Problematisk leggetid

[Glimtipper]

Min Squishy, 4 måneder, har leggetid klokka syv. Han sover ikke så veldig godt om dagen og er avhengig av en god natts søvn for å fungere.

Men nå har han blitt helt håpløs å få i seng. Han kan bruke to timer på å roe seg og det er ikke holdbart i lengden. Både fordi det sliter på meg og pappaen, og fordi det ikke er bra for han selv. Tingen er at han ikke skriker fordi han vil bli holdt, vugget i søvn, sunget til eller vil ha mer mat. Han skriker, ordentlig sinne/frustrasjons-skriking, fordi han vil ut i stua igjen. Ingenting annet er akseptabelt.

Jeg forstår frustrasjonen hans. Han har visst skjønt at verden fortsetter, selv om han skal sove, og at vi er så dumme at vi ikke skjønner at han vil være med på det, det er sikkert grunn til sinne. Men vi kan selvfølgelig ikke gi etter. Om Squishy får bestemme, så skal han aldri legge seg. Han kan bli så frustrert at han ikke får puste.

Hva gjør vi? Han er jo for ung for Ferber-metoden, selv en light-versjon. Alle råd mottas med stor takknemlighet

[Gjest klem til deg]

Det er vanskelig å gi råd, alle barn er så forskjellige, og det kan tenkes dere gjør / har prøvd det meste.

Men noen barn trenger god forberedelse på ting som skal skje, så lag gjerne rutiner som er så like som mulig hver dag, mht bading, mating, synging osv. Ta han gjerne vekk fra det koselige som skjer i stuen litt tidligere enn rett før han skal legge seg (amme ham på soverommet osv)

Ring gjerne helsestasjonen eller andre med kompetanse før ting blir et kjempeproblem (feks www.midtimellom.no her kan du lese linker og artikler om barn og søvn)

Jeg er enig i at dere ikke skal bruke skrike / ferbermetoden, min erfaring fra venner som har prøvd dette (for tidlig), er at barnet får enda mer separasjonsangst..

[Glimtipper]

Det er vanskelig å gi råd, alle barn er så forskjellige, og det kan tenkes dere gjør / har prøvd det meste.

Men noen barn trenger god forberedelse på ting som skal skje, så lag gjerne rutiner som er så like som mulig hver dag, mht bading, mating, synging osv. Ta han gjerne vekk fra det koselige som skjer i stuen litt tidligere enn rett før han skal legge seg (amme ham på soverommet osv)

Ring gjerne helsestasjonen eller andre med kompetanse før ting blir et kjempeproblem (feks www.midtimellom.no her kan du lese linker og artikler om barn og søvn)

Jeg er enig i at dere ikke skal bruke skrike / ferbermetoden, min erfaring fra venner som har prøvd dette (for tidlig), er at barnet får enda mer separasjonsangst..

Jeg glemte å skrive litt om hva vi gjør. Før leggetid skifter vi bleie, tar på pysj og roer ned. Så tar vi på sovepose og bærer han inn på et mørkt soverom. Der får han en flaske melk, gjerne mens jeg synger til han. Da hender det at han sovner, men han våkner alltid etter en halvtime og nekter å sovne igjen. Om han ikke sovner, så skriker han så snart vi legger han i senga, selv om vi blir på soverommet og synger mens vi stryker han på magen.

Det er tydelig at han er trøtt, men absolutt ikke vil sove.

[Glimtipper]

Det er vanskelig å gi råd, alle barn er så forskjellige, og det kan tenkes dere gjør / har prøvd det meste.

Men noen barn trenger god forberedelse på ting som skal skje, så lag gjerne rutiner som er så like som mulig hver dag, mht bading, mating, synging osv. Ta han gjerne vekk fra det koselige som skjer i stuen litt tidligere enn rett før han skal legge seg (amme ham på soverommet osv)

Ring gjerne helsestasjonen eller andre med kompetanse før ting blir et kjempeproblem (feks www.midtimellom.no her kan du lese linker og artikler om barn og søvn)

Jeg er enig i at dere ikke skal bruke skrike / ferbermetoden, min erfaring fra venner som har prøvd dette (for tidlig), er at barnet får enda mer separasjonsangst..

Som person er Squishy oppvakt og ekstremt sosial. Han smilte til oss foreldrene når han var 1,5 uke, festet blikket på ansikter like tidlig, bablet når han var 3 uker, smilte i respons til vårt smil når han var 8 uker og lo for første gang når han var 10 uker.

Det er tydelig at det er viktig for han å være del av det sosiale i familien og blir kanskje frustrert ved leggetid, fordi han føler seg utelatt? Nå legger jeg mye følelse bak en 4 måneder gammel babys reaksjoner, men dete er fordi han virker mye mer sint enn noe annet. Får han komme ut i stua (fordi jeg må skifte bleie og dermed må gå gjennom for å komme til badet), så blir han stille som en mus.

[Velouria]

"Min Squishy, 4 måneder, har leggetid klokka syv."

Ser du ikke noe feil med denne setningen her? Vi snakker om en baby her! Jeg mener ikke være frekk, men forventer du virkelig at babyen skal legge seg og sove etter det mønsteret du vil allerede i en alder av 4 mnd?

Jeg kan ikke annet en å riste på hodet, sorry.

[PieLill]

Enkelte barn er utpreget sosiale fra de blir født. Barn er født med vilje og personlighet. En av våre var slik, og vi fant rett og slett ut at det var bortkastet å legge barnet når h*n visste det foregikk mye spennede omkring seg. Ungen sovnet ikke uansett hva vi gjorde. Det begynte lenge før 4 mndr.

Vi valgte rett og slett og la barnet får være med på tingene når vi hadde gjester etc. Ellers la vi oss sammen med barnet.

Kanskje du må finne leggerutiner som er mer tilpasset barnets sosiale behov. Sosiale behov er like reelle behov som alle andre. I boka kan det høres flott ut med legging klokka 7. Men det er ikke nødvendigvis det beste og riktigste for alle barn.

mvh

[Glimtipper]

"Min Squishy, 4 måneder, har leggetid klokka syv."

Ser du ikke noe feil med denne setningen her? Vi snakker om en baby her! Jeg mener ikke være frekk, men forventer du virkelig at babyen skal legge seg og sove etter det mønsteret du vil allerede i en alder av 4 mnd?

Jeg kan ikke annet en å riste på hodet, sorry.

Kjære deg. Han har hatt fast leggetid siden han var to uker gammel. Det har fungert kjempebra for oss, fordi han har problemer med å sovne. Etter anbefaling fra helsestasjonen har vi satt leggetiden hans til syv, når han nesten alltid starter dagen i halv syv-tiden.

Helsestasjonen vil nå at vi også skal innføre faste sovetider på dagen. At du mener dette er helt på jordet, får være din sak. Jeg velger å lytte til fagfolk og til hva som faktisk gir babyen vår gode dager.

[Glimtipper]

Enkelte barn er utpreget sosiale fra de blir født. Barn er født med vilje og personlighet. En av våre var slik, og vi fant rett og slett ut at det var bortkastet å legge barnet når h*n visste det foregikk mye spennede omkring seg. Ungen sovnet ikke uansett hva vi gjorde. Det begynte lenge før 4 mndr.

Vi valgte rett og slett og la barnet får være med på tingene når vi hadde gjester etc. Ellers la vi oss sammen med barnet.

Kanskje du må finne leggerutiner som er mer tilpasset barnets sosiale behov. Sosiale behov er like reelle behov som alle andre. I boka kan det høres flott ut med legging klokka 7. Men det er ikke nødvendigvis det beste og riktigste for alle barn.

mvh

Takk for svar

Ja, det kan være riktig. Vi har vurdert å flytte leggetiden til nærmere natten. Problemet er at han nekter å sove uansett når han blir lagt. Han sover dårlig på dagen, dermed kan han gå i altfor mange timer uten ordentlig søvn. Om det skjer, så er det ingenting som hjelper. Siden nattesøvnen er den eneste hvor han sover i lange perioder (i hvert fall over 40 minutter ad gangen), så er det skummelt å begrense den. Uansett hvor sent vi legger han, så sover han ikke lengere på morgenen.

[PieLill]

Takk for svar

Ja, det kan være riktig. Vi har vurdert å flytte leggetiden til nærmere natten. Problemet er at han nekter å sove uansett når han blir lagt. Han sover dårlig på dagen, dermed kan han gå i altfor mange timer uten ordentlig søvn. Om det skjer, så er det ingenting som hjelper. Siden nattesøvnen er den eneste hvor han sover i lange perioder (i hvert fall over 40 minutter ad gangen), så er det skummelt å begrense den. Uansett hvor sent vi legger han, så sover han ikke lengere på morgenen.

Kjenner typen.

Hver gang han sovner er det en ren glipp, ikke sant? Gjør alt for å holde seg våken, men sovner til slutt av utmattelse.

Livet er alt for spennende til å soves vekk! ;-)

Ta han med på lange kjøreturer om du skal på noen, i bilen sovner de som regel. Evt kan en av dere legge dere sammen med han.

Det blir bedre med årene, forhåpentligvis.

mvh

[Glimtipper]

Kjenner typen.

Hver gang han sovner er det en ren glipp, ikke sant? Gjør alt for å holde seg våken, men sovner til slutt av utmattelse.

Livet er alt for spennende til å soves vekk! ;-)

Ta han med på lange kjøreturer om du skal på noen, i bilen sovner de som regel. Evt kan en av dere legge dere sammen med han.

Det blir bedre med årene, forhåpentligvis.

mvh

Vi har dessverre ikke bil

Men vi tar han med ut i vogna. Der sovnet han før, men nå har han skjønt at om han er i vogna, så er vi ikke hjemme, så da vil han helst bli båret rundt... Sukk!

I dag fikk han være med på handling, spise på Peppes osv. i flere timer. Vi utsetter også leggetiden til klokka åtte (halv ni) og ser hva som skjer. Kanskje hjernen hans er utmattet nå?

Men det er flott at vi har fått en sosial liten gutt, da

[fei1365380229]

Takk for svar

Ja, det kan være riktig. Vi har vurdert å flytte leggetiden til nærmere natten. Problemet er at han nekter å sove uansett når han blir lagt. Han sover dårlig på dagen, dermed kan han gå i altfor mange timer uten ordentlig søvn. Om det skjer, så er det ingenting som hjelper. Siden nattesøvnen er den eneste hvor han sover i lange perioder (i hvert fall over 40 minutter ad gangen), så er det skummelt å begrense den. Uansett hvor sent vi legger han, så sover han ikke lengere på morgenen.

Kjenner igjen typen ja. Vår første var sånn. Det endte med Ferber metoden, men det ble ikke helt bra før han ble rundt 10-11 år ).

Han ville ikke sove i vogn engang han, så jeg fikk ikke vært ute og trillet tur fra han var 4 måneder for da skulle han sitte på armen.

Det rareste er at han er mye mindre sosial enn de andre ungene våre. Har aldri likt noe fysisk nærhet. Jeg har alltid lurt på om han kanskje hadde ADHD, men nå er han 13 år og ting går veldig bra på skolen, det er bare i relasjoner med småsøsken at ting blir dynamitt nå.

[Glimtipper]

Kjenner igjen typen ja. Vår første var sånn. Det endte med Ferber metoden, men det ble ikke helt bra før han ble rundt 10-11 år ).

Han ville ikke sove i vogn engang han, så jeg fikk ikke vært ute og trillet tur fra han var 4 måneder for da skulle han sitte på armen.

Det rareste er at han er mye mindre sosial enn de andre ungene våre. Har aldri likt noe fysisk nærhet. Jeg har alltid lurt på om han kanskje hadde ADHD, men nå er han 13 år og ting går veldig bra på skolen, det er bare i relasjoner med småsøsken at ting blir dynamitt nå.

Hm... Unger er merkelige vesen Spennende å se hva som skjer i framtiden, da Nå sov han greit i dag, faktisk. Litt på morgenen, en god stund på formiddagen og nå igjen på ettermiddagen. Kan være det danner bedre grunnlag for god nattesøvn? Mangel på søvn hjelper i alle fall ikke

[Gjest GA]

Jeg glemte å skrive litt om hva vi gjør. Før leggetid skifter vi bleie, tar på pysj og roer ned. Så tar vi på sovepose og bærer han inn på et mørkt soverom. Der får han en flaske melk, gjerne mens jeg synger til han. Da hender det at han sovner, men han våkner alltid etter en halvtime og nekter å sovne igjen. Om han ikke sovner, så skriker han så snart vi legger han i senga, selv om vi blir på soverommet og synger mens vi stryker han på magen.

Det er tydelig at han er trøtt, men absolutt ikke vil sove.

For mine unger hjalp det å sette på en CD med musikk de kunne sovne til. Kanskje dere kunne prøve det?

[dolores83]

Fant dere en bra løsning? Tingen er at minsten her i huset oppfører seg omtrent på samme måten som sønnen din gjorde i firemånedersalderen. Han er blid som en sol hele dagen, helt til han blir lagt i senga om kvelden. Det går bra en kort stund, helt til han blir lei av å se på uroen over senga. Da er sirkuset i gang:( Han hyler så han blir skikkelig rød, varm og snørrete, og ingenting hjelper, annet enn hvis han får stå opp igjen, men det er ikke aktuelt;) Jeg synger, stryker, holder i hånden, går ut av rommet i korte perioder... you name it. Funker ikke. Til slutt (etter kanskje en times tid) er han så tett i nesa og oppkavet at jeg tar ham ut av senga, og gir nesedråper og pupp. Da roer han seg litt ned, og sovner gjerne av utmattelse når jeg legger ham i senga igjen. Men vi kan jo ikke holde på sånn? Jeg syns det er så vondt å se/høre at han kaver og hyler sånn...

Jaja, ble litt omstendelig, dette, men det _kunne_ jo hende du fant på en supersmart vidunderløsning;)

Godt nytt år!

[Glimtipper]

Fant dere en bra løsning? Tingen er at minsten her i huset oppfører seg omtrent på samme måten som sønnen din gjorde i firemånedersalderen. Han er blid som en sol hele dagen, helt til han blir lagt i senga om kvelden. Det går bra en kort stund, helt til han blir lei av å se på uroen over senga. Da er sirkuset i gang:( Han hyler så han blir skikkelig rød, varm og snørrete, og ingenting hjelper, annet enn hvis han får stå opp igjen, men det er ikke aktuelt;) Jeg synger, stryker, holder i hånden, går ut av rommet i korte perioder... you name it. Funker ikke. Til slutt (etter kanskje en times tid) er han så tett i nesa og oppkavet at jeg tar ham ut av senga, og gir nesedråper og pupp. Da roer han seg litt ned, og sovner gjerne av utmattelse når jeg legger ham i senga igjen. Men vi kan jo ikke holde på sånn? Jeg syns det er så vondt å se/høre at han kaver og hyler sånn...

Jaja, ble litt omstendelig, dette, men det _kunne_ jo hende du fant på en supersmart vidunderløsning;)

Godt nytt år!

Vi gjorde litt forskjellig, for å være ærlig. Det som fungerte akkurat den kvelden, stort sett.

Noen ganger satt vi ved senga hans med hånden på magen hans, noen ganger tok vi han ut til oss i stua og lot han være våken, andre ganger trillet vi tur i vogna til han sovnet og lot han sove der til han kunne bli med oss i senga.

Bortsett fra det byttet vi på så godt vi kunne, slik at vi var uthvilte og fikk voksentid. Om ikke sammen.

Det meste ble bedre etter en måned eller to, men så var det samme styret noen måneder senere. Du får tenke at det går over!

Forresten: Barna våre er født på samme dato!

[dolores83]

Vi gjorde litt forskjellig, for å være ærlig. Det som fungerte akkurat den kvelden, stort sett.

Noen ganger satt vi ved senga hans med hånden på magen hans, noen ganger tok vi han ut til oss i stua og lot han være våken, andre ganger trillet vi tur i vogna til han sovnet og lot han sove der til han kunne bli med oss i senga.

Bortsett fra det byttet vi på så godt vi kunne, slik at vi var uthvilte og fikk voksentid. Om ikke sammen.

Det meste ble bedre etter en måned eller to, men så var det samme styret noen måneder senere. Du får tenke at det går over!

Forresten: Barna våre er født på samme dato!

Er de det? Stilig:) Fin dato, det!

Jeg har jo spurt folk rundt meg også, og de fleste sier det samme som deg, man må bare prøve seg frem, det er "bare en fase" etc. Det ordner seg sikkert:)

Er jo egentlig et skikkelig luksusproblem, i og med at gutten er en skikkelig solstråle om dagen, og sover i ti-elleve timer sammenhengende når han først sovner på kvelden.

Tusen takk for svar, i hvert fall!

[Gjest mij]

Vi gjorde litt forskjellig, for å være ærlig. Det som fungerte akkurat den kvelden, stort sett.

Noen ganger satt vi ved senga hans med hånden på magen hans, noen ganger tok vi han ut til oss i stua og lot han være våken, andre ganger trillet vi tur i vogna til han sovnet og lot han sove der til han kunne bli med oss i senga.

Bortsett fra det byttet vi på så godt vi kunne, slik at vi var uthvilte og fikk voksentid. Om ikke sammen.

Det meste ble bedre etter en måned eller to, men så var det samme styret noen måneder senere. Du får tenke at det går over!

Forresten: Barna våre er født på samme dato!

Hihi, nå begynte jeg nesten å stusse på om dere plutselig ikke var så *heldige* med sovingen lenger.... Men datoen stemte visst ikke helt, nei ;o)