Hva kan man gjøre for å bli inkludert?

[PieLill]

Barn har godt av å lære seg hvilket enormt utbytte man kan ha og normalt får av et rikt og mangfoldig miljø med ulike mennesker (og mennesketyper) å forholde seg til. Ingen miljøer er rikere enn de som rommer ulikheter og tar vare på mangfoldet. Det høres klisjèaktig ut, det er sikkert. Men det er jammen ikke sjelden jeg har gjort den erfaringen at mennesker jeg opplevde som svært forskjellige, kjedelige, uinteressante og tantene har beriket meg og bidratt til vesentlig vekst for meg som person! Og de miljøer jeg har rundt meg som ikke består av håndplukkede venner, men som baserer seg på felles forankring pga fritidsaktiviteter, skole, menighet/forening el er de aller rikeste og mest levedyktige. Så det er ikke slik, i alle fall i min verden, at det er et slikt skille mellom lek og skole, jobb og fritid.

Respekt og inkludering er forøvrig ikke en profesjonell øvelse, det er en egenskap man bærer med seg (eller ikke har utviklet helt eller delevis).

Aplaus!

Og,..

God natt!

mvh

[Maggi]

Aplaus!

Og,..

God natt!

mvh

Takk for den. ;o) Og god natt til deg også!

Mvh

[Motiva]

Barn har godt av å lære seg hvilket enormt utbytte man kan ha og normalt får av et rikt og mangfoldig miljø med ulike mennesker (og mennesketyper) å forholde seg til. Ingen miljøer er rikere enn de som rommer ulikheter og tar vare på mangfoldet. Det høres klisjèaktig ut, det er sikkert. Men det er jammen ikke sjelden jeg har gjort den erfaringen at mennesker jeg opplevde som svært forskjellige, kjedelige, uinteressante og tantene har beriket meg og bidratt til vesentlig vekst for meg som person! Og de miljøer jeg har rundt meg som ikke består av håndplukkede venner, men som baserer seg på felles forankring pga fritidsaktiviteter, skole, menighet/forening el er de aller rikeste og mest levedyktige. Så det er ikke slik, i alle fall i min verden, at det er et slikt skille mellom lek og skole, jobb og fritid.

Respekt og inkludering er forøvrig ikke en profesjonell øvelse, det er en egenskap man bærer med seg (eller ikke har utviklet helt eller delevis).

Det var flott skrevet!

Nå ga du meg litt tro på fellesskapet!

[Motiva]

Du beskriver en situasjon som krever innsats både fra skolen, ppt og foreldre. Jenta di henger litt etter på flere områder slik du beskriver det; men heldigvis virker det som hun i allefall er greit akseptert i klassen. Det er et godt utgangspunkt at hun ikke er mislikt, men det er ikke dermed lett for henne å få tilstrekkelig med venner i klassen til at hun øker sin sosiale kompetanse.

Er det noen hun har litt mer kontakt med, hender det at hun er med noen hjem eller at noen har lyst til å bli med henne? I såfall hadde jeg forsøkt å bygge videre på dette som best jeg kunne.

Skolen og ppt bør sammen kunne komme frem til noen gode strategier for å bedre klassemiljøet. Standardløsninger i slike situasjoner er blant annet å inndele i grupper som rullerer (slik det ble beskrevet av en annen), samt å gi gruppeoppgaver som må løses etter skoletid. Dersom de har i lekse å gjennomføre noe etter skoletid, så må de treffes hjemme hos hverandre og alle i gruppa må være med.

Jeg har en niese på 11 år som både har gått i barnehagen og klassen sammen med en jente som er blant de mindre populære. De liker hverandre ikke spesielt godt (eller det jeg vet er at min niese ikke liker den andre like godt som hun liker andre i klassen), men begge to liker å lage kort , og klassevenninnens mamma har et usedvanlig godt utvalg av stempler og andre fasinerende ting som de får bruke. I tillegg er moren til den andre med dem en del under denne aktiviteten, og dette gjør at niesen min synes det er ok å være med den andre hjem fra tid til annen. Kombinasjonen av morsom aktivitet som ikke kan gjøres alle steder, hyggelig mor, og to jenter som ikke direkte misliker hverandre blir bra.

Det hører med til historien at min nieses foreldre alltid har vært steinharde på at har man inngått en avtale så gjelder den selv om enda mer attraktive tilbud skulle dukke opp.

Forøvrig synes jeg det er bra at du vil dele denne situasjonen med andre her på dol. Jeg savner dette perspektivet i større grad i alle diskusjonene om inkludering (f.eks. i bursdagsselskaper). Synes det handler om mer enn hva som er best for den enkelte, har man mulighet så kan man godt forsøke å ivareta de andre medlemmene av fellesskapet også.

Dette ble langt; men det viktigste du kanskje kan gjøre nå er å insistere på at skolen og ppt forsøker å snu situasjonen litt. Ikke forvent alt for store endringer på kort sikt.

Lykke til!

Du beskriver en situasjon som krever innsats både fra skolen, ppt og foreldre. Jenta di henger litt etter på flere områder slik du beskriver det; men heldigvis virker det som hun i allefall er greit akseptert i klassen. Det er et godt utgangspunkt at hun ikke er mislikt, men det er ikke dermed lett for henne å få tilstrekkelig med venner i klassen til at hun øker sin sosiale kompetanse.

- Ja, det er en krevende situasjon og av og til føler jeg at jeg ikke gjør annet enn å stange hodet i veggen. Det blir fort en ond sirkel, med litt dårlig sosial kompetanse får man ingen muligheter til å øke den nevnte kompetansen.

Er det noen hun har litt mer kontakt med, hender det at hun er med noen hjem eller at noen har lyst til å bli med henne? I såfall hadde jeg forsøkt å bygge videre på dette som best jeg kunne.

- Hun er aldri med noen hjem, men det er ei jente som av og til har vært her hos oss. Det er mest i perioder hvor hun har vært uvenner med andre og så fort de ordner opp blir jenta mi glemt.Men jeg skal prøve hardt å få til noe her. Vi har ikke råd til å være kravstore.

Skolen og ppt bør sammen kunne komme frem til noen gode strategier for å bedre klassemiljøet. Standardløsninger i slike situasjoner er blant annet å inndele i grupper som rullerer (slik det ble beskrevet av en annen), samt å gi gruppeoppgaver som må løses etter skoletid. Dersom de har i lekse å gjennomføre noe etter skoletid, så må de treffes hjemme hos hverandre og alle i gruppa må være med.

- Oppgaver etter skoletid praktiseres ikke her, siden barna bor langt fra hverandre. Opp til 2 mil.

Jeg har en niese på 11 år som både har gått i barnehagen og klassen sammen med en jente som er blant de mindre populære. De liker hverandre ikke spesielt godt (eller det jeg vet er at min niese ikke liker den andre like godt som hun liker andre i klassen), men begge to liker å lage kort , og klassevenninnens mamma har et usedvanlig godt utvalg av stempler og andre fasinerende ting som de får bruke. I tillegg er moren til den andre med dem en del under denne aktiviteten, og dette gjør at niesen min synes det er ok å være med den andre hjem fra tid til annen. Kombinasjonen av morsom aktivitet som ikke kan gjøres alle steder, hyggelig mor, og to jenter som ikke direkte misliker hverandre blir bra.

-Slikt er hyggelig å høre. Og jeg har vridd hjernen min ganske mye for å finne noe som kan fenge, men jeg synes det er vanskelig. Alt av formingsaktiviteter o.l er utelukket siden hun har problemer med både fin- og grovmotorikk.

Det hører med til historien at min nieses foreldre alltid har vært steinharde på at har man inngått en avtale så gjelder den selv om enda mer attraktive tilbud skulle dukke opp.

- Er redd det ikke finnes så altfor mange foreldre som er steinharde på dette området akkurat.

Forøvrig synes jeg det er bra at du vil dele denne situasjonen med andre her på dol. Jeg savner dette perspektivet i større grad i alle diskusjonene om inkludering (f.eks. i bursdagsselskaper). Synes det handler om mer enn hva som er best for den enkelte, har man mulighet så kan man godt forsøke å ivareta de andre medlemmene av fellesskapet også.

Dette ble langt; men det viktigste du kanskje kan gjøre nå er å insistere på at skolen og ppt forsøker å snu situasjonen litt. Ikke forvent alt for store endringer på kort sikt.

Lykke til!

- Takk skal du ha! Det er godt å få innspill fra andre. Jeg har nok kjørt meg fast litt i denne situasjonen. Jeg prøver å se saken fra den andre siden også, husker at vi hadde noen skikkelige 'treiginger' i klassen som det var kjedelig å være sammen med. Jentene i klassen til datteren min er ikke slemme, bare ubetenksomme og uinteresserte. Det er bare så innmari vondt å se at hun ikke klarer å få noen god kontakt med dem, er redd hun skal begynne å føle seg verdiløs. Hun har merkelig nok lettere for å få kontakt med voksne og jeg får stadig positive tilbakemeldinger fra voksne om hvor høflig, positiv og grei hun er. Dette får meg til å tenke at hun kanskje får det lettere etterhvert som de blir eldre og det er andre verdier som teller.

Dette ble visst altfor langt. Håper du hang med:-)

Mvh

[Gjest også mamma]

Takk for svar.

Jada, har snakket med læreren og de er obs på problemet, de har gjort litt, men gjemmer seg også bak det at barn er forskjellige og noen liker seg best alene. Det synes jeg blir altfor lettvint.

Fysioterapeuten har observert henne flere ganger, og hun har hatt litt sansemotorisk trening på skolen, men hun får ikke oppfølging hos fysioterapeut.

PPT er også inne i bildet pga lærevansker og på møtene blir det sosiale tatt opp hver gang, men jeg føler ikke at vi kommer noen vei. Dessuten er det alltid så liten tid på slike møter.

Jeg slet slik med min sønn gjennom hele barneskolen. Han er fortsatt slik og nå har han flyttet hjemmefra. Har kommet til at han faktisk liker ro og fred og trives godt alene. Han liker godt sosialt samvær også, men i rolige former. Og han er ikke avhengig av å henge med andre hele tiden.

Jeg har lært meg til å tenke at det er jo på en måte slik han er. Det er HAN. Jeg kan ikke forandre han, da blir han jo en annen. Jeg har sluttet å bekymre meg, men det er faktisk først nå i det siste. Fulgte med og bekymret meg også påungdomsskole og videregående. Jeg er selv en mye mer sosial type, og trodde derfor at det var slik det måtte være.

Samfunnet er slik i dag at vi tror at det eneste som kan gjøre et menneske lykkelig er å være som alle andre. Fint at du følger med, men ikke bekymre deg FOR mye da. Lett å si til en mamma. Vet det.

Har du forresten spurt jenta di da, hva hun føler. Min sønn sa nemlig alltid at han hadde det bra, til tross for min 'påpasselighet'.

Og en KAN faktisk ikke barn til å vøre sammen med noen. Det straffer seg bare for den det gjelder, når vi ikke er tilstede.

Det er slik vi mennesker er, har vært og kommer til å bli. En kan like godt godta det først som sist. Noen skiller seg ut.

[Gjest Calóni]

Jeg har forståelse for lærerens forsøk på å ansvarligggjøre andre der han ikke tok sitt ansvar. Jeg har derimot ikke uten videre forståelse for lærerens oppfølging av dette overfor deg eller den andre eleven mht anmerkning. Men jeg tror det læreren forsøkte å lære dere, nemlig å ta ansvar og gjøre en ekstrainnsats der hvor andre kommer til kort (han hadde som du beskrev, ADHD) er representativt for situasjoner som man møter, også i yrkesaktiv tilværelse. Ikke i akkurat den formen, men jeg kjenner jo igjen det å gjøre ting for andre på jobben osv...

Men hva tenker du læreren skulle gjort, dersom læreren hadde en elev i klassen som det var umulig å få til å samarbeide..? Det er jammen ikke bare bare av og til... )

Neida, skjønner godt at det var litt av en nøtt for læreren. Men såpass dårlig som denne gutten fungerte, burde det vært med en ekstra støttelærer i disse timene. Vi var en "vanskelig" klasse, og hadde gjerne en eller to støttelærere i de fleste timer, men ikke i gymnastikk og heimkunnskap. I gymnastikk fikk han ikke gjort så mye galt som gikk utover oss andre, heldigvis.

Jeg føler at læreren burde stilt ham et ultimatum flere ganger. Oppfør deg, eller forlat klasserommet. Han fikk aldri den behandlingen av henne. Det fikk han av andre lærere.

[Gjest Calóni]

På min ungdomsskole var det en lærer som bare elsket å skrive anmerkninger.

Looking for findings.

Undervisningsinspektør pleide å kaste dem uleste i søpla.

Stakkars de neste som fikk denne læreren.

mvh

Bra at undervisningsinspektøren skjønte såpass, da! Men samtidig, dersom hans eneste reaksjon var å hive dem uleste i søpla, så tyder det jo på at læreren aldri fikk noen ordentlig reaksjon på det h*n gjorde.

Vi hadde en mattelærer en gang som gjerne reagerte på uro i timen med å gi "alle på bakerste rekke" anmerkning. For det er jo selvsagt de som alltid skaper uro, eller hva? Sånn så iallfall læreren på det

Men hun var ganske så stokk dum også, så hun skjønte ikke bedre, stakkar Dessuten var hun bare ansatt i et ett års vikariat, så ingen gadd å engasjere seg noe særlig i å bli kvitt henne.

[Maggi]

Neida, skjønner godt at det var litt av en nøtt for læreren. Men såpass dårlig som denne gutten fungerte, burde det vært med en ekstra støttelærer i disse timene. Vi var en "vanskelig" klasse, og hadde gjerne en eller to støttelærere i de fleste timer, men ikke i gymnastikk og heimkunnskap. I gymnastikk fikk han ikke gjort så mye galt som gikk utover oss andre, heldigvis.

Jeg føler at læreren burde stilt ham et ultimatum flere ganger. Oppfør deg, eller forlat klasserommet. Han fikk aldri den behandlingen av henne. Det fikk han av andre lærere.

OK, jeg skjønte av andre innlegg fra deg at det var en lærer som ikke fungerte helt optimalt ellers også, så da er det sikkert mange episoder som toppet seg! Og påtvunget omsorg på den måten er sjelden virkningsfullt!

Mvh

[Maggi]

Det var flott skrevet!

Nå ga du meg litt tro på fellesskapet!

Det var hyggelig. Stå på for jenta di, det høres ut som hun har en flott mamma som ser henne!