Hva er et bortskjemt barn?

[tonie]

Leste julegavetråden lenger bak, og sitter og lurer på om andre oppfatter sønnen min som bortskjemt. Jeg skulle nemlig _aldri_ skjemme bort barna mine *s*

Nå har det seg sånn at jeg elsker å gi ham små gaver! Han blir så glad at han hopper av lykke for den minste lille ting han får, og det er så koselig å se:-) Men...Han har veldig mange leker.

Han er bare litt over to år, så han er selvsagt ikke _bortskjemt_ bortskjemt enda, men det er kanskje en viss fare for at han blir det hvis jeg ikke greier å skjerpe meg.

Men altså, hva er en bortskjemt drittunge?

Da jeg selv var barnløs og klok mente jeg at: unger som hadde flere leker enn de brukte, unger som ikke kunne være med på butikken uten å mase hull i hodet på foreldrene etter mer leker, og selvsagt unger som ikke viste takknemlighet og glede når de fikk noe, var noen bortskjemte monsterkids.

Nå er det, *kremt*, ikke så mange bortskjemte drittunger i (min) verden lenger. Stort sett bare de som verken viser glede eller takknemlighet, og som bare vil ha mer, mer, mer.

Hva mener dere?

[DarkPink]

"Han blir så glad at han hopper av lykke for den minste lille ting han får, og det er så koselig å se:-)"

Jeg mener at så lenge dette elementet er tilstede, så er han ikke bortskjemt.

Det verste jeg ser er snørrunger som ikke kan takke for det de får, men bare står der stumme som noen idioter, eller bare sier "ja" eller noe annet dustete og går.

[Gjest GA]

De som bare ser seg selv og krever all oppmerksomhet fra alle rundt seg hele tiden. Som ikke klarer å vente på tur når jeg prater med andre, men må stå og dra meg i ermet.

De som ikke setter pris på det de får, og ikke unner andre noe som er like godt eller bedre enn sitt eget.

[DarkPink]

De som bare ser seg selv og krever all oppmerksomhet fra alle rundt seg hele tiden. Som ikke klarer å vente på tur når jeg prater med andre, men må stå og dra meg i ermet.

De som ikke setter pris på det de får, og ikke unner andre noe som er like godt eller bedre enn sitt eget.

Well said!

[Lisabeth]

Begrepet drittunge tror jeg ikke jeg bruker om noen.

Bortskjemte barn (og ungdom) finnes det en og annen av. Jeg vil si man er bortskjemt om man får "alt" man ønsker seg (og ikke ønsker seg), ikke lærer å prioritere og spare til det man ønsker seg - ved siden av det du selv nevner om takknemlighet/sette pris på gaver.

[fei1365380229]

Du må ikke ta "drittunge" for alvorlig da, jeg mente det jo ikke så bokstavlig når jeg skrev det i juletråden ).

Men bortskjemt syns nå jeg en unge som får gaver hele tiden er, husker noen venner av oss som omtrent hver lørdag gav noe når de var i byen.

Jeg føler at det er viktig å holde igjen litt når det gjelder å få, å få, å få.....

Selvfølgelig blir ikke en unge bortskjemt fordi om han får et trommesett til 3000 kroner en jul eller en sykkel til det samme en bursdag, men hvis de stadig får mer og mer og mer, så vil jeg tro faren er der.

Nabogutten vår har egen leilighet i garasjen, videoovervåking av inngangspartiet, X-box, Playstation2, diverse gameboy, elektrisk sparkesykkel, Go-cart, egen båt med motor, pluss, pluss, pluss og han er bare 13 år og enebarn. Jeg ser nå litt faren for at han kan bli en litt bortskjemt "drittunge" ).

Svigerinnen min får klær, sko og masse penger av pappa fortsatt, og hun er snart 30 år og flyttet hjemmefra for 10 år siden. Hun er veldig hyggelig, men hun har fortsatt ikke lært å klare seg selv, de lever som grever fordi pappa kan komme til unnsetning hvis det skulle mangle noen penger til husleia eller barnehagen den måneden.

Jeg syns vi som foreldre har et ansvar for ikke å skjemme bort ungene slik at de bare tror det er et bruk og kast samfunn vi lever i (selvom det jo dessverre er det her i landet).

Dette ble langt, men jeg følte litt behov for å forsvare meg. Nå skal jeg legge meg.

God natt!

[nitni]

De som bare ser seg selv og krever all oppmerksomhet fra alle rundt seg hele tiden. Som ikke klarer å vente på tur når jeg prater med andre, men må stå og dra meg i ermet.

De som ikke setter pris på det de får, og ikke unner andre noe som er like godt eller bedre enn sitt eget.

Henger meg på her )

[nitni]

Du må ikke ta "drittunge" for alvorlig da, jeg mente det jo ikke så bokstavlig når jeg skrev det i juletråden ).

Men bortskjemt syns nå jeg en unge som får gaver hele tiden er, husker noen venner av oss som omtrent hver lørdag gav noe når de var i byen.

Jeg føler at det er viktig å holde igjen litt når det gjelder å få, å få, å få.....

Selvfølgelig blir ikke en unge bortskjemt fordi om han får et trommesett til 3000 kroner en jul eller en sykkel til det samme en bursdag, men hvis de stadig får mer og mer og mer, så vil jeg tro faren er der.

Nabogutten vår har egen leilighet i garasjen, videoovervåking av inngangspartiet, X-box, Playstation2, diverse gameboy, elektrisk sparkesykkel, Go-cart, egen båt med motor, pluss, pluss, pluss og han er bare 13 år og enebarn. Jeg ser nå litt faren for at han kan bli en litt bortskjemt "drittunge" ).

Svigerinnen min får klær, sko og masse penger av pappa fortsatt, og hun er snart 30 år og flyttet hjemmefra for 10 år siden. Hun er veldig hyggelig, men hun har fortsatt ikke lært å klare seg selv, de lever som grever fordi pappa kan komme til unnsetning hvis det skulle mangle noen penger til husleia eller barnehagen den måneden.

Jeg syns vi som foreldre har et ansvar for ikke å skjemme bort ungene slik at de bare tror det er et bruk og kast samfunn vi lever i (selvom det jo dessverre er det her i landet).

Dette ble langt, men jeg følte litt behov for å forsvare meg. Nå skal jeg legge meg.

God natt!

Veldig enig med deg )

Vi må jo huske på at selv om man har råd til å gi dem klær, leker, opplevelser/aktiviteter "opp-og-i-mente", legger vi dem til en vane de tar med seg når de en dag skal prøve å¨stå på egne ben, og klare seg selv økonomisk. Mange er studenter når de flytter hjemmefra, og økonomien er jo som regel ikke noe å skryte av for de fleste studenter.

Jo dyrere vaner vi gir ungene, jo vanskeligere tror jeg nok de får det når de skal klare seg selv.

[Gjest M.Angelica]

Et barn som "skal ha - skal ha."

Noen punkter jeg mener et bortskjemt barn har:

- Et barn som ikke kan dele.

- Et barn som ikke kan vente på tur.

- Et barn som bestemmer over foreldrene.

- Et barn som forventer at dets ønske skal skje på sekundet, uansett!

- Manglende evne til å sette seg inn i andres situasjon

- Må alltid være i sentrum.

Punktene kommer selvsagt an på. Og noen kan sikkert beskrives på bortskjemte voksne også

[Lisabeth]

Veldig enig med deg )

Vi må jo huske på at selv om man har råd til å gi dem klær, leker, opplevelser/aktiviteter "opp-og-i-mente", legger vi dem til en vane de tar med seg når de en dag skal prøve å¨stå på egne ben, og klare seg selv økonomisk. Mange er studenter når de flytter hjemmefra, og økonomien er jo som regel ikke noe å skryte av for de fleste studenter.

Jo dyrere vaner vi gir ungene, jo vanskeligere tror jeg nok de får det når de skal klare seg selv.

En "skrekkhistorie": en perifer bekjent ung jente hadde fått skoleplass i en by et stykke unna. Etter mye om og men takket hun nei, fordi: om hun skulle flytte på hybel måtte hun ha sentralstøvsuger og oppvaskmaskin som et minimum. Studielånet rakk ikke til gitt, og jenta ble boende hjemme med mor og far. Uten skoleplass.

[AAA]

Et barn som "skal ha - skal ha."

Noen punkter jeg mener et bortskjemt barn har:

- Et barn som ikke kan dele.

- Et barn som ikke kan vente på tur.

- Et barn som bestemmer over foreldrene.

- Et barn som forventer at dets ønske skal skje på sekundet, uansett!

- Manglende evne til å sette seg inn i andres situasjon

- Må alltid være i sentrum.

Punktene kommer selvsagt an på. Og noen kan sikkert beskrives på bortskjemte voksne også

Uff, noen av disse tingene passer ikke så dårlig på meg av og til.... ;-)

Ellers enig i definisjonen din. Nå i disse tider syns jeg faktisk ikke det er det at ungene har mye materielt i seg selv som kjennetegner et bortskjemt barn mest, for nesten alle har jo mye mer enn før. Det er mer holdningene til sine medmennesker og det at de ikke har lært seg å ta hensyn og tror de kan bestemme over alt og alle (ikludert foreldrene, lærere etc etc) Og likegyldighet i forhold til alt det de får, altså manglende takknemlighet.

MVH

[Gjest M.Angelica]

Uff, noen av disse tingene passer ikke så dårlig på meg av og til.... ;-)

Ellers enig i definisjonen din. Nå i disse tider syns jeg faktisk ikke det er det at ungene har mye materielt i seg selv som kjennetegner et bortskjemt barn mest, for nesten alle har jo mye mer enn før. Det er mer holdningene til sine medmennesker og det at de ikke har lært seg å ta hensyn og tror de kan bestemme over alt og alle (ikludert foreldrene, lærere etc etc) Og likegyldighet i forhold til alt det de får, altså manglende takknemlighet.

MVH

He he..passer sikkert på meg og

-

Bra skrevet. Jeg er veldig enig!!

[jubalong70]

En bortskjemt unge er en som krever og krever å få ting - og som får det. En unge som ikke viser takknemlighet.

[kaffepiken]

Da er vel mine unger bortskjemte da, som ikke blir lykkelig for alle mulige gaver de får. Vi har stor familie, og det blir altfor mange gaver under treet. I fjor orket ikke ungene pakke opp alle gavene sine. De ville begynne å leke med det som allerede var pakket opp. Gjett om vi fikk bortskjemt-blikk av tantene da..

Men ungene mine har slett ikke bedt om å få alle disse presangene. Når jeg spør femåringen hva han ønsker seg til jul, ser han forundret på meg og sier "jeg vet ikke".

Det er noe tull å prakke på unger så mange ting syns jeg. Jeg er glad i jula, men er lut lei gavehysteriet.

Det er et paradoks at vi voksne har en slik trang til å prakke på ungene ting før de engang rekker å ønske seg noe. Og så beskylder vi dem etterpå for å være bortskjemt når de ikke jubler av takknemlighet for den ørtende tingen de ikke hadde ønsket seg.

[kaffepiken]

Da er vel mine unger bortskjemte da, som ikke blir lykkelig for alle mulige gaver de får. Vi har stor familie, og det blir altfor mange gaver under treet. I fjor orket ikke ungene pakke opp alle gavene sine. De ville begynne å leke med det som allerede var pakket opp. Gjett om vi fikk bortskjemt-blikk av tantene da..

Men ungene mine har slett ikke bedt om å få alle disse presangene. Når jeg spør femåringen hva han ønsker seg til jul, ser han forundret på meg og sier "jeg vet ikke".

Det er noe tull å prakke på unger så mange ting syns jeg. Jeg er glad i jula, men er lut lei gavehysteriet.

Det er et paradoks at vi voksne har en slik trang til å prakke på ungene ting før de engang rekker å ønske seg noe. Og så beskylder vi dem etterpå for å være bortskjemt når de ikke jubler av takknemlighet for den ørtende tingen de ikke hadde ønsket seg.

[Klara Q]

En bortskjemt unge er en unge som er fratatt den gleden det er å føle at h*n har ærlig fortjent det h*n oppnår.

[favn]

Et barn som "skal ha - skal ha."

Noen punkter jeg mener et bortskjemt barn har:

- Et barn som ikke kan dele.

- Et barn som ikke kan vente på tur.

- Et barn som bestemmer over foreldrene.

- Et barn som forventer at dets ønske skal skje på sekundet, uansett!

- Manglende evne til å sette seg inn i andres situasjon

- Må alltid være i sentrum.

Punktene kommer selvsagt an på. Og noen kan sikkert beskrives på bortskjemte voksne også

At noen barn er slik og dermed ufordragelige, er nå én ting.

Verre er å møte på voksne av samme sorten - de går man i bue rundt.

[favn]

De som bare ser seg selv og krever all oppmerksomhet fra alle rundt seg hele tiden. Som ikke klarer å vente på tur når jeg prater med andre, men må stå og dra meg i ermet.

De som ikke setter pris på det de får, og ikke unner andre noe som er like godt eller bedre enn sitt eget.

Ja! Meg, meg, meg! Ekkelt. Og det verste er at de blir enda verre som voksne.

[PieLill]

;-)

Jeg definerer nok bortskjemt mer i retning av kravstorhet og uttakknemlighet enn i hvor mye barna har.

Min verden har også fått ferre bortskjemte barn...

mvh

[PieLill]

Da er vel mine unger bortskjemte da, som ikke blir lykkelig for alle mulige gaver de får. Vi har stor familie, og det blir altfor mange gaver under treet. I fjor orket ikke ungene pakke opp alle gavene sine. De ville begynne å leke med det som allerede var pakket opp. Gjett om vi fikk bortskjemt-blikk av tantene da..

Men ungene mine har slett ikke bedt om å få alle disse presangene. Når jeg spør femåringen hva han ønsker seg til jul, ser han forundret på meg og sier "jeg vet ikke".

Det er noe tull å prakke på unger så mange ting syns jeg. Jeg er glad i jula, men er lut lei gavehysteriet.

Det er et paradoks at vi voksne har en slik trang til å prakke på ungene ting før de engang rekker å ønske seg noe. Og så beskylder vi dem etterpå for å være bortskjemt når de ikke jubler av takknemlighet for den ørtende tingen de ikke hadde ønsket seg.

Det er flott å se mange gave under treet på juleaften. Men det blir fort for mye for ungene.

At de trenger tid til å absorbere tingene synes jeg voksne burde forstå. Det er da ikke et tegn på at de er bortskjemte, tvert imot. Synes det burde være greit at de tok seg en pause i pakkeåpningen og nøt det de allerede hadde fått. Så kunne resten av gavene vente om så til neste dag.

Et av mine tantebarn var en jul mest lykkelig over "kleshengeren" et par sokker h*n fikk hadde vært på. ;-)

Barn deler ikke alltid våre voksne verdier, nei. Det bør voksne folk forstå.

mvh