Er det lov å la være å drikke alkohol?

[PieLill]

Viser til debatten under om alkohol i julen.

Det er merkelig hvor fort det er å bli stmeplet som moralistisk, pansik og pietistisk om man sier nei til alkohol.

Selv vokste jeg opp i et avholdshjem oppleve følgelig aldri at det må alkohol til for å kose seg. Brus og tomtebrygg var stas nok i lange baner.

Min intro til alkohol var ungdommers rølpefyll, noe jeg aldri følte meg bekvem med. Jeg ble derfor i mange år total avholds fordi jeg syntes alkohol var direkte utrivelig.

Jeg har aldri gjort noe vesen ut av dette. Bare forsøkt å velge alkoholfrie alternativer i all stillhet. I de årene la jeg meg meg _aldri_ borti hva andre drakk. Men du verden hvor mange som passet på hva som var eller ikke var i glasset mitt. Uansett hvilken fest det var, var det alltid en eller annen, gjerne flere, som så det som sin oppgave å passe på hva jeg hadde i glasset og kommentere og diskutere dette til det kjedsommelige. Evt. skjelle meg ut, kalle meg for insnevret, pietist og jeg vet ikke hva. Jeg snakker nå om voksne mennesker, ofte eldre enn jeg var. Prøvde på å ta eplemost i ølglass for å få fred, men det var også feil for noen.

Til slutt var jeg rett og slett møkk lei fester og tilstellninger fordi jeg stadig måtte stå til rette for hva jeg drakk.

I dag er jeg ikke total avholds, men drikker svært sjeldent fordi jeg synes alkohol blir upraktisk, dyrt og det betyr lite for meg. Vissheten om hvor lite det koster meg å avstå fra alkohol, og hvor mye det kan koste enkelte om jeg ikke gjør det, får meg også til å velge alkoholfritt.

Jeg dåner fortsatt ikke av anstendighet om noen tar seg et glass vin, heller ikke om de drikker seg fulle. Men jeg synes fortsatt det sistnevnte er utrivelig.

Derimot er det mange som ser ut til å nesten dø av fobisk antipietisme av at noen velger å droppe alkohol. Bare de nevner sine grunner for å velge det, blir de beskyldt for lange pekefingre og dømmesyke, at de skal bestemme over alle andre.

Om man ikke drikker blir det sett på som man forbyr alkohol. Noen dager serverer jeg bare fisk til middag. Men jeg har ikke forbudt kjøtt av den grunn. Folk kan lage bølger om man invitere til selskap og lar være å servere alkohol. Noen vil rett og slett ikke komme da. Hvordan kan voksne mennesker furte fordi de ikke får bestemme hva som serveres når de er på besøk i andres hus?!

I min verden har jeg opplevd langt flere frenetiske misjonærer _for_ alkohol som opplever avhold som problematisk, selv når de er i andres hjem, enn de som fordømmer alkohol.

En del av innleggene i den nevnte debatten gav meg assosiasjoner til dette.

Utblåsning fra

[Glimtipper]

Helt enig.

Jeg drikker alkohol, men det gjør jeg på voksenfest. Jeg har ikke lyst til å drikke rundt barn. Jeg kan alltids "demonstrere god alkoholpolitikk" senere, når de er 12-13 år. Jeg drikker noen ganger litt vin etter at Squishy har lagt seg.

En venninne av meg liker ikke å drikke alkohol i jobbsammenhenger (bli påvirket på julebord, sommerfest og lignende) og velger derfor å begrense alkoholen eller ikke drikke i det hele tatt på disse tilstelningene. Det er alltid noen som skal kommentere det, som om det er unaturlig å ikke ville feste sammen med kollegaer.

Rart det der...

[jubalong70]

Personlig synes jeg det er helt greit at andre ikke drikker. Selv drikker jeg uhyre sjelden, og foretrekker gjerne noe alkoholfritt fremfor alkohol - selv om et glass god vin kan være godt.

Når vi er ute (en sjelden gang) er jeg som regel sjåfør, og da er det ingen som sier noe på at jeg ikke drikker. Kan du ikke bruke den unnskyldningen?

[mariaflyfly]

Jeg synes ikke det er rikgit at man skal måtte "forsvare" for andre hvorfor man velger det ene eller det andre. Hva folk velger å gjøremå være opp til den enkelte.

[PieLill]

Personlig synes jeg det er helt greit at andre ikke drikker. Selv drikker jeg uhyre sjelden, og foretrekker gjerne noe alkoholfritt fremfor alkohol - selv om et glass god vin kan være godt.

Når vi er ute (en sjelden gang) er jeg som regel sjåfør, og da er det ingen som sier noe på at jeg ikke drikker. Kan du ikke bruke den unnskyldningen?

Jeg har brukt sjåførunnskyldningen mange ganger. Men har gått lei av å være i sammenhenger der jeg må forsvare og forklare hva jeg drikker og ikke og hvorfor. Hvorfor skal folk ha slike holdninger at jeg behøver en unnskyldning for å ikke drikke alkohol.

Er det fordi noen av de som drikker alkohol føler seg bedre og mer frigjort enn de som ikke drikker alkohol? Om man ikke drikker er man enten sjåfør, gravid, snerpete eller tørrlagt alkoholiker. Eller er det fordi noen har skyldfølelse fordi de drikker og blir sure om ikke jeg er like "dårlig" som dem. Eller er det fordi alkoholen for enkelte er så til de grader essensen i samværet at de mener jeg har meldt meg ut og er asosial om jeg ikke drikker det samme som dem?

Holder meg mer og mer til folk og miljøer der man kan få drikke sin Farris i fred. Som regel alkoholfrie miljøer.

mvh

[Lisabeth]

Jeg har brukt sjåførunnskyldningen mange ganger. Men har gått lei av å være i sammenhenger der jeg må forsvare og forklare hva jeg drikker og ikke og hvorfor. Hvorfor skal folk ha slike holdninger at jeg behøver en unnskyldning for å ikke drikke alkohol.

Er det fordi noen av de som drikker alkohol føler seg bedre og mer frigjort enn de som ikke drikker alkohol? Om man ikke drikker er man enten sjåfør, gravid, snerpete eller tørrlagt alkoholiker. Eller er det fordi noen har skyldfølelse fordi de drikker og blir sure om ikke jeg er like "dårlig" som dem. Eller er det fordi alkoholen for enkelte er så til de grader essensen i samværet at de mener jeg har meldt meg ut og er asosial om jeg ikke drikker det samme som dem?

Holder meg mer og mer til folk og miljøer der man kan få drikke sin Farris i fred. Som regel alkoholfrie miljøer.

mvh

Er det sånn? Jeg kan gå med på at et par-tre personer på en fest kan være utidige og mase om ting de burde holdt munn om. Men det store flertallet oppfører seg vel greit ?

[favn]

Flott innlegg og godt poeng.

Man skulle tro at drikkepress er et fenomen avgrenset til 16-årige testosterongutter, men sånn er det jo ikke.

Jeg trenger forsåvidt ikke gjenta det du sier, men bare kommentere at jeg har observert akkurat det samme:

Folk som drikker lite eller ingenting blir møtt med nedlatende holdninger, spydige kommentarer og kritikk av sin kjipe moral. Det ligner ingenting.

Det er faktisk slik at hvis det å drikke alkohol handler om moral, er det den som aktivt 'gjør' en handling som må begrunne, ikke den som _ikke_ 'gjør' handlingen.

Og det samme ser man i trådene her. Er det noen som kommer med sitt syn på alkohol og måteholdenhet, forsiktighet, avholdenhet, kan du ta deg et visst sted på at da må andre straks, og i sarkastiske ordlag, fortelle hvilken kjip moral disse menneskene har. Det er jo helt latterlig.

Alt dette sier noe om hvilken sosial status alkohol har og hvor ekstremt viktig det er for mange at vi skal være prikk like mht sosiale kodekser.

Men grenser er som kjent (?) hårfine. Den som ikke kjenner sitt besøkelsessted, som ikke har fullkommen kontroll over sitt alkoholforbruk møtes på sin side møtes også med forakt fra alle hold.

Så verken den som sier nei eller den som sier mer-mer, passer helt inn i de aksepterte sosiale rammene.

[PieLill]

Er det sånn? Jeg kan gå med på at et par-tre personer på en fest kan være utidige og mase om ting de burde holdt munn om. Men det store flertallet oppfører seg vel greit ?

Jeg skrev _noen_ osv, ikke alle.

Men de få eller mange _noen_ kan gjøre det ganske utrivelig å gå ut. For man har de i hælene hele tiden. Har også en ganske bestemt følelse av at om jeg begynte å legge meg i at noen hadde alkohol i glasset ville de aller fleste reagert. Å drive klappjakt på brusdrikkere er etter min erfaring borte imot sosialt akseptabelt.

mvh

[Lisabeth]

Jeg skrev _noen_ osv, ikke alle.

Men de få eller mange _noen_ kan gjøre det ganske utrivelig å gå ut. For man har de i hælene hele tiden. Har også en ganske bestemt følelse av at om jeg begynte å legge meg i at noen hadde alkohol i glasset ville de aller fleste reagert. Å drive klappjakt på brusdrikkere er etter min erfaring borte imot sosialt akseptabelt.

mvh

Jeg skumleste bare innleggene dine (skulle eg. gjøre noe heeelt annet ;-)) så jeg fikk nok ikke med meg alle detaljer. Å drive klappjakt på noen på en fest burde absolutt ikke være sosialt akseptabelt. Selv har jeg ikke vært utsatt for utstrakt misjonering hverken fra den ene eller andre siden - heldigvis.

[Gjest bebba]

Jeg drikker alkohol i mange sammenhenger, men det hender at jeg ikke gjør det. Jeg har aldri opplevd ubehageligheter pga. det siden i ungdomsårene. Jeg kan godt finne på å spørre en som har brus i glasset om vedkommende ikke drikker, men jeg har aldri trodd at det ville blitt tolket som mas om å drikke. Det er alltid noen som ikke drikker pga. de kjører bil, de er gravide, går på medisiner eller rett og slett ikke liker alkohol.

Jeg har flere i vennekretsen og familien som rører sjelden eller aldri alkohol og en venninne trenger ofte slike utblåsninger. Jeg syntes synd på henne en periode siden 'alle' var så slemme mot henne, men jeg har forstått etterhvert at dette har med hennes sosiale rolle eller sosiale angst å gjøre. Hun er hele tiden redd for å ikke bli akseptert.

Jeg nekter å tro at min omgangskrets er noe forskjellig fra andres. Det var massivt drikkepress i ungdomstida og det var og er fremdeles et problem at ungdommer er for uselvstendige og påvirkelige.

Det er i høyeste grad uakseptabelt å presse andre mennesker til noe de ikke liker, men er dette snakk om press? Hva med kleskoder, flørting osv. Skal vi også oppleve det som sexpress når det blir flørtet på fester, og vi som er skilte blir gjerne gjenstand for sexuell oppmerksomhet. Jeg kunne skrevet mye om det. Klær blir ofte kommentert også spesielt av kvinner.

Jeg har ikke problemer med å forstå det du skriver, og jeg koblet det med engang til min virkelighet hvor mange har stort behov for å kommentere min levemåte. De fleste på en positiv og oppløftende måte, men det er alltid noen få (og det er lettest å høre på dem) som føler behov for å få meg til å leve mer likt dem selv. Det kan være alt fra hvor mye jeg jobber og hva slags kjærester jeg velger til hvor mye jeg reiser og studerer istedenfor å gjøre noe 'fornuftig'. Det er noen som synes det hører ungdommen til.

Du kan ikke plage andre, du må være grei og snill, men for øvrig kan du gjøre hva du vil. Jeg tror vi får heve hodet og følge denne Kardemommeloven.

[Gjest eljo]

Vet hva du mener, etter å ha vært avholds til jeg var over 30. Det var slitsomt å bli mast på alltid, og det var ofte man lot som man "måtte" kjøre bil for å slippe peset. Nå tar jeg gjerne et godt glass rødvin eller en øl hvis jeg føler for det, og syns ikke det er tabu å gjøre det mens fireåringen ser på, men barn og fulle folk hører ikke sammen.

Så jeg er enig med deg, det er dustete å bry seg med om andre drikker eller ikke. Bortsett fra hvis noen drikker masse og blir åpenlyst beruset foran unger, da må det være lov å si hva man mener!

[Gjest LucySky]

Helt enig.

Jeg drikker alkohol, men det gjør jeg på voksenfest. Jeg har ikke lyst til å drikke rundt barn. Jeg kan alltids "demonstrere god alkoholpolitikk" senere, når de er 12-13 år. Jeg drikker noen ganger litt vin etter at Squishy har lagt seg.

En venninne av meg liker ikke å drikke alkohol i jobbsammenhenger (bli påvirket på julebord, sommerfest og lignende) og velger derfor å begrense alkoholen eller ikke drikke i det hele tatt på disse tilstelningene. Det er alltid noen som skal kommentere det, som om det er unaturlig å ikke ville feste sammen med kollegaer.

Rart det der...

De fleste som drikker, mye eller lite, har _litt_ dårlig samvittighet for det (jeg sier det av egen erfaring) og tenker at helsa ikke har godt av det.

Det kan også være slik at når stemningen stiger rundt et restaurantbord eller i selskap, så er det den ene, veldig edrue som ikke er helt "med" på latteren (som kan virke som dum fliring når man er edru!) og vitsene (som ikke virker like morsomme når man ikke har drukket.

Med dette mener jeg å si at det sikkert er noe i det, når f.eks. PieLill har merket ubehag rundt det å ikke ville drikke alkohol, skjønt jeg har aldri lagt meg opp i hva andre drikker.

Forøvrig har jeg vokst opp med såkalt "dannet" drikking, drikker selv og drakk (ikke så jeg ble full) når barna var små også. Men jeg støtter en i tråden i går som sa at barn merket at du har drukket mye før du merker det selv.

Så, for å få balanse i sakene, vil jeg si at menneskene har til alle tider ruset seg, hatt behov for det både for å komme litt bort fra hverdagen, hvile, le, - og til religiøse riter, opplevelser. Det er sant at mye skade gjøres pga alkohol, men man kan ikke underslå mange tusen år med all slags rus, fra tygging av betel/kath til drikking av gjæret palmevin eller for den del potetsprit (akevitt).

[Terka]

Skjønner at du blir irritert dersom dette oppfattes som mas fra andre voksne. De har jo ingenting med om du drikker eller ikke.

Min svigerinne drikker heller ikke alkohol av den enkle grunn at hun IKKE LIKER SMAKEN AV ALKOHOL. Hun plages aldri med press og spørsmål.

Så du kan jo ta den når du ikke har lyst til å forsvare ditt valg.

[PieLill]

De fleste som drikker, mye eller lite, har _litt_ dårlig samvittighet for det (jeg sier det av egen erfaring) og tenker at helsa ikke har godt av det.

Det kan også være slik at når stemningen stiger rundt et restaurantbord eller i selskap, så er det den ene, veldig edrue som ikke er helt "med" på latteren (som kan virke som dum fliring når man er edru!) og vitsene (som ikke virker like morsomme når man ikke har drukket.

Med dette mener jeg å si at det sikkert er noe i det, når f.eks. PieLill har merket ubehag rundt det å ikke ville drikke alkohol, skjønt jeg har aldri lagt meg opp i hva andre drikker.

Forøvrig har jeg vokst opp med såkalt "dannet" drikking, drikker selv og drakk (ikke så jeg ble full) når barna var små også. Men jeg støtter en i tråden i går som sa at barn merket at du har drukket mye før du merker det selv.

Så, for å få balanse i sakene, vil jeg si at menneskene har til alle tider ruset seg, hatt behov for det både for å komme litt bort fra hverdagen, hvile, le, - og til religiøse riter, opplevelser. Det er sant at mye skade gjøres pga alkohol, men man kan ikke underslå mange tusen år med all slags rus, fra tygging av betel/kath til drikking av gjæret palmevin eller for den del potetsprit (akevitt).

Jeg har aldri følt behov for å ruse meg. Blir skrullet nok av litt for lite søvn.

Jeg klarer fortsatt ikke å akseptere at andre skal prakke sine drikkemønster på meg.

mvh

[Mrs. Wallace]

Det der har du sannelig rett i.

Jeg har venner som ikke drikker i det hele tatt, og de kan fortelle om det samme: Folk blir så inn i hampen fikserte på det, og de må forsvare og forklare i de mest utenkelige sammenhenger.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det skal være et problem at noen velger ikke å drikke. Og jeg tenker at de som på død og liv må forsvare egne valg med å prakke dem på andre mennesker, må være veldig usikre?

Her i huset blir ingen påprakket alkohol, i hvert fall. Vi tilbyr vin/øl til mante, noen takker nei, og andre ja. Og vi sørger for å ha gode drikkealternativer både med og uten alkohol når det er selskapeligheter på gang.

[PieLill]

Jeg drikker alkohol i mange sammenhenger, men det hender at jeg ikke gjør det. Jeg har aldri opplevd ubehageligheter pga. det siden i ungdomsårene. Jeg kan godt finne på å spørre en som har brus i glasset om vedkommende ikke drikker, men jeg har aldri trodd at det ville blitt tolket som mas om å drikke. Det er alltid noen som ikke drikker pga. de kjører bil, de er gravide, går på medisiner eller rett og slett ikke liker alkohol.

Jeg har flere i vennekretsen og familien som rører sjelden eller aldri alkohol og en venninne trenger ofte slike utblåsninger. Jeg syntes synd på henne en periode siden 'alle' var så slemme mot henne, men jeg har forstått etterhvert at dette har med hennes sosiale rolle eller sosiale angst å gjøre. Hun er hele tiden redd for å ikke bli akseptert.

Jeg nekter å tro at min omgangskrets er noe forskjellig fra andres. Det var massivt drikkepress i ungdomstida og det var og er fremdeles et problem at ungdommer er for uselvstendige og påvirkelige.

Det er i høyeste grad uakseptabelt å presse andre mennesker til noe de ikke liker, men er dette snakk om press? Hva med kleskoder, flørting osv. Skal vi også oppleve det som sexpress når det blir flørtet på fester, og vi som er skilte blir gjerne gjenstand for sexuell oppmerksomhet. Jeg kunne skrevet mye om det. Klær blir ofte kommentert også spesielt av kvinner.

Jeg har ikke problemer med å forstå det du skriver, og jeg koblet det med engang til min virkelighet hvor mange har stort behov for å kommentere min levemåte. De fleste på en positiv og oppløftende måte, men det er alltid noen få (og det er lettest å høre på dem) som føler behov for å få meg til å leve mer likt dem selv. Det kan være alt fra hvor mye jeg jobber og hva slags kjærester jeg velger til hvor mye jeg reiser og studerer istedenfor å gjøre noe 'fornuftig'. Det er noen som synes det hører ungdommen til.

Du kan ikke plage andre, du må være grei og snill, men for øvrig kan du gjøre hva du vil. Jeg tror vi får heve hodet og følge denne Kardemommeloven.

Om du tenker deg en person som sjeldent eller aldri drikker. Hver gang man er i en sammenheng der det konsumeres mer eller mindre alkohol er det minimum 2-3 stykker som må spørre om årsaken til at de ikke har alkohol i glasset og gjerne få en lengre utredning om vedkommendes holdninger til eget og andres bruk av alkohol.

Noen spørr ganske generelt og høflig, andre er mer pågående og noen direkte ufyselige. (Hadde en kollega en gang som fotfulgte meg i enhver sammenheng etter at han fant ut at jeg ikke drakk.) Alt i alt blir det ganske kjedelig. En av grunnene til at jeg sjeldent nyter alkohol er at det ikke interesserer meg så mye. Så hvorfor skal jeg behøve å diskutere det i det kjedsommelige?

Hva som er gjengs i ditt miljø, vet jeg ikke noe om. Men dette har vært min erfaring fra jeg var tenåring i en rekke ulike miljøer og sammenhenger.

Tenk deg at hver gang du tok et glass vin når du var sammen med andre kom to-tre stykker i tur og orden og spurte deg hva du drakk, hvorfor du drakk det, hvorfor du ikke heller drakk brus, hva du mener om folk som drikker cola, om du greide å styre forbruket osv. Hadde du blitt lei?

Om du spør meg om hva jeg har i glasset eller hva jeg spiser, fordi du synes det ser godt ut og lurer på å innta det samme er det greit. Men hvorfor pokker må du ha en forklaring på hvorfor jeg drikker hva jeg drikker? Hvorfor trenger du å vite det? Jeg drikker, akkurat som deg, det jeg har mest lyst på. Så enkelt og så vanskelig.

Så jeg vil oppfordre deg til å slutte å stille kjedlige og dumme spørsmål om hva folk har i glassene sine.

mvh

[PieLill]

Skjønner at du blir irritert dersom dette oppfattes som mas fra andre voksne. De har jo ingenting med om du drikker eller ikke.

Min svigerinne drikker heller ikke alkohol av den enkle grunn at hun IKKE LIKER SMAKEN AV ALKOHOL. Hun plages aldri med press og spørsmål.

Så du kan jo ta den når du ikke har lyst til å forsvare ditt valg.

Poenget er at jeg ikke synes noen skulle behøve å forsvare dette valget mer enn hvorfor jeg velger kylling framfor reker.

Men nå har jeg etter hvert bygd meg opp en ganske avholdende vennekrets, så da trives man bedre.

mvh

[Gjest Narni]

Om du tenker deg en person som sjeldent eller aldri drikker. Hver gang man er i en sammenheng der det konsumeres mer eller mindre alkohol er det minimum 2-3 stykker som må spørre om årsaken til at de ikke har alkohol i glasset og gjerne få en lengre utredning om vedkommendes holdninger til eget og andres bruk av alkohol.

Noen spørr ganske generelt og høflig, andre er mer pågående og noen direkte ufyselige. (Hadde en kollega en gang som fotfulgte meg i enhver sammenheng etter at han fant ut at jeg ikke drakk.) Alt i alt blir det ganske kjedelig. En av grunnene til at jeg sjeldent nyter alkohol er at det ikke interesserer meg så mye. Så hvorfor skal jeg behøve å diskutere det i det kjedsommelige?

Hva som er gjengs i ditt miljø, vet jeg ikke noe om. Men dette har vært min erfaring fra jeg var tenåring i en rekke ulike miljøer og sammenhenger.

Tenk deg at hver gang du tok et glass vin når du var sammen med andre kom to-tre stykker i tur og orden og spurte deg hva du drakk, hvorfor du drakk det, hvorfor du ikke heller drakk brus, hva du mener om folk som drikker cola, om du greide å styre forbruket osv. Hadde du blitt lei?

Om du spør meg om hva jeg har i glasset eller hva jeg spiser, fordi du synes det ser godt ut og lurer på å innta det samme er det greit. Men hvorfor pokker må du ha en forklaring på hvorfor jeg drikker hva jeg drikker? Hvorfor trenger du å vite det? Jeg drikker, akkurat som deg, det jeg har mest lyst på. Så enkelt og så vanskelig.

Så jeg vil oppfordre deg til å slutte å stille kjedlige og dumme spørsmål om hva folk har i glassene sine.

mvh

Neste gang noen spør kan du vel bare svare at du ikke liker alkohol? Trenger da ikke hisse deg så opp!

[PieLill]

Neste gang noen spør kan du vel bare svare at du ikke liker alkohol? Trenger da ikke hisse deg så opp!

Jeg hisser meg ikke opp når noen spør, men jeg må ha lov å fortelle at det faktisk er tåpelig og frekt å starte et dybdeintervju om alkoholvaner og holdninger hver gang man oppdager noen som kanskje ikke har alkohol i glasset. Jeg har til dags dato ikke opplevd at noen slår seg til ro med et "jeg drikker ikke alkohol"-svar. Hvorfor gjør man ikke det? Hva mener man om ditt og datt? Hva drikker man hvis man drikker.

Slikt må man ha lov å si man blir møkk lei av. Hadde noen hoppet på alkoholdrikkere på samme måten ville det blitt ramaskrik og lange sympatierklæringer.

For øvrig er jeg ikke avholdsmenneske. Drikker bare veldig sjeldent.

Holdningene til en del av de som svarte i den forrige alkoholtråden gav meg assosiasjoner til slike fanatiske alkoholbrukere som på død og liv må legge seg oppi hva andre gjør og prakke sine alkoholvaner på kreti og pleti.

I min statistikk er intoleransen størst blant de som har det mest "frigjorte" synet på alkohol.

mvh

[Gjest bebba]

Om du tenker deg en person som sjeldent eller aldri drikker. Hver gang man er i en sammenheng der det konsumeres mer eller mindre alkohol er det minimum 2-3 stykker som må spørre om årsaken til at de ikke har alkohol i glasset og gjerne få en lengre utredning om vedkommendes holdninger til eget og andres bruk av alkohol.

Noen spørr ganske generelt og høflig, andre er mer pågående og noen direkte ufyselige. (Hadde en kollega en gang som fotfulgte meg i enhver sammenheng etter at han fant ut at jeg ikke drakk.) Alt i alt blir det ganske kjedelig. En av grunnene til at jeg sjeldent nyter alkohol er at det ikke interesserer meg så mye. Så hvorfor skal jeg behøve å diskutere det i det kjedsommelige?

Hva som er gjengs i ditt miljø, vet jeg ikke noe om. Men dette har vært min erfaring fra jeg var tenåring i en rekke ulike miljøer og sammenhenger.

Tenk deg at hver gang du tok et glass vin når du var sammen med andre kom to-tre stykker i tur og orden og spurte deg hva du drakk, hvorfor du drakk det, hvorfor du ikke heller drakk brus, hva du mener om folk som drikker cola, om du greide å styre forbruket osv. Hadde du blitt lei?

Om du spør meg om hva jeg har i glasset eller hva jeg spiser, fordi du synes det ser godt ut og lurer på å innta det samme er det greit. Men hvorfor pokker må du ha en forklaring på hvorfor jeg drikker hva jeg drikker? Hvorfor trenger du å vite det? Jeg drikker, akkurat som deg, det jeg har mest lyst på. Så enkelt og så vanskelig.

Så jeg vil oppfordre deg til å slutte å stille kjedlige og dumme spørsmål om hva folk har i glassene sine.

mvh

Jeg har ingen problemer med å forstå at du er lei, men jeg er overrasket over at dette er så plagsomt for deg i voksnemiljøer. Meg bekjent pleier ikke jeg å spørre folk hva de har i glassene sine, ei heller hvorfor de har det der. Jeg husker at jeg spurte uten å tenke meg om en kollega engang om hun ikke drakk alkohol og da viste det seg at hun var gravid så det ble mye latter og gratulasjoner. Jeg blir ikke sur om noen spør meg om jeg ikke spiser svinekjøtt. Jeg spør som regel mine gjester om de vil ha alkohol i glasset sitt eller noe annet, og slik gjør mine verter også.

Det blir alltid noen som er kjedelige og som diskuterer til det kjedsomlige, og ja det er ikke bare kjedelig det er dumt å måtte diskutere egne, private valg. Hev deg over dette og begynn å legge merke til de som ikke bryr seg;)