bare jeg som har det slik?

[Gjest ikke nick ikveld]

Har en herlig liten jente på 7mnd.. Men allikavel blir jeg kjempe misunnelig når jeg hører folk er gravid eller har fått en liten .. noen andre som har det slik? føler meg helt merkelig, for jeg er jo kjempe glad i jenten min, og vi skal ha en til snart, men egentlig vil jeg vente litt med det men allikavel tenker jeg sånn...

er redd jeg kommer til å tenke sånn får alltid jeg, kommer jo til å ende opp med en hel skoleklasse med barn jeg da =)

og en ting til jeg tenker mye på er om det blir like stort neste gang !? så dere med flere barn hvordan opplevde dere å få flere?

[Gjest Anonym for anledningen]

Jeg har det slik enda, og jeg har fått tre (og skal ikke ha flere).

[Gjest heller ikke nick]

Vi har to, og jeg savner nummer tre...... Men jeg kan ikke få flere nå (jeg håper at jeg kan om noen år). Så når jeg ser noen med baby så frister det veldig!

[Gjest togli]

Det er merkelig nok akkurat like stort å få nummer to og nummer tre :-) Iallefall for mammaen og pappaen. Når det gjelder øvrig familie var de mest på tuppa når den eldste kom. Det kan jo også være fordi hun var første barnebarn på begge sider.

Jeg har tre døtre og er definitivt ferdig med å få barn. Når jeg ser nyfødte babyer blir jeg fortsatt ganske sentimental, men prøver da å tenke på nattevåk og stress ;-)

[nitni]

Jeg blir også på en måte litt "misunnelig" når jeg hører at noen nettopp har fått baby. Enda jeg har 3 små + et stebarn.

Men det er den helt spesielle tiden rett etter fødsel jeg blir "misunnelig" på )

(Men det går fort over altså)

Synes akkurat den tiden er så spesiell, når man bare titter og titter på den lille, teller fingre og tær, lukter, koser og klemmer, og er bare helt i 7.himmel!

Og følelsen er like fantastisk for hver barn.

[smekka]

Jeg opplevde det som enda større å få nr to!! Helt fantastisk!! Har det også som deg; mistenker at vi ender opp med et fotballag:)

[Gjest Teline]

Kjenner meg igjen der gitt;) Når jeg får vite at noen er gravid, blir jeg litt misunnelig, selv om jeg virkelig unner vedkommende barnet og har en liten baby selv... Merkelige greier...

[Heffalomp]

Jeg blir også på en måte litt "misunnelig" når jeg hører at noen nettopp har fått baby. Enda jeg har 3 små + et stebarn.

Men det er den helt spesielle tiden rett etter fødsel jeg blir "misunnelig" på )

(Men det går fort over altså)

Synes akkurat den tiden er så spesiell, når man bare titter og titter på den lille, teller fingre og tær, lukter, koser og klemmer, og er bare helt i 7.himmel!

Og følelsen er like fantastisk for hver barn.

Jeg har det akkurat sånn! Og selv har jeg to helt fantastiske barn på 1,5 og 4 år, og innimellom mer enn nok med de! Likevel blir jeg misunnelig og babysyk.

Jeg vet vi skal ha flere barn (iallefall ett til)når tiden er inne, men jeg vet også at jeg aldri kommer til å være "klar" for å stoppe produksjonen, til tross for kompliserte svangerskap og fødsler! Kommer til å bli ufattelig trist.

Er vel kanskje bare naturlig å føle det slik?

[Lillemus]

Det er akkurat like stor stas med nr. 2! )

Og selv jeg, som er sterilisert og fullstendig ferdig med babyer, blir myk om hjertet og litt babysyk når jeg ser de nyfødte... Og akkurat nå har jeg inntrykk av at det tyter med nyfødte rundt meg, både på privaten og kolleger! )

[Dorthe]

Det er akkurat like stor stas med nr. 2! )

Og selv jeg, som er sterilisert og fullstendig ferdig med babyer, blir myk om hjertet og litt babysyk når jeg ser de nyfødte... Og akkurat nå har jeg inntrykk av at det tyter med nyfødte rundt meg, både på privaten og kolleger! )

Skjønner du hvorfor jeg bare måtte ha minstemann da )

[caprice]

Jeg er kanskje den eneste som ikke har det slik? Jeg har to jenter - hadde to enkle, ukompliserte svangerskap der jeg var i toppform hele tiden, men to er nok for oss. Når jeg ser gravide er jeg bare lykkelig for at det ikke er meg, for tross god form syntes jeg det var et forferdelig "pes" å gå gravid, og trivdes ikke med min etterhvert voksende mage.

Når det er sagt: Jeg syntes det var mye bedre å få nr. 2. At hun i tillegg var (og er) et mye enklere barn enn storesøster - slik at permisjonen bare var kos (og ikke slit) gjorde nok sikkert sitt...

[Dorthe]

Jeg er kanskje den eneste som ikke har det slik? Jeg har to jenter - hadde to enkle, ukompliserte svangerskap der jeg var i toppform hele tiden, men to er nok for oss. Når jeg ser gravide er jeg bare lykkelig for at det ikke er meg, for tross god form syntes jeg det var et forferdelig "pes" å gå gravid, og trivdes ikke med min etterhvert voksende mage.

Når det er sagt: Jeg syntes det var mye bedre å få nr. 2. At hun i tillegg var (og er) et mye enklere barn enn storesøster - slik at permisjonen bare var kos (og ikke slit) gjorde nok sikkert sitt...

Etter tredje mann er jeg blitt slik. Jeg har ikke engang lyst til å bli bestemor enda enda venninnene mine synes det er så flott. Men nå har ikke de ni-åringer da, bare store unger.

[jubalong70]

Det er helt normalt å tenke slik. JEg tenkte slik da jeg hadde fått storesøster. Misunnte de som gikk med store mager. Men da jeg overraskende oppdaget at jeg var gravid når storesøster bare var 6 mnd gammel, ble jeg kjempetrist. Jeg tenkte på den stakkars lille babyen min som skulle bli storesøster så liten.

Heldigvis gikk den følelsen fort over.

Jeg var kjemperedd for ikke å bli like glad i den ny babyen som jeg var i storesøster. Men det løste seg selv, ja. Hjertet er utrolig slik- det blir aldri for lite kjærlighet!

Etter å ha fått 2 barn på 14 mnd var jeg fornøyd en liten stund. Men jeg visste inni meg at jeg ikke var ferdig med å få barn - jeg bare måtte oppleve det hele en gang til.

Men denne gangen ventet vi i 4 år før vi startet opp igjen.

Svangerskapet var tøft også denne gangen, og fødselen tilnærmet grusom. Resultatet er lillebror som nå er snart 7 uker gammel. Og jeg kan med hånden på hjertet si at nå er jeg ferdig. Jeg har absolutt IKKE lyst på flere barn.

Det kan godt hende jeg kan kjenne litt misunnelse overfor de som går med stor mage - for det er jo noe eget det å være gravid da. Men jeg håper inderlig ikke at jeg mister denne "ferdig-følelsen".

[PieLill]

Prøv å le litt av dine egne følelser. Du er nok ikke alene om dem.

Like stort hver gang. Men en litt mer blandet opplevelse fordi et nytt barn også innebærer en interessekonflikt mellom barna. Med mer enn en, må man jo i blant prioritere et barn framfor et annet.

mvh

[mariaflyfly]

For min del var det like stort å få nr to .

Det første halvåret med Snorkfrøken tenkte jeg litt på at jeg håpet ikke det blei siste gang jeg gikk gravid, ammet og hadde en baby i huset. Men nå er jeg fast bestemt på ikke å få flere. Jeg synes faktisk det er slitsomt å være mamma, og det er veldig mye man skal følge opp på en god måte!

[Torv]

SKulle svært gjerne hatt flere jeg, men det er nok ikke mulig hos oss.

Min drøm har opp gjennom årene vært å hatt en skikkelig storfamilie.:0)

Og jeg er så utrolig heldig å ha fått to flotte barn, og det var/er like stor stas med begge ja. Helt normalt at du gjør deg tanker om dette.....altså nr. 1 kontra nr 2.

Kos deg videre!

[Patsi]

For det første: Etter førstemann var født var jeg gira på en til med det samme, så vi satte like godt i gang igjen. Etter nummer to gikk det et halvt år, så var jeg gira på en til, og vi satte i gang. Etter nummer tre følte jeg meg mett en stund - men etter tre år var jeg supergira på flere - og vi satte i gang igjen. Nå har vi fire. Før ble jeg helt skjelven i knærne hvis jeg hørte at noen var gravide og tenkte "åå, bare det var meg!!". Nå tenker jeg "åå, _stakkars_...".

Så det _er_ håp om at de mest babysyke også kan bli kurert :-)

For det andre: Jeg lurte også på om det gikk an å bli like glad i nummer to som nummer en. Det lurte jeg på helt til nummer to lå på brystet mitt, nyfødt. Samme med nummer tre og fire :-)

[laban]

Jeg har lest et eller annet seriøst sted at vi (hormonelt) er laget slik at vi skal føle / tenke "åååh, så søt, en sånn vil jeg også ha og ta vare på og kose med" når vi ser små, pusete dyreunger.

Det er ikke det minste rart om noen av de samme mekanismene slår inn mht. babyer, spesielt for oss som har opplevd hvordan det er. I en periode nå har det vært mange kolleger i fødselspermisjon, og jeg kjenner godt at jeg ikke er helt avskrudd når de kommer på besøk og viser fram vidunderet.

Jeg har fått de to jeg hadde ambisjoner og ønske om, og er dessuten for gammel. Likevel kunne jeg gjerne gått gjennom svangerskap (jeg er heldig og har vært i kjempeform som gravid), fødsel og babyperiode opptil flere ganger til. Men jeg orker definitivt ikke tanken på flere barn som krever at jeg ordner dagmamma, barnehageplass, skiftetøy, kakao, advendtskalender, trolldeig, hjemmelaget pappmaché (ja, skolen forlanger sånt), karnevals- og leirskoleklær osv., osv. i det uendelige.

Spesielt i juni og desember er jeg veldig fornøyd med å ha bare to. Med to skolebarn er kjøleskapet dekket av ukeplaner, oversikter og huskelapper så det holder

for

[Gjest KariKruskakli]

Etter at jeg fikk tredje (og siste), tenker jeg helt motsatt.

Når jeg ser noen gravide nå, så tenker jeg bare på hvor heldig jeg er som er ferdig med det der. Jeg er er bare så veldig, veldig ferdig og fornøyd over å være i mål. Og jeg er veldig glad for at jeg aldri skal føde mer.

Men jeg synes fremdeles at det kos med små babyer.

Når jeg ser en liten baby, har jeg veldig lyst å låne den og holde den en liten stund. De er jo så nusselige, men missunnelig er jeg ikke nei.

[KaVa]

Etter at jeg fikk tredje (og siste), tenker jeg helt motsatt.

Når jeg ser noen gravide nå, så tenker jeg bare på hvor heldig jeg er som er ferdig med det der. Jeg er er bare så veldig, veldig ferdig og fornøyd over å være i mål. Og jeg er veldig glad for at jeg aldri skal føde mer.

Men jeg synes fremdeles at det kos med små babyer.

Når jeg ser en liten baby, har jeg veldig lyst å låne den og holde den en liten stund. De er jo så nusselige, men missunnelig er jeg ikke nei.

Kunne skrevet denne, jeg :-) Har det likedan som Kari Kruskakli