Hvordan blir man kjent med et ukjent barn?

[Gjest hilsen veldig nysgjerrig]

Jeg er ei jente på tyve, og har ingen planer om barn enda, hverken mine egne eller adopterte.

Lurer bare veldig på noe:

Var i Kina med skolen min i mars i år, og på flyet hjem var det en gruppe mennesker som var på vei hjem med sine nye små.

Har selv ganske små søsken, og så lett at mange av de nye foreldrene var overivrige når det gjaldt kos og lek og kosing på hodet og i ansiktet osv... Jeg så jo deres veldige ønske om å bli kjent lyse i ansiktene deres!

Hvordan gjør dere det egentlig? Hvordan blir dere kjent med et barn som kanskje allerede har begynt å få språklyd fra sitt hjemland, om ikke til og med ord?

Syns dere gjør en fantastisk jobb forresten:)

[AAA]

Hei!

Hvordan man blir kjent?! Jeg er litt usikker på hva du mener, men det virktigste til å begynne med er vel å gi barnet så mye personlig kontakt (les: holde og bære, øyekontakt osv), kos, trygghet og alle andre ting foreldre gjør.

Det er både lett og vanskelig, men noen "jobb" som sådan er det ikke syns jeg.

Jeg gjør ikke noen god jobb - jeg er mamma. :-)

Jeg ser at du skriver "overivrige foreldre" og må smile litt av det. Det ser garantert overivrig ut på flyet hjem fra Kina ja, for utenforstående. Ikke glem at foreldrene er helt nye i rollen på turen hjem, og det er en rimelig stressende opplevelse å begynne foreldreskapet med en sånn maratontur. :-). Egentlig er det mer rettferdig å sammenligne med foreldre med helt nyfødte barn enn med andre foreldre med 1-2 åringer, hvis du først må sammenligne med noe. I forhold til overivrighet mener jeg.

Håper ikke turen deres hjem ble helt ødelagt av vrælete små barn da. ;-)

MVH

[UndrendePåDetMeste]

Hei!

Hvordan man blir kjent?! Jeg er litt usikker på hva du mener, men det virktigste til å begynne med er vel å gi barnet så mye personlig kontakt (les: holde og bære, øyekontakt osv), kos, trygghet og alle andre ting foreldre gjør.

Det er både lett og vanskelig, men noen "jobb" som sådan er det ikke syns jeg.

Jeg gjør ikke noen god jobb - jeg er mamma. :-)

Jeg ser at du skriver "overivrige foreldre" og må smile litt av det. Det ser garantert overivrig ut på flyet hjem fra Kina ja, for utenforstående. Ikke glem at foreldrene er helt nye i rollen på turen hjem, og det er en rimelig stressende opplevelse å begynne foreldreskapet med en sånn maratontur. :-). Egentlig er det mer rettferdig å sammenligne med foreldre med helt nyfødte barn enn med andre foreldre med 1-2 åringer, hvis du først må sammenligne med noe. I forhold til overivrighet mener jeg.

Håper ikke turen deres hjem ble helt ødelagt av vrælete små barn da. ;-)

MVH

Nei, barna var faktisk ganke rolige. Selv om flyturen var lang. Jeg fikk både litt vond følelse og litt god da jeg så hvor mange de var, var jo mange som ikke satt nære meg på flyet. Fikk både følelsen av at det var "pakketur for å skaffe barn" men så også at det faktisk er snakk om ønsker, drømmer og håp som går i oppfyllelse. Og i Kina var vi på et barnehjem, og ingen tvil om at barna får det mye bedre i norge:)

[AAA]

Nei, barna var faktisk ganke rolige. Selv om flyturen var lang. Jeg fikk både litt vond følelse og litt god da jeg så hvor mange de var, var jo mange som ikke satt nære meg på flyet. Fikk både følelsen av at det var "pakketur for å skaffe barn" men så også at det faktisk er snakk om ønsker, drømmer og håp som går i oppfyllelse. Og i Kina var vi på et barnehjem, og ingen tvil om at barna får det mye bedre i norge:)

Hei!

Jeg har forståelse for at det kan se ut som "pakketur for å skaffe barn" sett fra utsiden. Men ikke glem at det har skjedd masse over lang tid i adopsjonsprosessen før man kommer så langt som til selve reisen, som faktisk bare er en liten del av det å adoptere.

Dog er det en av de mest følelsesmessige og overveldende.

Kina er forøvrig det eneste landet man reiser til som del av en gruppe for å adoptere. Til alle andre land foregår reisen på individuell basis.

MVH

[Gjest lilja (den opprinnelige)]

Akkurat det er det samme enten du føder eller adopterer.

Hvert barn er et splitter nytt lite menneske, med egne tanker, følelser, sympatier og antipatier - uansett opphav.

Alle mine fire har føltes nye og ukjente da jeg fikk dem - og alle fire har vært 100% MINE da jeg fikk dem )

(To hjemmelagde, to adopterte)

[nanchang]

Nei, barna var faktisk ganke rolige. Selv om flyturen var lang. Jeg fikk både litt vond følelse og litt god da jeg så hvor mange de var, var jo mange som ikke satt nære meg på flyet. Fikk både følelsen av at det var "pakketur for å skaffe barn" men så også at det faktisk er snakk om ønsker, drømmer og håp som går i oppfyllelse. Og i Kina var vi på et barnehjem, og ingen tvil om at barna får det mye bedre i norge:)

Pakketur for å skaffe barn - ærlig talt, ikke vær så fjortisflåsete.

[UndrendePåDetMeste]

Pakketur for å skaffe barn - ærlig talt, ikke vær så fjortisflåsete.

Var ikke ment på som noe fjortisinnlegg i det hele tatt.

Det var rett og slett litt den følelsen man fikk av å se åtte-ti par ha hvert sitt nye barn i trallene eller på armen. Var absolutt ikke den eneste som tenkte slik og vi var 90 stk som reiste.

Men samtidig så var det jo en aura av oppspilt lykke rundt de alle sammen, så jeg vil ikke gi inntrykk av at jeg så ned på disse menneskene. Ikke i det hele tatt!