Når og hvordan fortelle poden om diagnosen?

[Gjest Mamman til asberger-gutt]

Hei!

Jeg er mamma til en flott, god og snill gutt på 6 år. Han har begynt på skolen, og er kjempeflink der rent faglig, men sliter med det sosiale. Han er blitt plaget av andre unger han tidligere gikk i barnehagen sammen med, og disse har trukket med seg flere.

Årsaken til hans sosiale problemer, er at han har asperger. Han skjønner ikke intuitivt alle de uskrevne reglene vi andre skjønner med en gang. Han har vansker med å henge med i lek som er uten regler, og han skjønner ikke alltid når ting er ment på alvor og når det er ment på spøk.

Poden har fått diagnosen asperger av BUP etter observasjon og tester i barnehagen. Foreløpig har vi ikke snakket med han om at han har en diagnose, men vi har snakket mye om hvordan han har det sosialt, og at han har litt problemer med å bli venner med andre unger. Han ser selv at han er litt annerledes enn de andre, liker ikke bråk, støy og kaos. Det har vi snakket mye om, og at det er helt OK at vi ikke er likedan, alle sammen.

Men nå lurer jeg på: Bør vi fortelle han at "du har problemer med å skjønne hvorfor de andre ungene gjør sånn og sånn, fordi du har noe som heter "asperger"? Hvordan har dere gått fram?

[Gjest Ramina]

Jeg er veldig på å kommunisere med egne barn så jeg ville hatt forklart ting så greit som mulig for poden.

Satt meg ned med god tid, med en muffins og glass saft.

Så ville jeg sørget for at diagnosen ikke ble "kjempespesiell"...med det mener jeg at "noen har allergi for dyr, noen har allergi for matsorter, noen har ditt og andre datt...og da må man helt enkelt leve deretter"

Og så er det vel å prate om ting som kan lette på situasjonen for gutten, hva han bør gjøre og hvordan han bør forholde seg til ting og situasjoner for at ting skal bli enklere for ham.

Mobbing og uvennskap med klassekamerater er viktig å få slutt på, der hadde jeg kontaktet skolen for samarbeid med dem.

Barn er utrolig flinke når det gjelder, når vi forklarer slik at de får tid til å skjønne.

Gi gutten en god forklaring, la han få fortelle fra sitt ståsted, og ufarliggjør diagnosen på den måten at han skjønner at mange har foskjellige diagnoser av ymse slag, at det er naturlig, men at man må ta hensyn til diagnose man får og gjøre sitt for å leve deretter.

Lykke til.

[MillaMy]

Hei! Har selv en sønn på snart 7 som er under generell utredning. Han har blitt fulgt opp av PPT de siste 2 årene, men har foreløpig ikke fått noen diagnose. Asberger har ikke engang vært nevnt, men jeg kjenner han veldig igjen i det som er typisk for asberger-barn. Jeg lurte litt på hvordan de stiller denne diagnosen? Er det spesielle tester, og vet du evt hva disse heter? På forhånd takk for svar.

[Gjest Mamman til asberger-gutt]

Hei! Har selv en sønn på snart 7 som er under generell utredning. Han har blitt fulgt opp av PPT de siste 2 årene, men har foreløpig ikke fått noen diagnose. Asberger har ikke engang vært nevnt, men jeg kjenner han veldig igjen i det som er typisk for asberger-barn. Jeg lurte litt på hvordan de stiller denne diagnosen? Er det spesielle tester, og vet du evt hva disse heter? På forhånd takk for svar.

Vi ble henvist til BUP, som i sin tur observerte gutten i barnehagen.

Fra før av hadde ppt tatt noen få teser (språklige spes.) på han, der han skåret normalt og langt høyere enn normalt på noen.

Diagnosen ble satt ut fra observasjon og samtaler med oss som foreldre og barnehagen først, dernest skolen.

[Gjest en mamma i nord]

Hei! Har selv en sønn på snart 7 som er under generell utredning. Han har blitt fulgt opp av PPT de siste 2 årene, men har foreløpig ikke fått noen diagnose. Asberger har ikke engang vært nevnt, men jeg kjenner han veldig igjen i det som er typisk for asberger-barn. Jeg lurte litt på hvordan de stiller denne diagnosen? Er det spesielle tester, og vet du evt hva disse heter? På forhånd takk for svar.

Denne diagnose stilles på BUP, så det første du må gjøre er å få en henvisning dit. Det greieste er å få fastlegen eller helsesøster til å henvist til en nevropsykologisk utredning, med begrunnelse autistiske trekk.

Om du vil ha mer info om asperger, og diskutere med andre foreldre, kan jeg anbefale:

www.bokstavbarna.no og

www.tistelbarna.net

[Kikki35]

Jeg er veldig på å kommunisere med egne barn så jeg ville hatt forklart ting så greit som mulig for poden.

Satt meg ned med god tid, med en muffins og glass saft.

Så ville jeg sørget for at diagnosen ikke ble "kjempespesiell"...med det mener jeg at "noen har allergi for dyr, noen har allergi for matsorter, noen har ditt og andre datt...og da må man helt enkelt leve deretter"

Og så er det vel å prate om ting som kan lette på situasjonen for gutten, hva han bør gjøre og hvordan han bør forholde seg til ting og situasjoner for at ting skal bli enklere for ham.

Mobbing og uvennskap med klassekamerater er viktig å få slutt på, der hadde jeg kontaktet skolen for samarbeid med dem.

Barn er utrolig flinke når det gjelder, når vi forklarer slik at de får tid til å skjønne.

Gi gutten en god forklaring, la han få fortelle fra sitt ståsted, og ufarliggjør diagnosen på den måten at han skjønner at mange har foskjellige diagnoser av ymse slag, at det er naturlig, men at man må ta hensyn til diagnose man får og gjøre sitt for å leve deretter.

Lykke til.

Det er ikke enkelt det der. Jeg har ikke sagt noe direkte til min sønn, men har pratet åpent i hans påhør om hva det vil si å ha en diagnose innenfor autismespekteret. Min sønn er og 6 år. Nå skal PPT og Autismeforeningen i Finnmark med 99 %sannsynlighet arrangere et seminar om akkurat dette temaet, og vil være åpent for alle. Jeg vet ikke når, men rundt januar februar i Kirkenes. (utgifter vil man sannsynligvis kune få refundert av trygdekontoret).Det vil komme mer informasjon om dette både på Autismeforeningen sine sider og www.foreldrehjelpen.net

[Gjest en mamma i nord]

Det er ikke enkelt det der. Jeg har ikke sagt noe direkte til min sønn, men har pratet åpent i hans påhør om hva det vil si å ha en diagnose innenfor autismespekteret. Min sønn er og 6 år. Nå skal PPT og Autismeforeningen i Finnmark med 99 %sannsynlighet arrangere et seminar om akkurat dette temaet, og vil være åpent for alle. Jeg vet ikke når, men rundt januar februar i Kirkenes. (utgifter vil man sannsynligvis kune få refundert av trygdekontoret).Det vil komme mer informasjon om dette både på Autismeforeningen sine sider og www.foreldrehjelpen.net

Dersom dere også får et helseforetak til å være medarrangør for dette seminaret, så er det helt sikkert at foreldre kan få dekket reise og opphold. Hva med barnehabben i Tromsø, er det mulig å få til et samarbeid med dem?

[Kikki35]

Dersom dere også får et helseforetak til å være medarrangør for dette seminaret, så er det helt sikkert at foreldre kan få dekket reise og opphold. Hva med barnehabben i Tromsø, er det mulig å få til et samarbeid med dem?

Vi jobber med saken. Det blir mest sannsynlig haben i Hammerfest eller helse Finnmark som blir aktuelle for oss. Det er forresten Torill Fjæran fra Norvoll skole som skal være foredragsholder. Hun er meget dyktig!

[Gjest en mamma i nord]

Vi jobber med saken. Det blir mest sannsynlig haben i Hammerfest eller helse Finnmark som blir aktuelle for oss. Det er forresten Torill Fjæran fra Norvoll skole som skal være foredragsholder. Hun er meget dyktig!

Så flott, har vært på kurs med henne og syns hun er veldi dyktig.

Lykke til med arrangemanget, håper dere legger ut invitasjon på hjemmesiden deres. ))

[UndrendePåDetMeste]

Kanskje litt på siden dette, men here goes:

Min beste mannlige venn har AS. Det beste med dette er at han hører og lytter og ser sider ingen andre ser. Det verste er absolutt at alt er bokstavelig, uansett. Ting er slik de blir sagt, liksom. Dette kan selvfølgelig skape problemer når mye humor er basert på ironi.

Han er midt i tyveårene idag,men har fortalt mye fra han var liten. Det viktigste fro han var at moren forklarte ting skikkelig, kunne gi masse klemmer, og hadde klare regler. Problemet for barn med AS er at de er "overfølsomme". De ser ALT av nyanser i folks kroppsspråk og oppførsel, og klarer ikke sile ut hva som er viktig og hva som ikke er det. Det beste for deg er å ufarligjøre diagnosen, forklare at han er slik, andre er sånn, og alle er forskjellige. Dessuten bør du forklare hvorfor man ikke gjør sånn og sånn, og hvorfor folk reagerer som de gjør, om han ikke skjønner hvorfor folk/barn reagerte på ting han har gjort. Ettersom han ikke vet hvilke holdninger og uttrykk hos folk som er viktige, så trenger han å bli fortalt det. Vi andre plukker etterhvert opp et filter som siler ut alt vi erfarer at er uviktig, men mulig han ikke gjør det. Viktigst av alt: Han er ikke tilbakestående på noe vis, han uttrykker seg bare litt annerledes enn andre. Himmelen er blå for alle, men det kan være like rett å si at den ikke er grønn!

Mange med AS har dessuten noe de virkelig har talent for, og dette er noe å tenke på så tidlig som mulig for å gjøre det lettere for han å få jobb og fungere i arbeidslivet senere. Visste du at ting tyder på at f.eks. Bill Gates har AS? Usosial, sær og annerledes, merkelig oppførsel osv... Men se suksessen! Dette er ting å dra frem når poden blir eldre og kanskje tviler litt på egne evner:)

Vil ønske deg lykke til:) Du må nok forklare ting mye mer for ham enn for et barn uten AS, men jeg kan med hånden på hjertet si at min kamerat er den beste gutten i verden, nettopp fordi han alltid er ærlig. Til tider brutalt ærlig, men jeg får hvertfall høre sannheten:)

Til sist: Det finnes mange grader av diagnosen, ikke sikkert han kommer til å skille seg veldig mye ut når han blir eldre.