Ååå, han er så lettlurt..

[Gjest theoline]

Sønnen min tror på alt, absolutt alt han blir fortalt.

Dette viser seg spesielt godt i disse juletider, 5-åringen tror på nissen, og det kan han gjerne gjøre, det gjorde vel jeg også til jeg sikkert var ti....

Men alt på barnetv, i Donald blad, bibelhistorier osv, så spør han om det er på rett, finnes de i virkeligheten, kommer vi til Gud når vi dør, hvor bor nissen, er Donald på rett, osv,osv...

Og til nå har jeg hatt den innstillingen at han bare kan få ha sin uskyldige barnetro, men samtidig vil han jo i nær fremtid gå på noen smeller i forhold til at noen forteller han at ting ikke finnes på rett!

Så hva svarer dere på de tusen spørsmål om alt mellom himmel å jord?

[Gjest Mariamamma]

Skjønner så godt hva du mener. Jenta mi på 5 er også opptatt av alt mellom himmel og jord. Spesielt tror hun på engler. Da min grandonkel døde fortalte jeg at en engel hadde hentet han. I begravelsen (en utrolig fin opplevelse for henne) spurte hun om presten var engelen. Nei han er prest. Men hvor er engelen da? Hun gråt så sårt at vi måtte gå inn til presten igjen. Han sa noe dumt, syns nå jeg da. Engeler er hemmelige så de syns ikke. Det var ikke Maria enig i for hun har nemlig sett engelen flere ganger. da vi kjørte hjem var det en vakker gylden sky på himmelen. Mamma, ropte hun, der er engelen! Jeg ser den.

barn er så mye "åpnere" enn oss, og 5 årsalderen er fantasien og spørsmålenes alder. det som er sant for oss beøver ikke være deres sannhet.

Husker at jeg som liten var veldig religiøs (ikke foreldrene min). Jeg maste meg til å få gå på søndagsskole. Men skuffelsen var enorm da jeg ble fortalt at Gud var en mann, for for meg var hun en kvinne, så da sluttet jeg.

Her vi bor lever mange kulturer og livssyn ved siden av hverandre. Det gjør det også enkelt å bruke ord som å tro på det man selv tror på.

Datteren min har en enorm fantasi. Hvis hun spør om noe og vi gir et "galt" svar står hun fast på sitt. men som du sier kan jo barna korrigeres eller svares av andre. Det viktigste er jo ikke hva som er rett, men de får leve ut fantasien og tankene sine. Hvis jeg får et vanskelig spørsmål er jeg kanskje litt feig, men snur heller på situasjon og spør hva hun tror.

Du fikk kanskje ikke svar på spørsmålet, men jeg tror kanskje ikke det finnes en fasit. tenk på hvordan du selv var som barn og forsøk å tenke på hva slags svar du hadde ønsket å få.