Hvor mye får 2-åringen bestemme selv...?

[Gjest Teline]

Jeg og min mann er litt uenig om følgende: 2-åringen vår vil gjerne bestemme enkelte ting selv (f.eks at han ikke vil ta av seg jakka, vil sove med tøflene på:;, osv...) - og kan bli ganske frustrert og sinna/fortvilet hvis han ikke får lov. Jeg mener da at han kan bare få legge seg og sove med tøflene (hvis det er det det er snakk om...), og så tar vi de bare av når han har sovnet. Min man mener at dette bare er innfall gutten får, og at vi skal skjære igjennom; man sover ikke med tøfler på... Det samme med jakka eller hva det skal være, han får ha den på seg en stund, og så etterhvert spør jeg om det ikke hadde vært greit å få tatt den av... Spørsmålet mitt er vel egentlig om i hvor stor grad 2-åringer får være med og bestemme ting, er det bare meg som mener at også disse små har lov til å ha medbestemmelse/innflytelse over sin egen hverdag...? Snakker selvfølgelig ikke om ting som kan være skadelige eller lignende...

[Åsemor]

Velg dine kamper!

Det er ikke nødvendig å lage krangel av alt. Men i noen tilfeller er dere nødt til å vise hvem som er sjefen, og ikke rikke i det hele tatt.

Men hvis pappaen først sier at han ikke skal få sove med tøflene på er det dumt om du kommer etterpå og sier at han får lov, eller omvendt, hvis du sier at det er ok å sove med tøflene på er det dumt om pappaen kommer etterpå å nekte.

Jeg hadde nok ikke giddet å krangle på de tingene, men av og til må dere vise hvem som er sjefen. Det er nok bare trass det der, og det er viktig for barnet å vite at det er dere som bestemmer og at dere virkelig mener det dere sier.

[Gjest hos oss]

Like før avreise til barnehagen, og like før sengetid, lemper jeg gjerne litt på strikte regler, for at avskjed og legging skal være så positivt som mulig. Men selvsagt innen visse grenser, hvis jeg merker at det sklir ut, så strammer jeg inn.

Tøfler om natten ville jeg antageligvis godtatt, ta av jakken når man kommer inn ville jeg antageligvis forlangt.

Gi litt / ta litt. Pick your fights.

Skal man være strikt med regler, bør man ha noen arenaer hvor barnet får bestemme det meste, feks at mor / far leker sammen med barnet hvor barnet bestemmer reglene (nå er du baby, og du skal ha på denne, og jeg er mamma og skal..). barnet har godt av å bestemme en del ting, men det kan godt være i lek.

Eller bestem at lørdag får hun bestemme inneantrekk selv. Osv.

[Gjest Persille]

Pick your fights

Billa (2 år og 7mndr) får velge hvilken lue - ikke om hun skal ha lue. Hun får velge pålegg, frokost, youghurt, noen ganger middag, enkelte klær, lørdagssnop osv. Små og egentlig ubetydelige valg for meg - men stort for henne.

Om hun går i slik eller sånn bukse i bhg spiller ingen rolle - hun har hvertfall på seg bukse

Når det kommer til det du skrev om jakke og tøfler - jeg har noen faste og ufravikelige regler jeg ikke diskuterer, som f.eks at vi skal pusse tenner, ikke grise med maten, sitte pent ved bordet, snakke med innestemme, si takk/værsågod osv - og rydde før vi legger oss. Om hun vil sove med tøfler - javel, det spiller ingen rolle, i morgen er det noe annet.

Jeg er overbevist om man får roligere barn om man lar dem bestemme over seg selv i en viss grad - fremfor å ta alle avgjørelser for dem. Billa er hvertfall sånn. Når hun får velge middag er hun helt i hundre, det er helt fantastisk - selv om det alltid er brokkoli og gulrøtter

Jeg tror jeg ville latt ham sove med tøfler, og latt ham ha på jakken når han ville. Man kan jo si "greit, du kan gå inn med jakke, men da må du huske på å henge den opp selv når du vil ta den av, eller så kan jeg hjelpe deg med det nå" f.eks.

Det er nok av ting å diskutere og henge seg opp i likevel - velg de riktige diskusjonen å gjøre dette med

[hmmmmmmmm]

tror nok at jeg ville latt barnet få lov til d.

.....men du og pappan kan jo møtes på halvveien,feks.får lov å sove med tøflene på,men ikke jakke inne?????

[Gjest fazan]

Å ligge med tøfler er helt uaktuellt og det samme med å gå med jakke inne.

Vi skjærer igjennom og tar av selvom barnet spreller og hyler. Javisst finnes der mange krangler og ta, men vi har valgt og ta det meste med en gang.

Barnet vet godt hva som kan velges selv, og også hva vi foreldre mener om andre ting. Og vi er ikke ufravikelige. Det må vel være det viktigste her. At dere som foreldre er enige om ting og ikke gi dere på dette.

[Sofies mamma]

Vår får bestemme sånne ting som vi ikke synes gjør noe, er skadelig, ubetydelig e.l. selv om det er "feil".

F.eks. kan hun bestemme hvilke klær hun skal ha hvis hun absolutt vil, hvilken lue, hvilke votter... Hvilket pålegg, glass, skje. Noen ting vi skal ha i butikken av og til, hvilken vogn i butikken.

[Gjest mormerfaring]

De kommer til å få diverse "innfall" gjennom hele barndommen - kan ikke "kureres" gjennom straff og hylescener. Som de andre sier - velg dine kamper med omhu, ellers kan det bli mye leven og frustrerte unger og dårlig stemning. Sove med tøflene på - det er bagateller dø lux - spiller det noen rolle??? Sove med støvlene på derimot, det er noe annet.

[Noraførr]

Hos oss får 2-åringen bestemme veldig lite - nesten ingenting i bunn og grunn. Hos oss er det mamma og pappa som bestemmer - og det vet hun ))

Når det er sagt, så får hun jo gjøre noen valg selv .... når vi bestemmer det. Jeg kan f.eks. spørre om hun vil ha ost eller leverpostei på brødskiva. Jeg lar henne få velge hvilken jakke hun skal ha på seg, om vi skal lese eller bare synge om kvelden.... osv. Hun får selvfølgelig lov til å komme med noen øsnker også - f.eks. at hun vil ha kakao til kveldsmaten. Men det er vi voksne som bestemmer om det faktisk blir kakao!

.....MEN dersom jeg/vi ser at hun vil bestemme - og i tillegg slår seg vrang for å få gjennom sine ting - så skjærer vi igjennom å tar vår avgjørelse. Og den avgjørelsen er som oftest ikke i samsvar med hennes ønsker ;o)

Dette gjør vi fordi vi ikke vil at hun skal kunne skrike seg til å få viljen sin.

Ett ekspempel fra butikken:

Hvis jentene (2 og 4 år) er greie og ikke maser etter godterier e.l., så hender det at jeg kjøper noe til dem. (Ikke hver gang selvfølelig) Hvis de maser - og skriker at de vil ha - kjøper jeg absolutt ingenting.

Hos oss får naturlig nok 4-åringen gjøre flere valg enn 2-åringen.

En 2-åring skal etter min/vår vurdering ikke få lov til å bestemme noe som helst.... men å ta noen enkle valg er helt OK.

Hos oss vil det å gå med jakken på inne være helt uaktuelt. Vi har garderobe like ved ytterdøren - der svinger vi alle innom å tar av oss yttertøy og sko.

Sove med tøflene på vil ikke være noen big deal for meg .... Men hun ville ikke fått lov til å skrike seg til å ha dem på seg.

hilsen fra

[KaVa]

Med tre barn er svaret enkelt: Enkelte ting er det mamma og pappa som bestemmer - og der er vi konsekvente. Jakken skal av. Uansett. Tøfler soves ikke med. Ganske enkelt. Det betyr en liten kamp noen få ganger, og så går det av seg selv.

Dersom alle tre skulle få innfritt sine innfall til enhver tid, ville det blitt mer eller mindre kaos hjemme :-)

[Gjest kalendria]

Jeg tror ikke jeg ville akseptert verken å sove med tøfler eller å ha på jakke inne, spesielt ikke det siste.

Min erfaring er at barnas trass over slike ting fort går over, tar jeg av jakka når de vil ha den på, hyler barnet litt, også ferdig med det. Derfor ser jeg ikke noe poeng å gi meg på sånt, heller. Mulig vi hadde håndtert det annerledes dersom et av barna hadde opplevd det som katastrofe og grått i timesvis etterpå.

Generelt er jeg lite villig til å etterkomme påfunn fra avkommet som bare er utslag av trass. Men ting som virkelig er viktig for dem, gir jeg meg heller på.

[Mirabell]

Vi prøver å gjennomføre at barna får bestemme mest mulig selv. Hvilken lue (men ikke uten lue), hvilket pålegg etc.

Soving med tøfler og jakke inne ville jeg nok godtatt. Tøflene lurer man bare av når de har sovnet, og det blir fort for varmt å gå med jakke inne (og det husker kanskje ungen, i hvertfall etterhvert).

Det er så lite de egentlig kan få bestemme, jeg tror det gir god selvfølelse at de små føler at de kan påvirke det som skjer i hverdagen.

[Gjest Isbinne]

Jeg tror ikke jeg ville akseptert verken å sove med tøfler eller å ha på jakke inne, spesielt ikke det siste.

Min erfaring er at barnas trass over slike ting fort går over, tar jeg av jakka når de vil ha den på, hyler barnet litt, også ferdig med det. Derfor ser jeg ikke noe poeng å gi meg på sånt, heller. Mulig vi hadde håndtert det annerledes dersom et av barna hadde opplevd det som katastrofe og grått i timesvis etterpå.

Generelt er jeg lite villig til å etterkomme påfunn fra avkommet som bare er utslag av trass. Men ting som virkelig er viktig for dem, gir jeg meg heller på.

Du virker skremmende. Får ikke barnet innflytelse i det hele tatt? Er du klar over hvor viktig "trasset" er for barna?

[Gjest foreldrene bestemmer]

Dette skal foreldrene bestemme.

Jakka og tøflene skal av.

Det er misforstått at en toåring skal ha noen medbestemmelse over slikt.

Er det rart resten av verden mener vi i skandinavia har verdens mest ufordragelige unger?

[Gjest kalendria]

Du virker skremmende. Får ikke barnet innflytelse i det hele tatt? Er du klar over hvor viktig "trasset" er for barna?

Åja, huff så skremmende jeg er.... Blir så oppgitt over sånne tåpelige utsagn som folk slenger ut her inne, spesielt basert på et kort innlegg som alle bør skjønne ikke beskriver alle mulige situasjoner i "forfatterens" liv.

Barna mine får trasse så mye de vil, og det vanker ingen harde ord for hylskrikende trassige unger her i huset. Men jeg lar ikke barna bestemme mer enn jeg synes er fornuftig bare fordi de trasser seg til det, nei! Her i huset er det helt klart at de voksne bestemmer mest (nesten alt for 2-åringen, mindre jo eldre ungene blir), og at de voksne er ansvarlig for å sette de grensene som gjelder.

[Gjest Isbinne]

Åja, huff så skremmende jeg er.... Blir så oppgitt over sånne tåpelige utsagn som folk slenger ut her inne, spesielt basert på et kort innlegg som alle bør skjønne ikke beskriver alle mulige situasjoner i "forfatterens" liv.

Barna mine får trasse så mye de vil, og det vanker ingen harde ord for hylskrikende trassige unger her i huset. Men jeg lar ikke barna bestemme mer enn jeg synes er fornuftig bare fordi de trasser seg til det, nei! Her i huset er det helt klart at de voksne bestemmer mest (nesten alt for 2-åringen, mindre jo eldre ungene blir), og at de voksne er ansvarlig for å sette de grensene som gjelder.

Men hvilke regler er viktige? Er det veldig farlig at toåringen får sove med tøfler liksom?

Herregud, skjønner ikke at småbarnsforeldre ikke heller prioriterer viktige verdier i oppdragelsen enn slike tulleting.

Dersom småbarn får lov å bestemme litt tror jeg også de vil bli mer sikre på seg selv og dermed være mindre trassige.

[Gjest kalendria]

Men hvilke regler er viktige? Er det veldig farlig at toåringen får sove med tøfler liksom?

Herregud, skjønner ikke at småbarnsforeldre ikke heller prioriterer viktige verdier i oppdragelsen enn slike tulleting.

Dersom småbarn får lov å bestemme litt tror jeg også de vil bli mer sikre på seg selv og dermed være mindre trassige.

"Herregud, skjønner ikke at småbarnsforeldre ikke heller prioriterer viktige verdier i oppdragelsen enn slike tulleting."

Ja huff, her i huset lar vi de viktige verdiene seile sin egen sjø, men bagatellene banker vi inn i ungene så snart vi får en sjangs.,...

Skjønner du ikke at det ene ikke nødvendigvis utelukker det andre, og at vi dessuten kanskje kan se forskjellig på hva som er viktig og ikke? Hos noen er kanskje "jakketrass" det verste, hos andre er det bare bagatell i forhold til andre ting det trasses over?

Jeg er mye mer opptatt av å prioritere og være lydhør for de sakene som er viktige for barna enn av det som er bagateller, også for dem, men som likevel "trasses" for. Av gammel vane, nærmest.

Jakke og tøfler tilhører den siste kategorien hos oss. Hvis du hadde lest det første svaret mitt litt nøyere, hadde du sett at jeg kanskje ville vurdert det annerledes dersom dette hadde vært store saker for ungene våre.