Hjelpe ungene med lekser

[PieLill]

Har lest de ulike innleggene her. Høres slitsomt ut. Går halvparten av leksetiden med til krangling?

Ut fra det du skriver er det ikke umulig at et av barna kan ha dysleksi / lese- og skrivevansker. Lesevegring er et vanlig symptom. Det at det går treigt et annet. Dysleksi kan kammufleres av et barns gode evner. Barnet fungerer da såvidt greit og skaper så lite bråk at problemene blir oversett. Samtidig opplever barnet et enormt missforhold mellom krav, innsats og anerkjennelse og bygger etter hvert opp en kraftig frustrasjon.

Dette er bare generelle tanker. Jeg kan selvsagt ikke vite at det gjelder akkurat dine barn.

Enten er det noe feil med opplegget på skolen, slik at barna får gjort for lite der. Eller så er det for høye krav generelt. Da vil også andre merke dette. Eller så har barna dine et eller annet problem som krever spesiell tilrettelegging og ekstra oppfølging. Da trenger også du veiledning både til å forstå og hjelpe barna dine mest mulig.

Ta dette opp med skolen og ikke gi deg.

Det du kan gjøre umiddelbart, om du ikke alt har gjort det, er å kontakte en dyktig optiker og forklare at barna har problemer med lesning og vegrer seg for å lese. Be dem sette av ekstra tid til å ta en grundig synsprøve. Det hender at "lese- og skrivevansker og vegring" kurreres med et par briller. Synd om kuren ikke kommer før 10. klasse...

Har du forsøkt å kombinere leksehjelpen med husarbeid? Rydde kjøkken, legge sammen klær etc. med barna i samme rom. Så veksler du litt mellom lekser og husarbeid.

Håper du finner en god løsning for både deg og barna.

Noen barn har god hjelp av belønning. Et skjema eller en liste med kroner per gjorte side eller en eller annen premie. Hvis barna strever ekstra mye, trenger de også ekstra mye oppmuntring og belønning.

Med en av mine har jeg kjøpt meg mye husfred på den måten.

mvh

[PieLill]

Jeg har sagt på konferansetimene at jeg synes de har mye lekser. Men jeg har ikke laget noe rabalder.

Hva med å ta opp direkte med læreren, uten andre til stedet, at du har inntrykk av at en del av tiden på skolen ikke blir brukt så effektivt og det dermed blir desto mer å gjøre hjemme? Spør hvilket inntrykk læreren har av dette, og om h*n har noen forslag til hvordan elevene kan hjelpes til å bruke tiden bedre.

Slike innspill med riktig holdning er konstruktive, og ikke rabalder.

mvh

[laban]

Hva med å ta opp direkte med læreren, uten andre til stedet, at du har inntrykk av at en del av tiden på skolen ikke blir brukt så effektivt og det dermed blir desto mer å gjøre hjemme? Spør hvilket inntrykk læreren har av dette, og om h*n har noen forslag til hvordan elevene kan hjelpes til å bruke tiden bedre.

Slike innspill med riktig holdning er konstruktive, og ikke rabalder.

mvh

Joda, jeg er klar over at det går an.

Men elevene er med på alle slike samtaler, og datteren min ønsker ikke at jeg skal gjøre noe ekstra ut av dette. Jeg velger å respektere det. Hun er så stor at jeg ikke vil gjøre noe sånt bak hennes rygg.

Det er bare et drøyt halvår igjen nå, så det skal vel gå. På videregående regner jeg med at det demper seg litt, siden hun ikke har tenkt å ta allmenfaglig linje (eller studieforberedende som det heter nå).

[Speak]

Dette høres fryktelig mye ut. Det er vel også meningen at barna skal klare mesteparten selv. Tror jeg ville tatt det opp med læreren. (Noter gjerne hvor lang tid det tar over en periode)

[Gjest hakke' tid!]

Har lest de ulike innleggene her. Høres slitsomt ut. Går halvparten av leksetiden med til krangling?

Ut fra det du skriver er det ikke umulig at et av barna kan ha dysleksi / lese- og skrivevansker. Lesevegring er et vanlig symptom. Det at det går treigt et annet. Dysleksi kan kammufleres av et barns gode evner. Barnet fungerer da såvidt greit og skaper så lite bråk at problemene blir oversett. Samtidig opplever barnet et enormt missforhold mellom krav, innsats og anerkjennelse og bygger etter hvert opp en kraftig frustrasjon.

Dette er bare generelle tanker. Jeg kan selvsagt ikke vite at det gjelder akkurat dine barn.

Enten er det noe feil med opplegget på skolen, slik at barna får gjort for lite der. Eller så er det for høye krav generelt. Da vil også andre merke dette. Eller så har barna dine et eller annet problem som krever spesiell tilrettelegging og ekstra oppfølging. Da trenger også du veiledning både til å forstå og hjelpe barna dine mest mulig.

Ta dette opp med skolen og ikke gi deg.

Det du kan gjøre umiddelbart, om du ikke alt har gjort det, er å kontakte en dyktig optiker og forklare at barna har problemer med lesning og vegrer seg for å lese. Be dem sette av ekstra tid til å ta en grundig synsprøve. Det hender at "lese- og skrivevansker og vegring" kurreres med et par briller. Synd om kuren ikke kommer før 10. klasse...

Har du forsøkt å kombinere leksehjelpen med husarbeid? Rydde kjøkken, legge sammen klær etc. med barna i samme rom. Så veksler du litt mellom lekser og husarbeid.

Håper du finner en god løsning for både deg og barna.

Noen barn har god hjelp av belønning. Et skjema eller en liste med kroner per gjorte side eller en eller annen premie. Hvis barna strever ekstra mye, trenger de også ekstra mye oppmuntring og belønning.

Med en av mine har jeg kjøpt meg mye husfred på den måten.

mvh

Ja, dette er ikke enkelt! ...

Briller - joda - hun har fått briller og de skal visst hjelpe, mener optikeren, men jeg merker ikke så mye til det, heller.

Når det gjelder ppt, er jeg vel redd for hva de vil si. Jeg føler vel at jeg som mor ikke gjør nok. Nå sitter jegh er og skriver, for eksempel - i stedet for å jobbe med leksene hennes, lage middag, eller ta oppvasken fra frokost og lunsj.

Jeg er vel redd for å få skylda for at hun ligger så langt etter. Det er jo ikke alt jeg klarer - det er for mye for meg, rett og slett. Derfor er jeg redd for PPT og andre vesener. Tenk om de sier det er meg det er noe galt med - huff...

[PieLill]

Ja, dette er ikke enkelt! ...

Briller - joda - hun har fått briller og de skal visst hjelpe, mener optikeren, men jeg merker ikke så mye til det, heller.

Når det gjelder ppt, er jeg vel redd for hva de vil si. Jeg føler vel at jeg som mor ikke gjør nok. Nå sitter jegh er og skriver, for eksempel - i stedet for å jobbe med leksene hennes, lage middag, eller ta oppvasken fra frokost og lunsj.

Jeg er vel redd for å få skylda for at hun ligger så langt etter. Det er jo ikke alt jeg klarer - det er for mye for meg, rett og slett. Derfor er jeg redd for PPT og andre vesener. Tenk om de sier det er meg det er noe galt med - huff...

Synes ikke det er det spor merkelig at du kvier deg for å kontakte PPT. Det finnes jo folk der som alle andre steder som ikke burde vært der. Man vet ikke helt hvem man støter på. Man mister jo også en del kontroll ved å bringe inn andre.

Men om tenk om en telefon til PPT kan være begynnelsen på god hjelp til datteren din. Tenk om du der kunne finne en forståelse som du ikke ser ut til å ha funnet i skolen.

Slik du beskriver hvordan du hjelper ungene dine og hvor mye tid det tar, skal det noe til å hevde at du gjør en dårlig jobb. Og ingen kan påstå du ikke bryr deg. Og om du blir møkk lei, går av hengslene og kjefter og smeller iblant, tror jeg ikke så mange øyelokk heves av den grunn heller. Ikke rart du blir sliten av å bakse med dette alene.

Som forelder har du rett til å kontakte PPT direkte. Hva med å ta en sonderingstelefon. Ring å si de ønsker å snakke med noen angående ditt barn hjemmearbeid. Si du lurer på om de har noen gode råd til hvordan du kan gjøre ting enklere for både deg selv og barna.

Er det et vettugt menneske kan du jo gå litt videre. F.eks. si at du iblant lurer om ikke jenta burde utredes mhp lese- og skrivevansker og årsaken til at du tror dette.

De fleste som blir spesialpedagoger gjør det av en genuin interesse for barns læring, og hva som kan gjøres når dette går i stå. Ikke av en eller annen syk trang til å sette karkter på foreldre.

Du vil ikke være den første frustrerte mora de har snakket med og heller ikke den siste. Og garantert ikke den dummeste eller minst engasjerte. Uten å ha noen nær kjennskap til spesped.miljøet tror jeg det er mer himling med øynene over uengasjerte foreldre, enn foreldre som er oppriktig bekymret over forhold ved barnas læring og/eller skolegang.

Det kan hende du har mindre å tape på å be om hjelp for barna enn å la det være. Jeg tror man har lett for å se på PPT som noe alt for dramatisk, nesten som et nederlag. PPT med sine sikkert mange ufullkommenheter kan være en hjelp til å begrense mengden nederlag barna opplever.

mvh

[Gjest hakke' tid!]

Synes ikke det er det spor merkelig at du kvier deg for å kontakte PPT. Det finnes jo folk der som alle andre steder som ikke burde vært der. Man vet ikke helt hvem man støter på. Man mister jo også en del kontroll ved å bringe inn andre.

Men om tenk om en telefon til PPT kan være begynnelsen på god hjelp til datteren din. Tenk om du der kunne finne en forståelse som du ikke ser ut til å ha funnet i skolen.

Slik du beskriver hvordan du hjelper ungene dine og hvor mye tid det tar, skal det noe til å hevde at du gjør en dårlig jobb. Og ingen kan påstå du ikke bryr deg. Og om du blir møkk lei, går av hengslene og kjefter og smeller iblant, tror jeg ikke så mange øyelokk heves av den grunn heller. Ikke rart du blir sliten av å bakse med dette alene.

Som forelder har du rett til å kontakte PPT direkte. Hva med å ta en sonderingstelefon. Ring å si de ønsker å snakke med noen angående ditt barn hjemmearbeid. Si du lurer på om de har noen gode råd til hvordan du kan gjøre ting enklere for både deg selv og barna.

Er det et vettugt menneske kan du jo gå litt videre. F.eks. si at du iblant lurer om ikke jenta burde utredes mhp lese- og skrivevansker og årsaken til at du tror dette.

De fleste som blir spesialpedagoger gjør det av en genuin interesse for barns læring, og hva som kan gjøres når dette går i stå. Ikke av en eller annen syk trang til å sette karkter på foreldre.

Du vil ikke være den første frustrerte mora de har snakket med og heller ikke den siste. Og garantert ikke den dummeste eller minst engasjerte. Uten å ha noen nær kjennskap til spesped.miljøet tror jeg det er mer himling med øynene over uengasjerte foreldre, enn foreldre som er oppriktig bekymret over forhold ved barnas læring og/eller skolegang.

Det kan hende du har mindre å tape på å be om hjelp for barna enn å la det være. Jeg tror man har lett for å se på PPT som noe alt for dramatisk, nesten som et nederlag. PPT med sine sikkert mange ufullkommenheter kan være en hjelp til å begrense mengden nederlag barna opplever.

mvh

Takk for langt svar. Vet du hvordan jeg kan kontakte PPT - jeg bor i Oslo?

[PieLill]

Takk for langt svar. Vet du hvordan jeg kan kontakte PPT - jeg bor i Oslo?

Ring til din skole og spør hvilken PPT den hører inn under, be om adresse, telefonnummer og evt navn på skolens kontaktpers hos PPT om det finnes noe slikt.

Du kan også ringe utdanningsetaten for Oslo kommune og forhøre deg om hvordan en slik henvendelse gjøres, og hvor du må hendvende deg, om du ikke føler deg komfortabel med å ringe din egen skole:

Utdanningsetaten

Telefon: 23 46 70 70 Telefax: 22 65 79 71

Postadresse: Postboks 6127 Etterstad, 0602 Oslo

Besøksadresse: Strømsveien 102, ved Helsfyr T-bane

[email protected]

Det kan hende at noen mener du alltid bør gjøre dette gjennom skolen. Men hvis du ikke føler deg vel med å gå via skolen til å begynne med så press litt på for å få et eller annet menneske å snakke med uten omveien om skolen.

Håper du støter på noen greie og vettuge mennesker.

mvh