Altså, seriøst...

[Gjest kraftig irritert...]

Nå er jeg i tvil om det er jeg som er sur å tverr eller om folk kanskje legger nesa si opp i ting de ikke har noe med.

Eksempel: Vi var ute å spiste i dag, femåringen min kjøpte seg pizza, jeg bar pizzaen bort på plassen hans, han satte seg ned med kniv og gaffel klar for å dele opp å begynne å spise, venninna mi som satt ved siden av kikket rart på meg, tok fra gutten kniv og gaffel og sa "skal hjelpe deg å skjære opp jeg", jeg sa "Nei" og det samme gjorde gutten, "han klarer selv" sa jeg, "ja, det gjør jeg" sa han!

Og om han så hadde trengt hjelp skulle han vel ha spurt da?

Mener at han er istand til å klare sånne ting selv, men venninnen min ble faktisk litt snurt og snudde seg for å hjelpe sin egen sønn på 8-år med å skjære opp.

Men sønnen min skar og åt, ikke helt uten litt gris, men det får så være.Og så legger jammen med den andre venninna si i, "Nei, få hjelpe deg, blir jo bare griseri av det der", da ble jeg faktisk irritert, og sa fra om at han bare måtte få holde på, for hvordan skal han så lære?

Og sånn er det jammen med hele tida med et par av venninnene mine, jeg har klare regler på hva som er skikk og bruk på butikker f.eks, ikke røre noe, ikke mase, ikke klatre opp på handlevogn, ikke klatre på den hylla der varene kommer på rullebåndet osv.

Og det går bra, han er flink til å høre etter, men av og til må han ha en påminnelse da...

Og da hører selvfølgelig de andre ungene det, men det er da jammen ikke mitt ansvar, så går de med surleppe til mor og sier at jeg har sagt at de ikke fikk lov til ditt og datt, men det er jo ikke til dem jeg sier det!!

Og mødrene blir snurt for at jeg har andre regler for mitt barn i forhold til deres, og sier at de får gjøre sånn som min sønn får beskjed om, så plutselig sitter jeg igjen med ansvaret for hva 5 unger skal gjøre istedet for 1, og det er så slitsomt...

Og jeg avskyr at voksne folk spør min sønn direkte før de sjekker med meg om det er ok, f.eks med at de gir han godteri, "Har du lyst på en sjokolade, værsågod" Så kikker de på mor, "er det greit", skulle jeg da tatt fra han sjokoladen og sagt "Nei", eller kunne de faktisk spurt meg først?

Er det noen som skjønner poenget mitt her?

Jeg vil stå for oppdragelsen av sønnen min, uten å måtte stå til rette foran han og andre.....

[Gjest pekka]

jeg forstår deg jeg ja...snodige venninner. Stå på ditt du

[Gjest togli]

Noen ganger lønner det seg å svare på en diplomatisk måte. Når venninnen din tilbød seg å skjære opp pizzaen til sønnen din kunne du heller sagt: "Neida, det er ikke nødvendig. Han klarer det nok selv" og så smiler du hyggelig til henne. Kanskje har du lett for å svare krasst når det er noe du er uenig ì? Ikke vet jeg, men det kan jo være derfor du får negative tilbakemeldinger?

[jubalong70]

Skjønner deg kjempegodt!

Og er du seriøs når 8-åringen måtte ha hjelp til å skjære opp pizzaen sin?

Mine jenter på snart 6 og 4,5 skjærer stort sett opp maten sin selv. Av og til trenger de litt hjelp, men da spør de selv.

[Gjest sprø svigerinne?]

Vet hvordan det er. Vi har kjørt vårt løp på våre barn, så får andre gjøre som de vil. Jeg har aldri sagt at vi gjør det riktige eller beste. Men vi gjør det som fungerer for oss. Det har endt med at svigerinnen vår ikke kan ha kontakt med oss fordi hun tror vi gjør ting annerledes for å rakke ned på hennes måte å gjøre ting på... Ja, hvis du skjønner. Det er faktisk mulig. Så vi har ødelagt hennes selvtillit som mor og hun kan ikke ha kontakt og går til psykolog. Vi har ikke engang vært like tydelige i vår uenighet som du er.

[jonia]

Det der med litt grising/klining kjenner jeg igjen.

Jeg har også venninner og bekjente som reagerer på at jeg lar lille frøken på 2 1/2 år kline så mye.

Hun får prøve seg på det meste, selv om det medfører klesvask etterpå.

Jeg føler meg ikke forpliktet til å forsvare min oppdragelse, men kan nok bli irritert når andre griper inn.

(Jeg har en svigermor som antakeligvis aldri har vært skitten på fingenene.....)

Lille frøken får IKKE lov til å leke med mat, men at det blir litt klin under spising, gjør ingenting.

Min tanke er at hun skal lære seg f eks å spise, vaske, tørke opp etter seg, og hva det måtte være.

I tillegg ønsker jeg at hun skal tåle å få en flekk på klærne. Jeg tror at barn som hele tiden må tenke på å holde seg rene, kan bli ganske så hemmet i lek og annen utfoldelse.

[Mandolaika]

Det der med litt grising/klining kjenner jeg igjen.

Jeg har også venninner og bekjente som reagerer på at jeg lar lille frøken på 2 1/2 år kline så mye.

Hun får prøve seg på det meste, selv om det medfører klesvask etterpå.

Jeg føler meg ikke forpliktet til å forsvare min oppdragelse, men kan nok bli irritert når andre griper inn.

(Jeg har en svigermor som antakeligvis aldri har vært skitten på fingenene.....)

Lille frøken får IKKE lov til å leke med mat, men at det blir litt klin under spising, gjør ingenting.

Min tanke er at hun skal lære seg f eks å spise, vaske, tørke opp etter seg, og hva det måtte være.

I tillegg ønsker jeg at hun skal tåle å få en flekk på klærne. Jeg tror at barn som hele tiden må tenke på å holde seg rene, kan bli ganske så hemmet i lek og annen utfoldelse.

"I tillegg ønsker jeg at hun skal tåle å få en flekk på klærne. Jeg tror at barn som hele tiden må tenke på å holde seg rene, kan bli ganske så hemmet i lek og annen utfoldelse."

Det der er så sant. Jeg kjenner ei som er så streng med ungene sine når det gjelder søling og flekker på klær at de har blitt helt nervøse og redde for henne, de stakkars ungene henne. De blir på en måte hemmet av det.

[Mandolaika]

Vet hvordan det er. Vi har kjørt vårt løp på våre barn, så får andre gjøre som de vil. Jeg har aldri sagt at vi gjør det riktige eller beste. Men vi gjør det som fungerer for oss. Det har endt med at svigerinnen vår ikke kan ha kontakt med oss fordi hun tror vi gjør ting annerledes for å rakke ned på hennes måte å gjøre ting på... Ja, hvis du skjønner. Det er faktisk mulig. Så vi har ødelagt hennes selvtillit som mor og hun kan ikke ha kontakt og går til psykolog. Vi har ikke engang vært like tydelige i vår uenighet som du er.

Å kjære... Kan det gå så langt også ja?

[Gjest stå på!]

Vi lar "lille frøken vil klare alt selv" få jobbe hardt med og håndtere kniv og gaffel vi! Hun er ikke fyllt to år enda-og griser mye-og lærer mer.

[nanna]

Jeg skjønner poenget ditt. Helt klart.

[PieLill]

Vi spiser som regel pizza med fingrene.

Det at de forsøker å hjelpe andres barn ut fra det de synes er best for sine egne er jo ikke så merkelig. Det kan jo være en ren refleks. Kan få inntrykk av at du kanskje svarer vel surt.

Jeg synes det er greit at unger må få lov å søle litt mens de lærer seg å spise selv. Men om jeg er i et fint selvskap eller på en bedre resturant ville jeg foretrekke å hjelpe dem litt ekstra framfor at de skal grise noe fryktelig. Det er noe med å ta litt hensyn til omgivelsene.

Jeg velger vel stort sett å ikke ta med barna på steder som krever bedre manerer enn de er i stand til å framvise.

Jeg er enig i at du må få kjøre ditt løp i forhold til hvordan du oppdrar ditt / dine barn. Men det kan kanskje lønne seg å være litt mindre i forsvar i forhold til det du opplever som innblanding. Kjør ditt eget løp med et avvepnende smil.

mvh