Hvordan reagere når barna ikke spiser noenting?

[Gjest noen som har noen gode råd til oss???]

Hei

Jeg har to barn på 5 og 8 år, min kjæreste har ett barn på 8 år. Min 8 åring spiser det meste av vanlige middagsretter. Min sønn på 5 og min kjærestes sønn på 8 liker nesten ingen ting varm mat.

Hvordan bør vi forholde oss til dette? Skal vi alltid lage noe av det som de to liker slik at vi bevarer freden under middagsbordet, og slik at barna faktisk får i seg middagsmaten? (er snakk om veldig ensidig kost da, de liker pølse, grandiosa og makaroni, det er nesten det eneste). Skal vi lage to retter, en til oss og en til dem? Eller skal vi lage en rett til alle og si at de som ikke vil ha får spise skive?

Vi har prøvd ut det å tilby demmat og forlange at de skal prøve maten før de sier at de ikke liker den. Etter de har spist litt så kan de få noe annet. Dette har ikke vært vellykket. De bruker kanskje en halv time på å få ned to biter med middag, syte og gråte og ødelegge hele stemningen for alle ved bordet.

Jeg mener at vi skal lage en rett til middag (varierte, vanlige middager med poteter og grønnsaker enten fisk eller kjøtt til) og de som ikke kan spise det som blir servert får gå uten mat til neste måltid. Vil ikke tvinge barna til å spise, slik at de brekker seg, men heller ikke gi de noen alternativer dersom de ikke spiser maten.

Min kjærestes barn er derimot så liten og tynn at det kanskje ikke er det lureste at han hopper over måltider. Har dere noen lure tips til hvordan vi skal få til dette?

[mariaflyfly]

Unger spiser når de er sultne. Ikke stress, og for guds skyld, ikke begynn med spesialmiddager til de kresne.

[Gjest Fiant]

Fortsett med å lage vanlig, variert mat. Unger vil ikke sulte ihjel.

[Mandolaika]

Unger spiser når de er sultne. Ikke stress, og for guds skyld, ikke begynn med spesialmiddager til de kresne.

Nok en gang så må jeg bare få skyte inn at av egen erfaring så vet jeg at det ikke alltid er så enkelt som at "unger spiser når de er sultne", dessverre.

[mariaflyfly]

Nok en gang så må jeg bare få skyte inn at av egen erfaring så vet jeg at det ikke alltid er så enkelt som at "unger spiser når de er sultne", dessverre.

Mulig du har rett, men jeg tror likevel neppe det er løsninga å lage spesialmiddager.

[Gjest mirakel*2?]

Nok en gang så må jeg bare få skyte inn at av egen erfaring så vet jeg at det ikke alltid er så enkelt som at "unger spiser når de er sultne", dessverre.

min spiser ikke når han er sulten, så det stemmer det du sier. Utrolig hvor lenge han kan gå uten mat. Skjønner ikke at han klarer å stå oppreist engang

[Mandolaika]

Mulig du har rett, men jeg tror likevel neppe det er løsninga å lage spesialmiddager.

Nei, det er jeg enig i. Det løser ingen problemer heller. Jeg vet ikke hvordan jeg ville løst dette i dag, den gang det var et problem for oss så ble det delvis tvang, og det var ikke noe særlig. Men jeg vil si vi var ganske desperate foreldre. Heldigvis og takk og lov gikk det over av seg selv og har aldri siden vært noe problem.

[nitni]

Jeg ville passet på å lage noe de likte noen ganger i uka, så ville jeg tilbydd dem brødskiv _etter_ måltidet om de ikke vil spise det vi har til middag.

[PieLill]

"Jeg mener at vi skal lage en rett til middag (varierte, vanlige middager med poteter og grønnsaker enten fisk eller kjøtt til) og de som ikke kan spise det som blir servert får gå uten mat til neste måltid. Vil ikke tvinge barna til å spise, slik at de brekker seg, men heller ikke gi de noen alternativer dersom de ikke spiser maten."

Det du skriver der er i grunnen hva jeg tror er det beste. Tynn eller ikke, ingen ekstraservering. Det blir jo belønning for forferdelige bordmanerer. Ha et rikt utvalg av friske og rå grønnsaker til hver middag. Så er det noe der de kan spise. Jo, mer man diller med ungene, jo mer diller ungene med maten.

Legg ned totalforbud mot usjing og æsjing ved matbordet. Om dere vet de ikke synes det er helt pyton, bør de smake litt. Bruk belønning, f.eks. med skjema, også for den som i utgangspunktet oppfører seg greit. Evt. strenge reaksjoner for den som gjør det utrivelig ved bordet om nødvendig.

Det er stor forskjell på at noe ikke er favoritten og at man blir regelrett kvalm av det. Ikke la dem oppføre seg som om all mat som ikke er helt topp er brekkningsmiddel.

Alle barn har ikke like lett for å like mat. Det må man ha i minne og til dels ta hensyn til. Men alle barn kan lære seg å smake litt, like litt flere ting, oppføre seg trivelig og ikke gjøre noe nummer ut av maten de ikke liker.

mvh

[Spøkelset]

Vi har aldri laget spesialmiddager, men passet på at vi i alle fall noen dager i uka har noe som barna liker. Vi har ikke tvunget dem å spise heller, men oppfordret til å smake. Noen ganger har de kanskje bare forsynt seg med grønnsaker og andre ganger bare kjøtt. Vi har ikke hengt oss så mye opp i det. De har ikke fått noen annen mat hvis de ikke har likt middagen, men måttet vente til neste måltid. Tenkte på det senest i går at nå spiser de faktisk ganske mye forskjellig til middag og det har blitt mye mindre klaging. De er nå 5 og 6 år.