Ikke nr. 2 enda...

[Luska]

Har et barn på 2,5 år. Av mange forskjellige grunner kan vi ikke/bør vi ikke få nr 2 enda. Selv om jeg har veldig lyst, tror jeg det lureste i vår situasjon er å vente i et par år til.

For at jeg skal slippe å sitte å bekymre meg for at det blir altfor stort mellomrom mellom barna, kan noen være så snill og gi meg noen fordeler ved å ha noen år mellom de?

[besta4]

Hei

Har 4 barn, noen tett,lengste opphold er 10 år.egentlig liten forskjell for barna og deres utviklin.

Hovedsaken er nok at de er ønsket når de kommer og at en avsetter noen år der deres behov prioriteres.

Lykke til

[naktros]

Hei

Har 4 barn, noen tett,lengste opphold er 10 år.egentlig liten forskjell for barna og deres utviklin.

Hovedsaken er nok at de er ønsket når de kommer og at en avsetter noen år der deres behov prioriteres.

Lykke til

Har 4 år og 2 mnd mellom mine. Anbefales! Nå er minste bare 2 mnd, men jeg kan kose meg og har god tid til nr 2.

[Gjest Elextra]

Har knappe to år mellom mine, og må innrømme at jeg synes det har vært ganske slitsomt! En del sjalusi og kamp om oppmerksomheten. Har til tider vært litt misunnelig på de som har større forskjell.

Nå regner jeg med mine får mye glede av hverandre, og i oppveksten kan det jo være enklere for foreldrene å finne felles aktiviteter m.m. når de er ganske jevnaldrende.

Men fortvil ikke, det er absolutt fordeler med større aldersforskjell! Og når de blir store jevnes jo uansett aldersforskjeller ut.

[Gjest Elextra]

Har knappe to år mellom mine, og må innrømme at jeg synes det har vært ganske slitsomt! En del sjalusi og kamp om oppmerksomheten. Har til tider vært litt misunnelig på de som har større forskjell.

Nå regner jeg med mine får mye glede av hverandre, og i oppveksten kan det jo være enklere for foreldrene å finne felles aktiviteter m.m. når de er ganske jevnaldrende.

Men fortvil ikke, det er absolutt fordeler med større aldersforskjell! Og når de blir store jevnes jo uansett aldersforskjeller ut.

[DarkPink]

Jeg synes det er mye, mye bedre med mellomrom, jeg, helt ærlig. Jeg tenker å ha ca 4 år mellom mine.

Da blir man kjent med hvert enkelt barn skikkelig, og får oppdratt det og gitt det foreldretid for seg selv.

Om man har to års mellomrom eller mindre har jeg inntrykk av at det lettere blir en sånn "stressefamilie" med bare kjefting og leven.

Jeg ser for meg at med litt flere år i mellom er det større sannsynlighet for at det blir en roligere og mer harmonisk familie (a la seventh heaven =p). Og de eldste barna kan da hjelpe til i mye større grad hjemme og med barnepass når du har fått de yngste.

[Katt-ja]

Jeg synes det er mye, mye bedre med mellomrom, jeg, helt ærlig. Jeg tenker å ha ca 4 år mellom mine.

Da blir man kjent med hvert enkelt barn skikkelig, og får oppdratt det og gitt det foreldretid for seg selv.

Om man har to års mellomrom eller mindre har jeg inntrykk av at det lettere blir en sånn "stressefamilie" med bare kjefting og leven.

Jeg ser for meg at med litt flere år i mellom er det større sannsynlighet for at det blir en roligere og mer harmonisk familie (a la seventh heaven =p). Og de eldste barna kan da hjelpe til i mye større grad hjemme og med barnepass når du har fått de yngste.

4 år imellom er perfekt!

Ja, det er 4 år mellom våre ;-)

[Gyda]

Jeg synes det er mye, mye bedre med mellomrom, jeg, helt ærlig. Jeg tenker å ha ca 4 år mellom mine.

Da blir man kjent med hvert enkelt barn skikkelig, og får oppdratt det og gitt det foreldretid for seg selv.

Om man har to års mellomrom eller mindre har jeg inntrykk av at det lettere blir en sånn "stressefamilie" med bare kjefting og leven.

Jeg ser for meg at med litt flere år i mellom er det større sannsynlighet for at det blir en roligere og mer harmonisk familie (a la seventh heaven =p). Og de eldste barna kan da hjelpe til i mye større grad hjemme og med barnepass når du har fått de yngste.

Det er fire år mellom mine (jente på 7 og gutt på 11), og jeg kan bare underskrive på det du skriver.

Bortsett fra at vi kanskje ikke kan kalle oss en så veldig harmonisk familie da.

Det kan gå ei kule varmt noen ganger ...

)

[jubalong70]

Jeg var 7 år da lillebroren min ble født.

Mor sier det var veldig godt å ha en så stor unge som klarte seg selv når hun fikk ny baby.

[mensana]

Jeg har på dagen to år mellom guttene mine, og det var ganske travelt da de var små.. De fyller 6 og 8 i mars og jeg synes det er kjempedeilig at de begynner å bli store!

Men så har det seg slik at jeg har begynt å tenke babytanker igjen... og jeg innbiller meg at det ikke gjør noe at det blir stor aldersforskjell.. Jeg kommer til å få god tid til en eventuell ny baby.. :-)

[mensana]

Jeg var 7 år da lillebroren min ble født.

Mor sier det var veldig godt å ha en så stor unge som klarte seg selv når hun fikk ny baby.

Hehe... slik tenker jeg, ja... Finner utelukkende gode argumenter for aldersforskjell.. *fnis*

[Jorunn]

Jeg synes det er mye, mye bedre med mellomrom, jeg, helt ærlig. Jeg tenker å ha ca 4 år mellom mine.

Da blir man kjent med hvert enkelt barn skikkelig, og får oppdratt det og gitt det foreldretid for seg selv.

Om man har to års mellomrom eller mindre har jeg inntrykk av at det lettere blir en sånn "stressefamilie" med bare kjefting og leven.

Jeg ser for meg at med litt flere år i mellom er det større sannsynlighet for at det blir en roligere og mer harmonisk familie (a la seventh heaven =p). Og de eldste barna kan da hjelpe til i mye større grad hjemme og med barnepass når du har fått de yngste.

Jeg har nok så nøyaktig 4 år mellom våre to eldste og kan skrive under på mye av de tankene du gjør deg. Opplever å ha hatt veldig god tid til hvert enkelt barn. Jeg ser bare fordeler med å ha litt avstand mellom barna.

[DarkPink]

Jeg har nok så nøyaktig 4 år mellom våre to eldste og kan skrive under på mye av de tankene du gjør deg. Opplever å ha hatt veldig god tid til hvert enkelt barn. Jeg ser bare fordeler med å ha litt avstand mellom barna.

Så flott! Da holder jeg på planen min Får håpe trådstarter også finner god trøst i det.

[jubalong70]

Hehe... slik tenker jeg, ja... Finner utelukkende gode argumenter for aldersforskjell.. *fnis*

Det er jo fordeler og ulemper med alt!

[laban]

Jeg fikk en lillesøster da jeg var nesten 5 år. Ifølge foreldrene våre fungerte dette perfekt, jeg har selv bare hyggelige minner fra da hun var liten. Vi kranglet en god del da vi ble større, men mye av de kunne nok vært unngått hvis vi ikke hadde vært nødt til å dele rom.

Jeg planla å få to barn med fire års mellomrom. Som mange her vet, klarte vi ikke å få nr. 2 før den eldste var blitt 8 1/2. Men ingen av oss lider noen nød av den grunn.

Jeg tror det er bedre at andre ting ligger til rette for familieforøkelse, enn at barna absolutt skal komme så tett. Så jeg synes ikke dere skal få nr. 2 før dere synes det passer. Alt har sine fordeler og ulemper, og det vil uansett alltid være noen som ville gjort ting annerledes.

[KaVa]

Nr 1 var 4 år da vi fikk nummer to. Det var på mange måter helt glimrende. Eldstemann var for lengst ute av bleier, han like og kunne kle på seg selv og han var stor nok til å kunne hjelpe til med småting (hente bleien opp på stellebordet, hente gulpekluter etc - noe han elsket å være med på).

Nå er de seks og to - og leker faktisk fint i lag, koser seg sammen!

[serendipity]

Poden er nå 6 år, og det er litt under ett år siden vi begynte å tenke på nr. 2. Jeg har enkelt og greit ikke ønsket å ha de tettere. Men nå føler jeg at det haster litt ;-) he he.. Det er ikke bare som barn man har glede av søsken, faktisk er jo "voksenalderen" langt lengre. Og da spiller 10 år liten rolle.

Dessuten ser jeg mine venner med 2 barn bruke sinnsykt mye tid på å mege mellom kranglende unger.

Vi har masse tid til han vi har, og nå begynner han å bli såpass selvstendig at vi har god tid til ett barn til.

PS! Jeg mener ikke at de som har mange barn ikke har tid til sine, men for oss ville det nok ikke fungert godt derfor har VI ventet.

Dessuten har jeg aldri hatt noe behov for å "bli ferdig" med småunger. Jeg GRUER meg faktisk til den dagen hvor huset bil være tomt for unger!! (iallefall nå ;-) he he)