Hvorfor er det viktig at adhd barn integreres?

[Gjest skribenten sitter fast]

Ja, det dreier seg om en skoleoppgave, ja. Jeg står fast.

Hvorfor er det viktig for deg at ditt adhd barn integreres i undervisning, la oss ta musikkundervisning (kor etc)?

[Kikki35]

Vil anbefale deg å stille spørsmålet ditt innpå www.foreldrehjelpen.net. Der finner du mange som kan svare deg

[Gjest en mamma i nord]

det er viktig å integreres for at også barn med ADHD skal få en sosial utvikling. De fleste er sosialt umoden, og dette kan ikke læres ved å sitte i en til en undervisning. Mange flere grunner er det også. anbefaler deg å melde deg inn i de to forumene som er nevnt nedenfor. Her er det mange engasjerte foreldre og stor aktivitet. helt sikkert mange som har tips/synspunkter på dette.

www.bokastavbarna.no

www.tistelbarna.net

[Gjest en mamma i nord]

det er viktig å integreres for at også barn med ADHD skal få en sosial utvikling. De fleste er sosialt umoden, og dette kan ikke læres ved å sitte i en til en undervisning. Mange flere grunner er det også. anbefaler deg å melde deg inn i de to forumene som er nevnt nedenfor. Her er det mange engasjerte foreldre og stor aktivitet. helt sikkert mange som har tips/synspunkter på dette.

www.bokastavbarna.no

www.tistelbarna.net

ups, feil i nettadressene, prøver på nytt.

www.bokstavbarna.no

www.tistelbarna.net

[Gjest cuti]

Jeg beklager, men integrering kommer ikke øverst på lista her. Føler vi må gråte og be om at skolen også skal ha andre mål enn det.

Integrering av adhd-barn skjer oftest i alt for store grupper. Hvis største gruppa de mestrer er 3 personer, hvordan kan man da kalle det integrering å sette dem i en klasse på 25? Eller for den del ei gruppe på 12 - det blir uansett segregering i samme rom. Fordi: Det blir for mange impulser å holde styr på, og for å gjenvinne kontroll vil mitt adhd-barn sette inn tiltak som i praksis er å isolere seg, drømme seg bort, snakke nedsettende om andre for å holde dem på avstand, leke klovn og bajas ("jeg" og "de"-forhold), eller rett og slett stikke av.

Integrering må også skje i Vygotsky-sonen, det er det ingen her som forstår. Og da kan det faktisk ikke bare være det samme, men gjøre vondt verre.

[Gjest mista nicket]

Jo for han skal være lik de andre på hans alder og trenger sosialisering.

Jeg vil ikke at andre skal se på ham som annerledes.

[Gjest skribenten sitter ikke like fast lenger]

Tusen takk for svar, folkens!

[Gjest en mamma i nord]

Tusen takk for svar, folkens!

Det er bra, lykke til med oppgaven.

[Gjest mamma'n hans]

Jeg beklager, men integrering kommer ikke øverst på lista her. Føler vi må gråte og be om at skolen også skal ha andre mål enn det.

Integrering av adhd-barn skjer oftest i alt for store grupper. Hvis største gruppa de mestrer er 3 personer, hvordan kan man da kalle det integrering å sette dem i en klasse på 25? Eller for den del ei gruppe på 12 - det blir uansett segregering i samme rom. Fordi: Det blir for mange impulser å holde styr på, og for å gjenvinne kontroll vil mitt adhd-barn sette inn tiltak som i praksis er å isolere seg, drømme seg bort, snakke nedsettende om andre for å holde dem på avstand, leke klovn og bajas ("jeg" og "de"-forhold), eller rett og slett stikke av.

Integrering må også skje i Vygotsky-sonen, det er det ingen her som forstår. Og da kan det faktisk ikke bare være det samme, men gjøre vondt verre.

Hei - her så jeg et navn som vekker gode og interessante assosiasjoner - men hva mener du når du sier : "Integrering må også skje i Vygotsky-sonen, det er det ingen her som forstår." Hva er "Vygotsky-sonen"? Takk for svar!

[Gjest cuti]

Hei - her så jeg et navn som vekker gode og interessante assosiasjoner - men hva mener du når du sier : "Integrering må også skje i Vygotsky-sonen, det er det ingen her som forstår." Hva er "Vygotsky-sonen"? Takk for svar!

Jeg mener at sosial læring ikke er annerledes enn annen læring, og må tilrettelegges i samme grad som vi gjør med fag- eller kunnskapslæring. Vygotsky har jo blitt udødelig med sin tese om at læring skjer i sonen for nærmeste utvikling, ikke nødvendigvis skritt for skritt eller element for element.

Det innebærer i denne sammenheng at det må være nær forbindelse mellom det barnet mestrer sosialt og de utfordringer det stilles overfor. I en vanlig skoleklasse vil det for de fleste adhd-barn være et alt for stort gap mellom det de kan og det som kreves, og svært få får hjelp til å utvikle seg. De vil heller ikke utvikle seg i tråd med sine evner når forholdene er så vanskelige for dem.

Jeg tror de fleste hadde hatt bedre av mindre elevgrupper, færre voksne, mer rutiner og mer bevisst innlæring av sosiale ferdigheter enn det de får i den alminnelige integreringstenkningen. Forskjellene blir dermed større, ikke mindre.

Hadde vi drevet svømmeundervisning for rullestolbrukere på samme måte som vi trener adhd-barn sosialt? Det hadde betydd omtrent at vi trillet rullestolen ut på dypet og vippet dem uti med tro på at de lærer etterhvert. De priviligerte ville hatt en assistent oppe på tribunen som kunne følge med...

[Gjest mamma'n hans]

Jeg mener at sosial læring ikke er annerledes enn annen læring, og må tilrettelegges i samme grad som vi gjør med fag- eller kunnskapslæring. Vygotsky har jo blitt udødelig med sin tese om at læring skjer i sonen for nærmeste utvikling, ikke nødvendigvis skritt for skritt eller element for element.

Det innebærer i denne sammenheng at det må være nær forbindelse mellom det barnet mestrer sosialt og de utfordringer det stilles overfor. I en vanlig skoleklasse vil det for de fleste adhd-barn være et alt for stort gap mellom det de kan og det som kreves, og svært få får hjelp til å utvikle seg. De vil heller ikke utvikle seg i tråd med sine evner når forholdene er så vanskelige for dem.

Jeg tror de fleste hadde hatt bedre av mindre elevgrupper, færre voksne, mer rutiner og mer bevisst innlæring av sosiale ferdigheter enn det de får i den alminnelige integreringstenkningen. Forskjellene blir dermed større, ikke mindre.

Hadde vi drevet svømmeundervisning for rullestolbrukere på samme måte som vi trener adhd-barn sosialt? Det hadde betydd omtrent at vi trillet rullestolen ut på dypet og vippet dem uti med tro på at de lærer etterhvert. De priviligerte ville hatt en assistent oppe på tribunen som kunne følge med...

Takk for meget interessant svar! Her har jeg noe jeg må lære mer om og gå videre med - tusen takk!

Og god jul!

[Gjest midia]

Jeg beklager, men integrering kommer ikke øverst på lista her. Føler vi må gråte og be om at skolen også skal ha andre mål enn det.

Integrering av adhd-barn skjer oftest i alt for store grupper. Hvis største gruppa de mestrer er 3 personer, hvordan kan man da kalle det integrering å sette dem i en klasse på 25? Eller for den del ei gruppe på 12 - det blir uansett segregering i samme rom. Fordi: Det blir for mange impulser å holde styr på, og for å gjenvinne kontroll vil mitt adhd-barn sette inn tiltak som i praksis er å isolere seg, drømme seg bort, snakke nedsettende om andre for å holde dem på avstand, leke klovn og bajas ("jeg" og "de"-forhold), eller rett og slett stikke av.

Integrering må også skje i Vygotsky-sonen, det er det ingen her som forstår. Og da kan det faktisk ikke bare være det samme, men gjøre vondt verre.

Jeg vil ikke at mitt adhd barn skal inn i gruppe på 3-5 elever.

Føler at h*n blir sett på som annerledes da.

H*n hadde kommet til å bli sinna på det selv også.

[Gjest cuti]

Jeg vil ikke at mitt adhd barn skal inn i gruppe på 3-5 elever.

Føler at h*n blir sett på som annerledes da.

H*n hadde kommet til å bli sinna på det selv også.

Selvsagt ikke hvis han mestrer større grupper! Det var bare et eksempel, fordi mange har problemer når gruppene blir større. Men alle adhd-barn er ulike, og det måtte for all del ikke bli en regel at de skal settes i smågrupper alltid!

For mitt barn (men bare én av mine to adhd-ere) er det imidlertid sånn at han blir mer annerledes når han kommer sammen med mange enn få. Derfor var det også et nærliggende eksempel.