Slutter på skolen etter mobbing. Link.

[PieLill]

Fire elever har i år sluttet ved Lone skule i Bergen på grunn av langvarig mobbing.

http://www.ba.no/nyheter/article1838247.ece

[Gjest teatrika]

Huff, så trist. Det blir feil når det er de som blir mobbet som må bytte skoler. Dette er det mobberne som bør gjøre, som en straff, for så å komme ny inn på en annen skole og oppdage hvordan det er å ikke være den "tøffeste i klassen".

[Gjest printa]

Bondevik løy seerne midt i ansiktet i beste sendetid og i nyttårstalen sin, der han lovte at "mobbing" skulle slås hardt ned på.

Saken i Bergen er bare nok et bevis Bondevikregjeringens løftebrudd. Tomme ord og ingen handling.

[Lillemus]

Leste forleden på tekst-tv at det var fremmet et lovforslag (?) i Storbritannia om at foreldre som har unger som mobber (altså mobberens foreldre) blir sendt på kurs og evt. får bøter om de ikke får bukt med problemet.

Jeg synes også det bør slås hardt ned på mobberne.

[PieLill]

Bondevik løy seerne midt i ansiktet i beste sendetid og i nyttårstalen sin, der han lovte at "mobbing" skulle slås hardt ned på.

Saken i Bergen er bare nok et bevis Bondevikregjeringens løftebrudd. Tomme ord og ingen handling.

Nå går du litt vel langt i å skylde på Bondevik. Bondevik har aldri sagt at han kunne stanse mobbingen på egen hånd.

Mye har skjedd siden Bondeviks tale. Før den talen ville saken neppe havnet i NRK-nyhetene. Foreldrene ville knapt våget å gå til pressen. Før den talen ville foreldre ikke hatt så store muligheter til å ta saken i egne hender å bytte skole.

Før den talen ville ikke skoleledelsen i en av landets kommuner forlangt en rapport fra rektor før uken var slutt.

Bondevik sa aldri at han skulle få slutt på all mobbing. Men han ville jobbe mot en nulltoleranse for mobbing. Her har en barneskole vist alt for stor toleranse i forhold til mobbing.

Før Bondeviks tale ble mobbing som regel forklart ut fra ufordelaktige egenskaper hos den som ble mobbet. Nå er mobberne i ferd med å ansvarliggjøres.

Testen på om Bondeviks politikk har hatt effekt er om man fra lokalsamfunnet, kommunal skoleledelse og høyere opp i hiriarkiet tolrerer en skole og rektor som viser seg for passive i forhold til mobbing dette.

Man kan si og mene mye rart om Bondevik. Men han er den første statsministeren som har tatt opp mobbeproblemet på et nasjonalt plan. Det har kanpt nok lokalpolitikere gjort før han.

mvh

[Gjest printa]

Nå går du litt vel langt i å skylde på Bondevik. Bondevik har aldri sagt at han kunne stanse mobbingen på egen hånd.

Mye har skjedd siden Bondeviks tale. Før den talen ville saken neppe havnet i NRK-nyhetene. Foreldrene ville knapt våget å gå til pressen. Før den talen ville foreldre ikke hatt så store muligheter til å ta saken i egne hender å bytte skole.

Før den talen ville ikke skoleledelsen i en av landets kommuner forlangt en rapport fra rektor før uken var slutt.

Bondevik sa aldri at han skulle få slutt på all mobbing. Men han ville jobbe mot en nulltoleranse for mobbing. Her har en barneskole vist alt for stor toleranse i forhold til mobbing.

Før Bondeviks tale ble mobbing som regel forklart ut fra ufordelaktige egenskaper hos den som ble mobbet. Nå er mobberne i ferd med å ansvarliggjøres.

Testen på om Bondeviks politikk har hatt effekt er om man fra lokalsamfunnet, kommunal skoleledelse og høyere opp i hiriarkiet tolrerer en skole og rektor som viser seg for passive i forhold til mobbing dette.

Man kan si og mene mye rart om Bondevik. Men han er den første statsministeren som har tatt opp mobbeproblemet på et nasjonalt plan. Det har kanpt nok lokalpolitikere gjort før han.

mvh

Bondevik har sagt mye rart, og lite konkret er blitt gjort. Mobbing foregår ikke bare i skolen, den foregår i yrkeslivet også. Jeg kunne gitt deg noen referaner, så kunne du spurt dem selv, hva de mener BondevikRegjeringen, gjorde for dem.

Man kan mene mye om BondevikRegjeringens løfter, og løftebrudd. Og det forbeholder jeg meg retten til å gjøre også. ;-) Uten at jeg føler at jeg har gått for langt av den grunn***

[PieLill]

Bondevik har sagt mye rart, og lite konkret er blitt gjort. Mobbing foregår ikke bare i skolen, den foregår i yrkeslivet også. Jeg kunne gitt deg noen referaner, så kunne du spurt dem selv, hva de mener BondevikRegjeringen, gjorde for dem.

Man kan mene mye om BondevikRegjeringens løfter, og løftebrudd. Og det forbeholder jeg meg retten til å gjøre også. ;-) Uten at jeg føler at jeg har gått for langt av den grunn***

Jeg vet en hel del om mobbing. Og jeg husker når man anså det som like håpløst å stoppe mobbing som å forhindre at det regnet på hustakene. Og jeg vet at de tragisk sløve holdningene som har hersket i norske skoler er et langt lerret å bleke.

Det er fortsatt alt for mye mobbing i skole og arbeidsliv. Men det er faktisk mulig å snakke om det nå. Det finnes en telefon for arbeidslivet man kan ringe.

Det er ikke mulig for noen statsminister å detaljstyre hvordan enkeltmennesker i dette landet oppfører seg. Heller ikke hvilke avgjørelser en en rektor på en barneskole tar.

Det viktigste slik jeg ser det ved Bondeviks utspill og satsning var at han fremhevet at mobbing er noe det er mulig å gjøre noe med. En helt ukjent tanke for mange skoleledere. Og ledere som unnlater å gjøre noe med det, blir i stadig sterkere grad stilt til ansvar.

Det har skapt en samfunnsmessig synkende toleranse for skoler og ledere som forholder seg passive til mobbing. For mange går utviklingen alt for tregt. Men det skjer faktisk noe på området.

Et av resultatene er at stadig flere foreldre forventer at skolen skal løse slike problemer, og når skolene ikke lykkes i dette, finner de en annen skole for barna sine. Slik ryktes helt til landsdekkende TV-nyheter og skolene blir etter hvert nødt til å skjerpe seg.

Men for all del, om du trenger en demon og skylde på alt som går galt her i landet er jo Bondivik hendig han.

mvh

[Gjest printa]

Jeg vet en hel del om mobbing. Og jeg husker når man anså det som like håpløst å stoppe mobbing som å forhindre at det regnet på hustakene. Og jeg vet at de tragisk sløve holdningene som har hersket i norske skoler er et langt lerret å bleke.

Det er fortsatt alt for mye mobbing i skole og arbeidsliv. Men det er faktisk mulig å snakke om det nå. Det finnes en telefon for arbeidslivet man kan ringe.

Det er ikke mulig for noen statsminister å detaljstyre hvordan enkeltmennesker i dette landet oppfører seg. Heller ikke hvilke avgjørelser en en rektor på en barneskole tar.

Det viktigste slik jeg ser det ved Bondeviks utspill og satsning var at han fremhevet at mobbing er noe det er mulig å gjøre noe med. En helt ukjent tanke for mange skoleledere. Og ledere som unnlater å gjøre noe med det, blir i stadig sterkere grad stilt til ansvar.

Det har skapt en samfunnsmessig synkende toleranse for skoler og ledere som forholder seg passive til mobbing. For mange går utviklingen alt for tregt. Men det skjer faktisk noe på området.

Et av resultatene er at stadig flere foreldre forventer at skolen skal løse slike problemer, og når skolene ikke lykkes i dette, finner de en annen skole for barna sine. Slik ryktes helt til landsdekkende TV-nyheter og skolene blir etter hvert nødt til å skjerpe seg.

Men for all del, om du trenger en demon og skylde på alt som går galt her i landet er jo Bondivik hendig han.

mvh

Nå skriver du PieLill, som om jeg er ute etter en syndebukk.

Jeg kan vel ha like mye greie på ting i samfunnet vårt, jeg som det du har. Kanskje ting du ikke har greie på tilomed.

Jeg er med på ressonnementet ditt, men jeg savner aktiv handling.

Jeg har aldri ment at Bondevik skal stå for arbeidet mot mobbing alene.

I tillegg syns jeg det blir helt feil , om den allmene oppfatning er at det gjøres noe konstruktivit mot mobbing, når offeret SELV må flytte fre skolen sin.

Hovedmålsetningen må være å få bukt med "mobbingen", der mobbingen finnes - ikke at offerene må flytte fra problemene. Det løser kanskje problemet for den ene som blir mobbet, men hva med alle de andre, som ikke flytter fra skolen?

Og blir man mindre mobbet, kun ved bare å snakke om det.Etter min meningen, hjelper ikke "hjelpetelefonen". Skal man få bort "mobbing" som et problem, må det gjøres noe aktivt med de som mobber, og ikke den som BLIR mobbet.

Jeg kan ikke skjønne at det skal være særlig stor grunn til å juble over det arbeidet BondevikREGJERINGEN har gjort, iht. mobbing. Når virkeligheten der ute fortsatt er slik at elever må rømme fra nærmiljøet sitt, skifte skole ol. for å få være i fred.

Jeg ser heller ingen grunn til å juble over at 1500 mennesker i året tar sitt eget liv, fordi de blir "mobbet" i arbeidslivet.

Nei, jeg jubler iallfall ikke.

[serendipity]

Leste forleden på tekst-tv at det var fremmet et lovforslag (?) i Storbritannia om at foreldre som har unger som mobber (altså mobberens foreldre) blir sendt på kurs og evt. får bøter om de ikke får bukt med problemet.

Jeg synes også det bør slås hardt ned på mobberne.

Bøter var vel noe drøyt ja. Men jammen på tide at foreldrene får mer ansvar for ungenes handlinger, og ikke minst læres opp til å takle det. Syntes dette var et flott lovforslag jeg.

[PieLill]

Nå skriver du PieLill, som om jeg er ute etter en syndebukk.

Jeg kan vel ha like mye greie på ting i samfunnet vårt, jeg som det du har. Kanskje ting du ikke har greie på tilomed.

Jeg er med på ressonnementet ditt, men jeg savner aktiv handling.

Jeg har aldri ment at Bondevik skal stå for arbeidet mot mobbing alene.

I tillegg syns jeg det blir helt feil , om den allmene oppfatning er at det gjøres noe konstruktivit mot mobbing, når offeret SELV må flytte fre skolen sin.

Hovedmålsetningen må være å få bukt med "mobbingen", der mobbingen finnes - ikke at offerene må flytte fra problemene. Det løser kanskje problemet for den ene som blir mobbet, men hva med alle de andre, som ikke flytter fra skolen?

Og blir man mindre mobbet, kun ved bare å snakke om det.Etter min meningen, hjelper ikke "hjelpetelefonen". Skal man få bort "mobbing" som et problem, må det gjøres noe aktivt med de som mobber, og ikke den som BLIR mobbet.

Jeg kan ikke skjønne at det skal være særlig stor grunn til å juble over det arbeidet BondevikREGJERINGEN har gjort, iht. mobbing. Når virkeligheten der ute fortsatt er slik at elever må rømme fra nærmiljøet sitt, skifte skole ol. for å få være i fred.

Jeg ser heller ingen grunn til å juble over at 1500 mennesker i året tar sitt eget liv, fordi de blir "mobbet" i arbeidslivet.

Nei, jeg jubler iallfall ikke.

Jeg jubler ikke over at vi er i mål.

Men jeg jubler faktisk over at noe skjer, hvor lite det enn er. Før skjedde det ingen ting.

Før måtte barn fortsette på skolen de ble mobbet. Å gi barn og deres foreldre mulighet til å ta kontroll over egen situasjon ved å selv velge skole, er et enormt framskritt. For bare 10 år siden kunne mange foreldre gitt venstrearmen for denne muligheten. Ingen barn skulle behøve å bytte skole pga mobbing. Det vil helt klart være det beste. Men ingen barn skal bli tvunget til å hver dag måtte gå til en skole hvor de opplever et helvete som ingen tar tak i. Før var det en selvfølge og et krav at de skulle det.

Når det i tillegg begynner å bli pinlig for skolene å ikke håndtere sine mobbeproblemer er det et forvarsel på at de etter hvert vil være nødt til å gjøre noe med det. Før kunne de helt uforstyrret lukke øynene og sove. Nå blir de stadig oftere forstyrret i sin sløve søvn.

Før var mobbing et problem utelukkende for barnet som ble mobbet og dets foreldre. Nå blir mobbing i stadig større grad et problem for de som har autoriteten, lærere, rektorer og skoleledelsen høyere oppe.

Om det er hundre mil og gå, har vi kanskje bare gått den første mila og det ser ikke mye imponerende ut. Men det er bevegelse, hvor vaklende og treig den enn er. Det er at det for aller første gang skjer noe som helst synes jeg er stort.

Hjelpetelefonen er et skritt i riktig retning. Det som vil monne i arbeidslivet er noen rettsaker som gjør det kostbart for arbeidsgivere å neglisjere det psykiske arbeidsmiljøet. Det meste er ugjort, men det blir for aller første gang gjort noe.

Mener du det ville vært bedre i skoler og arbeidsliv om Bondevik aldri tok dette inisiativet?

mvh

[Gjest printa]

Jeg jubler ikke over at vi er i mål.

Men jeg jubler faktisk over at noe skjer, hvor lite det enn er. Før skjedde det ingen ting.

Før måtte barn fortsette på skolen de ble mobbet. Å gi barn og deres foreldre mulighet til å ta kontroll over egen situasjon ved å selv velge skole, er et enormt framskritt. For bare 10 år siden kunne mange foreldre gitt venstrearmen for denne muligheten. Ingen barn skulle behøve å bytte skole pga mobbing. Det vil helt klart være det beste. Men ingen barn skal bli tvunget til å hver dag måtte gå til en skole hvor de opplever et helvete som ingen tar tak i. Før var det en selvfølge og et krav at de skulle det.

Når det i tillegg begynner å bli pinlig for skolene å ikke håndtere sine mobbeproblemer er det et forvarsel på at de etter hvert vil være nødt til å gjøre noe med det. Før kunne de helt uforstyrret lukke øynene og sove. Nå blir de stadig oftere forstyrret i sin sløve søvn.

Før var mobbing et problem utelukkende for barnet som ble mobbet og dets foreldre. Nå blir mobbing i stadig større grad et problem for de som har autoriteten, lærere, rektorer og skoleledelsen høyere oppe.

Om det er hundre mil og gå, har vi kanskje bare gått den første mila og det ser ikke mye imponerende ut. Men det er bevegelse, hvor vaklende og treig den enn er. Det er at det for aller første gang skjer noe som helst synes jeg er stort.

Hjelpetelefonen er et skritt i riktig retning. Det som vil monne i arbeidslivet er noen rettsaker som gjør det kostbart for arbeidsgivere å neglisjere det psykiske arbeidsmiljøet. Det meste er ugjort, men det blir for aller første gang gjort noe.

Mener du det ville vært bedre i skoler og arbeidsliv om Bondevik aldri tok dette inisiativet?

mvh

Nei! Jeg mener ikke at det ville vært bedre, om ikke Bondevikregjeringen (Kjell Magne og Høybråten) tok dette initiativet. Det har aldri vært mitt utgangspunkt heller.

Spørsmålet ditt blir helt irrelevant i denne sammenhengen.

Jeg etterlyser aktiv handling, og mener at problemet må tas der det er. Det hjelper ikke om elever flytter til annen skole, eller arbeidstakere slutter i jobben grunnet mobbing.

Problemer forsøker man å løse ved aktiv handling, problemer er ikke noe man flytter fra..

Jeg tror heller ikke det er så svart/hvit at alle foreldre flytter fra nærmiljøet sitt, fordi Rektor ikke løser mobbingen som problem, ved skolen. Jeg tror mange foreldre og lærere ikke er klar over at det finnes, og i hvilken grad det blir utøvd. De som evt. flytter, løser kanskje problemet for seg selv, men ikke for de andre som blir igjen.(ref. sak i Bergen)...

Derfor mener jeg at det hjalp lite at vår forrige Statsminister sto frem og blamerte med store og fagre ord, om å reagere på mobbing. Jeg mener det ikke har hjulpet når det fortsatt er barn og voksne som daglig får livene sine ødelagt pga mobbing i ulike settinger i samfunnet.

PS: (1500 = 150stk)

[PieLill]

Nei! Jeg mener ikke at det ville vært bedre, om ikke Bondevikregjeringen (Kjell Magne og Høybråten) tok dette initiativet. Det har aldri vært mitt utgangspunkt heller.

Spørsmålet ditt blir helt irrelevant i denne sammenhengen.

Jeg etterlyser aktiv handling, og mener at problemet må tas der det er. Det hjelper ikke om elever flytter til annen skole, eller arbeidstakere slutter i jobben grunnet mobbing.

Problemer forsøker man å løse ved aktiv handling, problemer er ikke noe man flytter fra..

Jeg tror heller ikke det er så svart/hvit at alle foreldre flytter fra nærmiljøet sitt, fordi Rektor ikke løser mobbingen som problem, ved skolen. Jeg tror mange foreldre og lærere ikke er klar over at det finnes, og i hvilken grad det blir utøvd. De som evt. flytter, løser kanskje problemet for seg selv, men ikke for de andre som blir igjen.(ref. sak i Bergen)...

Derfor mener jeg at det hjalp lite at vår forrige Statsminister sto frem og blamerte med store og fagre ord, om å reagere på mobbing. Jeg mener det ikke har hjulpet når det fortsatt er barn og voksne som daglig får livene sine ødelagt pga mobbing i ulike settinger i samfunnet.

PS: (1500 = 150stk)

Jeg mener det har hjulpet, både generelt og for enkeltelever. Men det har så absolutt ikke hjulpet nok.

Når det gjelder det enkelte barn er det underordnet for meg om problemet løses ved at det blir skikk på skolen, eller ved at barnet bytter skole. Det viktigste er at barnet får en levelig hverdag. Det er faktisk situasjoner i livet der det mest fornuftige er å si at nok er nok og pakke sammen og dra. Voksne gjør det jo stadig vekk ved samlivsbrudd. Skal man da virkelig kreve at barn skal holde ut i en situasjon de kan være fullstendig hjelpeløse i? Med fritt skolevalg behøver man ikke lengre å flytte for å bytte skole. Det er derfor en langt mer tilgjengelig løsning og maktmiddel for foreldrene. (I denne saken hadde minst et av de fire barna det gjalt også skiftet bosted.)

For Lone skule, som det her er snakk om, er jeg ganske sikker på at forholdene for elevene vil bli bedre som følge av at 4 elever har sluttet og at pressen har tatt tak i sakene. Problemet begynner å bli like stort for skoleledelsen som for de mobbede elevene.

Å få bukt med mobbing i skolen krever en holdningsendring først hos skolens ledelse, dernest skolens personale, barnas foreldre og til sist hos barna. Det er et langt lerret å bleke. Bondevik brukte store ord, men akkurat her tror jeg det var nødvendig for å sette fokus på saken. Han sa for øvrig aldri at han skulle få slutt på mobbingen, men at han ønsket nulltoleranse for mobbing.

Bondeviks tidsplan var nok lite realistisk. Målet blir ikke mindre viktig av den grunn. En del skoler hoppet på toget med en gang og har oppnådd markante forbedringer i miljøet. Andre sløver i gamle spor til de vokner av et innslag på TV-nyhetene.

Da jeg vokste opp var mobbing som en naturkatastrofe man ganske enkelt fikk lære seg å leve med. Og det var jo trist når noen døde av det. Men slikt snakket vi ikke om. Bondeviks inisiativ banet vei for fagfolkene som hevder at mobbing blant barn er et voksent ansvar å få slutt på. At det er mobberne og ikke mobbeofrene som er problemet.

Det gav meg for aller første gang håp for alle barna som utsettes for mobbing. Når foreldrene kan ta saken i egene hender, der skolen svikter, har vi i tillegg løsninger for enkeltelever som ikke har tid til å vente på søvnige rektorer. Hadde disse tingene som bare er en spe begynnelse vært på plass for 10 år siden ville det blitt noen færre tragedier å føye til selvmordsstatistikken.

Jeg håper at vår nye kunnskapsminister, når han har gjort seg ferdig med sine ferske barnerumpenykker som minister, etter hvert evner å ta tak i sentrale problemstillinger i skoleverket som mobbing, læringsmiljø mangel på kvalifiserte realfaglærere, resurstilførsel og -bruk osv.

mvh

[Gjest printa]

Jeg mener det har hjulpet, både generelt og for enkeltelever. Men det har så absolutt ikke hjulpet nok.

Når det gjelder det enkelte barn er det underordnet for meg om problemet løses ved at det blir skikk på skolen, eller ved at barnet bytter skole. Det viktigste er at barnet får en levelig hverdag. Det er faktisk situasjoner i livet der det mest fornuftige er å si at nok er nok og pakke sammen og dra. Voksne gjør det jo stadig vekk ved samlivsbrudd. Skal man da virkelig kreve at barn skal holde ut i en situasjon de kan være fullstendig hjelpeløse i? Med fritt skolevalg behøver man ikke lengre å flytte for å bytte skole. Det er derfor en langt mer tilgjengelig løsning og maktmiddel for foreldrene. (I denne saken hadde minst et av de fire barna det gjalt også skiftet bosted.)

For Lone skule, som det her er snakk om, er jeg ganske sikker på at forholdene for elevene vil bli bedre som følge av at 4 elever har sluttet og at pressen har tatt tak i sakene. Problemet begynner å bli like stort for skoleledelsen som for de mobbede elevene.

Å få bukt med mobbing i skolen krever en holdningsendring først hos skolens ledelse, dernest skolens personale, barnas foreldre og til sist hos barna. Det er et langt lerret å bleke. Bondevik brukte store ord, men akkurat her tror jeg det var nødvendig for å sette fokus på saken. Han sa for øvrig aldri at han skulle få slutt på mobbingen, men at han ønsket nulltoleranse for mobbing.

Bondeviks tidsplan var nok lite realistisk. Målet blir ikke mindre viktig av den grunn. En del skoler hoppet på toget med en gang og har oppnådd markante forbedringer i miljøet. Andre sløver i gamle spor til de vokner av et innslag på TV-nyhetene.

Da jeg vokste opp var mobbing som en naturkatastrofe man ganske enkelt fikk lære seg å leve med. Og det var jo trist når noen døde av det. Men slikt snakket vi ikke om. Bondeviks inisiativ banet vei for fagfolkene som hevder at mobbing blant barn er et voksent ansvar å få slutt på. At det er mobberne og ikke mobbeofrene som er problemet.

Det gav meg for aller første gang håp for alle barna som utsettes for mobbing. Når foreldrene kan ta saken i egene hender, der skolen svikter, har vi i tillegg løsninger for enkeltelever som ikke har tid til å vente på søvnige rektorer. Hadde disse tingene som bare er en spe begynnelse vært på plass for 10 år siden ville det blitt noen færre tragedier å føye til selvmordsstatistikken.

Jeg håper at vår nye kunnskapsminister, når han har gjort seg ferdig med sine ferske barnerumpenykker som minister, etter hvert evner å ta tak i sentrale problemstillinger i skoleverket som mobbing, læringsmiljø mangel på kvalifiserte realfaglærere, resurstilførsel og -bruk osv.

mvh

*Jeg tror at om vår nåværende relekterte Kunnskapsminister, skal få bukt med mobbingen, som BondevikRegjeringen, ikke maktet. Så må han starte ved "mobbingen".

Det er ikke hensiktsmessig å blande inn bevilging av ressurser, flere fagpersonale, materiale og utstyr i den debatten.

Da blir det lett interessekonflikter, om hvem som skal nyte best av disse bevilgingene, og det egentlige utgangspunktet:" Mobbingen, kommer i skyggen av alt annet".Slik vi har sett gjentagende ganger i offentlig sektor.

Mobbing er et samfunnsproblem som krever, aktiv handling. Det må tas på alvor, enten, enten det er FRP - H eller SP/SV og AP som sitter i Regjering.*

[PieLill]

*Jeg tror at om vår nåværende relekterte Kunnskapsminister, skal få bukt med mobbingen, som BondevikRegjeringen, ikke maktet. Så må han starte ved "mobbingen".

Det er ikke hensiktsmessig å blande inn bevilging av ressurser, flere fagpersonale, materiale og utstyr i den debatten.

Da blir det lett interessekonflikter, om hvem som skal nyte best av disse bevilgingene, og det egentlige utgangspunktet:" Mobbingen, kommer i skyggen av alt annet".Slik vi har sett gjentagende ganger i offentlig sektor.

Mobbing er et samfunnsproblem som krever, aktiv handling. Det må tas på alvor, enten, enten det er FRP - H eller SP/SV og AP som sitter i Regjering.*

Så langt har jeg ikke sett at Kunnskaps(løs)ministeren har hatt et eneste bidrag til skole og høyere utdanning som er verd noe som helst. Han har syslet med overfladisk dill som hverken hjelper på kunnskaper, trivsel eller sosiale ferdigheter.

Får håpe han snart finner fram til noe av det sentrale for skolen og at mobbing kan være en av de tingene. At mobbeproblematikk står i fare for å komme i skyggen av den livsviktige debatten om bordvers eller ikke, har du helt rett i.

mvh

[Gjest printa]

Så langt har jeg ikke sett at Kunnskaps(løs)ministeren har hatt et eneste bidrag til skole og høyere utdanning som er verd noe som helst. Han har syslet med overfladisk dill som hverken hjelper på kunnskaper, trivsel eller sosiale ferdigheter.

Får håpe han snart finner fram til noe av det sentrale for skolen og at mobbing kan være en av de tingene. At mobbeproblematikk står i fare for å komme i skyggen av den livsviktige debatten om bordvers eller ikke, har du helt rett i.

mvh

*hehe, du er god!*

Diskusjonen om bordvers i offentlig skole er også en viktig debatt om inkludering.

Inkluderingen skal gjelde alle barn uansett kulturell bakgrunn. At noen barn fra andre religioner må lære "O du som mette liten fugl", underminerer andre nasjonaliteters identitet.

Det er vel et lite snev av ekskludering eller skal vi heller si:"mobbing" - når disse barna til stadighet skal få trykka våre norske salmer inn i matpakka si, og deres skikker ikke blir tilgodesett?

Syns Kunnskapsministeren vår har fått frem mange friske debatter, den korte tiden han har vært ved sin post.

[PieLill]

*hehe, du er god!*

Diskusjonen om bordvers i offentlig skole er også en viktig debatt om inkludering.

Inkluderingen skal gjelde alle barn uansett kulturell bakgrunn. At noen barn fra andre religioner må lære "O du som mette liten fugl", underminerer andre nasjonaliteters identitet.

Det er vel et lite snev av ekskludering eller skal vi heller si:"mobbing" - når disse barna til stadighet skal få trykka våre norske salmer inn i matpakka si, og deres skikker ikke blir tilgodesett?

Syns Kunnskapsministeren vår har fått frem mange friske debatter, den korte tiden han har vært ved sin post.

Jeg forestiller meg at en nyutnevt minister vil ta tak i å skape debatt om de tingene han synes er viktigst for hans departement.

Her har vi en "Kunnskaps"minister som ikke synes det er så farlig at barn og ungdom sakker akkterut i realfag for de er jo så flinke å sammarbeide. Som om f.eks. avansert røntgenteknologi eller 2 og en halv mil lange tunneler kan bygges med samarbeid og uten kunnskap.

Så tar han tak i noe så uvesentlig at det ikke plager muslimene en gang. Bordverset. For meg er det revnende likegyldig hva ungene synger før de spiser på skolen. De blir verken dummere, klokere, mer eller mindre tolerante av et bordvers de knapt skjønner inneholdet av.

Jeg ønsker bare at vår minister hadde skaffet eg kunnskaper om hva som er viktig for skoleverket. Hva som kreves av realfagskompetanse av en som først skal studere teknologi for deretter å lage trygge miljøvennlige produkter. Hva som kreves for å få dyktige realister tilbake til skoleverket.

At noe av det første han gjør som minister er å erklære foreldre uskikkede til å oppdra barn. (For så å ro som bare pokker.) Så går han løs på bordverset og sier at realfag og kunnskaper ikke er så viktig. Samtidig reduseres bevilgningene til forskning. Denne mannen har jo ikke peiling og viser prioriteringer som får meg til å prise meg lykkelig over utenlandske studiesteder.

Om det er en slik skole du vil ha, får du ha versågod. Jeg for min del har begynt å spare til mine barns utdanning på private utdanningsinstitusjoner i eller utenfor landets grenser som har kunnskapsformidling som sitt fremste mål.

mvh

[Gjest printa]

Jeg forestiller meg at en nyutnevt minister vil ta tak i å skape debatt om de tingene han synes er viktigst for hans departement.

Her har vi en "Kunnskaps"minister som ikke synes det er så farlig at barn og ungdom sakker akkterut i realfag for de er jo så flinke å sammarbeide. Som om f.eks. avansert røntgenteknologi eller 2 og en halv mil lange tunneler kan bygges med samarbeid og uten kunnskap.

Så tar han tak i noe så uvesentlig at det ikke plager muslimene en gang. Bordverset. For meg er det revnende likegyldig hva ungene synger før de spiser på skolen. De blir verken dummere, klokere, mer eller mindre tolerante av et bordvers de knapt skjønner inneholdet av.

Jeg ønsker bare at vår minister hadde skaffet eg kunnskaper om hva som er viktig for skoleverket. Hva som kreves av realfagskompetanse av en som først skal studere teknologi for deretter å lage trygge miljøvennlige produkter. Hva som kreves for å få dyktige realister tilbake til skoleverket.

At noe av det første han gjør som minister er å erklære foreldre uskikkede til å oppdra barn. (For så å ro som bare pokker.) Så går han løs på bordverset og sier at realfag og kunnskaper ikke er så viktig. Samtidig reduseres bevilgningene til forskning. Denne mannen har jo ikke peiling og viser prioriteringer som får meg til å prise meg lykkelig over utenlandske studiesteder.

Om det er en slik skole du vil ha, får du ha versågod. Jeg for min del har begynt å spare til mine barns utdanning på private utdanningsinstitusjoner i eller utenfor landets grenser som har kunnskapsformidling som sitt fremste mål.

mvh

Ok, jeg er av den formening at slike diskusjoner, kommer vi ingen vei med. Nettopp fordi vi har forskjellig utgangspunkt, og fordi vi vektlegger forskjellige ting, for å være viktige for dagens utdanningsinstitusjoner.

For meg er kvalitet og sosial kompetanse viktige kunnskaper å jobbe med i skolen. Dette vet jeg det jobbes endel med i barnehage og på grunnskolenivå.

Lengre opp i systemet begynner man å snakke om at realkompetanse er viktig. Så glemmer man å jobbe videre med det man gjorde i bhg og grunnskolen, nemlig sosial kompetanse.

Realkometanse er også viktig, men ikke adskilt fra generell sosial kompetanse. Sett iht. eksemplet ditt: Å bygge en tunell krever også evne til samarbeid og kommunikasjon, og ikke bare realkompetanse.

Dagens utanningsinstitusjoner har liten tradisjon for å tenke basiskompetanse, foruten profesjonsutdanningene. Studentenes velferd, miljø og trivsel blir viet liten oppmerksomhet. Eller det blir viet oppmerksomhet, når det oppstår problemer.

Veiledningsproblematikken er stadig tilbakevendende, fordi de simpelthen ikke er pedagoger som underviser eksempelvis på høyere nivå.

Studenter blir beskyldt for å være late, når de ikke møter til forelesninger. Uten at faglærere selv ser at de er endel av fraværsproblemet.

Jeg ønsker meg en skole der de fagansvarlige skal være mer bevisst kvaliteten i sitt eget studieopplegg. Hvilke studenter utdanner vi til arbeidslivet? Hvilke kvalifikasjoner ønsker de at våre studenter skal ha?

I høyere utdanning har trenden vært: "Enhver student har ansvar for sin egen studieprogresjon". Det eneste som forventes er at vi godkjenner studiplanene våre, og betaler semesteravgiften, for å kunne gå opp til eksamen. At de fagansvarlige fraskriver seg ethvert ansvar for at et antall studenter stryker på eksamen, det er det ingen som stiller spørsmålstegn ved?

Jeg ønsker meg ikke den skolen vi har i dag. Jeg ønsker meg en skole, der alle elever (grunnskole og videregående) studenter på høyere nivå, svart eller hvit. funksjonshemmet, ung eller "gammel". skal bli sett og tatt på alvor av læreren, pedagogen, eller de fagansvarlige. Jeg ønsker meg en skole som er inkluderende for alle og som faner en viss kvalitet på studiene sine. Og da tenker jeg ikke kun realfag (matte, norsk og engelsk)

Da tenker jeg det helhetlige læringsmiljet. Der læreren og eleven/studenten står i et gjensidig forhold til hverandre som HELE mennsker, og ikke for karakterenes skyld.

[PieLill]

Ok, jeg er av den formening at slike diskusjoner, kommer vi ingen vei med. Nettopp fordi vi har forskjellig utgangspunkt, og fordi vi vektlegger forskjellige ting, for å være viktige for dagens utdanningsinstitusjoner.

For meg er kvalitet og sosial kompetanse viktige kunnskaper å jobbe med i skolen. Dette vet jeg det jobbes endel med i barnehage og på grunnskolenivå.

Lengre opp i systemet begynner man å snakke om at realkompetanse er viktig. Så glemmer man å jobbe videre med det man gjorde i bhg og grunnskolen, nemlig sosial kompetanse.

Realkometanse er også viktig, men ikke adskilt fra generell sosial kompetanse. Sett iht. eksemplet ditt: Å bygge en tunell krever også evne til samarbeid og kommunikasjon, og ikke bare realkompetanse.

Dagens utanningsinstitusjoner har liten tradisjon for å tenke basiskompetanse, foruten profesjonsutdanningene. Studentenes velferd, miljø og trivsel blir viet liten oppmerksomhet. Eller det blir viet oppmerksomhet, når det oppstår problemer.

Veiledningsproblematikken er stadig tilbakevendende, fordi de simpelthen ikke er pedagoger som underviser eksempelvis på høyere nivå.

Studenter blir beskyldt for å være late, når de ikke møter til forelesninger. Uten at faglærere selv ser at de er endel av fraværsproblemet.

Jeg ønsker meg en skole der de fagansvarlige skal være mer bevisst kvaliteten i sitt eget studieopplegg. Hvilke studenter utdanner vi til arbeidslivet? Hvilke kvalifikasjoner ønsker de at våre studenter skal ha?

I høyere utdanning har trenden vært: "Enhver student har ansvar for sin egen studieprogresjon". Det eneste som forventes er at vi godkjenner studiplanene våre, og betaler semesteravgiften, for å kunne gå opp til eksamen. At de fagansvarlige fraskriver seg ethvert ansvar for at et antall studenter stryker på eksamen, det er det ingen som stiller spørsmålstegn ved?

Jeg ønsker meg ikke den skolen vi har i dag. Jeg ønsker meg en skole, der alle elever (grunnskole og videregående) studenter på høyere nivå, svart eller hvit. funksjonshemmet, ung eller "gammel". skal bli sett og tatt på alvor av læreren, pedagogen, eller de fagansvarlige. Jeg ønsker meg en skole som er inkluderende for alle og som faner en viss kvalitet på studiene sine. Og da tenker jeg ikke kun realfag (matte, norsk og engelsk)

Da tenker jeg det helhetlige læringsmiljet. Der læreren og eleven/studenten står i et gjensidig forhold til hverandre som HELE mennsker, og ikke for karakterenes skyld.

Djupedals uttalelser kom i vid.sk. sammenheng. Det gjorde ikke så mye at elevene fikk dårlige realfagskunnskaper fordi de var jo så flinke å sammarbeide.

Du kan bygge en bro under et elendig sammarbeidsklima, men om du ikke kan regne blir den livsfarlig å bruke om du noen gang kommer så langt. Om jeg må velge foretrekker jeg å bevege meg i konstruksjoner planlagt av sosialt imbisile drittsekker, som kan sine realfag og ingeniørfag, fremfor velmenende, hyggelige, kaffekoppsvingere som var så opptatt med å ha det hyggelig at de aldri helt lærte seg fysikk og matte.

Men for meg er det ingen prinsippiel motsetning mellom å bli dykig i tunge realfag og å uvikle gode samarbeidsegenskaper. Jeg tror tvert imot at fagkunnskapene gjør sammarbeidsevnene bedre.

Sosiale ferdigheter er en viktig ballast å gi den kommende generasjon. Men her er skole og høyere utdanning bare en av mange arenaer for innlæringen. Skolens primære oppgave er og blir kunnskapsformidling. Oppdragelse og karakterdannelse er et viktig tilleggsprodukt. Om jeg bare ønsket søte hyggelige tenåringer som kunne konversere pent, hadde jeg sent dem et helt annet sted enn på skolen.

Om man glemmer hva som er skolens hovedmål slik vår nye antikunnskapsminister har gjort, kan vi like godt legge ned skolene og erstatte dem med kose-vær-grei-klubber.

Jeg mener altså at effektiv læring på ingen måte står i veien for godt samarbeidsklima og utvikling av gode sosiale ferdigheter. Jeg mener også at dårlige faglige kunnskaper ikke kan bortforklares eller bagatelliseres med at de er jo så kjekke å greie.

Har du forresten fått med deg at han i dag var ute å delvis dementerte sitt antibordversutsagn fra i går.

mvh

[Gjest printa]

Djupedals uttalelser kom i vid.sk. sammenheng. Det gjorde ikke så mye at elevene fikk dårlige realfagskunnskaper fordi de var jo så flinke å sammarbeide.

Du kan bygge en bro under et elendig sammarbeidsklima, men om du ikke kan regne blir den livsfarlig å bruke om du noen gang kommer så langt. Om jeg må velge foretrekker jeg å bevege meg i konstruksjoner planlagt av sosialt imbisile drittsekker, som kan sine realfag og ingeniørfag, fremfor velmenende, hyggelige, kaffekoppsvingere som var så opptatt med å ha det hyggelig at de aldri helt lærte seg fysikk og matte.

Men for meg er det ingen prinsippiel motsetning mellom å bli dykig i tunge realfag og å uvikle gode samarbeidsegenskaper. Jeg tror tvert imot at fagkunnskapene gjør sammarbeidsevnene bedre.

Sosiale ferdigheter er en viktig ballast å gi den kommende generasjon. Men her er skole og høyere utdanning bare en av mange arenaer for innlæringen. Skolens primære oppgave er og blir kunnskapsformidling. Oppdragelse og karakterdannelse er et viktig tilleggsprodukt. Om jeg bare ønsket søte hyggelige tenåringer som kunne konversere pent, hadde jeg sent dem et helt annet sted enn på skolen.

Om man glemmer hva som er skolens hovedmål slik vår nye antikunnskapsminister har gjort, kan vi like godt legge ned skolene og erstatte dem med kose-vær-grei-klubber.

Jeg mener altså at effektiv læring på ingen måte står i veien for godt samarbeidsklima og utvikling av gode sosiale ferdigheter. Jeg mener også at dårlige faglige kunnskaper ikke kan bortforklares eller bagatelliseres med at de er jo så kjekke å greie.

Har du forresten fått med deg at han i dag var ute å delvis dementerte sitt antibordversutsagn fra i går.

mvh

Nei, jeg har ikke fått med meg det. Er det linket?

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=109551

17/11 var Djupedal krystallklar i sine uttalelser om at bordbønn skal bort fra den offentlige skole.

Om det nå kan virke som om Djupedal er på vaklende kurs, så er jeg tilbøyelig til å tro at en evt. dementering kan være plantet av oposisjonspartiene.(H og FRP)

Om det ikke er plantet, så er det kort og godt medieskapt. Dette i likhet med hans utspill om "inkompetente foreldre" - en uttalelse som visstnok ble tatt helt ut av samenhengen. I denne saken uttalte han seg om sine barn, og ikke den generelle befolkningen.

***

[PieLill]

Nei, jeg har ikke fått med meg det. Er det linket?

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=109551

17/11 var Djupedal krystallklar i sine uttalelser om at bordbønn skal bort fra den offentlige skole.

Om det nå kan virke som om Djupedal er på vaklende kurs, så er jeg tilbøyelig til å tro at en evt. dementering kan være plantet av oposisjonspartiene.(H og FRP)

Om det ikke er plantet, så er det kort og godt medieskapt. Dette i likhet med hans utspill om "inkompetente foreldre" - en uttalelse som visstnok ble tatt helt ut av samenhengen. I denne saken uttalte han seg om sine barn, og ikke den generelle befolkningen.

***

Merkelig hvor mye den mannen blir missforstått og må demantere. Han benekter jo ikke hva han sa, hevdet bare at det var tatt ut av sammenhengen.

Her har du linken:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=109802

mvh