MillaMy Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Noen andre som er aleneforeldre her? Da mener jeg ikke de som deler ansvaret med barnas far annenhver helg eller no, men de som er HELT alene med barn? Bare nyskjerrig - føles ofte som om jeg er den eneste i verden :-( 0 Siter
mermaid Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Jeg er HELT alene med yngstejenta mi... 2 1/2 år. 0 Siter
Gjest printa Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Jeg er alene med datter på fem år. *** 0 Siter
Dorthe Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Jeg har vært alene med unger i 20 år med unntak av tre år og noe avlastning av far det siste året. 0 Siter
MillaMy Skrevet 16. november 2005 Forfatter Skrevet 16. november 2005 Jeg er HELT alene med yngstejenta mi... 2 1/2 år. Tydeligvis ikke den eneste da... Må si jeg av og til misunner de som har annenhver uke eller helg fri :-) 0 Siter
mermaid Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Tydeligvis ikke den eneste da... Må si jeg av og til misunner de som har annenhver uke eller helg fri :-) Helt klart... Har hatt FIRE morgener tilsammen uten ansvar for henne... alle i sommer. Hvor gammelt er ditt barn da? Har du slekt i nærheten? Alle mine bor "langt" unna... 0 Siter
MillaMy Skrevet 16. november 2005 Forfatter Skrevet 16. november 2005 Helt klart... Har hatt FIRE morgener tilsammen uten ansvar for henne... alle i sommer. Hvor gammelt er ditt barn da? Har du slekt i nærheten? Alle mine bor "langt" unna... Har 3 stk jeg, mellom 5-10. Har heldigvis min familie i nærheten. 0 Siter
mermaid Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Har 3 stk jeg, mellom 5-10. Har heldigvis min familie i nærheten. Jeg har to på 7 og 9 også, men de er halvparten av tiden hos faren. Jeg har OGSÅ tenkt flere ganger at det er velsignet fredelig ang. minsta, så mye styr som det kan være med den eksen :-) Men jeg skulle ønske at pappaen stilte opp uansett. Ihvertfall er jeg veldig veldig glad for at jeg har tre, så om minsta er pappaløs så er hun ihvertfall ikke søskenløs! 0 Siter
hjertebarnet Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Er helt alene med en 3-åring, jeg. Har heldigvis mye familie og venner, så jeg får noe avlastning. 0 Siter
Line Skrevet 17. november 2005 Skrevet 17. november 2005 Jupp... jeg er alenemor til tre stykker på 10, 8 og 6 år. Vi bor i Trondheim... 0 Siter
Gjest theoline Skrevet 17. november 2005 Skrevet 17. november 2005 Jeg regner meg som det, faren er ikke død, men ikke særlig tilstedeværende heller! Godt å høre at vi er flere! 0 Siter
Gjest Persille Skrevet 17. november 2005 Skrevet 17. november 2005 Jeg har to på 7 og 9 også, men de er halvparten av tiden hos faren. Jeg har OGSÅ tenkt flere ganger at det er velsignet fredelig ang. minsta, så mye styr som det kan være med den eksen :-) Men jeg skulle ønske at pappaen stilte opp uansett. Ihvertfall er jeg veldig veldig glad for at jeg har tre, så om minsta er pappaløs så er hun ihvertfall ikke søskenløs! Kan jeg spørre om noe? Jeg er alene med en snart 3-åring, og lurer selvfølgelig på å starte på nytt med ny mann, flere barn osv. (Jeg er bare 26). Men; jeg har panikk for å være alenemor til to (eller flere) barn med forskjellig far - synes liksom det høres så ille ut. Jeg er ikke så opptatt av det selv forsåvidt, men mer hva "alle andre" synes. Jada - vet det er dumt osv., men det er nå engang sånn det er... Om du vil svare (du må ikke) - hvordan opplever du dette? Har jeg noe å bekymre meg for (ifht til aksept fra andre)? 0 Siter
MillaMy Skrevet 17. november 2005 Forfatter Skrevet 17. november 2005 Kan jeg spørre om noe? Jeg er alene med en snart 3-åring, og lurer selvfølgelig på å starte på nytt med ny mann, flere barn osv. (Jeg er bare 26). Men; jeg har panikk for å være alenemor til to (eller flere) barn med forskjellig far - synes liksom det høres så ille ut. Jeg er ikke så opptatt av det selv forsåvidt, men mer hva "alle andre" synes. Jada - vet det er dumt osv., men det er nå engang sånn det er... Om du vil svare (du må ikke) - hvordan opplever du dette? Har jeg noe å bekymre meg for (ifht til aksept fra andre)? Mine 3 har samme pappa da, så vet ikke noe om hvordan det er å ha flere "kull". Jeg tror nok ikke jeg ville gått på en ny runde uansett, men du er jo ung og har bare en. Ville sikkert hatt lyst på flere enn ett barn jeg og :-) 0 Siter
Gjest Persille Skrevet 17. november 2005 Skrevet 17. november 2005 Mine 3 har samme pappa da, så vet ikke noe om hvordan det er å ha flere "kull". Jeg tror nok ikke jeg ville gått på en ny runde uansett, men du er jo ung og har bare en. Ville sikkert hatt lyst på flere enn ett barn jeg og :-) Ok - da er situasjonen for deg annerledes... Det virket som om mermaid har "to kull" om man kan si det sånn - så det var de erfaringene jeg er nysgjerrig på 0 Siter
Atene Skrevet 17. november 2005 Skrevet 17. november 2005 Ok - da er situasjonen for deg annerledes... Det virket som om mermaid har "to kull" om man kan si det sånn - så det var de erfaringene jeg er nysgjerrig på Jeg har "to kull". Kan ikke si at jeg har møtt noen fordommer, ihvertfall ikke så jeg har merket det. Vet jo ikke hva som sies bak min rygg... Men hvis jeg er redd for at noen skal si noe, pleier jeg å komme dem i forkjøpet, med å si noe sånt som "her har du meg, uansvarlig alenemor som ligger med hvem som helst og plopper ut unger i ett kjør mens jeg lever fett på skattebetalernes bekostning". Siden ikke noe av det er sant, tar det brodden av de fleste. 0 Siter
Gjest Persille Skrevet 17. november 2005 Skrevet 17. november 2005 Jeg har "to kull". Kan ikke si at jeg har møtt noen fordommer, ihvertfall ikke så jeg har merket det. Vet jo ikke hva som sies bak min rygg... Men hvis jeg er redd for at noen skal si noe, pleier jeg å komme dem i forkjøpet, med å si noe sånt som "her har du meg, uansvarlig alenemor som ligger med hvem som helst og plopper ut unger i ett kjør mens jeg lever fett på skattebetalernes bekostning". Siden ikke noe av det er sant, tar det brodden av de fleste. Bra svar Jeg har tenkt mye på det her i det siste... Var terskelen din for å avslutte siste forhold høyere enn for det første? Eller for å få barn eller i det hele tatt innlede det siste forholdet? Du trenger ikke svare om du synes det er for personlig... 0 Siter
Atene Skrevet 17. november 2005 Skrevet 17. november 2005 Bra svar Jeg har tenkt mye på det her i det siste... Var terskelen din for å avslutte siste forhold høyere enn for det første? Eller for å få barn eller i det hele tatt innlede det siste forholdet? Du trenger ikke svare om du synes det er for personlig... Det er egentlig helt umulig å svare på. Det er så mye annet som spiller inn også. Jeg tror kanskje terskelen for å avslutte var høyere andre gang, ja. Men ikke for å starte forholdet. Jeg er faktisk ikke blitt skremt vekk fra forhold. Men flere barn skal jeg ikke ha ! Det eneste jeg kan sette fingeren på, er vel at alt bråket rundt eldstemann og faren hans gjorde meg veldig bestemt på å sikre meg på alle måter i det nye forholdet. Derfor har jeg alltid hatt foreldreansvaret alene for de to minste, og jeg ville ikke gifte meg. Det er jeg glad for idag. 0 Siter
Katt-ja Skrevet 17. november 2005 Skrevet 17. november 2005 Tydeligvis ikke den eneste da... Må si jeg av og til misunner de som har annenhver uke eller helg fri :-) "misunner de som har annenhver uke eller helg fri" Det har jeg også gjort av og til. Jeg er ikke aleneforelder, men gift med barnas far. Og det er ikke ofte man har tid for seg selv da heller ;-) 0 Siter
mermaid Skrevet 17. november 2005 Skrevet 17. november 2005 Kan jeg spørre om noe? Jeg er alene med en snart 3-åring, og lurer selvfølgelig på å starte på nytt med ny mann, flere barn osv. (Jeg er bare 26). Men; jeg har panikk for å være alenemor til to (eller flere) barn med forskjellig far - synes liksom det høres så ille ut. Jeg er ikke så opptatt av det selv forsåvidt, men mer hva "alle andre" synes. Jada - vet det er dumt osv., men det er nå engang sånn det er... Om du vil svare (du må ikke) - hvordan opplever du dette? Har jeg noe å bekymre meg for (ifht til aksept fra andre)? Din og min situasjon er vel litt forskjellige. Jeg var gift med faren til de to eldste, de har mye samvær med faren sin. Mens yngstejenta var en "glipp". Faren hennes er gift, likevel hadde vi et forhold i over 2 år (for lang historie å ta her). Det ble slutt da jeg var 15 uker på vei. Kona vet alt, og NEKTER faren å ha noe med oss å gjøre. Og han er feig nok til å gjemme seg bak det. For meg er det ikke ille å ha barn med to forskjellige menn, men det er verre at minsta ikke har noen kontakt med faren sin. Jeg er åpen om alt til de som er rundt meg, men det er nok mange andre som lurer på hvor tvilsomt opphav hun har... Uansett: det er ikke noe å stusse på, det er jo helt fantastisk å ha barn, og det er fantastisk å ha søsken. Hvis faren til ditt barn ikke har noe kontakt, blir jo den nye partneren din en desto viktigere person i livet til barnet ditt også, nesten som en ordentlig pappa. Sørg bare for å være litt lurere enn meg, pass på at det blir en RETT person :-) Go girl! PS: det er jo mange, mange, mange som har det sånn... 0 Siter
mermaid Skrevet 17. november 2005 Skrevet 17. november 2005 "misunner de som har annenhver uke eller helg fri" Det har jeg også gjort av og til. Jeg er ikke aleneforelder, men gift med barnas far. Og det er ikke ofte man har tid for seg selv da heller ;-) Det forstår jeg godt! Men da hjelper dere vel hverandre i hverdagen i det minste... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.