Hva kan man gjøre for å bli inkludert?

[Motiva]

Litt inspirert av mobbetråden her, fikk jeg lyst til å be om råd.

Min 10 år gamle datter sliter med å få venner på skolen. Hun er snill, grei og omtenksom og ødelegger ikke for noen, men får likevel aldri være med på noe. Problemet hennes, slik jeg ser det , er at hun er barnslig, klønete (dårlig motorikk) og lubben. De andre synes at hun er kjedelig. Tror ikke noen av jentene plager henne, men jeg ser i bursdager o.l. at de overhodet ikke er interessert i å være sammen med henne. Hun er litt dårlig på sosialt samspill, mye fordi hun aldri får være med.

Hvordan kan jeg hjelpe henne å nærme seg de andre på en positiv måte? På den ene siden vil jeg ikke at hun skal gjøre "hva som helst" for å få være en del av gjengen, men jeg vil selvfølgelig heller ikke at hun skal være så utenfor. Håper noen kan komme med noen kloke ord, for jeg synes at dette er kjempevanskelig.

[Maggi]

Det er et vanskelig tema, så jeg vet ikke om jeg har noen gode råd. Men jeg ville begynt med å se på hjemmesituasjonen, om det er noen måter dere kan "trene" henne til lettere å markere seg, skape interesse hos klassekameratene og komme innpå andre mennesker. Har dere venner dere kan omgås med jenter i samme alder (som hun kjenner og kan bygge opp selvfølelsen sammen med), er dere aktive og lar henne delta på ulike ting, fra trening til kor m.m.? Kan dere skape en ramme rundt henne ved å invitere klassen hjem/til jobben deres eller annet som kan gjøre at hun tydeligere trer frem? Kan dere drive litt skjult trening av henne hjemme på de sosiale spillereglene. Danse hemningsløst med hennes, spille skuespill og trene henne til å bli selvsikker på slike utøvende ting..? Kan dere invitere en eller to potensielle venninner hjem (en av gangen, selvsagt, for å gi henne et bedre utgangspunkt på skolen? Gjøre noe spennende, som gjør at hun blir spennende?)

Det er en stor mulighet for at jeg ikke treffer helt, men det var ulike tanker jeg fikk på hvordan å gripe det hele an.

Uansett, lykke til!

Mvh

[Motiva]

Det er et vanskelig tema, så jeg vet ikke om jeg har noen gode råd. Men jeg ville begynt med å se på hjemmesituasjonen, om det er noen måter dere kan "trene" henne til lettere å markere seg, skape interesse hos klassekameratene og komme innpå andre mennesker. Har dere venner dere kan omgås med jenter i samme alder (som hun kjenner og kan bygge opp selvfølelsen sammen med), er dere aktive og lar henne delta på ulike ting, fra trening til kor m.m.? Kan dere skape en ramme rundt henne ved å invitere klassen hjem/til jobben deres eller annet som kan gjøre at hun tydeligere trer frem? Kan dere drive litt skjult trening av henne hjemme på de sosiale spillereglene. Danse hemningsløst med hennes, spille skuespill og trene henne til å bli selvsikker på slike utøvende ting..? Kan dere invitere en eller to potensielle venninner hjem (en av gangen, selvsagt, for å gi henne et bedre utgangspunkt på skolen? Gjøre noe spennende, som gjør at hun blir spennende?)

Det er en stor mulighet for at jeg ikke treffer helt, men det var ulike tanker jeg fikk på hvordan å gripe det hele an.

Uansett, lykke til!

Mvh

Takk for innspill!

Vennene våre har bare småbarn, men hun har et par litt yngre venninner som hun er litt sammen med utenom skolen. Trening er vanskelig, for hun sliter med motorikken og det blir bare nederlag for henne. Det er mange hestejenter her, men naturligvis er hun allergisk mot hester. (Stønn!)

Synes det er litt vanskelig å be med noen som hun ikke er sammen med på skolen, hjem etter skoletid, men jeg må nok prøve. Heldigvis har hun lillesøster å leke med på kveldene, men hun er bare 5, så det gjør henne vel ikke flinkere sosialt akkurat. Er ikke lett dette.

[Maggi]

Takk for innspill!

Vennene våre har bare småbarn, men hun har et par litt yngre venninner som hun er litt sammen med utenom skolen. Trening er vanskelig, for hun sliter med motorikken og det blir bare nederlag for henne. Det er mange hestejenter her, men naturligvis er hun allergisk mot hester. (Stønn!)

Synes det er litt vanskelig å be med noen som hun ikke er sammen med på skolen, hjem etter skoletid, men jeg må nok prøve. Heldigvis har hun lillesøster å leke med på kveldene, men hun er bare 5, så det gjør henne vel ikke flinkere sosialt akkurat. Er ikke lett dette.

Trening er så mangt. Jeg setter av og til musikken på full guffe, tar dem i hendene og danser med og uten barna. Det er mye læring i å se foreldre slippe seg løs, danse, synge og svinge dem litt rundt.. Men kanskje hun er blitt for gammel for denslags...? Her hviner de av fryd når jeg skrur opp musikken og tar en dans med dem. Det kan jo være en skjult måte å trene henne på. Men dersom hun føler veldig på egne grenser, så må det nok andre virkemidler til.

[Gjest skara:)]

Hei.

Altid leit når man ser at barna blir satt utenfor.

I klassen til datteren min var det ei av jentene som ble mye alene.

Det som ble gjort var at vi trommet sammen alle mammane til jentene i klassen for å pratet om problemet.

Det ble enighet om at alle skulle fortelle døtrene sine hvor viktig det var at alle ble med i leken og passe på væeandre så ingen ble satt utenfor,

da begynte de vist å tenke på denne jenta som gikk mye for seg selv.

En mnd senere møttes vi igjen alle sammen men da med alle jentene også det gikk kjempe bra nå 4 år etter er dette en kjempe fin jenteflokk

Må si at lærene også ble innformert så de delte inn i arbeidsgrupper med 5 jenter i vær gruppe (de er 15 jenter)

det var i alle fagene matte, norsk osv... disse bordene ble også rulert vær fjortendedag, enestående lærere må jeg si.

Vi andre foreldrene syns det var fint at moren til denne jenta tok dette opp med oss å selvfølgelig ville alle hjelpe til! ( skulle bare mangle)

Vet ikke om dette ble noe som kunne hjelpe deg men det funket i datteren min sin klasse.

Lykke til ønsker dere alt godt ha en fin kveld!

[PieLill]

Dette hørtes vondt ut.

Du har fått mange gode forslag.

Har du bedt om en samtale med læreren og tatt dette opp?

Følges hun opp av fysioterapeuter / ergoterapeuter? Kunne det være en idé å ta dette opp i denne arenaen.

Gi deg selv en tidsfrist. Om ikke ting beveger seg i riktig rettning innen den tid, ville jeg vurdert å kontakte PPT.

mvh

[Motiva]

Hei.

Altid leit når man ser at barna blir satt utenfor.

I klassen til datteren min var det ei av jentene som ble mye alene.

Det som ble gjort var at vi trommet sammen alle mammane til jentene i klassen for å pratet om problemet.

Det ble enighet om at alle skulle fortelle døtrene sine hvor viktig det var at alle ble med i leken og passe på væeandre så ingen ble satt utenfor,

da begynte de vist å tenke på denne jenta som gikk mye for seg selv.

En mnd senere møttes vi igjen alle sammen men da med alle jentene også det gikk kjempe bra nå 4 år etter er dette en kjempe fin jenteflokk

Må si at lærene også ble innformert så de delte inn i arbeidsgrupper med 5 jenter i vær gruppe (de er 15 jenter)

det var i alle fagene matte, norsk osv... disse bordene ble også rulert vær fjortendedag, enestående lærere må jeg si.

Vi andre foreldrene syns det var fint at moren til denne jenta tok dette opp med oss å selvfølgelig ville alle hjelpe til! ( skulle bare mangle)

Vet ikke om dette ble noe som kunne hjelpe deg men det funket i datteren min sin klasse.

Lykke til ønsker dere alt godt ha en fin kveld!

Takk for svar!

Kjempefint at dere gikk sammen for å hjelpe denne jenta. Hadde et håp om at vi også kunne få til noe sånt, men på forrige foreldremøte diskuterte vi jentemiljøet i klassen og da mente mange at man kunne jo ikke tvinge noen til å like hverandre,alle kunne jo ikke leke med alle det var bare kjemi, bla,bla,bla... Det er så fryktelig enkelt for de som har barn som lykkes sosialt. Jeg vil selvfølgelig ikke at noen skal tvinges til å leke med jenta mi,ønsker at noen skal ha lyst til det, men kanskje trenger hun litt drahjelp i form av slike tiltak som ble satt i gang hos dere. Mistet nok litt motet etter dette foreldremøtet.

[Motiva]

Trening er så mangt. Jeg setter av og til musikken på full guffe, tar dem i hendene og danser med og uten barna. Det er mye læring i å se foreldre slippe seg løs, danse, synge og svinge dem litt rundt.. Men kanskje hun er blitt for gammel for denslags...? Her hviner de av fryd når jeg skrur opp musikken og tar en dans med dem. Det kan jo være en skjult måte å trene henne på. Men dersom hun føler veldig på egne grenser, så må det nok andre virkemidler til.

Trodde du mente organisert trening. Ja, vi liker også å sette musikken på fullt og danse. Gjør det ofte, faktisk. Men da kan hun være seg selv og slipper å bli sammenlignet med de andre. På skolen tror jeg på en måte at hun har gitt opp å få være med.

[Maggi]

Trodde du mente organisert trening. Ja, vi liker også å sette musikken på fullt og danse. Gjør det ofte, faktisk. Men da kan hun være seg selv og slipper å bli sammenlignet med de andre. På skolen tror jeg på en måte at hun har gitt opp å få være med.

Da ville jeg tatt inititativ til en samtale med kontaktlærer for å høre hvordan hun har det på skolen og diskutere eventuelle tiltak. Og samtidig fortsette å skape liv rundt henne hjemme og trene henne til å mestre alle disse situasjonene hun kommer i. Og rose henne masse for alt hun mestrer, så hun kan lære å se seg selv som et menneske som mesterer tilværelsen.

Men det høres vondt ut for både dere og henne, så jeg håper dere klarer å bryte den vonde sirkelen!

Mvh

[Motiva]

Dette hørtes vondt ut.

Du har fått mange gode forslag.

Har du bedt om en samtale med læreren og tatt dette opp?

Følges hun opp av fysioterapeuter / ergoterapeuter? Kunne det være en idé å ta dette opp i denne arenaen.

Gi deg selv en tidsfrist. Om ikke ting beveger seg i riktig rettning innen den tid, ville jeg vurdert å kontakte PPT.

mvh

Takk for svar.

Jada, har snakket med læreren og de er obs på problemet, de har gjort litt, men gjemmer seg også bak det at barn er forskjellige og noen liker seg best alene. Det synes jeg blir altfor lettvint.

Fysioterapeuten har observert henne flere ganger, og hun har hatt litt sansemotorisk trening på skolen, men hun får ikke oppfølging hos fysioterapeut.

PPT er også inne i bildet pga lærevansker og på møtene blir det sosiale tatt opp hver gang, men jeg føler ikke at vi kommer noen vei. Dessuten er det alltid så liten tid på slike møter.

[Gjest skara:)]

Takk for svar!

Kjempefint at dere gikk sammen for å hjelpe denne jenta. Hadde et håp om at vi også kunne få til noe sånt, men på forrige foreldremøte diskuterte vi jentemiljøet i klassen og da mente mange at man kunne jo ikke tvinge noen til å like hverandre,alle kunne jo ikke leke med alle det var bare kjemi, bla,bla,bla... Det er så fryktelig enkelt for de som har barn som lykkes sosialt. Jeg vil selvfølgelig ikke at noen skal tvinges til å leke med jenta mi,ønsker at noen skal ha lyst til det, men kanskje trenger hun litt drahjelp i form av slike tiltak som ble satt i gang hos dere. Mistet nok litt motet etter dette foreldremøtet.

Ble lei meg når jeg leste dette!!

Mener da foreldre som har en sånn holdning å ikke bryr seg forde dems barn har ett nettværk med venner,

da ble jeg pokker så sint her!!

Har jo selv barn som heldigvis har mange venner rundt seg MEN jeg klarer jo for f... å sette meg inn i andres sitvasjon, man må jo tenke på hvordan det hadde vært vist det var sitt barn det er snakk om da??

Var det ingen som tenkte på det kansje!

Skulle ønske jeg kunne hjulpet deg med dette, håper det ordner seg.

[PieLill]

Takk for svar.

Jada, har snakket med læreren og de er obs på problemet, de har gjort litt, men gjemmer seg også bak det at barn er forskjellige og noen liker seg best alene. Det synes jeg blir altfor lettvint.

Fysioterapeuten har observert henne flere ganger, og hun har hatt litt sansemotorisk trening på skolen, men hun får ikke oppfølging hos fysioterapeut.

PPT er også inne i bildet pga lærevansker og på møtene blir det sosiale tatt opp hver gang, men jeg føler ikke at vi kommer noen vei. Dessuten er det alltid så liten tid på slike møter.

Etter mitt syn burde kanskje PPT påtatt seg å observere henne i skolesituasjonen uten at elevene vet at de blir observert.

Så kan de komme med innspill både i forhold til lærerne, dere som foreldre, og evt. komme på et foreldermøte der saken tas opp.

Får inntrykk av at det er flere som er for passive her.

Har du forsøkt å ta opp dine bekymringer skriftlig med skole og PPT? Det er vanskeligere å afeie deg da, eller komme senere å si at de ikke visste noe om det.

Etter mitt syn er det slett arbeid å skulle gi ekstra støtte til en elves innlæring uten å ta for seg den sosiale situasjonen i arbeidet. Slikt henger da vitterligen sammen.

Har du tenkt på å bytte skole til henne om ingen ting annet fungerer?

mvh

[tiliti]

Takk for svar!

Kjempefint at dere gikk sammen for å hjelpe denne jenta. Hadde et håp om at vi også kunne få til noe sånt, men på forrige foreldremøte diskuterte vi jentemiljøet i klassen og da mente mange at man kunne jo ikke tvinge noen til å like hverandre,alle kunne jo ikke leke med alle det var bare kjemi, bla,bla,bla... Det er så fryktelig enkelt for de som har barn som lykkes sosialt. Jeg vil selvfølgelig ikke at noen skal tvinges til å leke med jenta mi,ønsker at noen skal ha lyst til det, men kanskje trenger hun litt drahjelp i form av slike tiltak som ble satt i gang hos dere. Mistet nok litt motet etter dette foreldremøtet.

Jeg blir så sint.

Det er rett og slett ikke mer å si om den saken, jeg blir bare virkelig irritert av slike holdninger.

[tiliti]

Takk for svar.

Jada, har snakket med læreren og de er obs på problemet, de har gjort litt, men gjemmer seg også bak det at barn er forskjellige og noen liker seg best alene. Det synes jeg blir altfor lettvint.

Fysioterapeuten har observert henne flere ganger, og hun har hatt litt sansemotorisk trening på skolen, men hun får ikke oppfølging hos fysioterapeut.

PPT er også inne i bildet pga lærevansker og på møtene blir det sosiale tatt opp hver gang, men jeg føler ikke at vi kommer noen vei. Dessuten er det alltid så liten tid på slike møter.

Liker seg best alene, jaha, det blir nesten som jeg som fikk nedsatt oppførselskarakter fordi jeg hadde "samarbeidsproblemer" da jeg ikke turte spørre om å få være på gruppe med folk på ungdomsskolen/videregående.

[PieLill]

Takk for svar!

Kjempefint at dere gikk sammen for å hjelpe denne jenta. Hadde et håp om at vi også kunne få til noe sånt, men på forrige foreldremøte diskuterte vi jentemiljøet i klassen og da mente mange at man kunne jo ikke tvinge noen til å like hverandre,alle kunne jo ikke leke med alle det var bare kjemi, bla,bla,bla... Det er så fryktelig enkelt for de som har barn som lykkes sosialt. Jeg vil selvfølgelig ikke at noen skal tvinges til å leke med jenta mi,ønsker at noen skal ha lyst til det, men kanskje trenger hun litt drahjelp i form av slike tiltak som ble satt i gang hos dere. Mistet nok litt motet etter dette foreldremøtet.

Hva er det de foreldrene har tenkt å lære ungene sine?

På en arbeidsplass velger man ikke sine kolleger og hvem man skal samarbeide med.

Å lære barna sine å omgås flere enn sine favoritter på en OK måte er ikke et urimelig krav, men en gave til barna. Det er også viktig å lære seg at når man allerede er plassert i en gruppe (klasse) som er gitt uten at man kan gjøre noe med det, gjelder andre spilleregler for innkludering enn dem man har sammen med sine favoritter hjemme.

Hvor mange dårlige ledere har vi ikke fordi de aldri har lært seg dette?

Men det hjelper vel ikke så mye at jeg sitter å mener dette på nett. Det som kan hjelpe er at skole / PPT i større grad ansvarliggjøres for situasjonen.

mvh

[Gjest Calóni]

Hva er det de foreldrene har tenkt å lære ungene sine?

På en arbeidsplass velger man ikke sine kolleger og hvem man skal samarbeide med.

Å lære barna sine å omgås flere enn sine favoritter på en OK måte er ikke et urimelig krav, men en gave til barna. Det er også viktig å lære seg at når man allerede er plassert i en gruppe (klasse) som er gitt uten at man kan gjøre noe med det, gjelder andre spilleregler for innkludering enn dem man har sammen med sine favoritter hjemme.

Hvor mange dårlige ledere har vi ikke fordi de aldri har lært seg dette?

Men det hjelper vel ikke så mye at jeg sitter å mener dette på nett. Det som kan hjelpe er at skole / PPT i større grad ansvarliggjøres for situasjonen.

mvh

Jeg så bare innlegget ditt på "100 nyeste", så det er mulig jeg tar dette helt ut av sammenheng, men:

"På en arbeidsplass velger man ikke sine kolleger og hvem man skal samarbeide med."

Det får meg til å tenke på 7. klasse, da vi hadde skolekjøkken. Vi var fire på gruppa, og skulle altså samarbeide om å lage mat hver uke. Han ene gutten var ufyselig, og han hadde også ADHD. Han laget bare kvalm, tullet med maten, lot oss gjøre arbeidet, sølte og skyldte på oss andre, helte salt i saftmuggen og masse andre ting.

Vi klagde og klagde til læreren. Hver gang fikk vi til svar at "når dere kommer ut i arbeidslivet, da får dere ikke velge kollegaer, så dere må venne dere til det nå".

Greit nok at man må jobbe med folk man ikke trives med på arbeidsplassen, men det går jo stort sett på det personlige planet (og joda, en del faglig også, selvsagt). Men dersom en av arbeiderne på en restaurant hadde oppført seg slik hadde han jo fått sparken på dagen!

Dessuten kan det godt tenkes at denne gutten nå jobber i en vernet bedrift eller lignende, han hadde et ganske mye lavere funksjonsnivå enn oss på det tidspunktet, iallfall. Og hvorfor gjør han det? Jo, fordi han ikke kan fungere på en normal arbeidsplass.

Likevel sa læreren til oss, uke etter uke, at dette måtte vi finne oss i. Vi skulle tross alt lære samarbeid.

Som sagt, mulig jeg tar dette ut av konteksten, og innlegget var kanskje ikke spesielt til deg, men mer noen tanker jeg har rundt dette.

[Motiva]

Etter mitt syn burde kanskje PPT påtatt seg å observere henne i skolesituasjonen uten at elevene vet at de blir observert.

Så kan de komme med innspill både i forhold til lærerne, dere som foreldre, og evt. komme på et foreldermøte der saken tas opp.

Får inntrykk av at det er flere som er for passive her.

Har du forsøkt å ta opp dine bekymringer skriftlig med skole og PPT? Det er vanskeligere å afeie deg da, eller komme senere å si at de ikke visste noe om det.

Etter mitt syn er det slett arbeid å skulle gi ekstra støtte til en elves innlæring uten å ta for seg den sosiale situasjonen i arbeidet. Slikt henger da vitterligen sammen.

Har du tenkt på å bytte skole til henne om ingen ting annet fungerer?

mvh

Nei, jeg har ikke forsøkt å ta det skriftlig, men det burde jeg antagelig ha gjort. Særlig fordi jeg blir litt sippete av å dra opp slikt på møtene. Samtidig synes jeg at det er fryktelig vanskelig å vite hva som er hennes problemer og hva som er mine, hvis du skjønner hva jeg mener. F.eks: Når hun på skolen gir inntrykk av at det er greit å være alene i friminuttene, så tolker jeg det som et tegn på stolthet, man vil jo ikke bli sett på som en stakkar som ingen vil være sammen med, da er det bedre om det er selvvalgt. Men da lurer både de på møtet og jeg selv på om jeg gjør alt værre enn det er. Uff, jeg forklarer det dårlig, men håper du skjønner.

Har tenkt på dette med å bytte skole, men da må vi flytte, for andre skoler er for langt unna. Og da tenker jeg at jeg vet hva vi har , men ikke hva vi får. Her plager de henne ikke egentlig, jeg er redd for at hun skal bli mobbet andre steder pga motorikken osv.

[Motiva]

Liker seg best alene, jaha, det blir nesten som jeg som fikk nedsatt oppførselskarakter fordi jeg hadde "samarbeidsproblemer" da jeg ikke turte spørre om å få være på gruppe med folk på ungdomsskolen/videregående.

Ja, det er veldig lettvint for lærere å skylde på sånt. Dessverre!

[Motiva]

Hva er det de foreldrene har tenkt å lære ungene sine?

På en arbeidsplass velger man ikke sine kolleger og hvem man skal samarbeide med.

Å lære barna sine å omgås flere enn sine favoritter på en OK måte er ikke et urimelig krav, men en gave til barna. Det er også viktig å lære seg at når man allerede er plassert i en gruppe (klasse) som er gitt uten at man kan gjøre noe med det, gjelder andre spilleregler for innkludering enn dem man har sammen med sine favoritter hjemme.

Hvor mange dårlige ledere har vi ikke fordi de aldri har lært seg dette?

Men det hjelper vel ikke så mye at jeg sitter å mener dette på nett. Det som kan hjelpe er at skole / PPT i større grad ansvarliggjøres for situasjonen.

mvh

Men det hjelper iallefall meg litt at du sitter og mener dette på nett. Føles godt med litt støtte:-)

[Maggi]

Nei, jeg har ikke forsøkt å ta det skriftlig, men det burde jeg antagelig ha gjort. Særlig fordi jeg blir litt sippete av å dra opp slikt på møtene. Samtidig synes jeg at det er fryktelig vanskelig å vite hva som er hennes problemer og hva som er mine, hvis du skjønner hva jeg mener. F.eks: Når hun på skolen gir inntrykk av at det er greit å være alene i friminuttene, så tolker jeg det som et tegn på stolthet, man vil jo ikke bli sett på som en stakkar som ingen vil være sammen med, da er det bedre om det er selvvalgt. Men da lurer både de på møtet og jeg selv på om jeg gjør alt værre enn det er. Uff, jeg forklarer det dårlig, men håper du skjønner.

Har tenkt på dette med å bytte skole, men da må vi flytte, for andre skoler er for langt unna. Og da tenker jeg at jeg vet hva vi har , men ikke hva vi får. Her plager de henne ikke egentlig, jeg er redd for at hun skal bli mobbet andre steder pga motorikken osv.

Det høres ut som du har mer å hente på å utfordre skolen. Det du skriver om at hun sannsynligvis "velger" å være alene pga stolthet, bør du absolutt formidle til kontaktlærer.