Vanskelig å få nære venninner i voksen alder

[Gjest Ingen bestevenninne]

Er det flere her inne som synes det er vanskelig å få nære venner i voksen alder?

Vi fikk barn veldig tidlig, men greide oss fint. Men vi falt jo av lasset med festing og utenlandsstudier som de fleste andre på vår alder drev med. Samme hvor gode intersjonene er fra begge (alle) parter, sklir vennskapene litt over da man bare treffes et par ganger i året, og lever helt forskjellige liv.

Jeg tok derfor initiativ til småbarnstreff o.l. i nærmiljøet, tok mer kontakt med bekjente som har barn, og har invitert andre barnehagebarn hjem til oss. Da får man jo mer kontakt med andre foreldre. Alt i alt har vi det helt ok, men all sosial omgang med disse mødrene blir av veldig planlagt karakter, "skal vi treffes neste torsdag klokka seks" hvis dere skjønner;) Savner den soontane kontaket man har med en bestevenninne, at man kan stikke innom hverandre selv om huset står på hodet, eller at man tar en kinotur på sparket. Der ser også veldig koselig ut med ferieturer sammen med vennepar med barn osv

Er det flere som føler seg litt "alene"?

[Gjest Dior femme]

Kjenner meg igjen. Det tror jeg det er mange som gjør. Den spontaniteten man hadde som barn/ungdom blir borte for de fleste i voksen alder. Jeg syntes også dette var synd, men nå har jeg bare akseptert at sosialt samvær må planlegges litt.

Selv har jeg få, men gode venninner. Treffene er alltid planlagt. Vi har blitt enige om å alltid avtale neste møte når vi treffes. På den måten blir det en viss regelmessighet, det går ikke plutselig mange måneder før vi ses igjen. En slik ordning er å anbefale.

De venninnene jeg har nå har jeg faktisk møtt i voksen alder. Så det er fullt mulig! En tidligere kollega, et par jeg ble kjent med i forbindelse med studier og en annen jente jeg har møtt via en felles venn.

Når man treffes i voksen alder skal det nok litt mer til for å bli gode venninner, og "bestevenninne" tror jeg ikke det er så mange som har lenger. Man rangerer ikke vennene på samme måte i voksen alder.

Prøv å fortsette å ta initiativ. Gjerne med noen du treffer ofte (naboer, kollegaer). Da er mulighetene størst for at man også kan være litt spontan innimellom. Jeg har god erfaring med naboer, bortsett fra at du nok fort finner ut at du må leite litt etter en det virkelig "klaffer" med.

Hva er det du savner mest? Er det en å gå ut med? En å finne på ting sammen med? En samtalepartner? Eller hva? Prøv å definere hva du er ute etter. Og prøv å være hyggelig og inkuderende med dem du møter. Du finner nok helt sikkert noen gode venninner etterhvert:)

[Gjest ikke jeg heller]

Har det akkurat som deg. Nå har vi riktignok flyttet langt fra mine gamle venner og familie så det er jo litt av grunnen da. Min "besteveninne"(hvis det heter det i "vår" alder) er fortsatt den jeg har mest kontakt med selvom hun bor 60 mil unna.

Jeg har også prøvd mye for å få nye venner etter at vi flyttet.Vært med på småbarnstreff, aktiv i lokalmiljøet m.m, men finner liksom ingen som jeg føler at jeg passer sammen med. Nesten som å skaffe seg ny kjæreste dette her føles det som!

Å finne et vennepar som både jeg og mannen min passer sammen med begge to er jo enda vanskligere.

Hvor i landet bor du....kanskje vi "passer sammen".

[mumitrollet]

Jeg studerte lenge før jeg fikk barn og bor fortsatt på studiestedet mitt, derfor har jeg en stor omgangskrets i byen. Men, etter ta jeg fikk barn, tilbringer jge mindre tid sammen med mine tidligere "bestevenner" enn før, mens andre mer perifere venner MED barn har blitt mye nærmere venner.

Felles for de jeg har tilbragt mest tid sammen med de siste årene, er at vi har MER til felles enn bare barn.

Å forsøke å få venner BARE fordi man har barn har jeg ingen tro på. Man må ha mer til felles enn som så.

[tiliti]

Jepp

[Speak]

Jeg hadde noen år med veldig få venner. Jeg flyttet litt rundt, så det var nok litt av grunnen.

De siste årene har jeg igjen funnet tilbake til min beste venninne fra barneårene. Vi treffes ikke så ofte, men noen ganger i året blir det + gode lange tlf. samtaler.

I tillegg har jeg også verdens beste venninne som bor på andre siden av landet. Ho er singel uten barn, men vennskapet er flott uansett. Mailes nesten hver dag + at ho kommer på besøk flere ganger i året.

Men nye nære venner har jeg ikke fått de siste 10 åra. Så jeg får pleie godt de jeg har:-)