker, at det profesjonelle kommer til uttrykk at man ikke er emosjonelt involvert, at man holder den andre på en "armlengdes avstand". Denne type forståelse og utøvelse av profesjonalitet har jeg liten sans for, og det er den jeg fikk assosiasjoner til ut i fra måten du skrev din kommentar på.

Selvfølgelig mener jeg at barnehageansatte skal verdsette alle barna, ikke forskjellsbehandle på måter som barna oppfatter som favorisering, ikke ta ut sine egne private behov på bekostning av barnas behov osv. osv.

Dersom du mener at den ansatte klinte med ungen din på en måte som ungen verken verdsatte eller tok initiativ til selv, så skjønner jeg din reaksjon. Men det å sette grensen ved profesjonell atferd i forhold til små barn ved at man ikke kan kose nært med dem og evt. også la dem kysse deg, det er jeg ikke enig i.

Små barn tilbringer ofte mange timer daglig i barnehage. Kroppslig og emosjonell nærhet vil være en forutsetning for god utvikling hos de fleste.

[frosken]

Ja det også.

Jeg synes det er stor forskjell på hvordan man bør behandle en unge på 18 måneder og en som er begynt på skolen.

[cecily]

Mitt poeng er kun at for et lite barn i barnehage er kanskje assistenten en av de aller nærmeste i tillegg til foreldrene.

Men ikke for foreldrene, som faktisk er de som skal avgjøre hva barnet skal lære av oppdragelse og ikke.

[laban]

Jeg synes det er stor forskjell på hvordan man bør behandle en unge på 18 måneder og en som er begynt på skolen.

Det er jeg helt enig i. Jeg skrev det bare fordi jeg husket at midia jobber på SFO.

Sønnen min (den samme som i innlegget over) hadde en av (de mannlige) førskolelærerne i barnehagen som sin store helt. Jeg vet ikke hvor de evt. kysset hverandre, men det var i hvert fall rikelig med omfavnelser dem imellom.

Junior pleide å hyle "...for det har XXXX sagt!" hvis han slapp opp for argumenter i en krangel med oss i familien, og han ville gjort absolutt hva som helst som denne fyren ba ham om. Han "rangerte" nok ikke foran meg, men helt sikkert foran mange andre familiemedlemmer. Heldigvis er han en flott, bevisst type som aldri ville misbrukte denne heltestatusen sin til noe.

Så jeg er helt enig i at barnehagepersonalet kan være blant barnets "nærmeste". Ikke dermed sagt at de trenger å utveksle bakterier så altfor ofte.

[frosken]

Men ikke for foreldrene, som faktisk er de som skal avgjøre hva barnet skal lære av oppdragelse og ikke.

Jeg skrev vel "i tillegg til foreldrene". Dersom barn går i barnehage, så vil det finnes andre voksenpersoner enn foreldrene som også blir svært sentrale i barnets liv. Hvis ikke, er det grunn til bekymring.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg jobber selv i barnehage og jeg både susser barna "mine" på kinnet og klemmer på dem, er jo veldig glad i dem alle 20. Syns du det er galt? Forøvrig susser jeg aldri på munnen.

Har aldri tenkt på det som galt. Håper ikke andre synes dt heller

Jeg synes det høres koselig ut jeg. Skjønner ikke hva som er galt med det.

Jeg hadde ikke reagert over et lite tørt kyss på munnen heller jeg da.

Jeg regner da med at ikke barnehagepersonalet kliner med ungene akkurat;)

[frosken]

Det er jeg helt enig i. Jeg skrev det bare fordi jeg husket at midia jobber på SFO.

Sønnen min (den samme som i innlegget over) hadde en av (de mannlige) førskolelærerne i barnehagen som sin store helt. Jeg vet ikke hvor de evt. kysset hverandre, men det var i hvert fall rikelig med omfavnelser dem imellom.

Junior pleide å hyle "...for det har XXXX sagt!" hvis han slapp opp for argumenter i en krangel med oss i familien, og han ville gjort absolutt hva som helst som denne fyren ba ham om. Han "rangerte" nok ikke foran meg, men helt sikkert foran mange andre familiemedlemmer. Heldigvis er han en flott, bevisst type som aldri ville misbrukte denne heltestatusen sin til noe.

Så jeg er helt enig i at barnehagepersonalet kan være blant barnets "nærmeste". Ikke dermed sagt at de trenger å utveksle bakterier så altfor ofte.

I hele slekta vår har "Kenneth" vært et begrep i mange år. Kenneth var den perfekte førskolelærer for små viltre gutter og ledet en liten barnehage på en måte som gjorde at alle i nærheten var villig til å forgylle ham. Dersom min nevøs foreldre i stedet for å verdsette denne helten i en liten gutts liv skulle vært opptatt av detaljene rundt hvem som skal mene noe om hva, så hadde det vært utrolig synd !

Foreldre må tåle og bør ønske at også andre voksne blir viktige objekter for deres barn.

Men det kan godt hende at barnehageassistenten som hovedinnlegget i denne tråden handlet om overskrider barnets grenser, og det har jeg selvfølgelig ikke sans for.

[laban]

I hele slekta vår har "Kenneth" vært et begrep i mange år. Kenneth var den perfekte førskolelærer for små viltre gutter og ledet en liten barnehage på en måte som gjorde at alle i nærheten var villig til å forgylle ham. Dersom min nevøs foreldre i stedet for å verdsette denne helten i en liten gutts liv skulle vært opptatt av detaljene rundt hvem som skal mene noe om hva, så hadde det vært utrolig synd !

Foreldre må tåle og bør ønske at også andre voksne blir viktige objekter for deres barn.

Men det kan godt hende at barnehageassistenten som hovedinnlegget i denne tråden handlet om overskrider barnets grenser, og det har jeg selvfølgelig ikke sans for.

Vår "Kenneth" er i tillegg halvprofesjonell sjonglør (med kniver, brennende fakler og sånt) på si', så du kan tenke deg hva slags virkning han har på små gutter...

[PieLill]

Jeg synes det er stor forskjell på hvordan man bør behandle en unge på 18 måneder og en som er begynt på skolen.

Det kan du da ikke mene!

;-)