Det begynte for lenge siden

[Tubby1365380674]

Vi har vært hjemme med barn nr. 3 i 2 uker, og jeg kjenner at jeg har lyst på nr. 4.

Det er travelt og en stor overgang å komme hjem med et nytt barn, men jeg blir uendelig trist av å tenke på at jeg ikke skal oppleve det flere ganger. Min bedre halvdel er nok ikke klar for nr. 4, og vi skal ta vare på de vi har også. Og penger, plass i bil antall soverom etc taler for at 3 er mer enn nok.

Så det er vel bare en reaksjon på at jeg nå må innse at vi er ferdige med disse uendelig spennede prosessene. Man kan jo ikke få barn for spenningens skyld:)

Men jeg har en slik rar og litt trist følelse inni meg.Er det virkelig slutt. Eller er det nå det virkelig begynner.

Nei, det begynte i 1998 da vi kom hjem med nr. 1,gjorde det ikke det, eller lenge før det også.Da vi skjønte at det var slik vi skulle få barn, og før det også. Den natten jeg drømte om "deg", akkurat den natten du ble født du vår første skatt.Før vi visste at vi skulle adoptere drømte jeg om deg, 4 år før du ble vår. Drømmen skrev jeg ned og leste den da vi kom hjem med deg helt tilfeldig, tilsynelatende. Og dere andre to barna våre kom som en bekreftelse på ulike vis, som sendt fra himmelen. Ja det begynte virkelig for lenge siden.

Nå er jeg ikke så trist likevel

Hilsen

[trk1365380645]

:-) Ja, det er fantastisk å få være så heldige! Kos deg med dine 3, og bortsett fra praktiske ting, er det visst ikke noen stor forskjell på å ha 3 og 4...

God helg!

Mvh

[Mamta]

Så vakkert du skriver om lengselen etter barna dine, Tubby! Jeg husker jeg satt med samme intense lengselen etter nr.3 da vi nettopp var kommet hjem med andre gudegaven vår... og som du jo vet, ble det enda en hentereise til India. Etter det kjentes det helt riktig å si topp, da var familien komplett.

Kos deg med dine vakre tre inntil du vet om nr.4 er en drøm som kan realiseres.

Mange hilsener fra