Alene etter skilsmisse

[Gjest har bare meg selv]

Er alene med 3 barn etter skilsmisse. Vanskelig ekteskap som etterlot meg uten sosialt nettverk, alle gamle venner bor i en annen by, mens barnas venner bor her. Kranglete x-mann som ikke hjelper når det trengs, bare hvis det passer ham.

Nå er jeg helt utslitt. Måtte over på attføring, studerer, må bruke tid også på kveldene. Men har krevende barn som trenger mye oppfølging med egen skolegang, samt at eldstemann nå ser ut til å falle ut av skolen.

Har kontaktet barnevern og sosialkontor, men de toer sine hender - det er så mange saker verre enn vår de må ta seg av før vår.

Hva gjør man da? Skal jeg kontakte aetat og si at jeg ikke klarer attføringen på grunn av ungene? Jeg har allerede fått ett år ekstra, fordi jeg strøk, men går på heltid, og det tar faktisk knekken på meg, fysisk og psykisk. Klarer ikke følge med.

Vet ikke om det er studiene som gjør at jeg ikke klarer ungene eller ungene som gjør at jeg ikke klarer studiene på fulltid - men hva gjør jeg? Det er jo en økonomisk side ved dette, også - jeg kan ikke bare hoppe av og kan heller ikke gå tilbake i gammel jobb.

Hva gjør andre enslige foreldre? Hvordan henger dere ihop?

Trenger gode råd - takk!

[skorpionfisken]

Hvis eldstemann er på vei å falle ut av skolen er skolen den som skal hjelpe. Dere kan i fellesskap kontakte PPT eller BUP for å få satt inn tiltak og hjelp for barnet.

Når det gjelder din situasjon ville jeg kontaktet lege og aetat og din skole og bedt om et felles møte hvor du legger fram problemene du har med å følge normal studieprogresjon, dine bekymringer for dette og økonomiske bekymringer. Da kan det være en støtte at du kan vise til at du har et godt samarbeiede med barnas skole og PPT/BUP.

Kranglete ex skal du bare avvise. Gi beskjed om at om han har noe han vil ta opp med deg så kan dere bestille time hos familievernkontoret og møtes der.

Der er hjelp å få bare du tar litt initiativ for å få hjelpen, ikke bare være sterk og klare alt selv. Da kan du fort møte veggen.

[skygge]

Huff, føler skikkelig med deg.

Høres ut som du har en ganske tøff hverdag.

Men hvor mye har du igjen ? Er det sånn at det er sjans å stålsette seg og holde ut hvis det er kort tid igjen ?

Men hvis neste stopp er sammenbrudd så er det selvfølgelig ingen god ide.

Hvorfor er det slik at folk på ha nådd bunnen før de får hjelp, noe er galt med systemet.

Vet ikke hvor du bor, men mulighet å komme i kontak med flere alenemødre feks. via helsestasjonen ? aleneforeldreforeningen eller noe slikt ? Så kunne dere avlaste hverandre ?

Høres ut som du er fryktelig sliten og det er det som gjør at du er litt fortvilet nå.

Greier du å få nok søvn ? Har du effektive rutiner hjemme ?

Har tre små selv og jobber, og selv med hjelp av samboeren (som jobber mye overtid av og til) så kan man bli skikkelig utmattet hvis det er mye som må gjøres i perioder.

Vet ikke om du er god nok helse for feks. ta oppdrag som vaskedama, mange som ønsker seg litt hjelp hjemme

eller bli dagmamma ?

huff, skulle så ønske at jeg hadde noen gode råd til deg.

Jeg er helt sikker på at du er en flott mor, som bare er i en tøff periode i livet. Og at du er helt utslitt og sliter litt pga av det.

Hvor er far i bildet, har han noe samvær ? Hvis han bare lager problemer, så ville jeg ignorert mannen totalt og bedt han om å bestille time på familievernkontor. Sikker på at oppførselen hadde ikke vært så ille med en tredje person til stede ?

Dere er ikke sammen lenger så han har fint lite å si om noe som helst utenom barna. Og hvis han ikke greier å ha en voksen moden samtale om de så er familievernkontoret neste stopp.

Har lyst til å gi deg en kjempe *klem* og håper at du prøver å ta litt vare på deg selv også. Tiden går fort, barna vokser og da skal du se at ting blir litt lettere.

Du bor ikke på sørlandet vel ?