Når forteller dere..........

[Gjest sirupsnipp]

barna om at de er adoptert? Hvor gamle var de? Spør fordi jeg lurer på hva vår datter bør vite før hun begynner i barnehagen. Hun er 2,5 år og skjønner ikke så mye enda selvfølgelig, men tenk om hun får kommentarer fra andre og forstår mer enn vi aner? Hva har dere gjordt før barnehagestart i den alderen?

[grot]

Storebror er snart fire år. Vi har enda ikke brukt ordet "adoptert" når vi snakker om hvordan han kom til oss, men har alltid vært åpne om at han ikke kom fra mammas mage, at han lå en i en annen mage før vi kunne hente han etc. Siden han kjenner flere adopterte og også har opplevd babyer som kommer fra magen (har egenfødt lillebror) så har dette alltid vært uproblematisk for han.

Vi har snakket om slike ting på hans initiativ. Han var 17 mnd da vi fikk han og han husket fostermor fra Thailand lenge. Nå er jo alt dette blitt glemt (eller veldig fjerne minner) men det hender likevel han spør ut i fra bilder fra Thailand etc..

I begge barnehagene han har gått i har han vært den eneste adopterte. Fra de andre barna har det aldri kommet en kommentar. Barn er "fargeblinde" i forhold til slike ting vet du, og tror ikke noen av dem har tenkt tanken om at gutten vår kom til oss på en annen måte enn de kom til foreldrene sine:-) Men vi er selvsagt forberedt på at det vil bli mer med alderen.

Vil oppfordre dere til å bruke bilder fra hentereisen og snakke mye om den på en positiv og spennende måte. Fortell hvor glade dere var da dere fikk reise og hente, og hvor heldige dere var som fikk akkurat henne. Fortell også at noen barn kommer til mamman og pappan sin med fly mens andre kommer fra magen. Dette blir veldig konkret for barnet. Kanskje er det også naturlig å snakke om det i settinger der kamerater får småsøsken og man kan se store mager.

Hvordan dere gjør det og hvilke ord dere bruker er nok ikke det viktigste, men jeg tror det viktigste er at dere selv har et helt avslappet forhold til hvordan dere fikk barnet deres, at dere ikke blir "hysj-hysj" om noen spør hvor barnet er adoptert fra osv.

Har også hørt om noen som har laget "eventyr" og sanger om hvordan de fikk barnet sitt. Noe for den kreative typen vil jeg tro:-)

[fru larsen]

De har alltid visst at de er adoptert! Det har vært en del av historien fra de var bitte små og de elsket å se på bilder og videofilm av seg selv. Det har vært en naturlig ting å snakke om, også når små venner var på besøk.

[hjertebarnet]

Kjempeviktig at barna får inn dette "fra morsmelken", dvs fra så snart man får dem. Vise dem bilder fra hentereisen, fortelle med enkle ord hvordan de først lå i magen til "mage-mor", "Kina-mor" eller hva man nå velger å kalle det. Som ikke kunne passe på dem, derfor fikk dere lov å bli mamman og pappan hans/hennes. Om hvor kjempeglade dere var da dere endelig fikk ham/henne i armene. osv osv.

Lag gjerne en Adopsjonsbok med bilder og informasjon fra starten. Selv om han/hun ikke skjønner alt med en gang, så kommer historien liksom "i blodet" fra tidlig av, ikke som noen sjokkartet overraskelse når han blir større.

Min datter på snart 3 kjenner historien sin i grove trekk, hun er glad i Adopsjonsboken sin (første album) som jeg har laget til henne, og hun har de siste par månedene også lært at dette heter adopsjon. Selv har jeg vært opptatt av at hun skulle kjenne til ordet adoptert før hun begynner i store-barns-gruppa i barnehagen. På småbarnsgruppen opptil 3 år har hun ikke fått noen spørsmål av andre barn, men nå kommer det nok snart, og det er lurt å være forberedt.

[nanchang]

Begynn med en gang, "ikke ligget i min mage, kunne ikke vokse bebier der, ligget i magen til en dame/mamma i Kina,magemamma, biologisk mamma, som fødte deg, passet på deg i begynnelsen, men kunne ikke passe på deg, hvorfor vet vi ikke, men hun elsket deg, måtte få ny mamma og pappa, dette heter adoptert" Begynte med dette like før min eldste var 3 år, pga gravid førskolelærer med stor mage. Husker jeg syns det var litt tidlig, men nå i ettertid ser jeg at det var det jammen ikke. Det spiller ingen rolle at de er for små til å forstå ordentlig, her er det begreper som skal på plass, og du sjøl skal bli like fortrolig med å snakke om dette som å snakke om hva vi skal ha til middag og hva de har gjort i barnehagen i dag. Det skal være full åpenhet om adopsjon, opprinnelse, hva vi vet/ikke vet, og du står mye sterkere da til å takle nærgående og overraskende spørsmål fra andre barn - bare vent, det kommer litt av hvert.